ANALYSE ROGALAND 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSE ROGALAND 2014"

Transkript

1

2 ANALYSE ROGALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. Varehandelsrapporten tar for seg utvikling i varehandel i handelssentra, men inneholder også nasjonale tall og en overordnet analyse av utviklingstrekk. I år har vi sett nærmere på netthandel og utvikling i konkurranseforhold. I de regionale analysene er det også lagt inn tall for sysselsetting i servering og overnatting. Varehandelsrapporten har vært utarbeidet årlig siden 2003, og årets rapport er den 11. i rekken. Rapporten utarbeides i fire deler, som kan leses hver for seg eller samlet. Del 1 Omhandler nasjonal utvikling. Del 1 inneholder videre en oversikt over datagrunnlag, og forklaringer på begrepsbruk og metode. Vi anbefaler å ha disse tilgjengelig ved lesing av analysene. Del 2 er Analyse for Rogaland Del 3 er Analyse for Hordaland Del 4 er Analyse for Agderfylkene Anne Solheim har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Paal Grini står for tallmateriale og grafer. Thomas Mortensen har bistått med presentasjoner. Kvalitetssikrer for overordnet analyse og Rogalandsanalyse er Kjerlaug Kuløy. I Hordaland er rapporten kvalitetssikret av Steinar Onarheim, og i Agder er det Hans Munksgaard som har hatt den oppgaven. Analyse Rogaland

3 Innhold Innledning Rogaland Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett Varehandel på Jæren Konkurranseforhold i varehandel Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest Byenes puls Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene? Varehandel på Nord-Jæren Handelsbalanse på Nord- Jæren Endring i markedsandeler over tid Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid Handel fordelt på varegrupper Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren Sysselsetting i varehandel Servering og overnatting på Nord Jæren Servering svingninger mellom sentrene Vekst i overnatting og sysselsetting Handelssentre på Nord-Jæren Stavanger sentrum Sandnes sentrum Lura Forus Hillevåg-Mariero Madla Tasta Hinna Solakrossen Handelen på Sør-Jæren Kjøpesentrenes andel...32 Analyse Rogaland

4 5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff Overnatting og servering på Sør Jæren Servering utvikling over tid Overnatting Bryne Nærbø Kleppekrossen Ålgård Handelen på Haugalandet Handelsbalanse på Haugalandet Handlereiser til Haugesund sentrum og Raglamyr Kjøpesentrenes utvikling på Haugalandet Handel med motorkjøretøy, reparasjoner og drivstoff Servering og overnatting på Haugalandet Servering på Haugalandet endringer over tid Overnatting på Haugalandet Handelsregioner på Haugalandet Haugesund sentrum Raglamyr Karmsund Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn HANDEL I DALANE Egersund by HANDEL I RYFYLKE Jørpeland Vedlegg Handelssentre på Jæren, netto antall nye innbyggere innen 3 km fra sentrum Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Nord Jæren Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Sør- Jæren Omsetning i hovedvaregruppene kommuner på Haugalandet Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Dalane Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Ryfylke...60 Analyse Rogaland

5 1 ROGALAND Detaljvarehandelen i Rogaland omsatte for nærmere 33,6 milliarder kroner i 2013, en vekst på 2,6 prosent fra I disse tallene inngår ikke handel med bil og motorvogner, se eget avsnitt 1.2. Veksten i Rogaland er litt høyere enn landsgjennomsnittet, som er på 2,2 prosent. Veksten innenfor dagligvarehandelen ligger så vidt høyere enn landsgjennomsnittet. Rogaland har en vekst over landsgjennomsnittet innen klær, tekstiler og skotøy, byggevarer, og annen utvalgshandel. Sport og fritid har en lavere vekst enn landsgjennomsnittet, men der var det en betydelig økning i Også interiør har hatt en svakere vekst enn landsgjennomsnittet, men her og var det en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i fjor. Rogaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Detaljvaregruppe % 2.2 % Dagligvarer % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy % 0.1 % Annen utvalgshandel % 2.1 % Sportsutstyr, spill og leker % 2.2 % Interiør m.m % 2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 1.7 % Møbler og elektro % 0.0 % Tabell 1: Omsetning innen et utvalg av varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

6 1.1 Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst Handel via internett har hatt en vekst på 3,6 prosent i Rogaland det siste året, sammenliknet med 8 prosent nasjonalt. Rogaland er likevel et lite fylke når det gjelder netthandel, med en samlet omsetning på 456 millioner, utgjør det bare en brøkdel av netthandelen fra Agder som er på 1,2 milliarder kroner. Over halvparten av netthandelen fra aktører i Rogaland hører til i gruppen «annen spesialisert». Det ble omsatt varer for 258 millioner kroner fra disse aktørene i 2013, hvilket gav en økt omsetning på 18 prosent. I Rogaland er det størst prosentvis vekst innen elektro, her har omsetningen økt fra 3,4 millioner i 2012 til 7,4 millioner i Møbler og belysning har den nest høyeste veksten, omsetningen har vokst til 12 millioner, hvilket utgjør en vekst på 31 prosent. Samlet sett har imidlertid disse omsetningskanalene en liten del av totalomsetningen for sine varegrupper. Rogaland har også hatt en kraftig vekst innenfor internetthandel med IKTutstyr, men denne varegruppen utgjør fortsatt en svært liten del av samlet omsetning. Som for resten av landet har det vært en nedgang i omsetning av klær og sko på norske nettsteder, det samme gjelder «Bredt vareutvalg» som omfatter nettauksjoner. Rogaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Handel via internett % 8 % Netthandel - Bredt vareutvalg % -8 % Netthandel - Klær og sko % -6 % Netthandel - Møbler og belysning % 89 % Netthandel - Elektro % 12 % Netthandel - Bøker og papir % Netthandel - IKT - utstyr % Netthandel - Helsekost % 7 % Netthandel - Annen spesialisert % 18 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Rogaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett Varegruppen handel med motorvogner og drivstoff inneholder også handel med bil og fritidsbåter. Rogaland har en noe lavere vekst enn på landsbasis, det gjelder både de siste 5 år, og særlig siste år, Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Rogaland ,4 % 1,1 % Tabell 3 Omsetningstall for handel med motorvogner og drivstoff (i hele 1000 kr). Kilde: SSB Analyse Rogaland

7 2 VAREHANDEL PÅ JÆREN I år har vi valgt å dele varehandelsstatistikken for Jæren i to hovedområder, nord og sør. Statistikken for Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sola, Sandens, Randaberg og Rennesøy. Kommunene i sør er Time, Klepp, Hå og Gjesdal. Innledningsvis presenterer vi imidlertid en overordnet analyse som dekker området fra Randaberg og Rennesøy i nord til Bryne i sør. 2.1 Konkurranseforhold i varehandel I år har vi også sett på hvordan geografisk avstand og kundenes reisevaner påvirker konkurransen mellom ulike handelssentra. Varehandelen er i hovedsak en lokal næring, og primæromlandet til et typisk handelssenter i Norge ligger i en avstand av om lag 3 km. Det vil si at dersom befolkningen er fordelt jevnt utover vil om lag 50 prosent av kundepotensialet befinne seg nærmere enn 3 km fra senteret. 1 Med utgangspunkt i reisevanedata fra Stavanger-regionen kan vi imidlertid finne det reelle primærområdet for sentrene. I dette tilfellet har vi også sett på det såkalte sekundærområdet, dvs. avstanden der senteret henter ytterligere 25 prosent av kundegrunnlaget. Primærområdet og sekundærområdet gir da samlet 75 prosent av kundegrunnlaget. Figur 1 viser ulike omlandsgrenser for handelssteder i stavanger-regionen, etter avstand kundene har reist for handle der, Kilde RVU stavangerregionen 2012, Kilde: SINTEF/Asplan Viak, Kilde: TØI. Analyse Rogaland

8 Primæromlandet for handel på Bryne, Hillevåg, Kleppekrossen, Sola sentrum og Ålgård er nede i 2 km. Det betyr at 50 % av kundepotensialet for disse sentrene finnes innen en radius på 2 km. Deretter øker avstanden, varehandelen på Lura er de som har størst radius for primærområdet, her må avstanden strekkes ut til 5 km for å nå 50 prosent av kundepotensialet. Konkurranseforholdene mellom sentre innenfor en radius av 3 km, betyr mye for hvordan varehandelen utvikler seg. Innenfor Stavanger ligger sentrene særlig tett, og her har konkurransesituasjonen spisset seg kraftig de siste årene. Figur 2 Konkurranseflate mellom sentre innen radius av 3 km i forhold til folketall. Kilde: Asplan Viak Sentrene har imidlertid også en viss «trekkraft» for handel med radius over 3 km (Sekundæromlandet), særlig varehandelen på Lura er avhengig av at kunder med en relativt sett lengre reisevei, dette gjelder til dels også Sandnes sentrum, som har fungert som handelssted for kommunene sørover på Jæren. I de senere år har imidlertid både Lura og Sandnes hatt en moderat utvikling, til tross for at konkurranseflaten i primærområdet er relativt liten. Dette skyldes sannsynligvis i stor grad den utviklingen en har sett i andre handelssentra på Jæren de siste årene, særlig med etablering eller utbygging av flere store nye kjøpesentre. Solide omland og prosentvis høy tilflytting har skapt grunnlag for utvikling av relativt store sentra de siste årene. Figur 2 viser den lokale konkurranseflaten for bosatte i 3 km radius fra de ulike sentrene. Sterkest konkurranse er det i Stavanger sentrum og Hillevåg. Et nytt kjøpesenter som Tastasenteret må derfor forvente en sterk konkurranse i det markedet senteret går inn. Dette gjelder spesielt når det nye senteret er det minste senteret i primærområdet. Analyse Rogaland

9 Konkurranseflaten avtar klart utover Jæren, og er minst på Bryne og Kleppekrossen, og sistnevnte kan vise til en pen vekst siste år. Figur 3 viser bosatte i regionen, etter hvor god tilgjengelighet de har til ulike handelssentra. For bosatte i primærområdet til Stavanger sentrum, finnes det opp til 5 alternative sentra å velge mellom. Dette bidrar til at konkurranseforholdene er svært sterke i denne delen av regionen. Vi ser tydelig at konkurransen også er sterk Hillevåg og Mariero, der folk kan velge mellom 3 og 4 sentre. Figur 3 Antall konkurrenrende handelssentre i forhold til folketall på sør- og nord-jæren. Radiusen er på 3 km.kilde: AsplanViak Analyse Rogaland

10 2.2 Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest Befolkningsutviklingen i sentrumsnære områder på Jæren er sterk og økende. Stavanger og Hillevåg er to områder der konkurransen innen handel er sterk, samtidig som folketallet i absolutte tall har økt mest. I perioden har antall nye innbyggere inntil 3 km fra Stavanger sentrum økt med Til tross for dette har Stavanger sentrum hatt en svak utvikling i omsetning de siste 6 årene. Det er grunn til å forvente klart tøffere tider i og rundt Stavanger sentrum når og om befolkningsveksten flater ut. Det vises til tabell i vedlegg. Ser vi på befolkningsutvikling i prosent, så er det andre områder enn de sentrumsnære som kan vise til sterkest vekst i forhold til antallet innbyggere som var der fra før. Målt i prosent av folketall er det Ålgård, Bryne, Solakrossen og Kleppekrossen som har sterkest vekst. I perioden har befolkningen innen 3 km fra disse handelssentrene vokst med mellom 15 og 20 prosent. Figur 4 Prosentvis endring i innbyggertall, innen 3 km radius fra handelssenter. Den solide prosentvise veksten i folketall er i stor grad forklaring den gode utvikling Jærsentrene har opplevd de siste årene. I takt med økningen i folketall og handel, kan grunnlaget for etablering av Sør-Jæren som en mer selvforsynt handelsregion bli lagt. Analyse Rogaland

11 2.3 Byenes puls «Byens puls» er et utrykk for aktiviteten i byer og sentra. Naturlig nok varierer denne over døgnet. Pulsen i Stavanger sentrum, Sandnes sentrum og Forus/Lura, er relativt forskjellig, og bekrefter i stor grad sysselsettingsmønsteret. Byene og særlig Stavanger sentrum dominerer som opplevelsesarena, mens Forus-Lura dominerer som handelsarena. I Stavanger og Sandnes sentrum er det relativt høy aktivitet i store deler av døgnet, også på kvelden. Figuren under viser aktivitet i Stavanger sentrum gjennom døgnet og starttidspunkt på reisen inn til sentrum. Fram til tidlig ettermiddag dominerer handel, etter dette dominerer ulike opplevelser/fritidsaktiviteter. Andelen handlereiser er også relativt jamt fordelt gjennom dagen, faktisk er kun 13 % av reisene på ettermiddagen en handlereise. Figur 5 Besøkende til Stavanger sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

12 Noe av det samme bildet har vi i Sandnes sentrum, her dominerer imidlertid handlereiser, og det er først på kveldstid at opplevelser overtar for handel i Sandnes sentrum. Figur 6 Besøkende til Sandnes sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak På Forus-Lura er mønsteret klart forskjellig. Aktiviteten er høy på dagtid, og handlereiser dominerer fullstendig. Aktiviteten for handlereiser er særlig høy på ettermiddagen. Etter klokka 21 er det svært få som oppgir å reise til Forus/Lura i det hele tatt. Hele 20 prosent av handlereisene skjer på ettermiddagen, hvilket er naturlig med den sterke dominansen av arbeidsplasser som finnes i området. Figur 2 Besøkende til Forus/Lura etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

13 Til Madlakrossen og Kilden kommer folk først og fremst for å handle, mønsteret er ikke ulikt Forus/Lura, men aktiviteten er litt høyere på dagtid. Figur 7 Besøkende til Madlakrossen/Kilden etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

14 2.4 Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene? Sentrenes omland defineres også av kunders reisevaner og reisemidler. Reisevanedataene fra 2012 gir et bilde på hvordan kundene kommer seg til de ulike handelssentrene. Ålgård og Lura har den høyeste andelen handlereiser med bil, her er andelen oppe i 90 prosent, og andelen som reiser kollektivt eller går/sykler er til sammen 10 prosent. I den andre enden av skalaen ligger Stavanger sentrum. I Stavanger foregår under halvparten, 44 prosent, av handlereisene med bil, 40% er til fots eller med sykkel og kollektivandelen er oppe i 16 prosent. I de øvrige handelsregionene ligger andelen handlereiser med bil mellom 72 prosent og 82 prosent. Figur 8 Viser andel av kundene som benytter ulike reisemiddel til de ulike handelstedene i Stavanger-regionen, kilde: SINTEF Det er en også en sammenheng mellom reisemiddel og hvor folk bor. Det viser seg at folk som bor i sentrumsnære områder bruker i langt mindre grad bil når de handler enn folk som har lengre avstander til sentra. Analyse Rogaland

15 3 VAREHANDEL PÅ NORD-JÆREN Handelsregionen Nord Jæren omfatter Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy. I kommunene i på Nord-Jæren ble det omsatt detaljhandelsvarer for til sammen 19,3 milliarder kroner i Dette er en vekst på 2,6 prosent fra året før. Veksten er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Lura er fremdeles regionens største handelsområdet, her har omsetningsveksten har vært på 3,5prosent siste år. Sterkest vekst i prosent finner vi på Tasta og Hinna. På Tasta har det vært hele 43 prosent vekst siste år, noe som i hovedsak skyldes etableringen av Tastasenteret i Hinna har nest størst vekst på 6 prosent. Begge disse handelssentrene er blant de mindre i regionen, med en omsetning hver for seg på millioner kr. Målt i omsetning er Lura er fortsatt regionens største handelsområde. Stavanger sentrum holder fast på posisjonen som regionens nest største handelsområde, og omsetningen er nå stabil. Omsetningen i Sandnes sentrum sank med 1,6 prosent i Hillevåg/Mariero er regionens fjerde største handelsområde, omsetningen her falt med 2,5 prosent i Nord - Jæren Vekst Vekst 2013 Stavanger sentrum % -0.1 % Hillevåg-Mariero % -2.5 % Madla % 4.9 % Tasta % 43.0 % Hinna % 6.1 % Forus % -1.8 % Lura % 3.5 % Sandnes Sentrum % -1.6 % Sola % 5.1 % Andre områder % 4.5 % Hele Jæren % 2.6 % Tabell 4: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB Analyse Rogaland

16 3.1 Handelsbalanse på Nord- Jæren I år har vi sett på utviklingen i handelsbalanse over årene Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Figur 9 Handelsbalanse på Nord-Jæren Basert på tall fra SSB. Figuren viser årlig utvikling fra 2008 til Vi ser at handelen i Randaberg tilsvarer en dekningsgrad på 74 prosent av potensialet. Randaberg har altså en underdekning, handelen her gjorde et positivt «hopp» i 2011, men har siden flatet ut. Rennesøy har hatt, og har, en betydelig underdekning i detaljhandel. Handelen i Rennesøy tilsvarer 43 prosent av potensialet. Utviklingen over tid er stabil, og litt nedadgående. Rennesøy har en betydelig handelslekkasje til nabokommunene. Sandnes er den kommunen som har størst handel i forhold til forventet potensiale. Sandnes har en handelsbalanse på 140 prosent. Sandnes handelsbalanse har imidlertid «krøpet» litt nedover de senere år, fra 149 prosent i 2008, til 141 prosent i I Sandnes er det blant annet lokalisert store varehus som IKEA og Kvadrat. IKEA planlegger flytting over kommunegrensen til Stavanger, og det blir interessant å følge med på hvordan dette påvirker handelen. Sola kommune har en dekningsgrad på 72 prosent. Etter et fall i 2009 viser kommunen en økende tendens og en liten bedring i handelsbalanse. Stavanger kommune har en stabil dekningsgrad på 107 prosent. Analyse Rogaland

17 Oversikten over dekningsgrad blant kommunene på Nord-Jæren viser at det ikke nødvendigvis er det største bysenteret som trekker til seg mest handel. Sandnes, med varehusene på Forus området er et tungt handelssenter som tiltrekker seg betydelig handel fra nabokommunene. 3.2 Endring i markedsandeler over tid I dette avsnittet viser vi utviklingen over tid. De langsiktige trendene viser et litt annet bilde enn svingningene fra år til år, og det kan derfor være nyttig å minne om dette. Til tross for en liten nedgang de senere år, er Lura fortsatt det ledende handelsområdet på Nord-Jæren. Stavanger sentrum er nest største handelsområde, men har tapt markedsandeler de senere år. Hillevåg-Mariero kan vise til en liten økning, mens Sandnes sentrum har tapt andeler. Områder som Forus og Tasta øker også sine markedsandeler. Handelen i «andre områder» er handel spredt utenom de definerte sentrene i denne analysen. Som vi ser foregår en betydelig handel utenom de definerte sentrene og andelen er økende. Figur 10 Endring markedsandeler , Detaljvarehandel. (Sola korrigert for flyplass) Analyse Rogaland

18 3.3 Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid Når det gjelder handel med øvrige utvalgsvarer som interiør, sportsutstyr og spill, jernvarer, møbler og elektro så er Lura fortsatt det viktigste senteret. I perioden har Stavanger sentrum tapt andreplassen på dette området til Forus, noe som viser en økende konsentrasjon i Forus-Lura området. Hillevåg-Mariero kommer på fjerdeplass, foran Sandnes sentrum. Madla, Sola og Tasta kan alle vise til økende andeler innen dette vide handelssegmentet. Dette viser en utvikling der vi ser en struktur med et ledende handelsstrøk, og en gruppe på fire mindre strøk som er i ferd med å ta hverandre igjen. Sola, Hinna og Tasta er tre mindre sentre, der Tasta og Sola øker sine andeler og blir spennende å følge med på fremover. Figur 11 Endring markedsandeler , Øvrige utvalgsvarer Analyse Rogaland

19 I tusen kr eks MVA 3.4 Handel fordelt på varegrupper Figuren under viser hovedfordeling av handel innen detaljvarer, dagligvarer, klær og sko, samt øvrig utvalgshandel på Nord-Jæren. Det er dagligvarer som har den sterkeste økningen, noe som henger sammen med økning i folketallet. Øvrige varegrupper kan ikke vise til en like sterk utvikling. Nord - Jæren Vekst Vekst 2013 Detaljvarehandel % 2.6 % Dagligvarer % 3.3 % Klær, tekstiler og skotøy % 1.2 % Øvrig utvalgshandel % 2.4 % Tabell 5 Handel fordelt på varegrupper 3.5 Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff Mens Rogaland hadde en svakere utvikling i denne varegruppen enn landet for øvrig, har faktisk utviklingen på Nord-Jæren vært enda svakere igjen. Samtidig har det vært en kraftig vekst i omsetningen av bil og motorvogner på Sør Jæren de siste år. Dette tyder på at handelselekkasjonen inne bil og motor fra sør mot nord på Jæren er i ferd med å svekkes. Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Rogaland ,4 % 1,1 % Nord-Jæren ,1 % -1,3 % Tabell 6 Handel med bil og motorvogner, i hele 1000 kr Internt på nord-jæren er det også svingninger mellom handelsstrøkene. Forus og Lura har styrket sin posisjon som «bilbyen» markant de siste 5 årene, samtidig har Hillevåg gått tilbake Figur 12 Endringer i andeler omsetning motorvogner og drivstoff Analyse Rogaland

20 3.6 Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko Det er fremdeles en klar arbeidsdeling mellom de ulike senterområdene på Nord-Jæren i forhold til de enkelte varegruppene. Mens dagligvarehandelen fordeler seg jevnt over de fleste områdene, er handel med klær og sko og andre utvalgsvarer i stor grad konsentrert til et fåtall områder i regionen. Tabellen under viser omsetning av klær og sko fordelt på de ulike handelssentrene på Nord-Jæren. Til sammen handlet vi klær og sko for nesten 2,3 mrd kr i 2013 i denne regionen. Det handles mest klær og sko i Stavanger sentrum, med Lura og kjøpesenteret Kvadrat like bak. Sandnes sentrum ligger på 3.plass, men har bare litt over halvparten av volumet til de to første på listen. Også Madla og Hillevåg er ruvende aktører innenfor denne bransjen. Det nye kjøpesenteret på Tasta er i vekst og tar markedsandeler i et område med hard konkurranse. Klær og sko Vekst Vekst 2013 Stavanger sentrum % 1 % Hillevåg-Mariero % 2 % Madla % -5 % Tasta % 155 % Hinna % 10 % Forus % -2 % Lura % 0 % Sandnes sentrum % -1 % Sola % -6 % Totalsum % 2 % Tabell 7: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko på Nord-Jæren (tall i 1000 kroner). Kilde SSB Ser en på endringer i markedsandeler over tid, er den største endringen innen handel av klær og sko, at Tasta er i ferd med å etablere seg tydelig innen denne varegruppen. Når det gjelder de øvrige sentrene er det kun mindre endringer. Figur 13 Endring i markedsandeler , klær og sko Analyse Rogaland

21 3.7 Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren Figur 14 Kjøpsentrenes andel av detaljvarehandelen på Nord-Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB Figuren viser samlet omsetning for kjøpesentrene på Nord-Jæren. Det er interessant å merke seg at kjøpesentrenes samlede andel av varehandelen faktisk har gått litt ned de siste årene. Dette skjer samtidig med at det er etablert nytt senter på Tasta, og sentrene på Madla og i Hillevåg er bygget om. Handelsarealene har økt, men andelen av handel har likevel sunket litt. Kvadrat kjøpesenter har nylig bekjentgjort planer om å bygge et nytt inngangsparti på 2000 kvadratmeter, med plass til om lag 16 butikker. Ser en på omsetningen i detaljvarer, er Kvadrat fortsatt det største kjøpesenteret. Amfi Madla er nest størst. Tvedt senteret kommer på tredje plass, og Kilden kjøpesenter på 4 plass. Amfi Vågen i Sandnes kommer på 5.plass av sentrene på Nord-Jæren. Omsetningen på M44 i Time har gått forbi Kilden i Stavanger. 3.8 Sysselsetting i varehandel Sysselsetting innen varehandel henger naturligvis sammen med omsetning. Tradisjonelt svinger sysselsettingen mindre enn omsetningen, og kan dermed gi et mer stabilt bilde. I år har vi også med tall for sysselsetting i serveringsnæringen, og vi tar med et kart over sysselsettingen innen varehandel, slik at det er lettere å sammenlikne de to. Kartet på neste side viser hvordan sysselsetting i varehandel er geografisk lokalisert på Jæren. Størst sysselsetting i varehandel er det på Forus og i Stavanger sentrum. Se kart neste side. Analyse Rogaland

22 Figur 15 Handelssentra og geografisk avstand på Nord- og Sør Jæren, antall ansatte. Kilde: SSB/Asplan Viak Analyse Rogaland

23 Sysselsatte 3.9 Servering og overnatting på Nord Jæren I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Samlet sysselsetting for servering, overnatting og detaljvarehandel var på om lag på Nord-Jæren ved utgangen av Tall for hele 2013 kommer innen utgangen av juni 2014, sysselsettingstall som er oppgitt her gjelder dermed første halvår for Av handelssentrene er Stavanger sentrum klart størst innen servering og overnatting. Mens det i Stavanger sentrum er om lag 1420 som arbeider med servering, var tilsvarende tall for Sandnes 335. Stavanger har 512 sysselsatte innen overnatting, mens Sandnes har Servering Overnatting Detaljvarehandel 0 Figur 16 Sysselsetting i varehandel, servering og overnatting på Nord-Jæren. På Sola, Hinna og Madla er det ingen sysselsatte innen overnatting. På Forus, Hillevåg og Lura er det under 60. Lura har 287 sysselsatte innen servering, Hillevåg har 200. På de øvrige stedene Forus, Hinna, Madla, Sola og Tasta er det færre enn 100 sysselsatte i servering. Analyse Rogaland

24 3.9.1 Servering svingninger mellom sentrene Som tidligere nevnt er det relativt store svingninger i statistikken for servering. Årlige endringer kan derfor bli registrert som svært store. Vi har derfor valgt å vise årlige totaltall slik at leseren kan se tendensen for de ulike områdene. Stavanger sentrum har nær 50 prosent av de ansatte innen servering på nord-jæren, og er med det klart dominerende. Etter en nedgang i antall sysselsatte i 2011, har antalle økt de siste to årene. Nivået for ansatte har vært relativt stabilt for de fleste områdene, men er økende for Forus, Hinna, Madla og Sola selv om antall sysselsatte er små. Antall sysselsatte i servering i øvrige områder øker også. Figur 17 Viser sysselsatte for ulike år i perioden , Kilde; SSB/Asplan Viak, 2014 Analyse Rogaland

25 3.9.2 Vekst i overnatting og sysselsetting Veksten i hotellovernattinger i regionen er svært god. Antall overnattinger i forbindelse med yrkesreiser er omtrent dobbelt så mange som ferie/fritid. Samtidig har antall yrkesovernattinger gått noe tilbake, mens ferie/fritid har mer enn kompensert for denne nedgangen. Det er først og fremst antall innenlandske gjester som vokser. Veksten i utenlandske overnattinger er langt mer moderat. Figur 18 Antall hotellovernattinger i regionen, fordeling mellom norske og utenlandske gjester. Når det gjelder sysselsetting innen overnatting er Stavanger sentrum også her klart størst, men øvrige områder, som i dette tilfellet i hovedsak består av Tjensvoll og Sola (utenfor Solakrossen) har også en stor andel. Oversikten her viser all sysselsetting knyttet til hoteller, pensjonat og andre overnattingsbedrifter. Veksten i ansatte har en klart nedadgående trend i Stavanger sentrum, mens den tydelig vokser i øvrige områder. Nye etableringer på Forus og Hillevåg/Mariero slår også tydelig ut. Figur 19 Antall sysselsatte i overnatting Nord-Jæren Analyse Rogaland

26 4 HANDELSSENTRE PÅ NORD-JÆREN 4.1 Stavanger sentrum Stavanger sentrum hadde en samlet detaljhandel på 2,54 milliarder kroner i Dette er en ørliten nedgang på 0,1 prosent fra året før. Det er jernvarer, møbler og elektro, interiør og annen utvalgshandel som viser negative tall. Flere av disse varegruppene er plasskrevende varegruppene som har vært på vei ut av Stavanger sentrum over noe tid. Økningen er størst innen sport, spill og leker. Også dagligvarer kan vis til en pen vekst på 3,5prosent, hvilket henger sammen med økningen i antall innbyggere. Når det gjelder klær, tekstiler og skotøy er det en liten økning på 1,3prosent og Stavanger sentrum er fortsatt det største handelsområdet for denne varegruppen. Stavanger sentrum Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % -0.1 % Dagligvarer % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy % 1.3 % Annen utvalgshandel % -3.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, % 11.6 % spill og leker Interiør m.m % -5.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -8.8 % Møbler og elektro % -6.8 % Tabell 8: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

27 4.2 Sandnes sentrum Sandnes sentrum hadde i 2013 en samlet detaljvareomsetning på 1,98 milliarder kroner, hvilket utgjør en nedgang på 1,6 prosent fra året før. Over en tredel av detaljvareomsetningen er knyttet til dagligvarehandel. Den svake utviklingen innen dagligvarer i Sandnes fortsatte i 2013, endte med en nedgang på 2,4 prosent. Sandnes sentrum har også hatt en svak utvikling innenfor varegruppene klær og sko og utvalgshandel. Utvalgshandelen har historisk stått forholdsmessig sterkt i Sandnes sentrum, men omsetningen innenfor denne varegruppen er nå betydelig lavere enn på Lura. Samlet omsetning endte på 321 millioner kroner i 2013, en nedgang på 4,9 prosent fra året før. I motsetning til i Stavanger sentrum, er omsetningen innen plasskrevende varer som jernvarer, møbler og elektro økende i Sandnes. Sandnes Sentrum Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -1.6 % Dagligvarer % -2.4 % Klær, tekstiler og skotøy % -1.3 % Annen utvalgshandel % -4.9 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 0.6 % Interiør m.m % -2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 7.7 % Møbler og elektro % 4.6 % Tabell 9 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

28 4.3 Lura Lura rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, og er det største handelsområdet på Nord-Jæren, målt etter omsetning. Totalt ble det omsatt detaljvarer for 3,6 milliarder kroner innenfor dette området i 2013, en vekst på 3,5 prosent fra året før. Møbler og elektro utgjør områdets største varegruppe, med en samlet omsetning på nærmere 1,4 milliarder. Det innebærer en pen vekst på 6,3 prosent fra året før. Veksten innen byggevarer har flatet ut, og er på 0,3 prosent. Innen dagligvarer ha Lura området om lag samme vekst som Stavanger sentrum, 4,5 prosent. Med en samlet omsetning på 635 millioner ligger Lura fortsatt på 2.plass i Stavangerregionen når det gjelder omsetning av klær og sko. Omsetningen innen denne varegruppen viser en ørliten nedgang, på 0,1 prosent. Lura Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 3.5 % Dagligvarer % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy % -0.1 % Annen utvalgshandel % 3.4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 1.0 % Interiør m.m % 7.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 0.3 % Møbler og elektro % 6.3 % Tabell 10 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

29 4.4 Forus Forus hadde en samlet detaljvareomsetning på 1,57 milliarder kroner i 2013, en nedgang på 1,8prosent fra året før. Forus markedsandel har økt i løpet av de siste fem år, men ser nå ut til å flate ut. Møbler og elektro utgjør fortsatt en tredel av omsetningen på Forus, men denne varegruppen hadde i 2011 en negativ utvikling på vel 4 prosent. Veksten på Forus finner vi først og fremst innen «annen utvalgshandel». De store sportskjedene som er etablert i området omsatte om lag 306 mill kroner i året som gikk, dette er en nedgang på 0,8 prosent. Forus har mistet aktører innenfor varegruppa Sportsutstyr, spill og leker, dermed er det for få aktører igjen til at tall frigis. I statistikken for 2012 ser en imidlertid at differansen for summen av de øvrige varegruppene og samlet detaljvarehandel tilsvarer eksakt samlet omsetning for Sportsutstyr, spill osv. På bakgrunn av dette har vi beregnet en antatt tilbakegang på 0,8 prosent for denne varegruppen. Forus Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -1.8 % Dagligvarer % 1.1 % Klær, tekstiler og skotøy % -2.0 % Annen utvalgshandel % 6.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % -6.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -2.3 % Møbler og elektro % -4.2 % *) Samlet handel eks. Sport, spill etc % -0.8 % Tabell 11 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

30 4.5 Hillevåg-Mariero Hillevåg-Mariero hadde i 2013 en omsetning innenfor detaljvarehandelen på 2 milliarder, en nedgang på 2,5 prosent fra året før. Flere år med sterk vekst har ført til at Hillevåg har passert Sandnes sentrum i samlet omsetning, og området er nå det tredje største handelsområdet i Stavangerregionen. Dagligvarer utgjør over 40 prosent av den samlede omsetningen i området, men denne varegruppen hadde en svak nedgang i Innenfor varegruppen klær og sko, var det imidlertid en økning på 2,5prosent. Det er først og fremst byggvare som vokser i området. I løpet av få år har dette området fordoblet omsetningen innenfor denne varegruppen, i takt med at byggvare flytter ut av Stavanger sentrum. I 2013 hadde denne varegruppen en vekst på hele 13,7 prosent på Hillevåg-Mariero. Hillevåg - Mariero Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -2.5 % Dagligvarer % -2.6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2.1 % Annen utvalgshandel % -3.5 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % % Interiør m.m % 2.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 13.7 % Møbler og elektro % -8.8 % Tabell 12 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.6 Madla Det ble omsatt detaljhandelsvarer for over en milliard kroner på Madla i Dette tilsvarer en vekst på 4,9 prosent sammenlignet med året før. Madla er det fjerde største handelssenteret i Stavanger kommune, og står for 10 prosent av den samlede handelsomsetningen i kommunen. Dagligvare står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,6 prosent i Omsetning av klær og sko viser en fallende utvikling, med en nedgang på 5,1 prosent i Innen annen utvalgshandel er det en økning på 3,6 prosent. Madla Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 4.9 % Dagligvarer % 3.6 % Klær, tekstiler og skotøy % -5.1 % Annen utvalgshandel % 3.6 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -9.3 % Interiør m.m % 23.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro % % Tabell 13 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

31 4.7 Tasta Med åpningen av Tasta senteret i oktober 2012 begynte dette området for alvor å etablere seg på handelskartet i Stavanger var senterets første hele driftsår, og vi ser at Tasta er i ferd med å finne sin plass når det gjelder markedsandeler innen ulike varegrupper. Samlet omsetning innen detaljvarer på Tasta viser en økning på 43 prosent fra 2012 til Økningen innen dagligvarer er på vel 15 prosent, mens klær, tekstiler og skotøy kan vise til en økning på 155 prosent og annen utvalgshandel hadde en økning på 191 prosent i fjor. Tasta etablerer seg som nytt handelssenter i et område der konkurransen mellom sentrene er sterk. Det er spennende å følge med på utviklingen her framover. Manglende tall i tabellen representerer varegrupper med færre enn tre aktører. Tasta Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % 43.0 % Dagligvarer % 15.4 % Klær, tekstiler og skotøy % % Annen utvalgshandel % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 14 Omsetningstall (i 1000 kr) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB Analyse Rogaland

32 4.8 Hinna Hinna har snudd en svak utvikling innenfor detaljvareomsetning til en vekst på 6 prosent. Samlet omsetning i 2013 endte på 451 millioner kroner. Dagligvarehandelen på Hinna kan vise til en økning på 7,3 prosent, mens både klær og sko og annen utvalgshandel har hatt en økning på 10 prosent siste året. Området har styrket omsetningen innenfor interiør med 12 prosent, men er likevel en svært liten aktør i det samlede handelsbildet i regionen. Annen utvalgshandel falt med 6 prosent. Hinna Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % 6.1 % Dagligvarer % 7.3 % Klær, tekstiler og skotøy % 10.3 % Annen utvalgshandel % -6.0 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % 12.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 15 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.9 Solakrossen Sola sentrum hadde en vekst i omsetningen også i 2013, på 5,1 prosent i vår oversikt, men dette inkluderer noe feilregistrering av omsetning fra Sola flyplass. Etter en sterk utvikling falt omsetningen innen dagligvarer med 7% i Annen utvalgshandel kan vise til en vekst på hele 18% og interiør viser en vekst på hele 22%. Dette viser at bredde og omsetning i Solakrossen er økende, selv om de totale omsetningstallene innen de enkelte varegruppene er relativt beskjedne. Solakrossen Vekst Vekst Detaljvaregruppe 2 *) % 5.1 % Dagligvarer % -7.0 % Klær, tekstiler og skotøy % -5.9 % Annen utvalgshandel % 18.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -6.0 % Interiør m.m % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 16: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2 Total detaljvarehandel inneholder tall fra flyplassen grunnet feil adressering for detaljvare på Stavanger Lufthavn. For de øvrige varegruppene ligger ikke omsetning for flyplassen inne. Analyse Rogaland

33 5 HANDELEN PÅ SØR-JÆREN I årets varehandelsanalyse har vi for første gang skilt ut kommunene på Sør-Jæren i en egen gruppe. Gruppen omfatter Time, Klepp, Hå og Gjesdal. I denne gruppen er det Time som viser et handelsoverskudd over tid, mens handelsunderskuddet i de øvrige kommunene har svingt noe fra år til år. Den samlede omsetningen innen detaljvarer i denne gruppen kommuner var på i underkant av 1,5 milliarder kroner i 2013, hvilket tilsvarer en vekst på 4%. I dette området er det en positiv utvikling innen omsetning innen samtlige varegrupper, til forskjell fra områder på Nord-Jæren. Sør Jæren Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 4 % Dagligvarer % 6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2 % Annen utvalgshandel % 1 % Øvrige varegrupper % 5 % Tabell 17 Omsetningstall (i hele 1000kr) utvalgte varegrupper 5.1 Kjøpesentrenes andel I dette området har kjøpesentrenes andel ligget stabilt på rundt 45% de siste årene. Figur 20 Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen på Sør- Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB, 2014 Når det gjelder omsetning av detaljvarer på Sør- Jæren er M44 på Bryne det største senteret, og omsetningen her har gått forbi Kilden kjøpesenter i Stavanger. Analyse Rogaland

34 Jærhagen i Klepp er nest størst, og Amfi Nærbø er det tredje største senteret sør på Jæren. Sentrene Stasjonen og Magneten i Gjesdal kommer på henholdsvis fjerde og femte plass. To av de tre største kjøpesentrene ligger dermed i Hå kommune. 5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren Kommunene på sør-jæren har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere år. Denne befolkningsveksten kan medføre at grunnlaget for å etablere ny detaljhandel øker, slik at en også får en bedring i dekningsgrad. Vi har valgt å skille ut kommunene på sør-jæren som egen gruppe for å synliggjøre utviklingen her spesielt. Figur 21 Handelsbalanse på sør-jæren og Bryne Basert på tall fra ssb I Hå har dekningsgraden falt fra 63 prosent til 56 prosent i samme periode. Det er tydelig at handelsnæringen i Hå taper markedsandeler til andre kommuner. I Klepp ligger dekningsgraden stabilt rundt 69 prosent. Det er interessant å følge med på utviklingen i Time kommune, med kommunesenteret Bryne. Time Kommune er den eneste av kommunene på Sør- Jæren som har en dekningsgrad på over 100 prosent. I Time kommune er dekningsgraden på 118 prosent, og har svingt litt rundt dette tallet. Time kommune fungerer som handelssenter for kommunene rundt, dette vises ved at det er kommunen har såpass stor handel i forhold til forventet. Dekningsgraden er likevel noenlunde stabil, hverken økende eller fallende de siste år. Analyse Rogaland

35 I tusen kr eks MVA I Gjesdal kommune har dekningsgraden steget med 10 prosent på fem år, fra 75 prosent i 2008 til 85 prosent i Handelsnæringen i Gjesdal viser dermed en positiv utvikling på Ålgård. 5.3 Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff Jæren har og har hatt en solid vekst innenfor denne varegruppa over lengre periode. Dette har antakelig sammenheng med den svake utviklingen nord på Jæren, og tyder på at handelslekkasjen fra sør til nord på Jæren minsker. Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Sør - Jæren ,2 % 9,5 % Tabell 18 Omsetningstall (i hele 1000 kr), kilde SSB Veksten i omsetning er spesielt sterk i områdene utfor de definerte handelsområdene vi bruker i denne undersøkelsen, antakelig er Kverneland i Time kommune ett av de områdene som vokser. Bryne og Kleppekrossen kan også vise til god vekst senere år, selv om omsetningen på Bryne falt siste år Bryne Kleppekrossen Ålgård Nærbø Andre områder Figur 3 Utvikling i omsetning, fordelt på handelssentre Analyse Rogaland

36 Sysselsatte 5.4 Overnatting og servering på Sør Jæren I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Overnatting og servering er små næringer på Sør-Jæren. Det er detaljvarehandelen som dominerer i antall sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer på Jæren Servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 23 Antall sysselsatte i detaljvarehandel, servering og overnatting på sør-jæren På Bryne er det om lag 150 som arbeider innen servering, og 70 innen overnatting. Ålgård har om lag 58 innen servering og 21 innen overnatting. På Kleppekrossen og i Nærbø er det innen sysselsatte innen overnatting, og antall som jobber med servering er mellom 65 og 70. Analyse Rogaland

37 Sysselsatte Servering utvikling over tid Tendensen i utvikling av antall sysselsatte innen servering, er at næringen styrkes på Bryne og Nærbø, mens øvrige områder og Kleppekrossen går klart tilbake. Figur 24 Antall sysselsatte i servering på sør-jæren over tid Overnatting Det er ikke mulig å skille ut statistikk for hotellovernattinger på Sør-Jæren, og den er derfor ikke tatt med her. Når det gjelder antall sysselsatte så ser vi et kraftig fall på Bryne i 2011, men næringen ser ikke ut til å være på veg til å ta dette igjen. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, da dette er knyttet til postnummer og Bryne har hatt en større omlegging av disse. SSB har ikke kunnet hjelpe oss med dette innen rapporten måtte ferdigstilles. Antall Sysselsatte i overnatting i øvrige områder svinger også, mens på Ålgård er det en liten, jevn stigning Bryne Øvrige områder Ålgård Figur 4 Antall sysselsatte innen overnatting, Sør- Jæren. Utvikling over tid. Analyse Rogaland

38 5.5 Bryne Etter flere år med sterk vekst, kan det virke som Bryne har funnet sin posisjon. Med en samlet omsetning på vel 1,3 milliarder kroner hadde Bryne en vekst på 1 prosent i I løpet av de siste årenes vekst har Bryne befestet sin posisjon som regionsenter for Jæren. Omsetningen innen dagligvarer vokste med hele 6%, noe som henger sammen med utviklingen i folketall. Interiør viste den sterkeste veksten i 2013, på hele 7 prosent. Det ble omsatt klær og sko for 244 millioner kroner på Bryne i 2013, en vekst på 2 prosent fra året før. Øvrig utvalgshandel hadde en økning på 1 prosent og endte på en samlet omsetning på 203 millioner kroner. Bryne Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 1 % Dagligvarer % 6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2 % Annen utvalgshandel % 1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 4 % Interiør m.m % 7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 5 % Møbler og elektro % -18 % Tabell 19 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 5.6 Nærbø Nærbø hadde en samlet detaljvareomsetning på 349 millioner kroner i 2013, tilsvarende året før. Om lag halvparten av omsetningen er knyttet til dagligvarer, og denne varegruppen hadde en vekst på 4 prosent det siste året. Omsetning av klær og sko var imidlertid stabil i 2013 og endte på 35 millioner kroner. Annen utvalgshandel, viser en nedgang på 4 prosent, hvilket tilsvarer en samlet årsomsetning på 72 millioner kroner. Nærbø Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 0 % Dagligvarer % 4 % Klær, tekstiler og skotøy % 0 % Annen utvalgshandel % -4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -58 % Interiør m.m Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 20 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandel hva er det? Dagligvarer Sport og spill Internett Annen utvalgshandel Møbler og elektro Byggevarer Klær og sko Dette

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked

16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked 16. juni 2016 Runar Skarstein Regiondirektør - Bedriftsmarked Varehandelsrapporten 2016 Utvikling, trender og framtid - agenda 01 02 03 04 05 Varehandelsrapporten 2015 Hva var det vi sa? Hva ser vi nå?

Detaljer

kjøpesenterindeks NOVEMBER

kjøpesenterindeks NOVEMBER kjøpesenterindeks NOVEMBER - 2016 Snø og kulde i første del av november, Black Friday og en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november. Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittlig

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Sola Kommune. Handels- og senteranalyse Sola. Utgave: 1 Dato: 2014-09-11

Sola Kommune. Handels- og senteranalyse Sola. Utgave: 1 Dato: 2014-09-11 Handels- og senteranalyse Sola Utgave: 1 Dato: 2014-09-11 Handels- og senteranalyse Sola 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og senteranalyse Sola Utgave/dato: 1 / 11. sep. 2014

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting

Varehandel og personlig tjenesteyting Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Egersund 30. mai Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Sentrumsanalyse Nordfjoreid. Fase 1 Kvantitativ analyse

Sentrumsanalyse Nordfjoreid. Fase 1 Kvantitativ analyse Sentrumsanalyse Nordfjoreid Fase 1 Kvantitativ analyse UTDRAG FRA VIKTIGE DOKUMENTER Fra kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Å bu i Eid Å vekse opp i Eid Å ha sitt helse- og omsorgstilbod i Eid Å arbeide

Detaljer

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29.

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29. Varehandelsseminar Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Stavanger 29. mai Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på

Detaljer

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00 Agder: Farsund Barbros gate 3 4550 Farsund Telefon: 02002 Man - fre: 09.30-15.30 Tors: 09.30-17.00 Flekkefjord Elvegaten 14 4400 Flekkefjord Faks: 38 32 48 35 Man - fre: 09.30-15.00 Tors: 09.30-17.00 Grimstad

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet 201 Undersøkelse blant 100 innbyggere om handel på internett Bakgrunn Det er intervjuet 100 innbyggere i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal om

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum

Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum Utvikling i detaljvarehandel¹ i Asker og Bærum 2005 - ¹SSB varegruppe 47 (butikkhandel unntatt med motorvogner og motorsykler, eks. mva) 4759 Butikkh. møbler/belys.utstyr m.m. 47591 Butikkh. møbler 47592

Detaljer

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal / Møbel og interiørbransjene 2016 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Bakgrunn Datagrunnlaget på omsetning til bransjene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Omsetningen for de 10 første månedene i 2016 er

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Fakta om Stavanger Sentrum

Fakta om Stavanger Sentrum Fakta om August 2016 Fakta om som grunnlag for sentrumsplanen CID, Smedvig Eiendom, Base Property og ECON Consulting Group har utarbeidet en omfattende faktabase om for å sikre alle aktører en felles plattform

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // første tertial Et sterkt første tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling anført

Detaljer

Har egentlig e-handel tatt av?

Har egentlig e-handel tatt av? Har egentlig e-handel tatt av? Paal Wangsness, forsker Transportøkonomisk Institutt PERSSON SEMINARET: E-HANDEL & SUPPLY CHAIN MANAGEMENT 26. februar 2015, Handelshøyskolen BI La oss ta en titt på tallene

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12 Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit Konjunkturseminar september 2016 Lars E Haartveit Nokså jevn omsetningsvekst over lang tid Figuren har tall tom april 2016 Bakgrunn Vi tror som så mange andre at vi er på eller nær konjunkturbunnen Oljeinvesteringene

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Netthandel en trussel eller mulighet?

Netthandel en trussel eller mulighet? Netthandel en trussel eller mulighet? Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Utvikling netthandel Hvordan påvirker internett handelen Oppsummering 2 1 Nordmenn handlet varer for 500 mrd i 2015 500 Kanalglidning

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014 Skofaghandelen 2013 Rapport mars 2014 Virke Mote og Fritid - skofaghandelen Etter finanskrisen har omsetningen i skofaghandelen nærmest stått stille. Også 2013 ble et vanskelig år for bransjen. Med en

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene Kleskjedene 2013 1 Virke Mote og Fritid - klesbutikkene De senere årene har vi sett en relativt flat utvikling i omsetningen i klesmarkedet. Dette skyldes flere faktorer. Spareraten er rekordhøy. Konkurransen

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer