Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
|
|
- Elias Aune
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018
2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K Folketallet i Drangedal har endret seg lite siden Men nedgang i Folketallet i Drangedal.
3 ,2 115 Drangedal Men det er vekst andre steder. 110 Norge Telemark , , K1 2017K2 2016K3 2015K4 2015K1 2014K2 2013K3 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 Folketallet i Drangedal, Telemark og Norge indeksert.
4 80 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Drangedal har fødselsunderskudd. Vekselsvis netto inn- og utflytting innenlands. Innvandring har begrenset befolkningsnedgangen Befolkningsendringer i Drangedal siden 2000 i 12-måneders perioder, dekomponert, målt hvert kvartal.
5 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Drangedal har ikke hatt spesielt stor innvandring, heller lavere enn gjennomsnittet Landet har fødselsoverskudd Relative befolkningsendringer i Drangedal siden 2000 i 12-måneders perioder, dekomponert, målt hvert kvartal.
6 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Innflytting til Norge Sentralisering og arbeidsplassvekst hos naboer + + Drangedals nettoflytting Bostedsattraktivitet Næringsattraktivitet
7 80 Nasjonalt bidrag 60 Når innvandringen til Norge er høy, øker også innvandringen til Drangedal Men nå er innvandringen synkende Drivkrefter for flytting i Drangedal.
8 80 Nasjonalt bidrag Sentralisering 60 Det sentraliserende flyttemønsteret er en ulempe for Drangedal Sentraliseringen koster omtrent 12 innbyggere per år Drivkrefter for flytting i Drangedal.
9 80 Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Forventet Arbeidsplassveksten i egen kommune påvirker flyttetallene Også arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har betydning Svak arbeidsplassvekst i Kragerø og Grenland er en ulempe for Drangedal Drivkrefter for flytting i Drangedal
10 80 Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Nettoflytting Forventet Faktisk flytting avviker ofte fra den forventede. Avviket er et mål for bostedsattraktiviteten Drivkrefter for flytting i Drangedal.
11 Drangedal har hatt positiv bostedsattraktivitet i noen år, negativ i andre Nasjonalt bidrag Sentralisering Nabovekst Arbeid Attraktivitet Nettoflytting Forventet Drivkrefter for flytting i Drangedal.
12 Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Drangedal har hatt positiv bostedsattraktivitet i den siste tiårsperioden. Drangedal trenger god arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet for at folketallet skal vokse. Bø Nissedal Notodden Fyresdal Tinn Drangedal Seljord Kragerø Skien Porsgrunn Vinje Nome Tokke Sauherad Hjartdal Kviteseid Bamble Siljan 1, Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden
13 Arbeidsplasser
14 1 400 Offentlig Privat Små endringer i antall arbeidsplasser de siste ti årene. Vekst i offentlig, nedgang i næringsliv Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Drangedal.
15 Sammenliknet med resten av landet har antall arbeidsplasser i Drangedal hatt ti prosentpoeng svakere vekst Offentlig Privat 90,6 89, Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.
16 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Bransjestruktur og befolkningsvekst + + Drangedals arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet
17 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø Drangedal er forventet å få nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fordi: Skien Porsgrunn Notodden Vinje Kragerø Seljord Drangedal -5,4-3,1 0,9 Nissedal Bransjestrukturen er ugunstig. Mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Kviteseid Tinn Bamble Sauherad Hjartdal Fyresdal Tokke Befolkningsveksten er lavere enn gjennomsnittet. Nome Siljan Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Tallet til venstre for navnet angir forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden.
18 Nasjonalt bidrag Nasjonalt bidrag Den nasjonale veksten i næringslivet varierer mye med konjunkturene I figuren ser vi hvilken vekst det ville blitt i Drangedal hvis veksten var som gjennomsnittet for Norge Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
19 Bransjesammensettingen får betydning for veksten i næringslivet. I Drangedal har denne effekten vært negativ. Befolkningsveksten påvirker også næringslivsveksten. Har også vært negativ Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst Forventet vekst i næringslivet i Drangedal her vært negativ siden Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
20 40 Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Den faktiske veksten i næringslivet avviker ofte fra den forventede. Avviket er et mål for næringsattraktivitet Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
21 40 Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Befolkningseffekt Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Drangedal har hatt høy og positiv næringsattraktivitet i noen av årene. Bedre enn forventet etter Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt.
22 Struktur Næringsattraktivitet Hjartdal 33,9 Vinje 10,6 Drangedal har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. (så vidt). Siljan Nissedal Bø Drangedal Tinn Seljord - 0,7-1,0 10,2 8,6 4,7 0,2 Tokke - 1,1 Sauherad - 1,3 Nome - 2,1 Skien - 2,4 Kviteseid - 8,2 Kragerø - 8,5 Porsgrunn - 9,2 Bamble - 9,9 Notodden - 10,5 Fyresdal - 10, Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i
23 Bostedsattraktivitet 20 Drangedal var en attraktiv kommune for både bosetting og næringsliv i de ti årene Lav vekst skyldes strukturelle forhold uten for kommunen [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] Men det er klart et potensial for enda sterkere attraktivitet Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Telemark i perioden
24 Framtidsutsikter for Drangedal
25 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Strukturell utvikling + + Attraktivitet Drangedals vekst
26 Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper 1,0 0,8 0,99 0,95 0,6 0,4 0,40 0,2 0,
27 Nasjonal vekst 1,2 Faktisk SSB 4M Innvandringen til Norge stuper, langt mer enn forventet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,
28 Nasjonal vekst 1,2 Innvandringen til Norge stuper, Kan være på vei ned mot 0,2 prosent, slik det var «normalt» tidligere. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,
29 Fruktbarheten til norske kvinner er på vei ned. Har vært synkende siden Kan synke ned til 1,5 som er normalt i Vest-Europa 2,5 2 1,5 1 0, Lav SSBs 4M Faktisk 1,98 1,71 1,66 1, Fruktbarheten i Norge
30 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014K4 2015K4 2016K4 2017K Fødte Det ble født barn i Norge i I 2017 ble det født færre enn i
31 Ytre krefter som en ikke kan gjøre noe med Nasjonal vekst Veksten i Norge blir lavere: Lavere innvandring Lavere fruktbarhet Lavere arbeidsplassvekst Strukturell utvikling + + Fortsatt sentralisering Attraktivitet Drangedal må bli mer attraktiv for å unngå befolkningsnedgang Drangedals vekst
32 Drangedal ligger an til å få nedgang i befolkningen Høy nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Faktisk Scenarier for befolkningsvekst i Drangedal med normal attraktivitet.
33 Steder får ofte ikke vekst som forventet: Noen steder får høyere innflytting og befolkningsvekst enn lokalisering og arbeidsplassvekst tilsier. De er attraktive som bosted. Noen steder har høyere vekst i næringslivet enn forventet. Det er attraktive for næringsliv.
34 Bostedsattraktivitet 4,0 3,0 2,0 1,0 Attraktive for bosetting, men ikke for næringsliv Attraktive for både bosetting og næringsliv 0,0-1,0-2,0-3,0 Ikke attraktiv for næringsliv eller bosetting Attraktive for næringsliv, men ikke for bosetting -4,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet
35 Bostedsattraktivitet 20 Drangedal kan få en bedre utvikling dersom de skaper høyere attraktivitet for næringsliv og bosetting [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] [CELLEOMRÅDE] Næringsattraktivitet Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Buskerud i perioden
36 Bostedsattraktivitet 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] [CELLEOMRÅDE ] -1,0-1,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet
37 4 600 Dersom veksten i Norge blir lav, vil Drangedal likevel kunne få vekst i befolkningen med høy attraktivitet. Men da må Drangedal være attraktiv både for bosetting og næringsliv Høy attraktivitet Lav attraktivitet Normal 4M Faktisk Scenarier for befolkningsvekst i Drangedal med lav nasjonal vekst.
38 Drangedal vil sannsynligvis få nedgang i antall barn i skolealder Scenario Scenario 2 Nedgangen kan bli sterk dersom kommunen har lav attraktivitet Scenario 3 Scenario 4 Faktisk Scenarier for antall barn 6-15 år i Drangedal.
39 1. Ønsker Drangedal å påvirke veksten i kommunen i positiv retning? 2. Hva er Drangedals ambisjoner når det gjelder vekst? 3. Er det viktig å ha vekst i næringslivet, eller er det nok å ha vekst i befolkning?
40 Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
41 Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
42 Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift Boligtomter, arealer og boliger Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud. Attraksjoner og aktiviteter, kultur. Gode transportløsninger. Omdømme Omdømme som bosted Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Omdømme som næringssted Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, åpenhet, optimisme Gjestfrihet, service. Risikovilje og vilje til vekst, optimisme Innovasjonsevne
43 Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor
44 Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
45 Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
46 Samlet attraktivitet ,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Kommuner med et høyt nivå av tillit er mer attraktive
47 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 4,5 0,36 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål 5,2 1,11 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 4,9 1,05 Integritet Totalt 4,9 0,84 Kompetanse Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 3,8 0,10 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 4,5 0,34 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,2 0,06 Kompetanse Totalt 4,2 0,16 Velvilje Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 4,3 0,02 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling 4,5 0,04 Velvilje Totalt 4,4 0,03 Totalsum 4,5 0,39 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
48 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 Kommunen Ansatte +0,10 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 5,3 0,29 Integritet Totalt 5,3 0,29 Kompetanse Kommunens ansatte er generelt dyktige 5,2 0,32 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling 4,3 0,24 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,3-0,03 Kompetanse Totalt 4,6 0,18 Velvilje Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet 4,6-0,11 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 5,1-0,16 Velvilje Totalt 4,9-0,12 Totalsum 4,8 0,10 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
49 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Gode tillitsforhold internt i kommunen. De ansatte er nesten like positiv til politikerne som politikerne selv. Politikerne har høy tillit til de ansatte. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
50 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Integritet Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 4,7-0,05 Integritet Totalt 4,7-0,05 Kompetanse Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling 4,2-0,31 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen 4,5-0,36 Kompetanse Totalt 4,4-0,33 Velvilje Bedriftene -0,23 i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt 3,2-0,36 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre 4,1-0,10 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet 4,4-0,24 Velvilje Totalt 3,9-0,24 Totalsum 4,2-0,23 Næringslivet Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
51 -0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 Næringslivet -0,23 Middels tillitsforhold mellom kommune og næringsliv. Kan sikkert forbedres. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
52 -0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10-0,02-0,02 Stedsidentitet -0,23 Optimisme Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Identitet Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 4,8-0,09 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 3,0 0,00 Næringslivet Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 5,3 0,07 Identitet Totalt 4,4-0,02 Optimisme Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 4,8 0,02 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 4,4-0,22 Kommunen min er preget av høy grad av tillit 4,3 0,14 Optimisme Totalt 4,5-0,02 Totalsum 4,4-0,02 Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
53 -0,04 +0,06 Tillitskart Drangedal Politikere +0,39 +0,16 +0,30 Kommunen Ansatte +0,10 +0,16-0,00 Fylkeskommunen Nabokommuner -0,02-0,02 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,23-0,11 +0,34 Frivillig sektor Besøkende Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
54 Veldig gode tillitsforhold internt i kommunen Tilliten mellom kommune og næringsliv er middels kan derfor forbedres Næringslivet har lav selvtillit og lite samfunnsengasjement Identitet og optimisme kan bli bedre Drakamper mellom ulike deler av kommunen oppfattes som et problem kan kommunen bli mer forent?
55 Hvem skal være med i arbeidet for å skape bostedsattraktivitet? Kommunen. Frivillig sektor. Boligbyggere og utviklere. Sentrumsutvikling. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape bostedsattraktivitet de neste ti årene? Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Hvem skal være med i arbeidet for å skape bedriftsattraktivitet? Kommunen. Næringsforening. Enkeltbedrifter. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape bedriftsattraktivitet de neste ti årene? Hvem skal være med i arbeidet for å skape besøksattraktivitet? Kommunen. Hyttebyggere og utviklere. Sentrumsutvikling. Hvordan skal disse arbeide sammen for å skape besøksattraktivitet de neste ti årene? 55
56 For å skape bosted- besøk og bedriftsattraktivitet: 1. Hvilke aktører og personer skal være med å skape attraktivitet? 2. Hvordan få disse til å arbeide sammen for å skape attraktivitet de neste ti årene? 3. Hvordan holde liv i prosessen og engasjementet varmt i de neste ti årene? 4. Er det noen grep som kan settes inn i 2018?
57 Lykke til! Knut Vareide
Regional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerArbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
DetaljerRegional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018
Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerScenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv
Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer
DetaljerTillit i Gjøvikregionen. Resultat fra tillitsmåling
Tillit i Gjøvikregionen Resultat fra tillitsmåling Attraktivitet i Gjøvikregionen 2 500 2 000 Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk Innvandring Arbeid Attraktivitet
DetaljerEr Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne
Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerMidt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november
Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3
DetaljerTillit i Gjøvikregionen. Resultat fra tillitsmåling
Tillit i Gjøvikregionen Resultat fra tillitsmåling Attraktivitet i Gjøvikregionen 2 500 2 000 Nasjonal vekst Befolkningseffekt Forventet vekst Bransjeeffekt Attraktivitet Faktisk Innvandring Arbeid Attraktivitet
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerNotodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerOppland utvikling og scenarier
Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017 Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene?
DetaljerHvorfor vokser steder? REG LAB seminar den 3. april 2019
Hvorfor vokser steder? REG LAB seminar den 3. april 2019 1 Hvorfor endres befolkningen? Fødselsbalansen: fødte - døde Fly8ebalansen: innfly:ng - ulbud? Vekst i arbeidsplasser
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerTinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016
Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerScenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018
Scenarier for Nye Stavanger Stavanger 24 september 218 1 Steder har ulik forventet vekst: Sentrale steder får mer innflytting enn usentrale Noen steder ligger i større arbeidsmarkeder med vekst Noen steder
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerTillit som drivkraft for regional utvikling
Tillit som drivkraft for regional utvikling Nettverkssamling byregionprogrammet Haugesund 25.10.2017 Utgangspunktet Forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom tillit og økonomisk vekst. (Whiteley,
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerRegional analyse Indre Østfold. Minirapport
Regional analyse Indre Østfold Minirapport Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene
DetaljerØst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015
Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerOm attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerStatus for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking
Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerTinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerKort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerHva er attraktivitet?
Midt-Telemark Om tillit og attraktivitet - utvikling og scenarier Sammendrag av Knut Vareides presentasjon for Bø og Sauherad kommuner 28. november 2017 Hva er attraktivitet? Attraktivitet handler om stedets
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerFramtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerSogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerTillitsmåling Gjøvikregionen
Tillitsmåling Gjøvikregionen KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 421 2018 Tittel: Tillitsmåling Gjøvikregionen Undertittel: TF-rapport nr: 421 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 5 januar 2017 ISBN: 978-82-336-0109-6
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerViken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen
Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene
DetaljerNæringsutvikling og attraksjonskraft
Næringsutvikling og attraksjonskraft Knut Vareide Telemarksforsking 22. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 1,5 1,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Detaljer