Strategisk temakart BERGEN 2030

Transkript

1 Strategisk temakart BERGEN punkter for byutvikling de neste 14 år Innspillkonferanse om næring i KPA, Fagsjef Kjell Åge Matre

2 KPS 2030

3 KPA 2010 Generell byggesone ikke skilt på bolig og næring Fem fortettingsområder for næring: Mindemyren Nyborg Spelhaugen Drotningsvik Kokstad øst Et titalls «IKL-områder»

4 KPA 2016 Ønsker å integrere kontor, handel og service i den flerfunksjonelle byen sammen med boliger og offentlig service. Vil skille mellom kontor og arealkrevende og støyende næringer K eller I/L Nyborg Omforming fra IKL til en flerfunksjonell by med bolig, kontor, handel og service

5 Dagens byggesone Byggesonen i nåværende arealplan KPA 2010

6 Den kompakte byen Frem til 2030 skal utbyggingen av den kompakte byen med boliger, kontorarbeidsplasser og daglig privat og offentlig service, skje innenfor de 7 definerte områdene vist med oransje farge på det strategiske kartet.

7 Bydelssentre Bergen sentrum og eksisterende seks bydelssentre: Nesttun Fyllingsdalen Åsane Loddefjord Arna Rådal Samt mulig nytt senterområde: Blomsterdalen/Birkeland

8 Boligbygging Det er behov for å ferdigstille boliger pr. år frem mot Skal fortettingsstrategien og visjonen om den aktive og attraktive byen oppnås, må disse boligene i hovedsak bygges i og nær senterområdene. Det innebærer at større boligbygging utenfor rimelig gangavstand til kollektivknutepunkt ikke er aktuelt. De inntil nye boligene som trengs frem til 2030 skal bygges innenfor det utvidete sentrumsområdet, rundt senterområdene langs bybanetraseen og de planlagte bybanetraseene mot Fyllingsdalen og Åsane, samt rundt bydelssentrene i Indre Arna og i Loddefjord. Disse kompakte byutviklingsarealene er vist som 7 områder på det strategiske kartet. Utenfor disse områdene tillates bare mindre infill i eksisterende bebyggelse.

9 7 bolig og servicesoner Innenfor de 7 bolig- og servicesonene skal det utvikles tett bebyggelse rundt bydelsentraene, samt utvikle gode bydelsparker i eller nær bydelsenteret. For sonen i Ytrebygda skal det vurderes å utvikle området rundt Birkeland/Blomsterdalen til et viktig lokalsenter eller et nytt bydelssenter.

10 Differensierte byggesoner rundt senterområdene Arealplanen skal definere nærmere byggesoner rundt de enkelte senterområdene og kollektivknutepunktene. Det vil bli inntil tre ulike soner med forskjellige krav til utnyttingsgrad, byggehøyder, fellesområder og parkering.

11 Soner for flerfunksjonell byutvikling 7 byggesoner 1. Åsane 2. Indre Arna 3. Bergenhus - Årstad indre Laksevåg 4. Fana 5. Ytrebygda 6. Fyllingsdalen 7. Loddefjord

12 Næring i den tette byen Kontorarbeidsplasser og offentlig og privat service skal også lokaliseres til de samme områdene som boligbyggingen for å støtte opp om den kompakte gåbyen. Også viktige institusjoner innen kultur, idrett, undervisning og helse bør lokaliseres i disse områdene.

13 Balanse mellom bolig og arbeidsplasser God balanse: Fjell kommune Årstad bydel Overvekt innpendling Bergenhus Ytrebygda Overvekt utpendling Sund Samnanger Askøy Meland Os

14 Fordeling ulike næringer Utbygging av arbeidsplasser i bydelene de siste 20 årene Åsane handelsbydelen Årstad og Ytrebygda kontorbydelene

15 Arealkrevende næringer Større arealkrevende idretts og kulturanlegg kan lokaliseres utenfor senterområdene, men med kort avstand til stamrute for kollektivtrafikk. Næringer med stort arealbehov pr. arbeidsplass, med behov for tungtrafikk og støyende virksomheter skal lokaliseres utenfor den tette byen og fortrinnsvis nær hovedvegsystemet. Dette innebærer at disse perifere områdene prioriteres for industri og lagervirksomhet. Nærhet til et fremtidig logistikk-knutepunkt vil være viktig for disse næringene.

16 Godsterminal De fire mest aktuelle områdene for en ny godsterminal for veg og jernbane ligger alle langs en ytre hovedveg. Etat for plan og geodata har landet på at en lokalisering på Haukås er den som passer best inn i en fremtidig byutvikling. Da må større areal på Haukås, Hordvik, Vågsbotn, Gaupås og i Arnadalen reserveres for arealkrevende næringer innen transport, lager og industri. Velges en annen lokalisering enn Haukås vil disse arealene uansett være verdifulle for arealkrevende lager og industri.

17 Flyplassen Det anbefales at en utvidelse av flyplassen ikke tas med i arealdelen, men at arealene rundt en eventuell rullebane 2 skjermes for støyømfintlig utbygging. Dette passer også inn i strategien for den kompakte byen. En rullebane to er ikke aktuelt før om 25 år. Det betyr at områdene som trengs for å bygge en ny rullebane bør kunne benyttes til arealkrevende og støyende næringer frem mot år 2040.

18 7 områder for arealkrevende industri og lager Utenfor de kompakte byutviklingssonene skal det bare bygges arealkrevende virksomheter som industri og lager, som ikke passer inn i den tette byen. Arealer for dette er vist som 7 blå soner på det strategiske kartet. Dette inkluderer midlertidige næringsarealer i området for en eventuell rullebane 2 på flyplassen.

19 7 områder for arealkrevende industri og lager Arealkrevende næringer : 1. Hordvik 2. Haukås 3. Vågsbotn Gaupås 4. Espeland 5. Heldalen 6. Kokstad Liland Lønningen Flyplassen 7. Drotningsvik

20 Kollektivsystem Bybanen frem til flyplassen står ferdig i Det planlegges banetraseer mot Fyllingsdalen via Mindemyren og til Åsane frem til Vågsbotn. Til Indre Arna er Jernbaneverket godt i gang med å bygge dobbeltspor. Dette innebærer at senterområdene i Bergenhus/Årstad og bydelssentrene i Åsane, Arna, Fana og Fyllingsdalen får banetilknytning innen Det gjelder også for et eventuelt viktig senterområde for Ytrebygda omkring Birkeland og Blomsterdalen. For Laksevåg bydel vurderes ulike løsninger for buss og bane til både indre Laksevåg og til Loddefjord. Uavhengig løsning vil Laksevåg ha god kollektivdekning mot Bergen sentrum.

21 Stamruter for kollektivtrafikk Det skal utvikles høyverdige kollektivtraseer mellom Bergen sentrum og de sju boligsonene i form av bybane, tog eller prioriterte busskorridorer.

22 Hovedruter kollektivtrafikk Mellom Bergen sentrum og alle bydelssentrene I utgangspunktet bane Alternativt buss på i eget prioritert felt Laksevåg Loddefjord

23 Næringstrafikk og varedistribusjon Gjennom utbygging av kollektivsystemet kan vi prioritere bane og buss fremfor privat biltrafikk i Bergen sentrum og senterområdene. Vi har ikke samme mulighetene for å prioritere nødvendig næringstransport. Derfor er et kapasitetssterkt ringvegsystem viktig for at næringstrafikken kan fungere ved restriksjoner på vegnettet i og gjennom senterområdene.

24 Utbygging av hovedveger Europavegene E16 og E39 bør bindes sammen i Arnadalen, og E39 bør flyttes til en trase utenom Bergensdalen.

25 Byfjell, parker og friluftsområder Utenfor de 7 sonene for den kompakte byen og de 7 sonene avsatt til lager og industri, må grønne verdiene prioriteres. Alt areal utenfor de markerte områdene for bolig og næring skal skjermes for videre utbygging frem mot I disse områdene skal friluftsliv prioriteres. Rundt Nordåsvatnet, Storevatnet i Loddefjord og Liavatnet i Åsane bør strandsonene skjermes og utvikles til sammenhengende friluftsområder. Innenfor den kompakte byen er det viktig å avsette grønne lunger og bydelparker. Større sammenhengende parkområder bør utvikles i eller nær alle bydelsentraene.

26 Byfjell, parker og friluftsområder Det bør vurderes å utvikle et sammenhengende turområde fra Hjellestad via Arboretet på Milde i bro over Trettålen mot Hordnesskogen og videre mot Stendafjellet/Hamrefjellet fra fjord til fjell. Det bør også vurderes gangbro til øyene i Sund kommune.

27 Friluftsområder I tillegg til byfjellsområdene bør det utvikles et friluftsområde i sør fra Hjellestad via Arboretet med gangbro over Trettålen, gjennom Hordnesskogen og videre mot fjellområdene i øst. Dette er vist som turområde fra fjord til fjell på kartet. Det bør tas kontakt med Sund kommune for mulig gangbro til Storakinna og mot Bjelkarøy og Lerøy.

28 Strategisk temakart BERGEN 2030

29 Strategisk temakart BERGEN 2030 Det strategiske temakartet med 7 kompakte byutviklingsområder 7 næringsareal til lager og industri 7 punkter i oppsummeringen viser kommunens overordnete arealstrategi frem mot Temakartet skal gi føringer for utarbeidelse av arealdelen og være retningsgivende for saksbehandling av arealrelaterte saker i kommende planperiode