ANALYSE ROGALAND 2014

Transkript

1

2 ANALYSE ROGALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. Varehandelsrapporten tar for seg utvikling i varehandel i handelssentra, men inneholder også nasjonale tall og en overordnet analyse av utviklingstrekk. I år har vi sett nærmere på netthandel og utvikling i konkurranseforhold. I de regionale analysene er det også lagt inn tall for sysselsetting i servering og overnatting. Varehandelsrapporten har vært utarbeidet årlig siden 2003, og årets rapport er den 11. i rekken. Rapporten utarbeides i fire deler, som kan leses hver for seg eller samlet. Del 1 Omhandler nasjonal utvikling. Del 1 inneholder videre en oversikt over datagrunnlag, og forklaringer på begrepsbruk og metode. Vi anbefaler å ha disse tilgjengelig ved lesing av analysene. Del 2 er Analyse for Rogaland Del 3 er Analyse for Hordaland Del 4 er Analyse for Agderfylkene Anne Solheim har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Paal Grini står for tallmateriale og grafer. Thomas Mortensen har bistått med presentasjoner. Kvalitetssikrer for overordnet analyse og Rogalandsanalyse er Kjerlaug Kuløy. I Hordaland er rapporten kvalitetssikret av Steinar Onarheim, og i Agder er det Hans Munksgaard som har hatt den oppgaven. Analyse Rogaland

3 Innhold Innledning Rogaland Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett Varehandel på Jæren Konkurranseforhold i varehandel Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest Byenes puls Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene? Varehandel på Nord-Jæren Handelsbalanse på Nord- Jæren Endring i markedsandeler over tid Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid Handel fordelt på varegrupper Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren Sysselsetting i varehandel Servering og overnatting på Nord Jæren Servering svingninger mellom sentrene Vekst i overnatting og sysselsetting Handelssentre på Nord-Jæren Stavanger sentrum Sandnes sentrum Lura Forus Hillevåg-Mariero Madla Tasta Hinna Solakrossen Handelen på Sør-Jæren Kjøpesentrenes andel...32 Analyse Rogaland

4 5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff Overnatting og servering på Sør Jæren Servering utvikling over tid Overnatting Bryne Nærbø Kleppekrossen Ålgård Handelen på Haugalandet Handelsbalanse på Haugalandet Handlereiser til Haugesund sentrum og Raglamyr Kjøpesentrenes utvikling på Haugalandet Handel med motorkjøretøy, reparasjoner og drivstoff Servering og overnatting på Haugalandet Servering på Haugalandet endringer over tid Overnatting på Haugalandet Handelsregioner på Haugalandet Haugesund sentrum Raglamyr Karmsund Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn HANDEL I DALANE Egersund by HANDEL I RYFYLKE Jørpeland Vedlegg Handelssentre på Jæren, netto antall nye innbyggere innen 3 km fra sentrum Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Nord Jæren Omsetning i hovedvaregruppene kommuner Sør- Jæren Omsetning i hovedvaregruppene kommuner på Haugalandet Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Dalane Omsetning i hovedvaregrupper kommuner i Ryfylke...60 Analyse Rogaland

5 1 ROGALAND Detaljvarehandelen i Rogaland omsatte for nærmere 33,6 milliarder kroner i 2013, en vekst på 2,6 prosent fra I disse tallene inngår ikke handel med bil og motorvogner, se eget avsnitt 1.2. Veksten i Rogaland er litt høyere enn landsgjennomsnittet, som er på 2,2 prosent. Veksten innenfor dagligvarehandelen ligger så vidt høyere enn landsgjennomsnittet. Rogaland har en vekst over landsgjennomsnittet innen klær, tekstiler og skotøy, byggevarer, og annen utvalgshandel. Sport og fritid har en lavere vekst enn landsgjennomsnittet, men der var det en betydelig økning i Også interiør har hatt en svakere vekst enn landsgjennomsnittet, men her og var det en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i fjor. Rogaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Detaljvaregruppe % 2.2 % Dagligvarer % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy % 0.1 % Annen utvalgshandel % 2.1 % Sportsutstyr, spill og leker % 2.2 % Interiør m.m % 2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 1.7 % Møbler og elektro % 0.0 % Tabell 1: Omsetning innen et utvalg av varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

6 1.1 Netthandel fra Rogalandsbedrifter har lavere vekst Handel via internett har hatt en vekst på 3,6 prosent i Rogaland det siste året, sammenliknet med 8 prosent nasjonalt. Rogaland er likevel et lite fylke når det gjelder netthandel, med en samlet omsetning på 456 millioner, utgjør det bare en brøkdel av netthandelen fra Agder som er på 1,2 milliarder kroner. Over halvparten av netthandelen fra aktører i Rogaland hører til i gruppen «annen spesialisert». Det ble omsatt varer for 258 millioner kroner fra disse aktørene i 2013, hvilket gav en økt omsetning på 18 prosent. I Rogaland er det størst prosentvis vekst innen elektro, her har omsetningen økt fra 3,4 millioner i 2012 til 7,4 millioner i Møbler og belysning har den nest høyeste veksten, omsetningen har vokst til 12 millioner, hvilket utgjør en vekst på 31 prosent. Samlet sett har imidlertid disse omsetningskanalene en liten del av totalomsetningen for sine varegrupper. Rogaland har også hatt en kraftig vekst innenfor internetthandel med IKTutstyr, men denne varegruppen utgjør fortsatt en svært liten del av samlet omsetning. Som for resten av landet har det vært en nedgang i omsetning av klær og sko på norske nettsteder, det samme gjelder «Bredt vareutvalg» som omfatter nettauksjoner. Rogaland Vekst 2013 Nasjonal vekst Handel via internett % 8 % Netthandel - Bredt vareutvalg % -8 % Netthandel - Klær og sko % -6 % Netthandel - Møbler og belysning % 89 % Netthandel - Elektro % 12 % Netthandel - Bøker og papir % Netthandel - IKT - utstyr % Netthandel - Helsekost % 7 % Netthandel - Annen spesialisert % 18 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Rogaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff lavere vekst enn landet under ett Varegruppen handel med motorvogner og drivstoff inneholder også handel med bil og fritidsbåter. Rogaland har en noe lavere vekst enn på landsbasis, det gjelder både de siste 5 år, og særlig siste år, Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Rogaland ,4 % 1,1 % Tabell 3 Omsetningstall for handel med motorvogner og drivstoff (i hele 1000 kr). Kilde: SSB Analyse Rogaland

7 2 VAREHANDEL PÅ JÆREN I år har vi valgt å dele varehandelsstatistikken for Jæren i to hovedområder, nord og sør. Statistikken for Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sola, Sandens, Randaberg og Rennesøy. Kommunene i sør er Time, Klepp, Hå og Gjesdal. Innledningsvis presenterer vi imidlertid en overordnet analyse som dekker området fra Randaberg og Rennesøy i nord til Bryne i sør. 2.1 Konkurranseforhold i varehandel I år har vi også sett på hvordan geografisk avstand og kundenes reisevaner påvirker konkurransen mellom ulike handelssentra. Varehandelen er i hovedsak en lokal næring, og primæromlandet til et typisk handelssenter i Norge ligger i en avstand av om lag 3 km. Det vil si at dersom befolkningen er fordelt jevnt utover vil om lag 50 prosent av kundepotensialet befinne seg nærmere enn 3 km fra senteret. 1 Med utgangspunkt i reisevanedata fra Stavanger-regionen kan vi imidlertid finne det reelle primærområdet for sentrene. I dette tilfellet har vi også sett på det såkalte sekundærområdet, dvs. avstanden der senteret henter ytterligere 25 prosent av kundegrunnlaget. Primærområdet og sekundærområdet gir da samlet 75 prosent av kundegrunnlaget. Figur 1 viser ulike omlandsgrenser for handelssteder i stavanger-regionen, etter avstand kundene har reist for handle der, Kilde RVU stavangerregionen 2012, Kilde: SINTEF/Asplan Viak, Kilde: TØI. Analyse Rogaland

8 Primæromlandet for handel på Bryne, Hillevåg, Kleppekrossen, Sola sentrum og Ålgård er nede i 2 km. Det betyr at 50 % av kundepotensialet for disse sentrene finnes innen en radius på 2 km. Deretter øker avstanden, varehandelen på Lura er de som har størst radius for primærområdet, her må avstanden strekkes ut til 5 km for å nå 50 prosent av kundepotensialet. Konkurranseforholdene mellom sentre innenfor en radius av 3 km, betyr mye for hvordan varehandelen utvikler seg. Innenfor Stavanger ligger sentrene særlig tett, og her har konkurransesituasjonen spisset seg kraftig de siste årene. Figur 2 Konkurranseflate mellom sentre innen radius av 3 km i forhold til folketall. Kilde: Asplan Viak Sentrene har imidlertid også en viss «trekkraft» for handel med radius over 3 km (Sekundæromlandet), særlig varehandelen på Lura er avhengig av at kunder med en relativt sett lengre reisevei, dette gjelder til dels også Sandnes sentrum, som har fungert som handelssted for kommunene sørover på Jæren. I de senere år har imidlertid både Lura og Sandnes hatt en moderat utvikling, til tross for at konkurranseflaten i primærområdet er relativt liten. Dette skyldes sannsynligvis i stor grad den utviklingen en har sett i andre handelssentra på Jæren de siste årene, særlig med etablering eller utbygging av flere store nye kjøpesentre. Solide omland og prosentvis høy tilflytting har skapt grunnlag for utvikling av relativt store sentra de siste årene. Figur 2 viser den lokale konkurranseflaten for bosatte i 3 km radius fra de ulike sentrene. Sterkest konkurranse er det i Stavanger sentrum og Hillevåg. Et nytt kjøpesenter som Tastasenteret må derfor forvente en sterk konkurranse i det markedet senteret går inn. Dette gjelder spesielt når det nye senteret er det minste senteret i primærområdet. Analyse Rogaland

9 Konkurranseflaten avtar klart utover Jæren, og er minst på Bryne og Kleppekrossen, og sistnevnte kan vise til en pen vekst siste år. Figur 3 viser bosatte i regionen, etter hvor god tilgjengelighet de har til ulike handelssentra. For bosatte i primærområdet til Stavanger sentrum, finnes det opp til 5 alternative sentra å velge mellom. Dette bidrar til at konkurranseforholdene er svært sterke i denne delen av regionen. Vi ser tydelig at konkurransen også er sterk Hillevåg og Mariero, der folk kan velge mellom 3 og 4 sentre. Figur 3 Antall konkurrenrende handelssentre i forhold til folketall på sør- og nord-jæren. Radiusen er på 3 km.kilde: AsplanViak Analyse Rogaland

10 2.2 Befolkningen øker mest i sentrumsnære områder, der konkurransen er sterkest Befolkningsutviklingen i sentrumsnære områder på Jæren er sterk og økende. Stavanger og Hillevåg er to områder der konkurransen innen handel er sterk, samtidig som folketallet i absolutte tall har økt mest. I perioden har antall nye innbyggere inntil 3 km fra Stavanger sentrum økt med Til tross for dette har Stavanger sentrum hatt en svak utvikling i omsetning de siste 6 årene. Det er grunn til å forvente klart tøffere tider i og rundt Stavanger sentrum når og om befolkningsveksten flater ut. Det vises til tabell i vedlegg. Ser vi på befolkningsutvikling i prosent, så er det andre områder enn de sentrumsnære som kan vise til sterkest vekst i forhold til antallet innbyggere som var der fra før. Målt i prosent av folketall er det Ålgård, Bryne, Solakrossen og Kleppekrossen som har sterkest vekst. I perioden har befolkningen innen 3 km fra disse handelssentrene vokst med mellom 15 og 20 prosent. Figur 4 Prosentvis endring i innbyggertall, innen 3 km radius fra handelssenter. Den solide prosentvise veksten i folketall er i stor grad forklaring den gode utvikling Jærsentrene har opplevd de siste årene. I takt med økningen i folketall og handel, kan grunnlaget for etablering av Sør-Jæren som en mer selvforsynt handelsregion bli lagt. Analyse Rogaland

11 2.3 Byenes puls «Byens puls» er et utrykk for aktiviteten i byer og sentra. Naturlig nok varierer denne over døgnet. Pulsen i Stavanger sentrum, Sandnes sentrum og Forus/Lura, er relativt forskjellig, og bekrefter i stor grad sysselsettingsmønsteret. Byene og særlig Stavanger sentrum dominerer som opplevelsesarena, mens Forus-Lura dominerer som handelsarena. I Stavanger og Sandnes sentrum er det relativt høy aktivitet i store deler av døgnet, også på kvelden. Figuren under viser aktivitet i Stavanger sentrum gjennom døgnet og starttidspunkt på reisen inn til sentrum. Fram til tidlig ettermiddag dominerer handel, etter dette dominerer ulike opplevelser/fritidsaktiviteter. Andelen handlereiser er også relativt jamt fordelt gjennom dagen, faktisk er kun 13 % av reisene på ettermiddagen en handlereise. Figur 5 Besøkende til Stavanger sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

12 Noe av det samme bildet har vi i Sandnes sentrum, her dominerer imidlertid handlereiser, og det er først på kveldstid at opplevelser overtar for handel i Sandnes sentrum. Figur 6 Besøkende til Sandnes sentrum etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak På Forus-Lura er mønsteret klart forskjellig. Aktiviteten er høy på dagtid, og handlereiser dominerer fullstendig. Aktiviteten for handlereiser er særlig høy på ettermiddagen. Etter klokka 21 er det svært få som oppgir å reise til Forus/Lura i det hele tatt. Hele 20 prosent av handlereisene skjer på ettermiddagen, hvilket er naturlig med den sterke dominansen av arbeidsplasser som finnes i området. Figur 2 Besøkende til Forus/Lura etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

13 Til Madlakrossen og Kilden kommer folk først og fremst for å handle, mønsteret er ikke ulikt Forus/Lura, men aktiviteten er litt høyere på dagtid. Figur 7 Besøkende til Madlakrossen/Kilden etter tid på døgnet reisen starter, Kilde: RVU 2012, SINTEF/bearbeidet av Asplan Viak Analyse Rogaland

14 2.4 Kunders reisevaner: Hvordan kommer kundene seg til de ulike sentrene? Sentrenes omland defineres også av kunders reisevaner og reisemidler. Reisevanedataene fra 2012 gir et bilde på hvordan kundene kommer seg til de ulike handelssentrene. Ålgård og Lura har den høyeste andelen handlereiser med bil, her er andelen oppe i 90 prosent, og andelen som reiser kollektivt eller går/sykler er til sammen 10 prosent. I den andre enden av skalaen ligger Stavanger sentrum. I Stavanger foregår under halvparten, 44 prosent, av handlereisene med bil, 40% er til fots eller med sykkel og kollektivandelen er oppe i 16 prosent. I de øvrige handelsregionene ligger andelen handlereiser med bil mellom 72 prosent og 82 prosent. Figur 8 Viser andel av kundene som benytter ulike reisemiddel til de ulike handelstedene i Stavanger-regionen, kilde: SINTEF Det er en også en sammenheng mellom reisemiddel og hvor folk bor. Det viser seg at folk som bor i sentrumsnære områder bruker i langt mindre grad bil når de handler enn folk som har lengre avstander til sentra. Analyse Rogaland

15 3 VAREHANDEL PÅ NORD-JÆREN Handelsregionen Nord Jæren omfatter Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy. I kommunene i på Nord-Jæren ble det omsatt detaljhandelsvarer for til sammen 19,3 milliarder kroner i Dette er en vekst på 2,6 prosent fra året før. Veksten er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Lura er fremdeles regionens største handelsområdet, her har omsetningsveksten har vært på 3,5prosent siste år. Sterkest vekst i prosent finner vi på Tasta og Hinna. På Tasta har det vært hele 43 prosent vekst siste år, noe som i hovedsak skyldes etableringen av Tastasenteret i Hinna har nest størst vekst på 6 prosent. Begge disse handelssentrene er blant de mindre i regionen, med en omsetning hver for seg på millioner kr. Målt i omsetning er Lura er fortsatt regionens største handelsområde. Stavanger sentrum holder fast på posisjonen som regionens nest største handelsområde, og omsetningen er nå stabil. Omsetningen i Sandnes sentrum sank med 1,6 prosent i Hillevåg/Mariero er regionens fjerde største handelsområde, omsetningen her falt med 2,5 prosent i Nord - Jæren Vekst Vekst 2013 Stavanger sentrum % -0.1 % Hillevåg-Mariero % -2.5 % Madla % 4.9 % Tasta % 43.0 % Hinna % 6.1 % Forus % -1.8 % Lura % 3.5 % Sandnes Sentrum % -1.6 % Sola % 5.1 % Andre områder % 4.5 % Hele Jæren % 2.6 % Tabell 4: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB Analyse Rogaland

16 3.1 Handelsbalanse på Nord- Jæren I år har vi sett på utviklingen i handelsbalanse over årene Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Figur 9 Handelsbalanse på Nord-Jæren Basert på tall fra SSB. Figuren viser årlig utvikling fra 2008 til Vi ser at handelen i Randaberg tilsvarer en dekningsgrad på 74 prosent av potensialet. Randaberg har altså en underdekning, handelen her gjorde et positivt «hopp» i 2011, men har siden flatet ut. Rennesøy har hatt, og har, en betydelig underdekning i detaljhandel. Handelen i Rennesøy tilsvarer 43 prosent av potensialet. Utviklingen over tid er stabil, og litt nedadgående. Rennesøy har en betydelig handelslekkasje til nabokommunene. Sandnes er den kommunen som har størst handel i forhold til forventet potensiale. Sandnes har en handelsbalanse på 140 prosent. Sandnes handelsbalanse har imidlertid «krøpet» litt nedover de senere år, fra 149 prosent i 2008, til 141 prosent i I Sandnes er det blant annet lokalisert store varehus som IKEA og Kvadrat. IKEA planlegger flytting over kommunegrensen til Stavanger, og det blir interessant å følge med på hvordan dette påvirker handelen. Sola kommune har en dekningsgrad på 72 prosent. Etter et fall i 2009 viser kommunen en økende tendens og en liten bedring i handelsbalanse. Stavanger kommune har en stabil dekningsgrad på 107 prosent. Analyse Rogaland

17 Oversikten over dekningsgrad blant kommunene på Nord-Jæren viser at det ikke nødvendigvis er det største bysenteret som trekker til seg mest handel. Sandnes, med varehusene på Forus området er et tungt handelssenter som tiltrekker seg betydelig handel fra nabokommunene. 3.2 Endring i markedsandeler over tid I dette avsnittet viser vi utviklingen over tid. De langsiktige trendene viser et litt annet bilde enn svingningene fra år til år, og det kan derfor være nyttig å minne om dette. Til tross for en liten nedgang de senere år, er Lura fortsatt det ledende handelsområdet på Nord-Jæren. Stavanger sentrum er nest største handelsområde, men har tapt markedsandeler de senere år. Hillevåg-Mariero kan vise til en liten økning, mens Sandnes sentrum har tapt andeler. Områder som Forus og Tasta øker også sine markedsandeler. Handelen i «andre områder» er handel spredt utenom de definerte sentrene i denne analysen. Som vi ser foregår en betydelig handel utenom de definerte sentrene og andelen er økende. Figur 10 Endring markedsandeler , Detaljvarehandel. (Sola korrigert for flyplass) Analyse Rogaland

18 3.3 Handel med øvrige utvalgsvarer markedsandeler over tid Når det gjelder handel med øvrige utvalgsvarer som interiør, sportsutstyr og spill, jernvarer, møbler og elektro så er Lura fortsatt det viktigste senteret. I perioden har Stavanger sentrum tapt andreplassen på dette området til Forus, noe som viser en økende konsentrasjon i Forus-Lura området. Hillevåg-Mariero kommer på fjerdeplass, foran Sandnes sentrum. Madla, Sola og Tasta kan alle vise til økende andeler innen dette vide handelssegmentet. Dette viser en utvikling der vi ser en struktur med et ledende handelsstrøk, og en gruppe på fire mindre strøk som er i ferd med å ta hverandre igjen. Sola, Hinna og Tasta er tre mindre sentre, der Tasta og Sola øker sine andeler og blir spennende å følge med på fremover. Figur 11 Endring markedsandeler , Øvrige utvalgsvarer Analyse Rogaland

19 I tusen kr eks MVA 3.4 Handel fordelt på varegrupper Figuren under viser hovedfordeling av handel innen detaljvarer, dagligvarer, klær og sko, samt øvrig utvalgshandel på Nord-Jæren. Det er dagligvarer som har den sterkeste økningen, noe som henger sammen med økning i folketallet. Øvrige varegrupper kan ikke vise til en like sterk utvikling. Nord - Jæren Vekst Vekst 2013 Detaljvarehandel % 2.6 % Dagligvarer % 3.3 % Klær, tekstiler og skotøy % 1.2 % Øvrig utvalgshandel % 2.4 % Tabell 5 Handel fordelt på varegrupper 3.5 Nedgang i handel med motorvogner og drivstoff Mens Rogaland hadde en svakere utvikling i denne varegruppen enn landet for øvrig, har faktisk utviklingen på Nord-Jæren vært enda svakere igjen. Samtidig har det vært en kraftig vekst i omsetningen av bil og motorvogner på Sør Jæren de siste år. Dette tyder på at handelselekkasjonen inne bil og motor fra sør mot nord på Jæren er i ferd med å svekkes. Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Rogaland ,4 % 1,1 % Nord-Jæren ,1 % -1,3 % Tabell 6 Handel med bil og motorvogner, i hele 1000 kr Internt på nord-jæren er det også svingninger mellom handelsstrøkene. Forus og Lura har styrket sin posisjon som «bilbyen» markant de siste 5 årene, samtidig har Hillevåg gått tilbake Figur 12 Endringer i andeler omsetning motorvogner og drivstoff Analyse Rogaland

20 3.6 Fortsatt tydelige handelsstrøk klær og sko Det er fremdeles en klar arbeidsdeling mellom de ulike senterområdene på Nord-Jæren i forhold til de enkelte varegruppene. Mens dagligvarehandelen fordeler seg jevnt over de fleste områdene, er handel med klær og sko og andre utvalgsvarer i stor grad konsentrert til et fåtall områder i regionen. Tabellen under viser omsetning av klær og sko fordelt på de ulike handelssentrene på Nord-Jæren. Til sammen handlet vi klær og sko for nesten 2,3 mrd kr i 2013 i denne regionen. Det handles mest klær og sko i Stavanger sentrum, med Lura og kjøpesenteret Kvadrat like bak. Sandnes sentrum ligger på 3.plass, men har bare litt over halvparten av volumet til de to første på listen. Også Madla og Hillevåg er ruvende aktører innenfor denne bransjen. Det nye kjøpesenteret på Tasta er i vekst og tar markedsandeler i et område med hard konkurranse. Klær og sko Vekst Vekst 2013 Stavanger sentrum % 1 % Hillevåg-Mariero % 2 % Madla % -5 % Tasta % 155 % Hinna % 10 % Forus % -2 % Lura % 0 % Sandnes sentrum % -1 % Sola % -6 % Totalsum % 2 % Tabell 7: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko på Nord-Jæren (tall i 1000 kroner). Kilde SSB Ser en på endringer i markedsandeler over tid, er den største endringen innen handel av klær og sko, at Tasta er i ferd med å etablere seg tydelig innen denne varegruppen. Når det gjelder de øvrige sentrene er det kun mindre endringer. Figur 13 Endring i markedsandeler , klær og sko Analyse Rogaland

21 3.7 Kjøpesentrenes utvikling på Nord-Jæren Figur 14 Kjøpsentrenes andel av detaljvarehandelen på Nord-Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB Figuren viser samlet omsetning for kjøpesentrene på Nord-Jæren. Det er interessant å merke seg at kjøpesentrenes samlede andel av varehandelen faktisk har gått litt ned de siste årene. Dette skjer samtidig med at det er etablert nytt senter på Tasta, og sentrene på Madla og i Hillevåg er bygget om. Handelsarealene har økt, men andelen av handel har likevel sunket litt. Kvadrat kjøpesenter har nylig bekjentgjort planer om å bygge et nytt inngangsparti på 2000 kvadratmeter, med plass til om lag 16 butikker. Ser en på omsetningen i detaljvarer, er Kvadrat fortsatt det største kjøpesenteret. Amfi Madla er nest størst. Tvedt senteret kommer på tredje plass, og Kilden kjøpesenter på 4 plass. Amfi Vågen i Sandnes kommer på 5.plass av sentrene på Nord-Jæren. Omsetningen på M44 i Time har gått forbi Kilden i Stavanger. 3.8 Sysselsetting i varehandel Sysselsetting innen varehandel henger naturligvis sammen med omsetning. Tradisjonelt svinger sysselsettingen mindre enn omsetningen, og kan dermed gi et mer stabilt bilde. I år har vi også med tall for sysselsetting i serveringsnæringen, og vi tar med et kart over sysselsettingen innen varehandel, slik at det er lettere å sammenlikne de to. Kartet på neste side viser hvordan sysselsetting i varehandel er geografisk lokalisert på Jæren. Størst sysselsetting i varehandel er det på Forus og i Stavanger sentrum. Se kart neste side. Analyse Rogaland

22 Figur 15 Handelssentra og geografisk avstand på Nord- og Sør Jæren, antall ansatte. Kilde: SSB/Asplan Viak Analyse Rogaland

23 Sysselsatte 3.9 Servering og overnatting på Nord Jæren I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Samlet sysselsetting for servering, overnatting og detaljvarehandel var på om lag på Nord-Jæren ved utgangen av Tall for hele 2013 kommer innen utgangen av juni 2014, sysselsettingstall som er oppgitt her gjelder dermed første halvår for Av handelssentrene er Stavanger sentrum klart størst innen servering og overnatting. Mens det i Stavanger sentrum er om lag 1420 som arbeider med servering, var tilsvarende tall for Sandnes 335. Stavanger har 512 sysselsatte innen overnatting, mens Sandnes har Servering Overnatting Detaljvarehandel 0 Figur 16 Sysselsetting i varehandel, servering og overnatting på Nord-Jæren. På Sola, Hinna og Madla er det ingen sysselsatte innen overnatting. På Forus, Hillevåg og Lura er det under 60. Lura har 287 sysselsatte innen servering, Hillevåg har 200. På de øvrige stedene Forus, Hinna, Madla, Sola og Tasta er det færre enn 100 sysselsatte i servering. Analyse Rogaland

24 3.9.1 Servering svingninger mellom sentrene Som tidligere nevnt er det relativt store svingninger i statistikken for servering. Årlige endringer kan derfor bli registrert som svært store. Vi har derfor valgt å vise årlige totaltall slik at leseren kan se tendensen for de ulike områdene. Stavanger sentrum har nær 50 prosent av de ansatte innen servering på nord-jæren, og er med det klart dominerende. Etter en nedgang i antall sysselsatte i 2011, har antalle økt de siste to årene. Nivået for ansatte har vært relativt stabilt for de fleste områdene, men er økende for Forus, Hinna, Madla og Sola selv om antall sysselsatte er små. Antall sysselsatte i servering i øvrige områder øker også. Figur 17 Viser sysselsatte for ulike år i perioden , Kilde; SSB/Asplan Viak, 2014 Analyse Rogaland

25 3.9.2 Vekst i overnatting og sysselsetting Veksten i hotellovernattinger i regionen er svært god. Antall overnattinger i forbindelse med yrkesreiser er omtrent dobbelt så mange som ferie/fritid. Samtidig har antall yrkesovernattinger gått noe tilbake, mens ferie/fritid har mer enn kompensert for denne nedgangen. Det er først og fremst antall innenlandske gjester som vokser. Veksten i utenlandske overnattinger er langt mer moderat. Figur 18 Antall hotellovernattinger i regionen, fordeling mellom norske og utenlandske gjester. Når det gjelder sysselsetting innen overnatting er Stavanger sentrum også her klart størst, men øvrige områder, som i dette tilfellet i hovedsak består av Tjensvoll og Sola (utenfor Solakrossen) har også en stor andel. Oversikten her viser all sysselsetting knyttet til hoteller, pensjonat og andre overnattingsbedrifter. Veksten i ansatte har en klart nedadgående trend i Stavanger sentrum, mens den tydelig vokser i øvrige områder. Nye etableringer på Forus og Hillevåg/Mariero slår også tydelig ut. Figur 19 Antall sysselsatte i overnatting Nord-Jæren Analyse Rogaland

26 4 HANDELSSENTRE PÅ NORD-JÆREN 4.1 Stavanger sentrum Stavanger sentrum hadde en samlet detaljhandel på 2,54 milliarder kroner i Dette er en ørliten nedgang på 0,1 prosent fra året før. Det er jernvarer, møbler og elektro, interiør og annen utvalgshandel som viser negative tall. Flere av disse varegruppene er plasskrevende varegruppene som har vært på vei ut av Stavanger sentrum over noe tid. Økningen er størst innen sport, spill og leker. Også dagligvarer kan vis til en pen vekst på 3,5prosent, hvilket henger sammen med økningen i antall innbyggere. Når det gjelder klær, tekstiler og skotøy er det en liten økning på 1,3prosent og Stavanger sentrum er fortsatt det største handelsområdet for denne varegruppen. Stavanger sentrum Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % -0.1 % Dagligvarer % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy % 1.3 % Annen utvalgshandel % -3.1 % Butikkhandel med sportsutstyr, % 11.6 % spill og leker Interiør m.m % -5.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -8.8 % Møbler og elektro % -6.8 % Tabell 8: Omsetning (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

27 4.2 Sandnes sentrum Sandnes sentrum hadde i 2013 en samlet detaljvareomsetning på 1,98 milliarder kroner, hvilket utgjør en nedgang på 1,6 prosent fra året før. Over en tredel av detaljvareomsetningen er knyttet til dagligvarehandel. Den svake utviklingen innen dagligvarer i Sandnes fortsatte i 2013, endte med en nedgang på 2,4 prosent. Sandnes sentrum har også hatt en svak utvikling innenfor varegruppene klær og sko og utvalgshandel. Utvalgshandelen har historisk stått forholdsmessig sterkt i Sandnes sentrum, men omsetningen innenfor denne varegruppen er nå betydelig lavere enn på Lura. Samlet omsetning endte på 321 millioner kroner i 2013, en nedgang på 4,9 prosent fra året før. I motsetning til i Stavanger sentrum, er omsetningen innen plasskrevende varer som jernvarer, møbler og elektro økende i Sandnes. Sandnes Sentrum Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -1.6 % Dagligvarer % -2.4 % Klær, tekstiler og skotøy % -1.3 % Annen utvalgshandel % -4.9 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 0.6 % Interiør m.m % -2.2 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 7.7 % Møbler og elektro % 4.6 % Tabell 9 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

28 4.3 Lura Lura rommer både kjøpesenteret Kvadrat og IKEA, og er det største handelsområdet på Nord-Jæren, målt etter omsetning. Totalt ble det omsatt detaljvarer for 3,6 milliarder kroner innenfor dette området i 2013, en vekst på 3,5 prosent fra året før. Møbler og elektro utgjør områdets største varegruppe, med en samlet omsetning på nærmere 1,4 milliarder. Det innebærer en pen vekst på 6,3 prosent fra året før. Veksten innen byggevarer har flatet ut, og er på 0,3 prosent. Innen dagligvarer ha Lura området om lag samme vekst som Stavanger sentrum, 4,5 prosent. Med en samlet omsetning på 635 millioner ligger Lura fortsatt på 2.plass i Stavangerregionen når det gjelder omsetning av klær og sko. Omsetningen innen denne varegruppen viser en ørliten nedgang, på 0,1 prosent. Lura Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 3.5 % Dagligvarer % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy % -0.1 % Annen utvalgshandel % 3.4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 1.0 % Interiør m.m % 7.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 0.3 % Møbler og elektro % 6.3 % Tabell 10 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

29 4.4 Forus Forus hadde en samlet detaljvareomsetning på 1,57 milliarder kroner i 2013, en nedgang på 1,8prosent fra året før. Forus markedsandel har økt i løpet av de siste fem år, men ser nå ut til å flate ut. Møbler og elektro utgjør fortsatt en tredel av omsetningen på Forus, men denne varegruppen hadde i 2011 en negativ utvikling på vel 4 prosent. Veksten på Forus finner vi først og fremst innen «annen utvalgshandel». De store sportskjedene som er etablert i området omsatte om lag 306 mill kroner i året som gikk, dette er en nedgang på 0,8 prosent. Forus har mistet aktører innenfor varegruppa Sportsutstyr, spill og leker, dermed er det for få aktører igjen til at tall frigis. I statistikken for 2012 ser en imidlertid at differansen for summen av de øvrige varegruppene og samlet detaljvarehandel tilsvarer eksakt samlet omsetning for Sportsutstyr, spill osv. På bakgrunn av dette har vi beregnet en antatt tilbakegang på 0,8 prosent for denne varegruppen. Forus Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -1.8 % Dagligvarer % 1.1 % Klær, tekstiler og skotøy % -2.0 % Annen utvalgshandel % 6.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % -6.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % -2.3 % Møbler og elektro % -4.2 % *) Samlet handel eks. Sport, spill etc % -0.8 % Tabell 11 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland

30 4.5 Hillevåg-Mariero Hillevåg-Mariero hadde i 2013 en omsetning innenfor detaljvarehandelen på 2 milliarder, en nedgang på 2,5 prosent fra året før. Flere år med sterk vekst har ført til at Hillevåg har passert Sandnes sentrum i samlet omsetning, og området er nå det tredje største handelsområdet i Stavangerregionen. Dagligvarer utgjør over 40 prosent av den samlede omsetningen i området, men denne varegruppen hadde en svak nedgang i Innenfor varegruppen klær og sko, var det imidlertid en økning på 2,5prosent. Det er først og fremst byggvare som vokser i området. I løpet av få år har dette området fordoblet omsetningen innenfor denne varegruppen, i takt med at byggvare flytter ut av Stavanger sentrum. I 2013 hadde denne varegruppen en vekst på hele 13,7 prosent på Hillevåg-Mariero. Hillevåg - Mariero Vekst Vekst Detaljvaregruppe % -2.5 % Dagligvarer % -2.6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2.1 % Annen utvalgshandel % -3.5 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % % Interiør m.m % 2.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 13.7 % Møbler og elektro % -8.8 % Tabell 12 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.6 Madla Det ble omsatt detaljhandelsvarer for over en milliard kroner på Madla i Dette tilsvarer en vekst på 4,9 prosent sammenlignet med året før. Madla er det fjerde største handelssenteret i Stavanger kommune, og står for 10 prosent av den samlede handelsomsetningen i kommunen. Dagligvare står for nærmere halvparten av omsetningen i området, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,6 prosent i Omsetning av klær og sko viser en fallende utvikling, med en nedgang på 5,1 prosent i Innen annen utvalgshandel er det en økning på 3,6 prosent. Madla Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 4.9 % Dagligvarer % 3.6 % Klær, tekstiler og skotøy % -5.1 % Annen utvalgshandel % 3.6 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -9.3 % Interiør m.m % 23.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro % % Tabell 13 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Rogaland

31 4.7 Tasta Med åpningen av Tasta senteret i oktober 2012 begynte dette området for alvor å etablere seg på handelskartet i Stavanger var senterets første hele driftsår, og vi ser at Tasta er i ferd med å finne sin plass når det gjelder markedsandeler innen ulike varegrupper. Samlet omsetning innen detaljvarer på Tasta viser en økning på 43 prosent fra 2012 til Økningen innen dagligvarer er på vel 15 prosent, mens klær, tekstiler og skotøy kan vise til en økning på 155 prosent og annen utvalgshandel hadde en økning på 191 prosent i fjor. Tasta etablerer seg som nytt handelssenter i et område der konkurransen mellom sentrene er sterk. Det er spennende å følge med på utviklingen her framover. Manglende tall i tabellen representerer varegrupper med færre enn tre aktører. Tasta Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % 43.0 % Dagligvarer % 15.4 % Klær, tekstiler og skotøy % % Annen utvalgshandel % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 14 Omsetningstall (i 1000 kr) for utvalgte varegrupper. Kilde: SSB Analyse Rogaland

32 4.8 Hinna Hinna har snudd en svak utvikling innenfor detaljvareomsetning til en vekst på 6 prosent. Samlet omsetning i 2013 endte på 451 millioner kroner. Dagligvarehandelen på Hinna kan vise til en økning på 7,3 prosent, mens både klær og sko og annen utvalgshandel har hatt en økning på 10 prosent siste året. Området har styrket omsetningen innenfor interiør med 12 prosent, men er likevel en svært liten aktør i det samlede handelsbildet i regionen. Annen utvalgshandel falt med 6 prosent. Hinna Vekst Vekst 2013 Detaljvaregruppe % 6.1 % Dagligvarer % 7.3 % Klær, tekstiler og skotøy % 10.3 % Annen utvalgshandel % -6.0 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m % 12.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 15 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.9 Solakrossen Sola sentrum hadde en vekst i omsetningen også i 2013, på 5,1 prosent i vår oversikt, men dette inkluderer noe feilregistrering av omsetning fra Sola flyplass. Etter en sterk utvikling falt omsetningen innen dagligvarer med 7% i Annen utvalgshandel kan vise til en vekst på hele 18% og interiør viser en vekst på hele 22%. Dette viser at bredde og omsetning i Solakrossen er økende, selv om de totale omsetningstallene innen de enkelte varegruppene er relativt beskjedne. Solakrossen Vekst Vekst Detaljvaregruppe 2 *) % 5.1 % Dagligvarer % -7.0 % Klær, tekstiler og skotøy % -5.9 % Annen utvalgshandel % 18.8 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -6.0 % Interiør m.m % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 16: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. 2 Total detaljvarehandel inneholder tall fra flyplassen grunnet feil adressering for detaljvare på Stavanger Lufthavn. For de øvrige varegruppene ligger ikke omsetning for flyplassen inne. Analyse Rogaland

33 5 HANDELEN PÅ SØR-JÆREN I årets varehandelsanalyse har vi for første gang skilt ut kommunene på Sør-Jæren i en egen gruppe. Gruppen omfatter Time, Klepp, Hå og Gjesdal. I denne gruppen er det Time som viser et handelsoverskudd over tid, mens handelsunderskuddet i de øvrige kommunene har svingt noe fra år til år. Den samlede omsetningen innen detaljvarer i denne gruppen kommuner var på i underkant av 1,5 milliarder kroner i 2013, hvilket tilsvarer en vekst på 4%. I dette området er det en positiv utvikling innen omsetning innen samtlige varegrupper, til forskjell fra områder på Nord-Jæren. Sør Jæren Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 4 % Dagligvarer % 6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2 % Annen utvalgshandel % 1 % Øvrige varegrupper % 5 % Tabell 17 Omsetningstall (i hele 1000kr) utvalgte varegrupper 5.1 Kjøpesentrenes andel I dette området har kjøpesentrenes andel ligget stabilt på rundt 45% de siste årene. Figur 20 Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen på Sør- Jæren, Kilde: Kvarud Analyse/SSB, 2014 Når det gjelder omsetning av detaljvarer på Sør- Jæren er M44 på Bryne det største senteret, og omsetningen her har gått forbi Kilden kjøpesenter i Stavanger. Analyse Rogaland

34 Jærhagen i Klepp er nest størst, og Amfi Nærbø er det tredje største senteret sør på Jæren. Sentrene Stasjonen og Magneten i Gjesdal kommer på henholdsvis fjerde og femte plass. To av de tre største kjøpesentrene ligger dermed i Hå kommune. 5.2 Handelsbalanse på Sør-Jæren Kommunene på sør-jæren har hatt en betydelig befolkningsvekst de senere år. Denne befolkningsveksten kan medføre at grunnlaget for å etablere ny detaljhandel øker, slik at en også får en bedring i dekningsgrad. Vi har valgt å skille ut kommunene på sør-jæren som egen gruppe for å synliggjøre utviklingen her spesielt. Figur 21 Handelsbalanse på sør-jæren og Bryne Basert på tall fra ssb I Hå har dekningsgraden falt fra 63 prosent til 56 prosent i samme periode. Det er tydelig at handelsnæringen i Hå taper markedsandeler til andre kommuner. I Klepp ligger dekningsgraden stabilt rundt 69 prosent. Det er interessant å følge med på utviklingen i Time kommune, med kommunesenteret Bryne. Time Kommune er den eneste av kommunene på Sør- Jæren som har en dekningsgrad på over 100 prosent. I Time kommune er dekningsgraden på 118 prosent, og har svingt litt rundt dette tallet. Time kommune fungerer som handelssenter for kommunene rundt, dette vises ved at det er kommunen har såpass stor handel i forhold til forventet. Dekningsgraden er likevel noenlunde stabil, hverken økende eller fallende de siste år. Analyse Rogaland

35 I tusen kr eks MVA I Gjesdal kommune har dekningsgraden steget med 10 prosent på fem år, fra 75 prosent i 2008 til 85 prosent i Handelsnæringen i Gjesdal viser dermed en positiv utvikling på Ålgård. 5.3 Økt handel med motorkjøretøyer, reparasjon og drivstoff Jæren har og har hatt en solid vekst innenfor denne varegruppa over lengre periode. Dette har antakelig sammenheng med den svake utviklingen nord på Jæren, og tyder på at handelslekkasjen fra sør til nord på Jæren minsker. Region Vekst Vekst 2013 Hele landet ,7 % 2,6 % Sør - Jæren ,2 % 9,5 % Tabell 18 Omsetningstall (i hele 1000 kr), kilde SSB Veksten i omsetning er spesielt sterk i områdene utfor de definerte handelsområdene vi bruker i denne undersøkelsen, antakelig er Kverneland i Time kommune ett av de områdene som vokser. Bryne og Kleppekrossen kan også vise til god vekst senere år, selv om omsetningen på Bryne falt siste år Bryne Kleppekrossen Ålgård Nærbø Andre områder Figur 3 Utvikling i omsetning, fordelt på handelssentre Analyse Rogaland

36 Sysselsatte 5.4 Overnatting og servering på Sør Jæren I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner eller Oljevirksomheten på sokkelen. Overnatting og servering er små næringer på Sør-Jæren. Det er detaljvarehandelen som dominerer i antall sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer på Jæren Servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 23 Antall sysselsatte i detaljvarehandel, servering og overnatting på sør-jæren På Bryne er det om lag 150 som arbeider innen servering, og 70 innen overnatting. Ålgård har om lag 58 innen servering og 21 innen overnatting. På Kleppekrossen og i Nærbø er det innen sysselsatte innen overnatting, og antall som jobber med servering er mellom 65 og 70. Analyse Rogaland

37 Sysselsatte Servering utvikling over tid Tendensen i utvikling av antall sysselsatte innen servering, er at næringen styrkes på Bryne og Nærbø, mens øvrige områder og Kleppekrossen går klart tilbake. Figur 24 Antall sysselsatte i servering på sør-jæren over tid Overnatting Det er ikke mulig å skille ut statistikk for hotellovernattinger på Sør-Jæren, og den er derfor ikke tatt med her. Når det gjelder antall sysselsatte så ser vi et kraftig fall på Bryne i 2011, men næringen ser ikke ut til å være på veg til å ta dette igjen. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, da dette er knyttet til postnummer og Bryne har hatt en større omlegging av disse. SSB har ikke kunnet hjelpe oss med dette innen rapporten måtte ferdigstilles. Antall Sysselsatte i overnatting i øvrige områder svinger også, mens på Ålgård er det en liten, jevn stigning Bryne Øvrige områder Ålgård Figur 4 Antall sysselsatte innen overnatting, Sør- Jæren. Utvikling over tid. Analyse Rogaland

38 5.5 Bryne Etter flere år med sterk vekst, kan det virke som Bryne har funnet sin posisjon. Med en samlet omsetning på vel 1,3 milliarder kroner hadde Bryne en vekst på 1 prosent i I løpet av de siste årenes vekst har Bryne befestet sin posisjon som regionsenter for Jæren. Omsetningen innen dagligvarer vokste med hele 6%, noe som henger sammen med utviklingen i folketall. Interiør viste den sterkeste veksten i 2013, på hele 7 prosent. Det ble omsatt klær og sko for 244 millioner kroner på Bryne i 2013, en vekst på 2 prosent fra året før. Øvrig utvalgshandel hadde en økning på 1 prosent og endte på en samlet omsetning på 203 millioner kroner. Bryne Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 1 % Dagligvarer % 6 % Klær, tekstiler og skotøy % 2 % Annen utvalgshandel % 1 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % 4 % Interiør m.m % 7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer % 5 % Møbler og elektro % -18 % Tabell 19 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 5.6 Nærbø Nærbø hadde en samlet detaljvareomsetning på 349 millioner kroner i 2013, tilsvarende året før. Om lag halvparten av omsetningen er knyttet til dagligvarer, og denne varegruppen hadde en vekst på 4 prosent det siste året. Omsetning av klær og sko var imidlertid stabil i 2013 og endte på 35 millioner kroner. Annen utvalgshandel, viser en nedgang på 4 prosent, hvilket tilsvarer en samlet årsomsetning på 72 millioner kroner. Nærbø Vekst Vekst Detaljvaregruppe % 0 % Dagligvarer % 4 % Klær, tekstiler og skotøy % 0 % Annen utvalgshandel % -4 % Butikkhandel med sportsutstyr, spill og leker % -58 % Interiør m.m Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Møbler og elektro Tabell 20 Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB. Analyse Rogaland