Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet

Transkript

1 Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 3 Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet Innhold 1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial rundt bybanestoppene Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial nye feltene Nordre Åsane Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i næringsområdene Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i nabokummunene Vekspotensial i korridorene...7 K0: Sentrum Rådal...8 K1: Rådal Flesland...8 K2 : Sentrum- NHH-Åsane senter-hordvikneset - Knarvik...8 K3: Sentrum - Laksevågneset - Straume...9 K4 : Sentrum - Fyllingsdalen- Straume...9 K5: Sentrum - Fyllingsdalen - Flesland...10 K6: Sentrum - Minde - Fyllingsdalen - Straume...10 K7: Sentrum Arna...10 K8: Sentrum Osøyro...10 K9: Storavatnet - Kleppestø

2 1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene 1.1 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial rundt bybanestoppene Grunnlag for fortettingspotensialet rundt bybanestoppene kommer fra Asplan Viaks ATPanalyser for videreutvikling av bybanen fra Potensial nye er og ansatte rundt bybanestopene ble lagt inn i et moderat alternativet. I et høyt alternativ ble det lagt til grunn en sterkere fortetting (+20 %) enn den som var beregnet i Asplan Viaks analyse. Selv om dette blir kalt en moderat prognose, er det grunn til å understreke at fortettingen i Asplan Viaks analyse i noen av områdene kan ansees å være ambisiøs. På den andre siden er det eksempler både i Bergen og andre steder som viser at fortettingspotensialet og arealutnyttelsen kan ligge godt over de tall som er presentert i denne studien. Den faktiske arealutnyttelsen må selvsagt sees i forhold til de stedsspesifikke forutsetninger ved hver enkelt lokalitet. I denne overordnete analysen er det valgt å legge Asplan Viaks tall til grunn som basis, dvs det som er her er kalt moderat alternativ. Nedenfor er mulighet for økt fortetting rundt bybanestoppene vurdert mer nøyaktig slik at vi får et høyt alternativ med differensiert økt fortetting i korridorene. 1.2 Grunnlag material og forutsettinger for vekstpotensial nye feltene Grunnlag for antall er i nye er i felt, er tatt fra Kommuneplanens Arealdel Områdene ble kategorisert som innenfor eller utenfor aktuelle bybanetrase. Bare er som ligger innenfor en aktuell trase er beregnet med økt tetthet i det høye alternativet. I det høye alternativet er det i disse områdene beregnet en økt tetthet til 4 er pr (middel/høy tetthetsnivå I Bergen). Tettheten er ikke økt i de nye områdene utenfor aktuelle traseer. I en byutviklingsstrategi som i større grad skal bygge opp under kollektivsystemet, og særlig i de aktuelle bybanekorridorene, kan det være aktuelt å fjerne eller redusere omfanget av disse områdene. 1.3 Nordre Åsane Ett av byutviklingsområdene i kommuneplanen behandles spesielt. Dette er området nord i Åsane, ved Almås - Hylkje - Hordvikneset der det i kommuneplanen satt av store sammenhengende felt i uutbygde områder uten direkte sammenheng med eksisterende byggesonen. Dette området ligger i korridor K2-3. Riktig tetthetsnivå for et slikt område bør vurderes i 2

3 forbindelse med den nye Kommuneplan dersom det skal være aktuelt med bybanebetjening her. I denne analysen har vi forsøkt å vise effektene av en vesentlig høyere arealutnyttelse enn det som ligger inne i planene. Gjeldende Kommuneplan viser en tetthet på 1 til 1,5 er pr i dette området, som gir potensial for ca 3000 nye er. Benchmarking av nye områder utviklet under forutsetning av de skal betjenes med bybane, har ofte en tetthet på ca 5 til 6 er pr. I det høye alternativer er det langt til grunn en økning til 5 er pr i områdene på strekningen Åsane-Knarvik i korridor K2-3. Det må understrekes at en vesentlig økning av tettheten i disse områdene vil gi en annen bystruktur med annen differensiert bruk av arealene. Det vil bl.a gi grunnlag for og behov for andre typer og størrelser på fellesarealer. Dette gjør at om vi regner tetthet for bruttoarealer, bør tettheten ligge under 5 pr. I vedleggsnotat 2 er det vist eksempler på ulik tettheter. 1.4 Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensial i næringsområdene Antall ansatte i store næringsområder (Midttun, Nyborg) er beregnet med 5 ansatte pr i det konservativt alternativet, og opp mot 10 ansatte pr i det høye alternative. I K0-korridoren er Asplan Viaks beregning for fortetting rundt bybanestoppene brukt i det moderate alternative (ca nye arbeidsplasser på hele strekningen). Kommuneplanen gir en potensial på nye arbeidsplasser på Mindemyren. Dette ble derfor lagt in i tillegg til det i det høye alternativet (forutsetning: 5000 var allerede beregnet i fortettingen) For næringsområdene i Ytrebygda (Kokstad/Sandsli) i korridor K1 (Rådal-Flesland) er Asplan Viaks beregninger av potensial for nye ansatte brukt. Dette er sammenliknet med resultater fra en studie (notat) utført av Bergen Kommune Utviklingsområder Ytrebygda fra Den lave prognosen i denne studien treffer ca antallet i Asplan Viaks analyse (8700/6300), mens den høye prognosen viser et potensial på nye arbeidsplasser. Dette ble brukt som antall i høyt alternativ. 3

4 NYE BOLIG FELT REF: KP bygging i felt B22 til 28 utenfor traceen - B48 innefor ARBEIDSPL. MOD-ERAT FORTETTING NÆRINGSOMRÅDE Fortetting av Kokstad / Sandsli STUDIET HENTET FRA KOMMUNE: UTVIKLING YTREBYGDE IKL10/ Kokstadveien Dolvik-Liland Espeland-Lønningen Espehaugen Lønningen Lønningen Kvernhusbakken Birkelandsvatnet Lufthavn Flesland Brakhaugen Håvardstunvatnet TOTAL Grunnlagsmaterial og forutsettinger for vekstpotensialet i nabokummunene Befolkningsvekst Det foreligger ikke data for fortetting og arealutvikling som gir grunnlag for en vurdering av potensial for befolkningsvekst i storsoner i hver av nabokommune i Det er derfor tatt direkte utgangspunkt i befolknignsprognosene fra SSB på kommunenivå. SSB gir data frem til 2030, - vekst til 2040 er trendframskrevet til Kommune Prognose fra SSB vekst vekst grunnlag for vekst = samme veks % som periode innbyggere 2040 % veks er i hele kommune 2.7 p. p. er Os % % % Fjell % % % Askøy % % % Lindås % % % Meland % % % I moderat alternativ, er det forutsatt en vekst som er 80% av veksttakten i kommunene, og i progressivt alternativ er det forutsatt en vekst som 120% av veksttakten i kommunene. 4

5 Kommune antall er i storsonen 2009 veks i kommune er med gjennomsnitig vekst i storsonen 2040 er i stor sonen 2040 Konservativ alternativ (80%) er i stor sonen 2040 Progressivt alternativ (120%) Os % Fjell % Askøy % Lindås % Meland % I noen av kommunene er det store planner/transformasjon i gang som kan gi en kraftigere veks i sentrale deler av kommunene. I videre arbeidet - som skal ta utgangspunkt i en spesifikk trace- blir det vurdert en mer nøyaktig potensial for veks i senterområdet av hver kommune. Straume på Lille Sotra: Det er grunn til å behandle Straume spesielt ettersom mulighet for bybane er ett element i valg av nytt Sotrasamband. Dersom en eventuelle bybane skal gå til Straume, må en ny bro dimensjoneres for å kunne ta en bybane. I tillegg er Straume sentrum i en transformasjonsprosess som vil gi en sterk fortetting i sentrumsområdet og på Lille Sotra med mulighet for betydelig befolkningsvekst og høy tetthet. I følge befolkningsprognosen for Lille Sotra (fra Fjell Kommune), vil folketallet øke fra ca i 2009 til ca i i Dette gir en vekst på +58% med behov for ca 1900 er. Det foreligger planer for flere tusen nye er i området Straume-Bildøyna, og ca 1000 i selve sentrumsområdet. Dersom alle disse planene blir realisert, vil veksten bli høyere enn gjeldende befolkningsprognoser i området. 5

6 Vekst i antall arbeidsplasser Grunnlagg for vekst i antall arbeidsplasser i nabokommunene tar utgangspunkt i Asplan Viaks rapport Arbeidsreiser i Bergensregionen med data fra Det er lagt til grunn 40% vekst i det konservative alternativet og samme vekst som befolkningsvekst i kommune for det progressivt alternativet. ARBEIDSPLASSER MODERAT Kommune 2010 Gj.snitt 40% vekst arbpl samme %vekst som befolkningsvekst i Kommune arb. pl Os % % 2716 Fjell % % 2335 Askøy % % 3130 Lindås % % 2315 Meland % % 704 6

7 2. Vekspotensial i korridorene Knarvik K2-4 Hordvikneset K2-3 Åsane K2-2 Kleppestø NHH K2-1 Arna K3-3 K4-4 K6-5 Straume Fyllingsdalen K9 Storavatnet K3-2 K4-3 K6-4 K3-1 K4-1 K5-1 Sentrum K6-1 Mindemyren K7 K4-2 K6-3 K6-2 K0 K5-2 Flesland K1 Rådal K8 Til Osøyro Aktuelle transportkorridorer og inndeling i storsoner. 7

8 K0: Sentrum Rådal K0: SENTRUM - RÅDAL REF: Fortettting i Bybanekorridor B2 sør: Starhusgt- - Aplan Viak Rådal FORTETTING MIDTUN NÆRINGSOMRÅDE REF: KP B48 innenfor NYE BOLIG FELT REF: KP bygging i felt traceen , B22 til 28 utenfor REF: KP bygging i felt traceen , TOTAL K eksisterende boenh % vekst i korridor K0 19 % 21 % p. K1: Rådal Flesland K1: RÅDAL - FLESLAND p. NYE BOLIG FELT REF moderat alt. Fortettting i Bybane Korridor - Aplan Viak traseen går gjennom eksisterende områder bygging i felt - innenfor traseen B innenfor traceen B33 +B utenfor TOTAL K1 Rådal - Flesland eksisterende boenh vekst i korridor 252 % 308 % K2 : Sentrum- NHH-Åsane senter-hordvikneset - Knarvik K2: SENTRUM-ÅSANE-HODVIKNESET-KNARVIK TIL ÅSANE TOTAL K2-1 og K2-2 Sentrum- Åsane eksisterende boenh % vekst i korridor 45 % 54 % Fortetting av næringsområde Nyborg Ny området - Flakveit NYE BOLIG FELT- Almåshaugane- B6,7,8,44,9, , NYE BOLIG FELT- Hordvikneset B1,2,3, , NYE BOLIG FELT- Ulset(ferdig regulert) Nye næringsområder I/K/L1 og TOTAL K2-3 Åsane - Hordvikneset eksisterende boenh % vekst i korridor 253 % 982 % Utvikling Meland 80%(lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst (51% av 1213 er) Utvikling Knarvik 80%(lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst (46% av 1098 er) TOTAL K2-4 Hordvikneset- Knarvik eksisterende boenh % vekst i korridor 39 % 58 % TOTAL K2 Sum eksisterende boenheter % vekst i korridor 55,5 % 103,2 % p. 8

9 K3: Sentrum - Laksevågneset - Straume K3: SENTRUM - LAKSEVÅG- LODDEFJORD-STRAUME via Puddefjordsbroen NYE BOLIG FELT korridor B2 vest over Puddefjordsbroen via Laksevåg bygging i felt - innenfor traseen B37,38, , bygging i felt - utenfor traseen B34,35,36,39, , TOTAL K3-1 og K3-2 Sentrum - Storavatnet eksisterende boenh % vekst i korridor 28 % 35 % p. STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av SSBs vekst (58%). eksisterende (3930 er) TOTAL K3-4 Storavatnet- Straume eksisterende boenh % vekst i korridor 40 % 58 % 46 % 70 % TOTAL K3 Sum eksisterende boenheter % vekst i korridor 30 % 38 % K4 : Sentrum - Fyllingsdalen- Straume K4: SENTRUM - FYLLINGSDALEN - LODDEFJORD - STRAUME potensiell strekning sentrum-fyllingsdalen: forutsetning = halv parten av total potensial i korridor B2 sør TOTAL K4-1 Sentrum - Fyllingsdalen eksist. er % veks K4-1 8 % 9 % p. potensial rund bybanestop i stekning fyllingsdal - Loddefjord ,4 potensial ligger i de nye områdene B37+B41+IKL14 NYE BOLIG FELT bygging i felt - innenfor traseen B37,41,B , bygging i felt - utenfor traseen B35, , ny næringsareal IKL TOTAL K4-2 og K4-3 Fyllingsdalen - Storavatnet eksist. er vekst i K4-2 og K % 58 % STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av prognisis veks (58%). eksisterende (3930 er) TOTAL K4-4 Storavatnet - Straume eksist. arbpl./er vekst i K % 58 % 46 % 70 % TOTAL K4 Sum eksisterende boenh vekst i korridor K4 sum % 15,1 % 20,5 % 9

10 K5: Sentrum - Fyllingsdalen - Flesland K5: SENTRUM - FYLLINGSDALEN - FLESLAND korridor B1 sør NYE BOLIG FELT- ved flesland B , TOTAL K5 sum eksisterende boenh vekst i korridor K5 sum % 47,7 % 57,6 % p. K6: Sentrum - Minde - Fyllingsdalen - Straume K6: SENTRUM - MINDE- FYLLINGSDALEN - LODDEFJORD - STRAUME korridor A2 vest bygging i felt - innenfor NYE BOLIG FELT traseen B37,38,39,40, , bygging i felt - utenfor traseen B34,35, TOTAL K6-1,K6-2, K eksisterende boenh % vekst i Korridor 38,8 % 49,3 % p. STRAUME 80% (lavt alt.) - 120% (høyt) av SSBs vekst (58%). eksisterende (3930 er) TOTAL K6-4 og K6-5 Loddefjord- Straume eksist. er % vekst i Korridor 46 % 70 % TOTAL K6 sum eksisterende boenh vekst i korridor K6 sum % 39,5 % 51,2 % K7: Sentrum Arna K7: SENTRUM - ARNA p. sentrum zone fra Norconsult KP- 435 Nøstet, 1370 Dokken, 500 (?) lungegårdshøyden NYE BOLIG FELT Innenfor aktuel trase B , Utenfor aktuel trase B , TOTAL K7 sentrum-arna eksisterende boenh vekst i korridor % 12,8 % 38,1 % K8: Sentrum Osøyro K8: RÅDAL - OSØYRO 80% (lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst ( + 64% av 4998) vekst i kommune TOTAL K8 Rådal- Osøyro eksisterende arbpl./boenh % vekst i korridor 51,2 % 76,8 % p. 10

11 K9: Storavatnet - Kleppestø K9: Storavatnet - KLEPPESTØ 80% (lavt) 120%(høyt) av SSBs vekst ( + 66% av 7806) vekst i kommune TOTAL K eksisterende boenh vekst i korridor % 51,2 % 76,8 % p. 11