Arbeidet med byvekstavtaler

Transkript

1 Arbeidet med byvekstavtaler Sari Wallberg Økonomi- og virksomhetsstyringsavdelingen Statens vegvesen

2 Fra veipakker i by til helhetlige bypakker Bergen var først ut med bomring for å finansiere en veipakke i To årsaker: Omfattende køproblemer i byen og finansielt behov Utvikling av bypakkene i løpet av 90-tallet: Inntektene kan gå til kollektiv (bane),- gang og sykkeltiltak (utvidet nytteprinsipp) Det kan søkes om å bruke deler av inntektene til drift av kollektivtransport (kun Oslo og Trondheim i dag) Porteføljestyring

3 Det grunnleggende med bypakker og byvekstavtaler er ønsket om å få til god byutvikling Levende, miljøvennlige byer som er tilgjengelig for alle Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

4 Forskjell mellom bymiljø-/byvekstavtaler og de «tradisjonelle» bypakkene Nasjonalt mål om nullvekst i persontransport med personbil skal ligge til grunn for avtalen Statlige midler til infrastruktur som tradisjonelt ikke ligger innenfor statens ansvarsområde Fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av nasjonal interesse Mer helhetlig virkemiddelbruk Omfatter statlige, fylkeskommunale og kommunale tiltak både på areal- og transportområdet Foto: Knut Opeide

5 Bypakker som en del av byvekstavtalene Bypakkene er en del av byvekstavtalene Foto: Jo Vegard Aardal Foto: Henriette Erken Busterud

6 Rammer for byvekstavtalene Helhetlige bymiljøavtaler ble lansert i NTP Rammeverket omtalt i denne NTPen er i store trekk videreført i NTP Gjeldende avtaler baseres på økonomiske rammer fra NTP Reforhandlede avtaler og nye avtaler baseres NTP

7 Forutsetninger for inngåelse av byvekstavtale Det må sannsynliggjøres at nullvekstmålet nås i hele avtaleområdet byutredningene og videre arbeid fra fylkeskommunen og kommunene En porteføljestyrt tiltakspakke med balanse mellom prosjekter og finansiering

8 Gjensidige forpliktelser Alle parter må Forplikte seg til en arealbruk som bygger opp under nullvekstmålet Lokalisering av boliger, service og arbeidsplassintensive virksomheter ved knutepunkter og langs kollektivtraseer Bidra med finansiering av tiltak og prosjekter for å nå målet Midler til gange, sykkel, buss, veg og jernbane Om nødvendig innføre restriktive tiltak for å oppnå nullvekstmålet

9 Status byvekstavtaler Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal Fremforhandlet revidert byvekstavtale Vedtatt lokalt, skal regjeringsbehandles før den trer i kraft Pågående reforhandlinger - Oslo og Akershus - Bergen, Fjell, Lindås, Askøy, Os - Nord-Jæren Foto: Knut Opeide Øvrige byområder som er aktuelle: Tromsø, Buskerudbyen, Grenland, Kristiansandsregionen og Nedre Glomma Foto: Dan Riis Foto: Silje Drevdal Foto: Knut Opeide

10 Utfordringer framover Mest mulig nytte av ressursbruken i byvekstavtalene Effektiv bruk av midlene Nøktern standard Krav til prosjektstyring Signaler om strammere økonomiske rammer i neste Nasjonal transportplan Strammere porteføljestyring (brev datert 20. mai 2019) Illustrasjon:

11 Endringer i organisering og ansvarsdeling betydning for byvekstavtalene? Kommune- og regionreform Framtidas Statens vegvesen Ny modell for prosess og organisering av arbeidet med Nasjonal transportplan

12 Eksempel på byvekstavtale - Trondheim Parter: Staten ved Samferdselsdepartementet og Kommunalog moderniseringsdepartementet, Trondheim kommune, Melhus kommune, Malvik kommune, Stjørdal kommune og Trøndelag fylkeskommune Nullvekstmålet er det overordnete målet Partene har utarbeidet egne lokale delmål for Miljøpakken: Mål 5: Antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde skal reduseres. Antall trafikkulykker totalt skal reduseres. Foto: Knut Opeide

13 Inntekter i byvekstavtaler Inntekter byvekstavtale (mill. kr) Gang-sykkel- og kollektivtiltak på riksveg Statens bidrag til Metrobuss* Knutepunkter og stasjoner 283 Belønningsmidler Kommunale midler 259 Fylkeskommunale midler 789 SUM BIDRAG FRAMFORHANDLET I DENNE BYVEKSTAVTALEN Statlige riksvegprosjekter*** Statlige jernbaneinvesteringer (Trønder- og Meråkerbanen)** Netto bominntekt (anslag) SUM TOTALT

14 Jernbane Utvikling av tilbudet på Trønderbanen Knutepunktutvikling og arealavklaringer Rute, takst -og billettsamarbeid Tiltak for oppfølging av måloppnåelse Utvikling av samordnet parkeringspolitikk Gode reisevaner og mobilitet Byutvikling

15 Arealplanlegging Arealutviklingen i byvekstkommunene skal skje slik at den underbygger nullvekstmålet Hovedtyngden av arealutviklingen i Trondheim legges i sentrale byområder, lokale sentra og langs hovedårer for høyfrekvent kollektivtransport. I Stjørdal, Malvik og Melhus skal hovedtyngden av arealutvikling skje innenfor gang-/sykkelavstand fra sentrum av tettstedene utpekt i senterstruktur vedtatt i IKAP2 og/eller i gangavstand fra god kollektivtransport i tilknytning til tettstedsområdene. Foto: Knut Opeide