Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/ Dato: PRINSIPPSAK - GULSKOGEN SENTER OG GULDLISTEN, REGULERINGSPLAN FOR FORRETNING, KONTOR OG BOLIG, PLAN OG BYGNINGSLOVENS 30 INNSTILLING TIL DRIFTSSTYRET OG BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 30 kan Gulskogen bydelssenter reguleres til forretning, kontor og boliger og følgende føringer gis: 1. Gulskogen bydelssenter vurderes ikke som et avlastningssenter for Drammen sentrum. Gulskogen bydelssenter er lokalsenter og bruksareal til detaljhandelen skal ikke øke utover dagens nivå. Unntak for kapitalvarer som møbler, hvite- og brunevarer anbefales og omfanget må avklares i utredningsarbeid i tråd med "Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder" ("Kjøpesenterstoppen"). 2. Gulskogen bydelssenter kan utvikle seg innenfor areal og høyder avsatt til dette i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Gulskogen forutsatt: Arkitektonisk utforming av byggenes ulike fasader, slik at de gjenspeiler dagens funksjon og ikke gårsdagens industri- og lagervirksomhet. Arealer til fortau langs byggene, trygge gangarealer mellom byggene og fra P-plassene. Videre tilrettelegging for offentlig og privat tjenesteyting og omfanget må sikres. 3. Det skal redegjøres for virkningene detaljhandel, annen handel, kontorer og boliger i Gulskogen bydelssenter har for nærområdet, Drammen sentrum og andre bydeler og kommuner. Utredningsarbeidet omfatter: Handelsanalyse Trafikkanalyse Dokumentasjon av parkeringsdekning Dokumentasjon av støy- og vibrasjoner fra vei- og jernbanetrafikk 1

2 4. Boligbygging i tråd med kommunedelplanen for Gulskogen opprettholdes, dvs både mot SIF-gata og Rødgata, dersom ikke utredningsarbeidet viser at dette ikke lar seg gjennomføre innenfor gjeldende støykrav og problemer med vibrasjoner fra jernbanen. Boligbygging for øvrig avklares gjennom reguleringsplansarbeidet. Hvordan parkering og kvalitativt gode utearealer for boligbebyggelsen skal oppnås, må dokumenteres. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arthur Wøhni Byplansjef 2

3 Saksutredning: SAMMENDRAG Nils Tveit as har på vegne av Steen & Strøm sendt inn skisse til reguleringsplan for Gulskogen Senter med reguleringsformål forretning, blanda formål forretning/bolig, boliger, offentlig trafikkområder samt felles kjørevei og parkering. Området omfatter det som i arealplanen er avsatt til bydelssenter. Det er behov for prinsippavklaring i forhold til videre utbygging av detaljhandel, (jf. "Kjøpesenterstoppen"), kontor og endret lokalisering av boligbebyggelse. Det fremmes derfor en prinsippsak i henhold til plan- og bygningslovens 30 til driftsstyret og bystyret. Gulskogen bydelssenter vurderes ikke som et avlastningssenter for Drammen sentrum. Gulskogen bydelssenter er et lokalsenter og bruksareal til detaljhandelen skal ikke øke utover dagens nivå. Unntak for møbler, hvite- og brunevarer anbefales og må avklares i utredningsarbeid i tråd med bestemmelser i "Kjøpesenterstoppen". Gulskogen bydelssenter kan utvikle seg innenfor areal og høyder avsatt til dette i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Gulskogen under visse forutsetninger. Det skal videre redegjøres for virkningene detaljhandel, annen handel, kontorer og boliger i Gulskogen bydelssenter har for nærområdet, Drammen sentrum og andre bydeler og kommuner. Boligområdene i Kommunedelplanen opprettholdes og øvrig boligbebyggelse avklares gjennom reguleringsplanarbeidet. Nødvendig utredningsarbeid, ivaretakelse av ulike hensyn og utforming av reguleringsbestemmelser anbefales. INNLEDNING Nils Tveit as har på vegne av Steen & Strøm har sendt inn skisse til reguleringsplan for Gulskogen Senter som omfatter egne eiendommer, Novak Emaljeverks eiendom, Halmrasts eiendommer, Stein Brækkes eiendom og kommunal veigrunn. Det reguleres til forretning, blanda formål forretning/bolig, boliger, offentlig trafikkområder samt felles kjørevei og parkering. Reguleringsplanområdet omfatter det som er avsatt til bydelssenter i arealplanen. I møte anbefalte Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud at bystyret i Drammen behandler saken prinsipielt og avklarte hvordan kommunen mener at Gulskogen senter og Guldlisten skal utvikles, før Fylkesmannen og Fylkeskommunen tar stilling til saken i henhold til Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Administrasjonen fremmer på denne bakgrunnen saken til behandling til driftsstyret og bystyret i henhold til plan- og bygningslovens 30. Dette er forslagstiller inneforstått med. FAKTA BESKRIVELSE AV SKISSE TIL REGULERINGSPLAN 3

4 I planbeskrivelsen datert redegjøres det for hva slags type forretning som de ulike området er tenkt utnyttet til. Oppdatert planbeskrivelse er ikke sendt inn. Planbeskrivelsen angir ikke arealet for planområde eller fordeling av bruksareal i m2 på henholdsvis detaljhandel, offentlig service, kontorer og handel med plasskrevende varer, verken for eksisterende virksomheter eller for utvidelsene. Planområde er ca. 70 mål ( m2) og i den videre beskrivelsen har administrasjonen brukt grunnflate på de eksisterende bygg og grunnflate innenfor byggegrensen for utvidelsene. Utregningene er grove. Et vedlagt notat redegjør mer detaljert om reguleringsformålene. Oppsummering av eksisterende situasjonen og regulert situasjon: Reguleringsformål Dagens grunnflate m2 Samlet grunnflate m2 Økning av grunnflate m2 Grunneier F1; forretning for plasskrevende varer Halmrast F2; forretning for detaljhandel og Halmrast plasskrevende varer (Maxbo) F3; forretning for detaljhandel, også i Steen & Strøm 2. etasje F/B-1, forretning for detaljhandel, kontor og boliger. Forretning i 1. etasje og forretning, kontor og boliger i 2. etasje Steen & Strøm + Novak Emaljeverk m2 kommunal veigrunn. F/B-2, forretning for detaljhandel, kontor og boliger. Boliger i 2. etasje. F4: forretning for plasskrevende varer og detaljhandel. Utvidelsen til detaljhandel Steen & Strøm + 150m2 av Stein Brækkes eiendom Steen & Strøm m2 av Stein Brækkes eiendom. Samlet utbygging, grunnflate P1 og P2, parkering. P2 til parkeringshus på sikt. Administrasjonen har grovt beregnet arealene ut fra reguleringsplankartet (til F3/F4) (til F1) Steen & Strøm (7.000m2) Halmrast (7.900 m2) OVERORDNET STATLIGE BESTEMMELSER OG LOVER/FORSKRIFTER "Kjøpesenterstoppen"; Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (Statsråd 8. januar 1999, trådt i kraft 1. februar 1999): Nye planer etter plan- og bygningslovens (kommuneplaner og reguleringsplaner) forutsettes utarbeidet i samsvar med den rikspolitiske bestemmelsen. Målsetting med "Kjøpersenterstoppen" er å sikre at sentrum i byer og tettsteder ikke utarmes. Sentrum skal revitaliseres, og bilavhengigheten skal reduseres. Bysentrum som Drammen skal få en styrket regional 4

5 funksjon. Dette innebærer en politikk som sikrer at de regionale tilbudene innenfor detaljhandel (bl.a. spesialiserte varegrupper) og regional offentlig og privat tjenesteyting (sykehus, kino, teater osv) får sin lokalisering innenfor sentrumskjernen. "Kjøpesenterstoppen" gjelder foran regulerings-, kommunedel- og kommuneplaner som er vedtatt før 1. februar Det kreves samtykke fra Fylkesmannen for etablering eller utvidelse som medfører et samlet bruksareal på mer enn m2. Unntak gjelder varegrupper som er plasskrevende (salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentra). Det skal utarbeides fylkesdelplan som skal erstatte rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen". Reguleringsplan utarbeidet i samsvar med vedtatt fylkesdelplan vil ikke omfattes ikke av bestemmelsen om "Kjøpesenterstoppen". Denne fylkesdelplanen (Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur) er under utarbeidelse i Buskerud. I Miljøverndepartementets veileder (T-1365, juni 2001) til dette fylkesdelplanarbeidet kan fylkeskommunen i samråd med den enkelte kommune vurdere at kjøpesentra utenfor sentrumskjernen kan ha regionale funksjoner og være avlastningssentra for byens sentrum. Forutsetningen er hensynet til bevaringsverdige bygningsmiljøer eller andre miljøhensyn som gjør at det ikke er mulig å legge ut tilstrekkelig areal til handelsvirksomhet i sentrum. Et slikt avlastningssenter må ligge så nær sentrum som mulig, og slik at det over tid vil kunne integreres i sentrum. Kjøpesenteret må videre ha høy tilgjengelighet med kollektivtransport. Krav om konsekvensutredning (Forskrift til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning av 21. mai 1999): I følge forskriften om konsekvensutredning (KU) skal sentre for detaljhandel (kjøpesentre) på mer enn m2 alltid konsekvensutredes. Kjøpesentre på mer enn m2 skal vurderes etter KU-forskriftens vedlegg II og 4. Dette gjelder uavhengig av status for fylkes(del)planene. Søkes det om dispensasjon (samtykke) etter rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen" 2, omfattes også kjøpesentre på mellom m2 og m2 av KU-forskriftens vedlegg II, og skal vurderes etter kriteriene i 4. Kriteriene i 4 setter krav om konsekvensutredning dersom tiltaket ikke er i samsvar med at regionale publikumsrettede offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres utfra en regional helhetsvurdering og tilpasses eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. OVERORDNET PLANGRUNNLAG I KOMMUNEN Kommuneplanens arealdel (Bystyret 22. september 1998): Området er avsatt til senterområde, nærsenter med blandet formål. Arealdelen forutsetter at tjenesteytende næringer og handel i bysentrum styrkes. I arealplanen retningslinjer for senterstruktur skal større forretninger, servicetilbud og kulturelle institusjoner lokaliseres i, eller i nær tilknytning til arealer avsatt til senterområde, også i bydelene. 5

6 Kommunedelplan for Gulskogen (Bystyret 17. desember 1996): Området er avsatt til forretningsområde, blandet bolig/forretning og boliger. Halmrasts eiendommer mot jernbanen er avsatt til blandet forretning/bolig. Eiendommene mot Rødgata og SIF-gata er foreslått til bolig. Områdene for øvrig avgrenset av SIF-gata, Professor Smiths allé, Baker Thons allé, Guldlisten og jernbanen er avsatt til forretning. I retningslinjene heter det at virksomheter med detaljhandel bør lokaliseres i og ved Gulskogensenteret, alternativt ved Thoenshjørnet i Øvre Eikervei. TIDLIGERE BEHANDLINGER AV SØKNAD OM SAMTYKKE TIL UTVIDELSE AV KJØPESENTER Teknisk hovedutvalg behandlet søknad om utvidelse av CC-kjøpesenter med m2 i møte Hovedutvalget fattet vedtak om ikke å anbefale at Fylkesmannen skulle gi samtykke til søknaden om utvidelse av CC-kjøpesenter i henhold til 2 i den rikspolitiske bestemmelsen om "Kjøpesenterstoppen". Begrunnelsen var at CC-kjøpesenter ligger utenfor sentrumsområdet i Drammen. Kommuneplanens arealdel avgrenser sentrum ved Erik Børresens gate i øst. Hovedutvalget mente det var viktig å lokalisere mest mulig detaljhandel i bykjernen for å revitalisere sentrum. Søknaden ble heller ikke vurdert til å komme inn under noen av unntakene i den rikspolitiske bestemmelsens 4. BYGGESAK FOR PÅBYGG TIL GULSKOGEN SENTER Gulskogen Senter fikk godkjent et tilbygg på 500 m2. Rammetillatelse for tilbygg var gitt og dermed før rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen", og bestemmelsen kom derfor ikke til anvendelse i behandlingen av byggesøknaden. I byggesaken er det satt krav om utenomhusplan og opparbeidelse av utenomhusarealene. Det er i arbeidet med utomhusplanen lagt vekt på opprydding i gatestrukturen, framføring av gang/sykkelvei og gode gangarealer fra parkeringsplasser til inngangene og gangarealer utenfor bygningene. Det er videre påpekt at fasadene mot omkringliggende gater (bl.a. Professor Smiths allé) ikke må framstå som en bakside. Senteret skal ha framside til alle gater. HØRING BLANT DE ØVRIGE GRUNNEIERNE I OMRÅDET Skissen til reguleringsplan ble sendt på høring til de andre grunneierne i området. Advokat Stormoen har på vegne av Halmrast (Guldlisten 45 ANS) i brev datert og påpekt at det er tvilsomt om det hos Gulskogen Senter ANS gjenstår noe utvidelsespotensial fordi Gulskogen Senter ANS baserer mye av sin virksomhet på parkeringsdekning på naboeiendommen. Videre påpeker Stormoen at Gulskogen bydelssenter har utbyggingspotensial og at dette finnes først og fremst på Halmrasts eiendommer. Drammen størrelse skulle gi rom for mer enn en senterdannelse for handel m.v., og at Gulskogen kan avlaste Drammen sentrum. Stormoen foreslår at kommunen tar stilling til videre utvikling av Gulskogen bydelssenter før videre detaljering av reguleringsplanen. Stein Brække har i brev datert protestert på reguleringsplanskissen fordi dagens atkomstvei til hans forretning i Guldlisten 20 foreslås gjenbygget. Stormoen har i brev datert presisert at Brække ønsker at dagens atkomst sikres gjennom reguleringsplanen. VURDERING OG ANBEFALINGER 6

7 Hva slags og hvor mye handel kan det være i Gulskogen bydelssenter? Gulskogen bydelssenter er avgrenset både når det gjelder utstrekning og høyder gjennom Kommuneplanens arealdel og Kommunedelplan for Gulskogen. Dagens forretningsvirksomhet på Gulskogen bydelssenter har et omfang utover funksjonen som bydelssenter/lokalsenter. Administrasjonen har i planprosessen overfor grunneierne påpekt at en omfattende utvidelse med detaljvarehandel ikke kan påregnes. Men det er ønskelig med en utvikling til andre formål. Administrasjonen mener også at det vil være ønskelig å lokalisere såkalte plasskrevende varer (jf. "Kjøpesenterstoppen") i tilknytning til allerede etablerte handelsstrukturer, slik som Gulskogen bydelssenter. Videre har noen varegrupper som ikke faller inn under kategorien "plasskrevende varer" i rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen" dårlige forutsetninger for etablering i bysentrum. Dette gjelder større kapitalvarer (møbler, hvite- og brunevarer), der utviklingen de senere årene har gått i retning av større kjeder. Disse blir plasskrevende i forhold til sitt krav til store salgsarealer og er i stor grad bilbaserte. Administrasjonen mener det bør gis rom for å etablere slik detaljhandel i tilknytning til de kjøpesentra i bydelene som har god kollektivdekning. Dette til tross for at disse varegruppene ofte har et marked utover bydelen. Tilsvarende har Trøndelag i sine retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester funnet av hvitevarer og møbler har sin naturlige lokalisering i bydelssenter/lokalsenter med god kollektivdekning. Dagens lokalisering av slik handel i enkeltstående bygg (gjerne under m2) og gjerne i byenes periferi med god avstand mellom hver forretning er transportdrivende, og følger ikke opp intensjonene i Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Anbefaling: Reguleringsbestemmelsene utformes slik at det kan etableres handel med plasskrevende varegrupper, slik de er definert i bestemmelsene om "Kjøpesenterstoppen". økningen av detaljhandelsareal skal sikre etablering av handel med kapitalvarer, slik som møbler, hvite- og brunevarer. øvrig detaljhandel ikke øker i bruksareal. Hvor mye handel reguleringsplanen for Gulskogen senter og Guldlisten skal kunne gi rom for må avklares gjennom utredningsarbeidet i henhold til Rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen". Forutsetning for videre utbygging av Gulskogen bydelssenter. En forutsetning for videre utbygging av Gulskogen bydelssenter er at det blir et bydelssenter og ikke bare framstår som en samling forretninger i gammel industri- og lagerbebyggelse. Dette omfatter både den fysiske utforming av sentrumområdenes ulike bygg, uteområdet og innholdet i bydelssenteret. 7

8 Bydelssenteret må utvikles slik at innholdet blir mer mangfoldig enn dagens og utvidelsen bør også rettes mot videre utvidelse innenfor offentlige og private tjenesteyting. Videre må fasadene mot både parkeringsareal og omkringliggende gater få en arkitektonisk utforming i tråd med dagens funksjonen og det må være arkitektonisk sammenheng langs en fasade. Det må også være hyggelig og trygt å bevege seg fra parkert bil og til inngangene, langs byggene og mellom byggene. Senteret må ikke framstå med en bakside mot omkringliggende gater. Det må også være tilrettelagt for myke trafikkanter når det gjelder atkomst og parkering for sykler. Sammenhengen med Gulskogen jernbanestasjon må tillegges stor vekt. Denne tilretteleggingen vil innebære reduksjon i dagens parkeringsareal på bakkeplan, slik utenomhusplanen som er under utarbeidelse innebærer. Anbefaling: Gulskogen bydelssenter kan utvikle seg innenfor areal og høyder avsatt til dette i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Gulskogen forutsatt: Arkitektonisk utforming av byggenes ulike fasader, slik at de gjenspeiler dagens funksjon og ikke gårsdagens industrivirksomhet. Arealer til fortau langs byggene, trygge gangarealer mellom byggene og fra P-plassene må sikres gjennom reguleringsplanen og/eller bestemmelsene. Videre tilrettelegging for offentlig og privat tjenesteyting og omfanget må sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Hvor, hvilke typer og omfanget av boligutbygging? Reguleringsplanens forslag til boligbebyggelse er i tråd med kommunedelplanen for Gulskogen når det gjelder boligbebyggelse mot SIF-gata. Boligbebyggelse mot Rødgata og jernbanen ønskes ikke ut fra jernbanestøy og vibrasjoner og bryter med kommunedelplanen. Istedenfor er det foreslått boligbebyggelse i 2. etasje mot Baker Thoens allé og Prof. Smiths allé. Bystyret har vedtatt reguleringsplanen for Gulskogen vest, der det er boligbygging mot jernbanen. Støy fra jernbanen er håndtert gjennom reguleringsbestemmelser, byggegrenser og støyskjerming. Det er derfor ikke et generelt argument at boliger ikke passer mot jernbanen pga. støy og vibrasjoner. Forholdene må dokumenteres. Videre vil de foreslåtte boligene mot allégatene være utsatt for veitrafikkstøy. Denne støybelastningen må også dokumenteres og det må redegjøres for at utbyggingen kommer under de gjeldende støykrav. Det er videre viktig at boliger har tilstrekkelig kvalitative utearealer og parkeringsdekning. Dette må også dokumenteres. Anbefaling: Boligbygging i tråd med kommunedelplanen opprettholdes, dvs både mot SIF-gata og Rødgata, dersom ikke utredningsarbeidet viser at dette ikke lar seg gjennomføre innenfor gjeldende støykrav og problemer med vibrasjoner. Boligbygging for øvrig avklares gjennom utredningsarbeidet. Skal Gulskogen bydelssenter være et avlastningssenter for Drammen sentrum? 8

9 Gulskogen bydelssenter er avklart gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Gulskogen. Bydelssenteret ligger 4 km fra Drammen sentrum og kan derfor ikke på sikt bindes sammen med Drammen sentrum. Gulskogen bydelssenter har nær tilknytning til Gulskogen jernbanestasjon med pendlingstrafikk ut av Drammen. Tilknytning til overordnet veinett (E134, den framtidige sentrumsringen og Eikerveiene) er via samlegater som delvis går gjennom boligområder. Det er ikke ønskelig med vesentlig trafikkøkning, spesielt langs Prof. Smiths allé, fordi dette vil gå ut over bomiljøet her (trafikkstøy). Drammen sentrum har også tilstrekkelig arealer i sentrumskjernen til videre sentrumsvekst. Anbefaling: Gulskogen bydelssenter vurderes ikke som et avlastningssenter for Drammen sentrum. Gulskogen bydelssenter er lokalsenter og bruksareal til detaljhandelen skal ikke øke utover dagens nivå med unntak av kapitalvarer som møbler, hvite- og brunevarer forutsatt at utredningsarbeidet gir grunnlag for slike etableringer. Hvilket utredningsbehov er nødvendig? Dersom bruksarealet for detaljhandel samlet overskrider m2 (eksisterende og utvidet areal til detaljhandel) skal det utarbeides konsekvensutredning før reguleringsplanen kan viderebehandles. Kapitalvarer (møbler, hvite- og brunevarer) vil være detaljhandel og skal derfor inngå i arealvurderingen. Handelsarealer for plasskrevende varer inngår ikke i en slik arealvurdering. Dersom reguleringsplanen skal sluttbehandles før fylkesdelplanen er vedtatt (Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur), må det søkes samtykke til utvidelsen av Gulskogen bydelssenter i henhold til Rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppens" 2 og 4. I en slik søknad kreves det dokumentasjon for de tiltakene som kommer inn under unntakene i 4. For andre tiltak som krever dispensasjon (samtykke) etter 2 kreves utredninger av tiltakets virkning for byens sentrum og omlandet på tilsvarende nivå som i en konsekvensutredning før søknad om samtykke kan behandles. For boligbygging må det utredes støy- og vibrasjonsbelastning. Boligbygging er også avhengig av utearealer egnet for uteopphold og dette må ivaretas i planarbeidet. Administrasjonen mener det er nødvendig at utredningsarbeid forut for reguleringsplanen klargjør virkningene videre utbygging både av detaljhandel, annen handel, kontorer og boliger i Gulskogen bydelssenter har for nærområdet, Drammen sentrum og andre bydeler og kommuner. Administrasjonen vil påpeke at det er behov for å dokumentere/utrede: En handelsanalyse som redegjør for bruksarealer for de ulike varegrupper, omsetning og befolkningsgrunnlaget denne handelen dekker, både for dagens situasjon og framtidig situasjon. Befolkningsøkningen i bydelen bl.a. pga utbygging av Gulskogens vest og Campus Sundland tas med i framtidig situasjon. Tilstrekkelig parkeringsdekning i forhold til bydelssenterets karakter og bruksareal til forretning, kontor og bolig analysert i forhold til kommunens parkeringsnorm. Trafikkanalyse som redegjør for samlet trafikkbelastning mellom Gulskogen bydelssenter og overordnet veinett, samt kollektivdekning mellom befolkningskonsentrasjoner og bydelssenteret, samt rutefrekvens. Trafikkanalysen må også redegjøre for økningen i trafikkbelastningen i forhold til utvidelsene både til forretning, kontor og bolig. 9

10 Støybelastning for boligene både fra jernbane- og biltrafikk, samt vibrasjonsbelastning fra jernbane. Tilstrekkelig kvalitativt gode utearealer må ivaretas. De fleste punktene vil også være aktuelle å utrede forut for fylkesdelplanen. Anbefaling: Utredningsarbeidet skal klargjøre virkningene detaljhandel, annen handel, kontorer og boliger i Gulskogen bydelssenter har for nærområdet, Drammen sentrum og andre bydeler og kommuner. Omfanget av videre utbygging av detaljhandel avklares utredningsarbeidet i tråd med Rikspolitisk bestemmelse om "Kjøpesenterstoppen". Vedlegg: 1. Oversiktskart; Gulskogen bydelssenter. 2. Detaljkart; Gulskogen bydelssenter 3. Flyfoto, Gulskogens bydelssenter 4. Kartutsnitt av kommuneplanens arealdel, 22 september Kartutsnitt av kommunedelplan for Gulskogen, 17. desember Skisse til reguleringsplan for Gulskogen senter, sist datert med planbeskrivelse datert Internt notat datert med sammendrag av reguleringsformål og arealstørrelser. 8. Trøndelags retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester. 9. Brev fra Stormoen på vegne av Halmrast (Guldlisten 45 ANS) datert og Brev fra Brække datert og fra Stormoen på vegne av Brække datert Bilagsliste oppdatert Utrykte vedlegg: 1. Kongelig resolusjon nr. 1/99, datert om "Rikspolitisk bestemmelse etter 17-1 annet ledd i plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. 2. Kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret Kommunedelplan for Gulskogen, vedtatt av bystyret Miljøverndepartementets veileder T-1317 av april 2000 om "Planer og bestemmelser for kjøpesentre" 5. Miljøverndepartementets veileder T-1365 av juni 2001 om "Planlegging av by og tettstedsstruktur, oppfølging av kjøpesenterstoppen i regionale planer" 10