BERGENSREGIONEN 2030PLANLEGGE ELLER LØPE ETTER?

Transkript

1 BERGENSREGIONEN 2030PLANLEGGE ELLER LØPE ETTER?

2 BERGENSREGIONEN 2030 PLANLEGGE ELLER LØPE ETTER? Prognosene forteller oss at folketallet i Hordaland vil øke fra ca i dag til om lag i Det er 24 nye innbyggere hver dag de neste 17 årene. Veksten blir sterkest i bergensregionen. Ni av ti nye hordalendinger vil komme i pressområdet Bergen og omegnskommunene Lindås, Meland, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy. Hvor skal de bo? Hvor skal de arbeide? Hvordan skal de reise? Skal vi løpe etter utviklingen? Eller ta styring? Det er nå vi kan legge grunnlaget for en positiv utvikling i tiårene fremover. Dette er forslag til en masterplan fra næringsaktører i bergensregionen. Det er intet forsøk på å lage en fasit. Formålet er å skape debatt - og stimulere til fortgang i planleggingen. Vi har basert oss på gjeldende regelverk i plan- og bygningsloven. Vi har tatt utgangspunkt i statistikk fra fylkeskommunen (Fylkesprognoser 2013), Statistisk Sentralbyrå (SSB), «Handlingsplan for transport og samferdsel », som Bergen Næringsråd la frem i fjor og vi har gjort egne beregninger. Noen av konklusjonene våre er: n Veksten i og rundt Bergen kan ikke komme n som i dag, med spredte byggefelt og over store n arealer. n For å redusere transportbehovet bør vi bygge n boliger og arbeidsplasser nærmere hverandre. n Det er muligens rom for å øke befolkningen n med ca mennesker i de sentrale n byområdene i Bergen, men det vil være n kontroversielt og tidkrevende. n Vi trenger å utvikle komplette bysamfunn n rundt Bergen med boliger, arbeidsplasser, n kulturtilbud og andre byfunksjoner og et n effektivt kollektiv- og veinett. n Med bedring i kommunikasjonene er det n naturlig at bl.a. Voss og Stord på lenger sikt n blir en del av en utvidet Bergensregion. Legger vi til grunn at veksten blir som prognosene tilsier, har vi ikke mer enn tiden og veien. Vi minner om at prognoser for folkevekst ofte bommer. Anslagene er for lave. I 2007 tilsa SSBs prognoser at Bergen skulle ha innbyggere i Det nådde vi 1. oktober 2013, syv år før tiden. Med masterplan menes en plan som kommer forut for den formelle planlegging. Kommuneplanens arealdel i plan- og bygningsloven har en tidshorisont på tolv år. Den skal revideres hvert fjerde år. Dette medfører at planen har et hovedfokus på fire år. Spesielt byer og tettsteder i vekst har behov for å tenke mer langsiktig. Det kan gjøres i en masterplan. Knarvik: Dårlig utnyttet næringsområde i Knarvik omdannes til by med handel, næring, boliger og andre byfunksjoner. (Illustrasjon: Link Arkitektur). «Bergensregionen planlegge eller løpe etter» var tema for Bergenskonferansen 14. januar Konferansen og dette heftet er et samabeid mellom Eiendomsmegler Vest, Opus, Obos, PwC og Bergen Næringråd. ARBEIDSGRUPPEN BAK PROSJEKTET ER: Tore Jensen, Opus Torbjørn Torsvik, PwC Dag Aksnes, Obos Pål Huun Monsen, Eiendomsmegler Vest Harald Queseth, Eiendomsmegler Vest Krister Hoaas, Bergen Næringsråd 2 3

3 Os Sjøfront: Osøyri har fått sitt kulturhus (Grieg Arkitekter) og omdannes fra bygdesenter til småby med flere prosjekter på gang, deriblant snart fullført Os Sjøfront. (Illustrasjon: Link Arkitektur). BERGENSREGIONENS I vest vokser bysenteret på Straume videre vestover på Bildøy (Illustrasjon: Liegruppen). VEKST I 1954 hadde Bergen innbyggere. Fyllingsdalen med sine innbyggere, ble innlemmet i I 1971 hadde Fyllingsdalen innbyggere, men Bergens samlede folketall var fortsatt All folkevekst i regionen hadde kommet utenfor kommunens grenser. I 1972 ble Fana, Laksevåg, Åsane og Arna innlemmet i Bergen. De neste 20 årene gjentok historien seg. Omtrent all folkevekst i bergensregionen kom utenfor Bergen kommunes grenser, trass i utvidelsen. Folketallet sank i de sentrale bydelene. Først fra 1990-tallet begynte Bergen kommune å vokse, men veksten har hele tiden vært større i de omkringliggende kommunene. Bergen har nå et folketall på ca Det er en økning på knapt fra 1972, en vekst på 30 prosent på 40 år. Rundt Bergen ligger de åtte kommunene Lindås, Meland, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden Os og Osterøy. Det kan argumenteres for andre avgrensinger. Men disse er de største kommunene i regionen og det er de vi i denne publikasjonen omtaler som bergensregionen. Disse åtte kommunene hadde i 1972 til sammen innbyggere. I dag er deres samlede folketall rundt , en økning på Det er samme nominelle vekst som i Bergen. Men den prosentuelle veksten er 120 prosent på 40 år. Bergensregionen har nå et samlet folketall på HVORFOR SPRER BYBEFOLKNINGEN SEG? n Kommunikasjon: Vesentlige forbedringer i kommunikasjonen (nye broer, tunneler, motorveier, forbedret kollektivnett etc.), påvirker valgene til boligkjøpere som etterspør annen beliggenhet enn det som er tilgjengelig i storbyen. n Boligpriser: Kvadratmeterprisene i Bergen er gjennomgående prosent høyere enn i omegnskommunene. n Tidsbruk og komplikasjoner: Det er mer komplisert å bygge bolig- og næringsbygg i Bergen enn i de omkringliggende kommunene. Tiden fra et prosjekt er i idéfasen til det er realisert, er gjennomgående lenger i Bergen enn i omegnskommunene. n Kvalitetsforskjeller: Flere søker seg til kommunene utenfor Bergen for å få en større bolig til lavere pris. Bergen har hovedtyngden av befolkning, næringsliv og offentlig virksomhet i Hordaland. I kommunene rundt byen ligger en rekke gamle og nye lokalsamfunn. Flere av disse opplever sterk vekst. Disse lokalsamfunnene har sin egen identitet og bør få mulighet til å entre rollen som selvstendige, regionale sentre og som fremvoksende byer. 4 5

4 PROGNOSER FOR VEKST - OG BEHOVENE DE SKAPER Samlet folketall Bergensområdet 2013: Prognose 2030: ( ). Prognose 2050: ( ). Prognosene viser en befolkningsvekst for bergensregionen på frem mot 2030, med ytterligere frem mot Befolkningsveksten skyldes høy naturlig tilvekst (fødselsoverskudd), sentralisering (tilflytting fra distrikter inn mot byområder) og innvandring. Befolkningsveksten vil gi: n Flere enn barn med rett på plass i barnehager. n Totalt over nye skoleelever som alle har krav på plass på barne-, ungdomsog videregående skoler. n Vekst i biltrafikken i bergensregionen på 30 prosent frem mot 2040 (beregnet av Urbanet Analyse). Det innebærer flere biler gjennom bomringen hver dag, på toppen av dagens n Vekst i passasjerertallet i kollektivtrafikken på 83 prosent (beregnet av Urbanet Analyse). Befolkningsveksten vil kreve: n nye boliger frem til n Ytterligere boliger frem til BYSTRUKTUR INNBYGGERE Bergen Nord (Lindås, Meland, Radøy) Askøy Vest (Fjell, Sund, Øygarden) Sør (Os, Fusa, Samnanger) Osterøy Stord Voss n Ca nye arbeidsplasser frem mot Omtrent tilsvarende antall frem mot n Næringsarealbehov på dekar i bystruktur (kontor, forretning) og i næringsområder frem til 2030, med dobling frem til Det er beregnet at 70 % prosent vil arbeide i ansatteintensiv virksomhet og 30 prosent i arealkrevende virksomhet. n Over 40 nye skoler samlet i kommunene de neste 17 årene. n Rundt 100 barnehager med 100 plasser hver de neste 17 årene. Vi går ikke inn i diskusjonen om kommunegrenser. Men det er avgjørende for utviklingen at administrative grenser ikke hindrer en helhetlig planlegging. Vekst sentralt i Bergen Mulige større områder for nye sentralt beliggende boliger og næringsvirksomhet. KAN DET SENTRALE BERGEN VOKSE IGJEN ETTER 100 ÅR MED BEFOLKNINGSNEDGANG? Laksevåg: 80 daa 1500 boliger Hvor Havnen: stor vekst 150 daa kan vi tilrettelegge for i det sentrale Bergen? 2000 boliger Fortetting Store Lungegårdsvann: ny boligbygging og næringsutvikling der det er mye 150 slikt daa fra før boliger. en prioritert type byvekst i dag. Mindemyren: 2000 boliger Enkelte ønsker at det bygges vesentlig flere boliger i det sentrale Bergen bl.a. for å unngå svekking av viktige byfunksjoner. 500 boliger Problemet er at det sentrale Bergen 1500 er et lite boliger område. Det er omgitt av Diverse fjell og sjø. fortebng: Ny byutvikling som monner krever omdanning av 2000 boliger større, sammenhengende arealer. Dessuten har sentrumsområdene i Bergen en historie og en bygningsstruktur som hele byen og halve nasjonen ikke ønsker de store forvandlingene av. Fredet grunn, verneverdige bygg og miljøer/områder, pluss dagens krav til lys og utearealer mm i en allerede tett by begrenser mulighetene for ny bebyggelse. ForteBng Nordnes: ForteBng Sandviken: Sum boliger Jernbanens godsterminal og fylling i St. Lungegårdsvann: Mindemyren Havnearealene Tidligere verftsområde på Laksevåg OMRÅDER MED POTENSIAL FOR UTVIKLING ER: Havnearealene: 150 dekar boliger og arbeidsplasser. Jernbanens godsterminal og fylling i St. Lungegårdsvann: 100 til150 dekar boliger og arbeidsplasser. Mindemyren: 490 dekar boliger og nye arbeidsplasser. Tidligere verftsområde på Laksevåg med utfylling i fjorden øst for verftsområdet: 100 til 120 dekar boliger og arbeidsplasser. Fortetting Nordnes: boliger. Sandviken: boliger. Diverse fortetting boliger. Sum: boliger. Med 2,1 personer pr husstand, betyr det boliger for ca personer og og inntil arbeidsplasser, med intensiv utnytting - altså hovedsakelig kontor og forretning, ikke lager eller produksjon. Tidsperspektivet for dette er langt vi må trolig se mot Frem til 2030 trenger bergensområdet vel nye boliger og nye arbeidsplasser. Den påfølgende 20-års-perioden er vanskeligere å lage prognoser for. Anslår vi en befolkningsvekst på ca , prosentvis en noe lavere økning enn i dag, trenger vi ytterligere boliger og nye arbeidsplasser. Vi anslår at knapt 10 % av boligbehovet kan dekkes i det sentrale byområdet i Bergen, mens vi har rom for omtrent 20 % av arbeidsplassene. Resten må komme andre steder i Bergen og omegnskommunene. 6 7

5 TETTSTEDER BLIR NYE BYER Som vist, vil presset på de omkringliggende kommunene rundt Bergen øke. For å gjøre dem attraktive, livskraftige og redusere transportbehovet trenger vi å utvikle flere selvstendige bysamfunn i regionen. Vi må unngå å etablere gårsdagens sovebyer. Slike komplette, urbane samfunn kjennetegnes ved kombinasjonen av en bykjerne, boliger, arbeidsplasser, handel-, kultur-, idretts- utdannings- og servicetilbud med mer. Det er viktig at sentrale funksjoner kan nås til fots og at det etableres effektive kollektiv- og veinett, også inn til regionens viktigste by, Bergen. Planene for slik bymessig utbygging er allerede kommet langt i noen av kommunene; vi er i ferd med å få selvstendige småbyer i flere av Bergens nabokommuner. De har god tilgang på areal som egner seg for bymessig utvikling og er i stand til å håndtere veksten. Slik moderne byetablering har vært prøvd før, med suksess, i Skottland, England, Tyskland, Sverige, osv. I denne masterplanen skisserer vi et mulig regionalt bykart. BERGENOMRÅDET - STORT NOK FOR SMÅBYER? Oslo-området med 15 byer i samme målestokk som Bergensområdet med mulig fremtidig bystruktur. ANBEFALING Storbyen Bergen må vokse minst like mye som den har gjort de siste 20 årene. Nabokommunene må vokse en god del mer enn de har gjort de siste 20 årene. De bør bli de nye byene i den store byregionen. Vi har så langt snakket om Bergen og åtte omegnskommuner. Stord og Voss vil, med vesentlig forbedret kommunikasjon, bli viktige vekstbyer i samme region. Som vi har sett vil befolkningsveksten kreve nye arbeidsplasser. Arbeidsplasser krever areal. For å redusere transportbehovet, bør arbeid og bolig i størst mulig grad samlokaliseres. Det er derfor viktig å ha tilgjengelige arealreserver for næringsvirksomhet i nær tilknytning til bystrukturene. Noen vil hevde at byene ligger for tett inntil hverandre og for nær Bergen. Til det har vi følgende kommentarer se også illustrasjonene. Legger vi ti tyske byer i delstaten Nord-Rhein Westfalen inn på kart over bergensregionen, strekker de seg fra Knarvik (Dortmund, innbyggere) til Osøyro (Duisburg, innbyggere), fra Indre Arna (Witten, innbyggere) til Straume (Bottrop, innbyggere) med resten av dem innenfor samme område. Legger vi kart over Østlandet omkring Oslofjorden, med Oslo som kjerne, har vi 15 selvstendige byer, inkludert Oslo, som dekker omtrent det samme område der vi foreslår fire nye småbyer (Stord og Voss ligger atskillig lengre borte). SAMFERDSEL 2050 BYBANE JERNBANE HOVEDVEI Når det gjelder transport og samferdsel bygger vi på Næringsrådets «Handlingsplan for transport og samferdsel» for Den byutviklings- og struktur vi foreslår her, betjenes utmerket av handlingsplanens løsningsforslag. Realisering av disse er en forutsetning for at regionen skal kunne håndtere og utnytte positivt det vekstpresset som oppleves. For de lange strekningene gjelder det: E-39, Kyststamveien E -16, Bergen - Voss E -39, Nyborgtunnel Ny jernbanetrase til Voss I tillegg overordnet veinett i de sentrale områdene, med ringveier som avlaster Bergen sentrum. Inkludert Arnatunnelen fra Fjøsanger til Arna, som gir gode forbindelser mellom vekstområdene. 8 9

6 DET LANGE PERSPEKTIVET BERGENSREGIONEN 2050 Med 17 år til 2030 er det knapt tid og vei før utviklingen har løpt fra oss. Vi har derfor videreført tenkt byutvikling og sett frem mot 2050 med innbyggere i en forstørret bergensregion med totalt seks byer i regionen i tillegg til Bergen. Pågående by-utbygging i Os, Os Sjøfront (Illustrasjon: Link Arkitektur). Vi legger «Handlingsplan for transport og samferdsel » til grunn og forutsetter: n Ny hovedhavn etablert i områdene sørvest for Flesland n Ny godsterminal for jernbanen etablert i samme område. n Ny parallell rullebane etablert på Bergen Lufthavn Flesland. n Bybane til alle bydeler i Bergen. n Arnatunnelen fra Fjøsanger til Arna. n Fergefri E39 (Kyststamvegen) bygget med krysning over Bjørnefjorden. Kjøretid til Leirvik 60 minutter. n Jernbane og vei til Voss modernisert og innkortet. Reisetid med tog: 45 minutter. Reisetid med bil: 60 minutter. n Jernbane til Os, Straume/Bildøy og Knarvik. Fjordbyen Os, Kystbyen Straume/Bildøy, Askøybyen Kleppestø og Nordhordlandsbyen Knarvik/Frekhaug er alle voksende byer. Voss og Leirvik er nå også raskt voksende byer som inkluderes som vekstområder

7 Konferansen arrangeres med bidrag fra