Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018

Transkript

1 Byvekstavtaler i Bergensområdet Morten Sageidet 27. September 2018

2 Byvekstavtale nr.1 Forslag fremforhandlet mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden februar-mai 2017 Avtalen er geografisk avgrenset til Bergen kommune Avtalen ble endelig signert 1. september i Oslo Avtaleperioden er Avtalen er basert på rammer i forrige NTP

3 Byvekstavtale for Bergen MÅL: Norges første byvekstavtale signert Vekst i persontransport: Kollektiv, sykkel og gange (0-vekstmålet) Bedre mobilitet og attraktive alternativ til privatbil Bedre for næringstransport Bergen kommune med egne ambisjoner: 10% reduksjon i bilbruk % reduksjon i bilbruk 2030

4 Finansiering av byvekstavtalen Tiltakene i byvekstavtalen finansieres med statlige og fylkeskommunale midler og brukerfinansiering (bompenger) Statlige tilskudd på totalt mill. 50% av Bybanen mill. Programområdemidler stat Belønningsmidler mill mill. Fylkeskommunale midler 255 mill. årlig totalt mill. Bompenger 800 mill. årlig (forutsetter miljødifferensierte takster og nye bomsnitt) Totalramme for avtalen ( ) er 11 mrd. Totalramme for hele bompakken ( ) er 30 mrd.

5 Dette skjer neste 4 år Bybanen til Fyllingsdalen ferdigstilles 2022 Sykkelstamveg delstrekning Kristianborg-Sentrum Sykkelstamveg delstrekning Sandvikstorget - Glassknag Sykkelstamveg delstrekning Lagunen Skjoldskiftet Sykkelløsning Nordnes Gyldenpriskrysset Carl Konowsgt, kollektiv- og sykkelløsning Olav Kyrres gate, oppgradering kollektiv og gatebruk Kollektivfremkommelighet Gamle Bergen Kollektivfremkommelighet NHH Kollektivfremkommelighet Hopskrysset

6 Nullvekstmålet Veksten i persontransport i Bergen skal tas med kollektiv, sykkel og gange.

7 Nullvekstmålet i praksis Gjelder utført trafikkarbeid, dvs. kjøretøykilometer Nullvekstmålet for Bergen er teoretisk satt til personbilkm pr. døgn Avtaleområde: Bergen kommune Unntatt: Gjennomgangstrafikk Næringstransport og mobile tjenesteytere Årlig rapportering til Vegdirektoratet (basert på reisevaneundersøkelser mm.)

8 Byvekstavtalen: Arealplanlegging Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Regional plan for attraktive senter i Hordaland Konsentrert byutvikling rundt kollektivknutepunkt «Byutvikling og kollektivsystemet må gjensidig bygge opp om hverandre.» Utbyggingsmønster som gir nærhet til funksjoner og tjenester «konsentrert vekst i strategisk utvalgte vekstsoner.» Fylkeskommunen sikre at regionalplanen blir lagt til grunn Staten følger aktivt opp SPR BATP Bergens arealdel til kommuneplan skal revideres i tråd med byvekstavtalen Bergens samfunnsdel 2015: Kompakt by - 80% av bustadbygging skal skje i byggesonen Byvekst: I hovedsak innenfor 7 soner: Boliger, kontor, offentlig og privat service Parkering: Senke minimumskravet - fjerne kravet i sentrum (prinsippsak i bystyret )

9 Gåbyen Bergen samfunnsdelen kommuneplan «Begrepet Gåbyen uttrykker hovedmålet i Bergen: Vi skal skape et nettverk av kompakte senterområder, der innbyggerne har de fleste av hverdagens målepunkt innenfor gangavstand til boligen. I senterområdene skal det være sammenhengende byrom som er attraktive og trygge. Bergen sentrum, bydelssentrene og lokalsentrene skal utvikles med egen identitet som nærings- og boligområder. Gange og sykkel skal være de viktigste transportformene sammen med et godt kollektivtilbud sentralt i alle senterområdene.»

10 Kommuneplan Bergen Arealdelen offentlig ettersyn : «Vi må sørge for en bærekraftig og klimanøytral byutvikling for bolig og næring»

11 26 Bebyggelse og anlegg Sone 1 Sentrumskjerne Ingen grenser a. Bergen sentrum b. Bydelssentre c. Lokalsentre Sone 2 Byfortettingssone % Sone 3 - Ytre fortettingssone % Sone 4 Øvrig byggesone < 40% utnyttingsgrad i grønt

12 14 Uteoppholdsareal a. Bergen sentrum: 15 m 2 pr./boenhet b. Sentrumskjerne: 25 m 2 pr./boenhet c. Byfortettingssone: 40 m 2 pr./boenhet d. Ytre fortettingssone: 75 m 2 pr./boenhet e. Øvrig byggesone: 100 m 2 pr./boenhet

13 17 Parkering

14 Boligområder utenfor hovedkollektivaksene tas ut - eksempel fra Åsane bydel Meland Lindås Osterøy Åsane Haukås Askøy

15 Byvekstavtale nr. 2 for Bergen, Lindås, Os, Askøy og Fjell Arealkapittelet i ny avtale? Kommunene/fylkeskommunen og fylkesmannen lager hvert sitt forslag. I oktober skal disse to sys forslagene sammen. Arealkapittelet er nå under utarbeidelse I det følgende: Utdrag fra fylkesmannens veldig foreløpige og uoffisielle forslag:

16 Fylkesmannens forslag - del 1: 1. Nullvekstmålet & 20% sykkelandel 2. SPR BATP regionalplanene for Hordaland og Bergensområdet 3. By- og regionsenterutvikling og kollektivtransportsystemet må gjensidig bygge opp om hverandre 4. Utbyggingsmønster: Nærhet til funksjoner og tjenester (sykle ) 5. Fylkeskommunale & statlige tjenester lokaliseres til eks. senterområder

17 Fylkesmannens forslag - del 2: 1. Samfunnsdel Bergen 2015 Kompakt by 80% boligbygging i byggesonen 2. Revisjon arealdel: Ny utbygging i byfortettingssonene 3. Bergen et eksempel for nabokommunene! 4. Lokalisering nye boliger, handel, service legges til definerte regionsentre eller bydel-/kommunesentre med kollektivknutepunkt 5. Statlige investeringer skal fremme 0-vektsmålet 6. Høy arealutnyttelse, fortetting/transformasjon med høy by- og bokvalitet i prioriterte senterområder 7. Sammenhengende gange-sykkelnett 8. Utarbeidelse av langsiktig strategi for relokalisering av virksomheter som har negativ virkning på 0-vektsmålet

18 Fylkesmannens forslag - del 3: 1. Staten bidra til lokale pilot- og forbildeprosjekter gjennom tilskuddsordningen: «Bolig-, areal- og transport-planleggingen for en bærekraftig og attraktiv byutvikling» 2. Ved kommuneplanrevisjon: Innføre maksimalnormer for parkering (arealformål, geografisk differensiering, avgifter) 3. Ved kommuneplanrevisjon: Oversikt over fortettingspotensialet og arealreserver som samsvarer med 0-vekstmålet 4. Innlemme storkommunene i arbeidet utarbeide plan for senterstruktur 5. Utbyggingsområder i strid med 0-vekstmålet tas ut av kommuneplanen omfatter regulert areal som ikke er utbygd