Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Transkript

1 Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

2 Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland fylkeskommune mennesker Hovedmål Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringer hvor regionen har spesielle fortrinn.

3 Strategisk Næringsplan for Bergensregionen Prioriterte næringer Fokusområder

4 Befolkningsutvikling mot 2040

5 KVU for transportsystemet i Bergensområdet Konsept 4 Kollektivsatsing og veiutbygging

6 Kyststamveien E39 Hordfast Hordfast sammen med Rogfast vil binde Vestlandet sammen med en fergefri Kyststamvei mellom Bergen og Stavanger.

7 InterCity Bergen-Stavanger Regionale virkninger av Intercity forbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet for: Business Region Bergen og Bergen Næringsråd

8 IC Bergen Stavanger versus IC Triangelet Haugesund Bergen Os Fusa Stord Stavanger Stavanger Bergen Innbyggere: Strekning: 200 km Innbyggere: Streknining 130 km Innbyggere: Strekning: 180 km Oslo Lillehammer Innbyggere: Strekning: 120 km Skien Halden

9

10 Behovet for nye næringsarealer 2010 Regionen består av tre regionale arbeidsmarkeder som det er lite interessant for bedriftene å flytte ut fra. Regionen har behov for til daa til nye næringsarealer i et 20 års perspektiv Det er nødvendig å etablere en palett av ulike næringsarealkategorier og områder for å ivareta næringslivets uilke prioriteringer. Nye samferdselsprosjekter vil åpne opp for nye næringsarealer

11 Tilbud næringsareal 2009 Ledig: i sentrale områder er bare ca 500 daa ledig, Vs behov: 4000 daa. Ledig: ca daa. i sentrale områder + langs hovedtransportårer (innenfor 30 min. kjøretid fra sentrum), Vs. behov på over 6000 daa. Men også økt arealbehov pga utflytting av bedrifter som blir innhentet av sentrum Utilstrekkelig arealtilbud, både i forhold til volum og type. Ledige arealer i kommunene i bergensregionen.

12 Etterspørselskart Ansatteintensive bedrifter (kontor o.l) ønsker sentral lokalisering. Arealkrevende bedrifter er villig til å flytte lenger ut, men ønsker nærhet til hovedveg, utvidelsesmuligheter og skjerming fra annen arealbruk. Stiplet line er sentrale område som er attraktive spesielt for kontor og forretning. Blå, grønn og rød korridor indikerer transportårer som er attraktive etableringsområder for arealintensiv næring. orridorene på figuren viser 30 min. kjøretid fra Bergen sentrum (utenom rushtid)

13 Arbeidsgruppens mandat Det legges til grunn for videre arbeid en målsetning om at forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter næringsareal i Bergensregionen må bedres betydelig framover. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i konklusjonene i rapporten om Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser utforme forslag til strategier for hvordan tilbudet på nye næringsarealer i Bergensregionen, på kort og lang sikt, kan utvikles på en bærekraftig måte. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvordan samarbeidet mellom kommunene i regionen, fylkeskommunen, vegmyndighetene og fylkesmannen bør organiseres for at regionen kan bedre tilbudet på nye næringsarealer for fremtiden.

14 Befolkningsvekst og arealbehov i BRB Nøkkeltall År Vekst Innbyggertall Fordeling av befolkningsveksten: År Bergen Høy videre vekst: Nærområdet = Resten av BRB Normal videre vekst: = Totalt i BRB =

15 Befolkningsvekst og arealbehov Arealbehov til ansatteintensiv virksomhet Senter/handel Service Kontor Offentlige tjenester Annen ansatteintensiv virksomhet Del av Knarvik senter 200 daa = vil være ca 200 daa/år Totalt 3600 daa mot 2030

16 Befolkningsvekst og arealbehov % av de 200 daa/år i kjerneområder % i tillegg i øvrige tettsteder

17 Konsekvens av vekstfordelingen % av arbeidsplassvekst i tettsteds/byutviklingsområder (kjerneområder) Ansatteintensiv virksomhet 2. Til 2030: ca 3600 daa med 100% BRA Derav 3200 daa i kjerneområdet Arealkrevende virksomhet: 3. Til 2030: ca daa i kjerneområdet ca daa i ytre områder inkludert Stord

18 Kommuneplaner og regional arealkrevende næring Lindås kommune Illustrasjon daa

19 Befolkningsvekst og arealbehov i Bergensregionen Omdanning av eksisterende områder Mindemyren Midttun Kokstad øst Damsgårdssundet Midtbygda- Åsane Knarvik Totalt Vel 1000 daa arealkrevende virksomhet 3000 arbeidsplasser skal bli til arbeidsplasser 500 daa 1200 daa 800 daa 800 daa 200 daa 4500 daa Gradvis omdanning de neste 20 år (innhentet av byen)

20 Ansatteintensiv virksomhet % av arbeidsplassene kommer i Bergen Befolkningsvekst: 50 60% i Bergen Forskyvning for bedre samsvar ønskelig Bergen Nord Askøy Fjell Os Fortetting sentrum/halvsentralt (Mindemyren etc) Omdanning (sentrale Åsane-Kokstad- Damsgårdssundet) Nye arealer (Kokstad vest-flesland) Omdanning og nytt Knarvik-Flatøy-Frekhaug Kleppestø med mer Straume-Nordre Bildøy Osøyri-Flåten

21 9 Alternative vekstformer Alternativ 1 Vekst som spredning av byen Alternativ 2 Vekst omkring knutepunkter

22 Strategier Fortetting langs hovedakser og i eksisterende knutepunkter i Bergensregionen Småbyer i de nå raskt voksende sentre i nabokommunene. Næringsarealer næringsvekst som integrert del av denne strukturen. Andre, arealkrevende områder for spesielle næringer har særskilte lokaliseringskriterier (Mongstad, Kollsnes, CCB, Hanøytangen, Eldøyane osv) Lokale næringsklynger.

23 Vekst omkring knutepunkter Sture Mongstad Kollsnes Vekstretninger i kjerneområdet Byen Periferi Kjerneområde Leirvik

24 Hvordan oppstår nye næringsområder? Nordre Bildøy, Fjell Landsvik, Meland Endelausmarka, Os Eidsneset, Lindås Espevoll, Osterøy Haukås, Bergen Blindheimsdalen, Bergen

25 NY PLANLOV 1 Lovens formål: Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Viktig poengtering i lovkommentarene fra departementet. Det er et viktig formål med lovens plansystem å legge til rette for verdiskaping og private tiltak.

26 NY PLANLOV 2 Kap. 7 Regional planstrategi Kap. 8 Regional plan Kap. 9 Interkommunalt plansamarbeid - To eller flere kommuner. - Samarbeid kan omfatte alle kommunale plantyper - Ledes av et styre - Styret fastsetter regler for samarbeid - Departementet eller regional planmyndighet (fylkeskommunen) kan pålegge bestemte kommuner å samarbeide. - Kan overføres til regional (fylkes-)plan - Vedtas innen den enkelte kommune

27 Regional samhandling Det ligger betydelige samordningsgevinster ved regional samhandling om transport og arealplaner Fremtidig potensiell vekst må planlegges og tilrettelegges på tvers av kommunegrenser Del-regioner/grupper av kommuner er allerede i god samhandling innen strategiske områder. Felles næringsarealplan forankret i overordnet fylkeskommunal plan bør være en ambisjon. Region Vest Region nord Bergen Region sør

28 Tid for samhandling regionalt Alle kommuner skal nå utarbeide kommunal planstrategi (pbl 10-1) og de fleste skal utarbeide ny kommuneplan -KPA (pbl 11-5) Dette skal gjøres samtidig som Fylkeskommunen (regional planmyndighet) skal gjøre det samme for hele eller deler av fylket Næringsarealutredningene i regi av Business Region Bergen må inngå som en viktig del av planarbeidet i fylkeskommunen og kommunene. Dette for å sikre Bergensregionen bedre arealberedskap til næringsutvikling for framtiden. Arbeidsgruppens konklusjoner vil bli forankret hos eierkommunene og fylkeskommunen.

29 Kystbyen Eksempel på vekst omkring knutepunkt

30 Kystbyen Eksempel på bygging av attraktive regionsentra

31 Takk for oppmerksomheten