Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Transkript

1 Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm,

2

3 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus øker 3

4 Byene vokser Stadig flere vil jobbe i by Stadig flere vil bo i by Stadig flere vil etablere seg i by Stadig større arealkrav pr person eller aktivitet 4

5 Status i et utvalg norske byer 5

6 Kravene til effektivitet øker Befolkningens avstandsfølsomhet øker tiden er dyrebar Mer effektiv arealbruk arealene er dyrebare Mer effektiv planlegging Mer effektiv offentlig økonomi kronene er dyrebare Utnyttelse av infrastruktur Utnyttelse av kollektivtrafikk 6

7 Miljøkravene skjerpes Transportveksten må skje med kollektiv, sykkel eller gange Veksten i bruk av bil skal stanses Bilavhengigheten skal reduseres 7

8 Samfunnsfokus øker Byer og tettsteder skal styrkes Tilgjengeligheten skal økes (viktig når vi må bli mindre avhengige av bil) Grønnstruktur er viktig for trivsel, attraktivitet og folkehelse 8

9 Miljøbyen 2000 Kollektivakser Lokalsamfunn Grønnstruktur Et sterkt sentrum 9

10 Nasjonal politikk Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (heri inkludert miljø) langsiktig bærekraftig perspektiv 20 år gammel En ny, samlet SPR er under behandling Nasjonale forventninger: biltrafikken må begrenses Klimameldingen (og forliket): transportbehovet må reduseres 10

11 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Regjeringen går inn for at det skal innføres helhetlige bymiljøavtaler. Disse avtalene skal inneholde mål og virkemidler som øker andelen reisende med kollektiv- transport, sykkel og til fots, og tiltak som reduserer privatbilbruken. Miljømål skal særlig vektlegges og trafikksikkerheten skal bedres. (NTP )

12 Regjeringen har følgende mål for en miljøvennlig og bærekraftig by- og regionutvikling Å redusere utslipp av klimagasser og lokal forurensing. Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport til sine reiser. Å redusere veksten i biltrafikken. Å lokalisere videre byvekst innenfor gjeldende byggesoner. Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentra. Å bevare marka og grønne lunger og sikre tilgjengelighet i strandsonen. 12

13 Regjeringen har følgende forventninger til areal- og transportplanleggingen : Konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkter Styrket kollektivtransport Økt satsing på sykkelveger Aktiv bruk av parkeringspolitikk Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senterstruktur 13

14 Hvorfor en ny statlig planretningslinje? Gjeldende retningslinjer fanger ikke opp den politikk- og lovutvikling som har funnet sted etter 1993 Fanger ikke opp spørsmål vedrørende klima, transport og arealforvaltning Retningslinjene ivaretar ikke i tilstrekkelig grad behovet for effektivisering av planprosessene, samt bedre samordning og avklaring av målkonflikter. 14

15 Forslag til SPR-SBATP Ingen revolusjon i forhold til 1993, men styrking av viktige prinsipper, noen mer helhetlige grep og oppdateringer: Mål: helhetlig arealforvaltning, attraktive byer og tettsteder, miljøvennlige transportløsninger, funksjonelt utformede byregioner, sikring av viktige naturområder og jordbruksarealer Klima og bolig er nye tema Gjelder hele landet men noe differensiering by/land Skal legges til grunn av staten

16 Hva er nytt i SPR? Fokus på handel Samsvar med senterstruktur Støtte opp om levende sentrum Tilpasning til omgivelsene (skala og utforming) Betjenes av kollektiv, sykkel og gange Gjelder handel og all annen besøksintensiv virksomhet 16

17 Hovedbudskapet i høringene Fylkeskommunene støtter - så lenge de selv ikke har prosjekter som bryter med bestemmelsene Fylkesmennene er positive, men kunne ønske seg enda klarere bestemmelser og retningslinjer KS er positive Kommunene er spredt: noen ønsker ikke bestemmelsene pga redusert lokaldemokrati, noen er positive, men ser utfordringer i forhold til egne prosjekter, noen støtter intensjonene. Næringslivet er skeptiske eller avvisende Jusskonferansen

18 Status i arbeidet ved regjeringsskiftet Høringsrunden er avsluttet Høringsuttalelser pr i dag Usikkert hva den nye regjeringen vil gjøre ATP-nettnerkssamling Framtidens byer oktober 2013

19 Hvorfor ny statlig planbestemmelse? Enklere, strengere og tydeligere politikk mer enhetlig og rettferdig regelverk i hele landet samme definisjoner i hele landet Mer konsekvent hånd- heving 19

20 Målsetting for ny statlig bestemmelse for kjøpesentre (SPB): Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg

21 Forslag til SPB om kjøpesentre og handel Ingen revolusjon i forhold til RPB fra 2008, men bekrefter målsettingene og gir noen innskjerpinger og presiseringer Gjelder foran alle regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner vedtatt før , da tidligere rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft. Utvidelser eller etablering av ny handelsvirksomhet over 3000 m 2 er kun tillatt i eller i tilknytning til sentrum av byer og tettsteder Unntak for følgende plasskrevende varer: biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer og hagesentre

22 Forslag til SPB om kjøpesentre og handel Bestemmelsen fra 2008 gjelder fortsatt!! Jusskonferansen

23 Status i fylkene

24 Hva bør tillegges vekt ved planlegging for lokalisering av handel Utvikling av eksisterende byer og tettsteder Størrelse relatert til sted og omland som skal betjenes Høy arealutnyttelse Redusert bilbruk Høy kollektivdekning Redusert parkeringsdekning

25 Takk for oppmerksomheten