Fakta om Stavanger Sentrum

Transkript

1 Fakta om August 2016

2 Fakta om som grunnlag for sentrumsplanen CID, Smedvig Eiendom, Base Property og ECON Consulting Group har utarbeidet en omfattende faktabase om for å sikre alle aktører en felles plattform for den pågående høringen og fremtidige diskusjoner om av utvikling av SAMARBEIDET Alle deltagerne i prosjektet har bidratt med faktabasert informasjon om Stavanger Sentrum. I tillegg har prosjektet mottatt data fra Stavanger kommune, SSB, Kolombus, Jærbanen og Brønnøysundregistrene Det analysetekniske arbeidet er utført av ECON Consulting Group Resultatene vil bli tilgjengeliggjort for innbyggere, bedrifter, politikere og beslutningstagere via Stavanger kommune sine hjemmesider og dataene kan benyttes live via nettstedet til Friend Unifying Plattform Bruk av dataene er gratis. Alle kostnadene er dekket av deltagerne i prosjektet FORMÅLET MED PROSJEKTET Sikre et felles grunnlag for diskusjoner og beslutninger knyttet til sentrumsplanen og kommende utviklingsprosjekter i Flytte diskusjonen i retning av hvilket sentrum vi vil ha og hvilket sentrum vi trenger Sette fokus på den verdiskapingen utgjør i Stavanger kommune Sette fokus på konkurransen med andre lokaliseringer både lokalt, regionalt og nasjonalt TILGANG TIL DATA Deler av analysen er tilgjengelig i rapportform på; Databasen inneholder informasjon om bygningsmasse, boligmasse, arbeidsplasser, bedrifter, pendlermønster, trafikkmønster, verdiskaping og kapasiteter knyttet til transport og parkering, og vil bli oppdatert løpende med nye data i perioden frem til 10. september 2016 Databasen inneholder også fremskriving av behov under ulike forutsetninger (endringer i innbyggertall og utvikling av næringslivet) RESULTATENE (UTDRAG) er det viktigste knutepunktet for næringsaktivitet i Stavanger kommune med; bedrifter som samlet omsetning på 69 milliarder og ansatte tilbyr * kvm næringsbygg med en antatt samlet verdi på ca. 30 milliarder Det er boliger i * Noen steder i rapporten er det benyttet med kilde ECON Næringseiendomsanalyse

3 NÆRINGSLIVET I STAVANGER SENTRUM Verdiskaping sysselsetter ca gjennom 2835 selskaper. Hoveddelen av sysselsettingen er i sentrumskjernen. Den største delen av virksomhetene driver virksomhet som er avhengig av etterspørsel fra private kunder (befolkningsavhengig) Totalt inngår selskaper med tilhørighet til i analysen. Dette inkluderer alle aksjeselskaper med virksomhet innenfor planområdet. For konsern med hovedkontor i har vi inkludert alle underenheter i. For selskaper med hovedkontor andre steder, har vi kun inkludert de underenheter som ligger i. Hoveddelen av virksomhetene i er virksomheter som er avhengig av befolkningen. Dette er virksomheter som selger varer og tjenester og hvor antall innbyggere, tilreisende, arbeidsreisende og aktiviteten i sentrum er drivende for omsetning Sammenlignet med Forus, som består av næringsområder i tre kommuner (Stavanger, Sandnes og Sola) antas den samlede sysselsettingen på Forus å være Stavanger sin andel av dette utgjør ca 4045% som innebærer ca arbeidsplasser Sentrum totalt Sentrum totalt Sentrumskjerne Sentrum Nord Sentrum Sør Sentrum Øst Sentrum Vest Ufordelt (sokkelselskaper mm)

4 Verdiskaping sysselsetter ca mennesker og bidrar med ca 60 milliarder i omsetning. Hvis vi inkluderer aktivitet i filialer av virksomheter andre steder, er den samlede verdiskapingen hele 69 milliarder i 2015 NÆRINGSLIVET I STAVANGER SENTRUM Den totale verdiskapingen i er ca 60 milliarder for virksomheter i Stavanger og inklusive virksomheter med hovedsete i Omsetningen har økt betydelig fra 2014 til 2015 basert på de regnskapene som er innlevert pr 1. august 2016 Hvis vi også inkluderer aktiviteten i virksomheter som bare har filial i Stavanger (men ikke egen selskapsenhet), anslås den samlede omsetningen til 69 milliarder kroner i 2015 Aktiviteten sysselsetter personer (hel og deltid) Dette gjør til det viktigste verdiskapingsområdet i kommunen Hoveddelen av aktiviteten er knyttet til tjenesteyting De clusteravhengige virksomhetene er i mindretall. Disse er i liten grad tilstede i Stavanger Sentrum, men er lokalisert i clustere på Forus, Risavika, Tananger eller Ullandhaug Sum Omsetning (1000 nok) Lokale virksomheter Inkludert Filialer Ikke tilgjengelig Sokkelen Rederier Lokale virksomheter Investeringsselskaper Filialer

5 STAVANGER SENTRUM SOM ARBEIDSPLASS Arbeidsplasser Lokale virksomheter er den desidert viktigste bidragsyteren til sysselsetting i. 60% av alle arbeidsplassene er knyttet til lokale virksomheter. Disse virksomhetene bidrar til hoveddelen av arbeidsplassene i sentrum. Mange av disse jobbene er deltid Aktiviteten sysselsetter personer (hel og deltid), hvorav lokale virksomheter utgjør 60%. Lokale virksomheter bidrar med arbeidsplasser Hoveddelen av aktiviteten i sentrum er knyttet til tjenesteyting Filialer av selskaper utenfor sentrum er også en viktig bidragsyter til arbeidsmarkedet. Hoveddelen av dette er handelsvirksomheter Sokkelen Lokale virksomheter Filialer Antall Virksomheter 22 Antall Sysselsatte 735 Antall Virksomheter Antall Sysselsatte Antall Virksomheter 269 Antall Sysselsatte Rederier Investeringsselskaper Ufordelt Antall Virksomheter 50 Antall Sysselsatte Antall Virksomheter 727 Antall Sysselsatte 862 Antall Virksomheter 44 Antall Sysselsatte 289

6 Antall kvadratmeter Antall kvadratmeter (Tusen) er det viktigste knutepunktet for næringsaktivitet i Stavanger kommune BYGNINGSMASSEN I STAVANGER SENTRUM Det er 6,2 mill kvadratmeter næringsareal på NordJæren, hvorav Stavanger kommune representerer 3,3 mill kvadratmeter. Dette utgjør 53%. Stavanger kommune er således den desidert største tilbyderen av næringsarealer på NordJæren har totalt kvadratmeter og er det viktigste området i kommunen for handel og kontor. Arealet utgjør 26% av det samlede arealet i kommunen og 14% av det samlede arealet på NordJæren NORD JÆREN 2016 Totalt næringsareal (kvm) kvm Antall kvadratmeter (Tusen) Næringsareal fordelt pr. kommune (tusen kvm) STAVANGER SANDNES SOLA RANDABERG 171 STAVANGER KOMMUNE Totalt næringsareal (kvm) kvm Næringsareal fordelt pr. bydel (tusen kvm) STAVANGER SENTRUM Totalt næringsareal (kvm) Næringsareal fordelt pr. byggkategori (kvm) kvm Kontor Handel Hotell og restaurant Kombi Lager Næringsareal defineres som bruksareal operative næringsbygg større enn 100 kvm («midlertidig brukstillatelse», «tatt i bruk» eller «ferdigattest»). Kilder: Matrikkel og ECON Næringseiendomsanalyse.

7 Antall kvadratmeter (Tusen) Antall kvadratmeter (Tusen) Antall kvadratmeter (Tusen) Næringsareal i er samlet sett større enn tilsvarende areal på Forus innenfor Stavanger kommune BYGNINGSMASSEN I STAVANGER SENTRUM VS. FORUS Forus har samlet sett (Stavanger, Sola og Sandnes) i overkant av 2 millioner kvadratmeter nærngsareal. Forus samlet er dermed den største tilbyderen i regionen. Innenfor Stavanger kommune er er likevel den største tilbyderen av kontorareal med totalt kvm mot i Stavanger kommune på Forus FORUS INKL. LURA Totalt næringsareal (kvm) Næringsareal fordelt pr. kommune (tusen kvm) kvm Antall kvadratmeter (Tusen) STAVANGER SANDNES SOLA FORUS INKL. LURA (KUN STAVANGER KOMMUNE) Totalt næringsareal (kvm) Næringsareal fordelt pr. bydel (tusen kvm) kvm Forus Korridor E39 Forus Øst Lura Forus Vest STAVANGER SENTRUM VS. FORUS INKL. LURA (STAVANGER KOMMUNE) KONTORAREAL Næringsareal fordelt pr. bydel (tusen kvm) Næringsareal fordelt pr. bydel (tusen kvm) Stavanger Sentrum Forus Korridor E39 Forus Øst Lura Forus Vest Forus Korridor E39 Forus Øst Forus Vest Lura Næringsareal defineres som bruksareal operative næringsbygg større enn 100 kvm («midlertidig brukstillatelse», «tatt i bruk» eller «ferdigattest»). Kilder: Matrikkel og ECON Næringseiendomsanalyse.

8 100 % er den største tilbyderen av handelsareal, kontor og hotell og restaurantlokaler i Stavanger kommune BYGNINGSMASSEN I STAVANGER SENTRUM VS. UTVALGTE BYDELER I STAVANGER KOMMUNE Markedsandelen til er 31% for kontorarealer i Stavanger kommune. Til sammenligning representerer Stavanger kommunes del av Forus 28%. Markedsandelen til er 28% for handelslokaler i Stavanger kommune. Stavanger kommunes andel av Forus utgjør 19%. Øvrige bydeler utgjør samlet 48%, og er i stor grad representert ved de store kjøpesentrene på Madla (vest), Hillevåg/Mariero (sør), Tasta (nord), mv. Markedsandelen til er 65% for hotell og restaurantlokaler i Stavanger kommune. Næringsareal fordelt pr. byggkategori 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kontor Handel Hotell og restaurant Kombi Lager Forus Jåttåvågen Dusavik Ullandhaug Øvrig Næringsareal defineres som bruksareal operative næringsbygg større enn 100 kvm («midlertidig brukstillatelse», «tatt i bruk» eller «ferdigattest»). Kilder: Matrikkel og ECON Næringseiendomsanalyse.

9 Hoveddelen av næringseiendommene i består av handelsareal og kontorer Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Etasjer Kvadratmeter , ,0 Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Etasjer Kvadratmeter , , , ,0 Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager , , ,0 Handel Kombi Kontor Lager Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Etasjer Kvadratmeter Etasjer Kvadratmeter , , , ,0 142, ,0 Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager , , , ,0 Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Etasjer Kvadratmeter , , ,0 141,0 Handel Hotell og restaurant Kontor Lager Sum antall kvadratmeter til Næring per kategori Etasjer Kvadratmeter , , ,0 Handel Hotell og restaurant Kontor

10 Hoveddelen av bygningsmassen i er eldre bygg fra før Variasjonene er begrenset, men den største andelen nyere bygg finnes i Sentrum Øst og Sør 828 Antall bygg per alderskategori Bedrift Antall bygg per alderskategori Bedrift Offentlig Privat 53 Offentlig Privat < < Antall bygg per alderskategori 124 Bedrift Offentlig Privat 52 Antall bygg per alderskategori 362 Bedrift Offentlig 234 Privat < Antall bygg per alderskategori 340 Bedrift Offentlig Privat < < Antall bygg per alderskategori 27 Bedrift Offentlig Privat <

11 Veksten i bygningsmasse i har vært kraftig. Spesielt i perioden har økningen vært kraftig. Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Kombi Kontor Lager År År Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Hotell og restaurant Kombi Kontor Lager År Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Hotell og restaurant Kontor Lager 0 År År Kvm næring Utvikling Næringsareal Handel Hotell og restaurant Kontor År

12 Utnyttelsesgraden i er ca 136%, men varierer sterkt mellom de ulike delområdene. De høyeste byggene finnes på vestsiden av sentrumskjernen. Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 152,6 % for valgt område Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 136,0 % for valgt område Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 129,2 % for valgt område Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 129,3 % for valgt område Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 278,2 % for valgt område Teknisk Utnyttelsesgrad BruksAreal TomtAreal 43,7 % for valgt område Utnyttelsesgrad kan defineres ulikt i ulike sammenhenger og for ulike formål. Beregningene benyttet i denne analysen er kun ment for illustrasjon av utnyttelsen i en større del av byen og kan ikke benyttes til andre formål. Kilder:Matrikkel og ECON Næringseiendomsanalyse.

13 bolig / næring Halvparten av næringsarealet i ligger i bykjernen. Boligene er i hovedsak lokalisert i Øst og delvis i kjernen og Vest. Det er i dag lite boliger i Sør. Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter 574 Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter 948 Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter 805 Antall Kvm Næring (Bygg > 100 Kvm) Antall Boenheter 143