Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

Transkript

1 Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

2 Oppdatering og videreutvikling av regional næringsarealstrategi Bakgrunn Bestilling fra kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger Noen viktige punkter i kommunenes bestilling: Utgangspunkt i 2007 strategi Behovet for næringsareal og bærekraftig byutvikling Også fokus på kapasitet i transformasjonsområdene

3 Organisering Arbeidsgruppen som har utarbeidet strategien: Nina Othilie Høiland, næringssjef Sandnes kommune Hege Skotheim, plan- og næringssjef Klepp kommune Anne Sviland, arealplanlegger Sandnes kommune Svein Arild Holmen, næringssjef Stavanger kommune Tor Brynjar Welander, planrådgiver Stavanger kommune Erling Brox, Greater Stavanger Ola Saua Førland, Greater Stavanger Referansegruppe Christine Haver, fylkesplansjef Rogaland fylkeskommune Inge Håvard Aarskog, regionutvikler Ryfylke IKS Mona Skarås, kommuneplanlegger Sola kommune Leif Soland, kommuneutvikler Randaberg Stein Racin Grødem, adm dir. Forus Næringspark Ida Andreassen, rådgiver/fagleder Sandnes kommune Lars Olav Tjeldflaat, seniorrådgiver Rogaland fylkeskommune Bjarte Dybvik, prosjektleder Forus Næringspark

4 Prosessen Forankring: Regionens næringsansvarlige Prosjektgruppa IKDP Forus Møte med næringsforeningens ressursgruppe for bygg og anlegg (++) Utredninger: Innspill til næringsarealstrategi for Stavanger-regionen: Økt verdiskaping gjennom strategisk arealbruk (Cowi AS) Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen (Samfunnsøkonomisk analyse) Utredning av behov for nye næringsarealer (Asplan Viak)

5 Strategien gjelder for de Regionale næringsområdene Regionale næringsområder: Områder som er viktige i regional sammenheng - i kraft av sin størrelse - sentrale beliggenhet - - næringsmiljøer/ klynger arbeidskraft fra et stor geografisk nedslagsfelt

6 Viktige spørsmål i strategiarbeidet? Hvilket næringsliv skal det legges til rette for? Hvordan sikre verdiskaping og bærekraft? Hva er viktig for næringslivet? Hvordan står det til i sentrumsområdene? Hvor stort er behovet for næringsarealer fram mot 2040?

7 Hva skal vi leve av i framtiden?

8 Hvilket næringsliv skal det legges til rette for? Målsetting i SNP: Tiltrekke kunnskaps- og teknologiintensive næringer Ta utgangspunkt i det man har og bygge videre på det Kompetanse og naturressurser Vi har et av verdens høyeste lønnsnivåer Kan ikke være «best og billigst» men snarere «best og dyrest» Kompetansebasert næringsliv: - Produktene/ tjenestene må være mettet med kunnskap som markedet er villige til å betale for

9 Hvilket næringsliv skal det legges til rette for? Konkurransefortrinn for en region: Tetthet av bedrifter som trekker på samme kunnskapsfelt retter seg mot samme kundegruppe kritisk masse av bedrifter i en helhetlig verdikjede Næringsarealer som konkurransefortrinn Strategien skal være bærekraftig

10 Hva sier næringslivet? God infrastruktur og parkeringsplasser Tilgangen på store industritomter i regionen oppfattes som begrenset Noen bedrifter har sterke bindinger til sin lokalisering og kan trenge skjerming i forhold til andre virksomheter og bolig Viktig med nok attraktive næringsarealer til enhver tid, - også i konjunkturtopper Blanding av bolig og næring vurderes som positivt i kontor- og senterområder, men ikke i samme bygg. Regionen betraktes som en arena for klynge- og verdikjedebetraktninger, ikke det enkelte næringsområde

11 Hvordan står det til med sentrumsområdene? Sentrumsområdene har mange av kvalitetene som næringslivet etterspør Generelt god sysselsettingsvekst i kommunesentre og lokalsentre Regionens hovedsentre taper terreng Senterområdene er sammensatte og komplekse Fragmentert eiendomsstruktur Verneinteresser Mangler utviklingsaktører som tar ansvar for overordnet planlegging og utvikling

12 Hvor stort er behovet for næringsarealer fram mot 2040? Legger til grunn en vekst på arbeidsplasser fram mot 2040 Kunnskaps- og teknologi- intensive næringer Økt sysselsetting innenfor husholdningsrettede næringer og offentlig tjenesteproduksjon Det meste av veksten vil komme innenfor kontorarbeidsplasser, dvs innenfor kategori I områder Det vil være behov for m 2 BRA innenfor formål kontor og forretning Årlig prosentvis vekst i sysselsettingen i Rogaland Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Statistisk sentralbyrå

13 Har regionen nok arealer? - «Testing» av tre alternativer Alternativ 1 kategori 1 områdene som omfatter Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Bryne sentrum, Hillevåg- Mariero, Jåttåvågen, Stavanger Forum, Sola sentrum og Jørpeland sentrum. (Kategori 1 på Forus- Lura er ikke tatt med her). Alternativ 2 Forus/Lura (kategori 1, 2 og 3) Alternativ 3 Fordeles jevnt innenfor alle næringsområder.

14 Konklusjon: Framtidig arealbehov innenfor kategori 1 kan med god margin dekkes innenfor eksisterende næringsarealer. Det er behov for mer arealer innenfor kategori 3 - som følge av utflytting fra kategori I og II områder - som følge av restrukturering i bedriftene for å opprettholde antall arbeidsplasser

15 Behov for arealer til plasskrevende virksomhet (kategori 3) Behovet for kategori 3 arealer er beregnet til mellom 1800 og 3000 dekar, avhengig av utnyttelsesgrad Potensial DAA for kategori 3 innenfor avsatte næringsområder: Nord- Jæren Fastlands- Ryfylke Ryfylkeøyene Sør - Jæren Totalt Kategori 2 og Kategori Sum God tilgang på attraktive næringsarealer innenfor kategori 3 vil kunne bidra til å «smøre» transformasjonsprosessen

16 Strategi Overordnet mål Stavanger- regionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet (Strategisk næringsplan ) Dette innebærer at regionen må sikre næringslivet gode rammebetingelser gjennom tilgang på næringsarealer som styrker konkurransekraften, underbygger et kunnskaps- og teknologibasert næringsliv og fremmer bærekraftig regionutvikling gjennom høy miljøstandard og rett lokalisering. Næringsarealene skal dekke næringslivets behov i et langsiktig perspektiv, og det skal i alle deler av regionen være rimelig samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Arealene skal oppleves som attraktive, og bør særlig legge til rette for kunnskapsintensive næringer og helhetlige verdikjeder. Tilbudet av næringsarealer må være robust for konjunktursvingninger og gi rom for det ukjente. Lokalisering og utnyttelse skal bidra til redusert transport og ta hensyn til hensiktsmessige infrastrukturløsninger.

17 Delmål 1: Attraktivitet Øke de regionale næringsarealenes attraktivitet for kunnskaps- og teknologi- intensive næringer Strategier Ivareta og videreutvikle et samlet tilbud av varierte næringsarealer som styrker framveksten av kunnskaps- og teknologi- intensive virksomheter. Øke kvaliteten på omgivelser, næringsarealer og næringsbygg. Utvikle de sentrale regionale næringsområdene med høy urbaniseringsgrad til områder med høy utbyggingstetthet, blandet bybebyggelse og konsentrert arbeidsplass- /verdiskapningstetthet. Ved videreutvikling av Forus som nasjonalt viktig næringsområde skal områdets funksjon og profil som næringsområde ha prioritet. Sikre at byomformingsområdene har tilstrekkelig planleggings- og utbyggingskapasitet til å framstå som attraktive lokaliseringsalternativer for kontorarbeidsplasser. Sikre attraktive næringsområder for etablering av ny industrivirksomhet og ekspansjonsmuligheter for eksisterende industrivirksomhet.

18 Delmål 2: Tilstrekkelig mengde Sikre eksisterende og nødvendige nye næringsarealer i et langsiktig perspektiv som er robust for konjunktursvingninger og som tar høyde for det ukjente. Strategier Sikre at regionen til enhver tid har en tilgjengelig reserve av næringsarealer i regionens kommuneplaner tilsvarende 10 års forbruk, hvor de første 5 års forbruk er ferdigregulerte arealer. Sikre at potensialet i næringsområder med høy urbaniseringsgrad og allsidige næringsområder realiseres. Næringsområder som omformes, bør ikke endres til rene boligområder uten at det er vurdert på overordnet plannivå. Arbeide for at det sikres et dekkende tilbud av næringsareal i kategori 3 i regionalplan for Jæren. Vardheia nord for Bryne sentrum bør vurderes som nytt regionalt næringsområde ved neste revisjon av Regionalplan for Jæren.

19 Delmål 3: Hele verdikjeder Ta vare på og sikre at regionen har varierte næringsarealer som møter etterspørsel fra alle ledd i verdikjedene. Strategier Sikre at regionen har et variert tilbud av næringsarealer med hensyn til kategori, kvalitet og beliggenhet. Ivareta stedbundne virksomheter ved å sikre ekspansjonsmuligheter eller ved å tilby alternative lokaliseringsmuligheter. Gjennom god planlegging forebygge konfliktsituasjoner mellom industri og kontorarbeidsplasser eller bolig. Sjønære industri- og lagerarealer og logistikk- knutepunkt prioriteres videreutviklet som rene næringsområder, med tilstrekkelig muligheter for utvikling.

20 Delmål 4: Bærekraft Utvikle næringsarealer som fremmer bærekraftig regionutvikling og redusert transportarbeid gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard. Strategier Sikre arbeidsplassutvikling i ulike deler av regionen med særlig vekt på å øke attraktiviteten i regionens senterstruktur. Kategorisering av næringsområder legges til grunn ved etablering av bedrifter. Retningslinjer for parkering og utnyttelse er virkemidler for å sikre måloppnåelse for endret reisemiddelfordeling og effektiv arealbruk. Etablere gode løsninger for næringslivets ulike behov for person- og varetransport. Utvikle næringsområder som fremmer etablering av virksomheter og bygg med høy miljøstandard. Bidra til å redusere avstand mellom bolig- og arbeidsplasskonsentrasjoner. Opptre som en samordnet region med helhetlige løsninger for utbygging og infrastruktur.

21 Delmål 5: Gjennomføringskraft Sikre utvikling, sysselsettingsvekst og gode infrastrukturløsninger i prioriterte regionale næringsområder Strategier Prioritere offentlig planleggingsinnsats og samarbeid med private aktører om utvikling i hovedsentrene, kommunesentrene, byomformingsområdene og andre viktige regionale næringsområder. I særlig viktige områder vurdere organisasjonsmodeller som kjennetegnes av offentlig og privat samarbeid om planlegging, byggemodning og infrastrukturutvikling. Sikre at gode utbyggingsløsninger følges opp med tilstrekkelig finansiering av kollektivtilbud og øvrig offentlig og privat service. Dette krever bl.a. god koordinering mellom kommunene samt mellom kommunene, fylkeskommunen og staten.

22 Takk for oppmerksomheten!