Notat om næringsutviklingens plass i kommunale planer i Fjell, Meland, Lindås og Os.
|
|
- Ingvar Ask
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Notat om næringsutviklingens plass i kommunale planer i Fjell, Meland, Lindås og Os. Knut Vareide Telemarksforsking
2 2 Forord Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med Byregionprosjektet «næringsutvikling og attraktive arbeidsplasser». Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Fjell, Meland, Lindås og Os, og finansiert av byregionprogrammet. Telemarksforsking har fått i oppdrag å vurdere næringsutviklingsarbeidet i disse fire kommunene, som en del av dette prosjektet. I forbindelse med dette har vi utarbeidet to notat som er publisert på vår nettside: En attraktivitetsanalyse for de fire kommunene og en rapport som viser resultatene fra en måling av tillit i de fire kommunene. Dette notatet er en oppsummering av hvorvidt kommunenes planer er egnet for næringsarbeid i de fire kommunene. Det er et internt notat for de fire kommunen i forbindelse med et arbeidsverksted for næringsutvikling den 14 juni. 7. juni 2017 Knut Vareide, prosjektleder Telemarksforsking
3 3 Hvordan arbeider kommunene med næringsutvikling? For å vurdere hvordan kommunene Fjell, Lindås, Meland og Os arbeider med næringsutvikling, har vi studert kommunens planer. Planene til kommunen vil uttrykke kommunens mål og ambisjoner for næringsutvikling og hvordan en tenker å realisere målene. Det viktigste plandokumentet er kommunens samfunnsplan. Kommunens samfunnsplan målbærer hvilken samfunnsutvikling kommunen ønsker på en bred front. Hvordan næringsutvikling er omtalt i samfunnsplanen vil derfor kunne fortelle hvor høyt næringsutvikling er prioritert, og i hvilken grad kommunen har ambisjoner om å påvirke næringsutviklingen i egen kommune. Kommunene skal utarbeide planstrategier i starten av hver valgperiode. Planstrategiene er en gjennomgang av hvilke planer som kommunen har behov for i valgperioden. Planstrategiene inneholder som oftest en gjennomgang av utviklingen i kommunen og ser planbehovet i forhold til utviklingen. Vurderingene som er gjort i planstrategien vil fortelle om hvordan ambisjonene om næringsutvikling som uttrykt i samfunnsplanen overvåkes og følges opp. I tillegg vil kommuner ofte ha andre planer, strategiske næringsplaner og regionale næringsplaner og liknende, som uttrykker kommunes mål og strategier for næringsutviklingen. Slike næringsplaner kommer i mange ulike varianter. Det kan være kommunale delplaner etter plan- og bygningsloven, men er oftere mindre forpliktende plantyper. Vi skal gå gjennom og vurdere planene til de fire kommunene. I vurderingen vil vi også trekke inn funn som er gjort i attraktivitetsanalysen og i tillitsmålingen som er gjort i kommunene. Næringsutviklingens plass i kommuneplanens samfunnsdel Vi skal gå gjennom hver enkelt kommune sin samfunnsplan. Os kommune Os har en relativt ny samfunnsplan. Den ble vedtatt i 2015 og gjelder for perioden I samfunnsplanen til Os er det et eget kapittel om næring og kompetanseutvikling. Kapitlet starter med en visjon om at: I 2027 er det etablert mange nye arbeidsplassar i kommunen og utpendlinga er redusert frå ca 50 til ca 35 prosent. Betre bransjestruktur gjer at Os kan tilby eit rikt utval i arbeidsplassar, noko som medverkar til at Os vinn i konkurransen om dei beste hovuda. Nye kompetansearbeidsplassar er etablert og i samarbeid med regionale utdanningsinstitusjonar er det planar om å etablere eit utdanningstilbod i Lyseparken som vil vere framtidsretta og nyttig for kommunen. Os kommune har ry på seg for å vere dynamisk, løysingsorientert og flink til å leggje til rette for ulike næringsaktørar. Målsettingen om arbeidsplassvekst er ikke konkret tallfestet, men i samfunnsplanen er det forventet og lagt opp til en sterk befolkningsvekst i Os. Befolkningen er forventet å mer enn dobles fram til Hvis andelen som pendler ut skal reduseres kraftig samtidig som at befolkningsveksten skal være høy, innebærer det at antall arbeidsplasser i Os øker vesentlig sterkere enn folketallet. Os har i dag i underkant av 6000 arbeidsplasser. For å realisere målene i samfunnsplanen må det bli en vekst til i underkant av arbeidsplasser i Det betyr at ambisjonene om næringslivsvekst er svært høye. I samfunnsplanen konstateres det at det ikke har vært særlig vekst i antall arbeidsplasser
4 4 i næringslivet siden Samfunnsplanen til Os legger derfor opp til at næringsutviklingen i kommunen skal gå fra relativt svak vekst i næringslivet de siste ti årene til en svært sterk vekst de neste ti. Samfunnsplanen peker også på ulike tiltak og strategier for å øke veksten i næringslivet, blant annet revitalisering og utvikling av Osøyro som regionsenter og utvikling av Lyseparken. Os kommune satser også på regionalt samarbeid når det gjelder næringsutvikling. Næringsutvikling i Bergen Business Region og Bjørnefjordsamarbeidet (Os, Fusa og Samnanger) er spesielt nevnt. Lindås kommune Samfunnsplanen til Lindås ble vedtatt i 2011 og gjelder for perioden Samfunnsplanen omtaler næringsutviklingen i kommunen innledningsvis. Her legges det vekt på industriutviklingen i og rundt Mongstad og utviklingen innen landbruket. Det vises også til den felles næringsplanen for Lindås og Austrheim. Senere i samfunnsplanen, i kapittel om kommunen som samfunnsutvikler, blir næringsutviklingen igjen omtalt. Her pekes det på strategisk næringsplan for Bergensregionen Det er vanskelig å finne klare mål for næringsutviklingen i Lindås i kommunens samfunnsplan. Lindås kommune sin rolle som næringsutvikler beskrives først og fremst som vertskapsrollen og hvordan kommunen kan legge til rette for sin tjenesteproduksjon etter behovene i næringslivet. Samfunnsplanen sier imidlertid at det er viktig at kommunen har klare mål og strategier for næringsog samfunnsutvikling. Nå foreligger det et nytt utkast til samfunnsplan for I den nye samfunnsplanen er industri og næring viet et eget kapittel. Det pekes på at det har blitt økt arbeidsledighet de siste årene og at forventet høy befolkningsvekst skaper et behov for nye arbeidsplasser i kommunen. Mål for industri og næring er at kommunen skal være en attraktiv kommune for industri, næring og innovasjon. Det er også listet opp åtte punkter det skal arbeides med for å få dette til. De fleste punktene omhandler transport og arealdisponeringer, men det er et eget punkt om å støtte opp under nyetablerere og tilrettelegging for vekst i landbruket. Meland kommune Meland har en samfunnsplan for perioden Næringsutviklingen har framtredende plass i de innledende kapitlene. En av fire verdier er «næring i vekst». Et av fire mål som flagges innledningsvis er: «Vi skal vere ein av dei mest attraktive kommunane for næringsutvikling i Hordaland». Det pekes på det interkommunale samarbeidet i Nordhordland og NIU. Det skal satses på tilrettelegging, spesielt gjennom næringsareal, til både kompetanseintensive og arealkrevende næringsliv. Landbruket har også en sentral plass i planen med et eget kapittel, men ikke som vekstbransje for arbeidsplasser. Samfunnsplanen har ikke konkretiserte målsettinger om vekst i næringslivet, men signaliserer at vekst i næringslivet er viktig for kommunen. Målsettingen om at Meland skal være en av mest attraktive kommunene for næringsliv i Hordaland
5 5 Fjell kommune Fjell kommune har ikke et egen samfunnsplan som sådan, men en rekke delplaner som til sammen skal dekke behovet for samfunnsplan. Kommuneplanens arealdel ( ) inneholder imidlertid mye tekst om utviklingen i kommunen, som vi ellers vanligvis finner i kommuneplanens samfunnsdel. I arealplanen omtales og beskrives næringsutviklingen i Fjell. Det pekes på at Fjell har et sterkt næringsliv med kraftig vekst. Videre framheves de sterke næringsklyngene og et variert næringsliv. Det synes ikke som om en ser behov for å ha mål og strategier for å stimulere veksten i næringslivet. Kommunens rolle synes å være å planlegge og tilrettelegge for den forventede veksten i de neste årene. Attraktivitetsanalysen viser også at Fjell er en av kommunene i landet med høyest vekst i næringslivet fram til Kommuneplanens arealdel baserer seg på at befolkningsveksten i Fjell skal vært som SSBs framskriving for høy vekst, som tilsvarer en vekstrate på 2,45 prosent. Generelt om næringsutvikling i kommunens samfunnsplaner Måten næringsutvikling blir behandlet på i kommuneplanene til de fire kommunene preges av at de fire kommunene alle er en integrert del av den funksjonelle Bergensregionen. Når det gjelder aktivt næringsarbeid, pekes det på de ulike regionale næringsplanene. Kommunenes rolle i næringsutviklingen er i større grad tilrettelegging for forventet vekst enn aktivt å stimulere til vekst. Siden alle kommunene har en stor andel som pendler ut av kommunene, gir dette mening. Sysselsettingsbehovet til befolkningen i disse kommunene blir i stor grad dekket av det regionale arbeidsmarkedet. Det er derfor naturlig at en tenker på næringsutvikling i en regional kontekst. De fire kommunene er alle vekstkommuner, i betydning av at de alle har sterk vekst i folketallet. Dermed har de også mindre behov for arbeidsplassvekst i egen kommune for å sikre fortsatt befolkningsvekst. Alle kommunene kan i teorien få fortsatt sterk befolkningsvekst uten å ha spesielt god næringsutvikling, gjennom å være attraktive bosteder. Boligpolitikken blir da viktigere for befolkningsveksten enn næringspolitikken. Det er få konkrete og klare mål om næringsutviklingen i tre av kommunene, hvis vi legger kommuneplanene til grunn. Os kommune har noe klarere mål enn de andre, ettersom de har spesifisert både forventet befolkningsutvikling og mål om redusert utpendling. De avledede målene om næringsvekst i Os blir imidlertid svært optimistiske og ambisiøse. Kommunene kan imidlertid i praksis ha en langt med presis og målrettet næringspolitikk enn det som kommer til uttrykk i samfunnsplanene. Det skal vi lete etter, når vi går inn på planstrategidokumentene og næringsplanene. Næringsutviklingens plass i de kommunale planstrategiene De kommunale planstrategiene kan fortelle mye om hvordan kommunen tenker rundt samfunnsutviklingen. På hvilken måte beskrives utviklingen opp mot den faktiske utviklingen i kommunen? På hvilke områder har kommunen størst fokus?
6 6 Kommunal planstrategi i Os Innledningsvis i den kommunale planstrategien for Os slås det fast at arbeidsplassutviklingen ikke har vært i takt med befolkningsutviklingen og at næringsutvikling er et vesentlig tema i denne sammenhengen. Planstrategien til Os viser derfor til at det er et planbehov med: ny handlingsplan for næring, ny handelsanalyse og rullering av strategisk kompetanseplan. Den kommunale planstrategien til Os følger opp målene for næringsutvikling i samfunnsplanen, konstaterer at utviklingen ikke er i tråd med målene og introduserer nye plangrep. Kommunal planstrategi i Lindås Det siste planprogrammet for Lindås ( ) ble kombinert med planprogram for ny samfunnsplan. På dette tidspunktet var det også klart at Lindås, Meland og Radøy blir slått sammen til en kommune i Planprogrammet har omtale av næringslivet, men ingen konkretisering av hvilken utvikling som ønskes. Det legges størst vekt på kommunens rolle som arealplanlegger og liten vekt på kommunens rolle som pådriver. I kapitlet om særskilte tema til drøfting i kommuneplanens samfunnsdel er et av punktene «Næringsutvikling drøfting av kommunen sin rolle». Kommunal planstrategi i Meland I den kommunale planstrategien for Meland påminnes det om målsettingen i samfunnsplanen om at Meland skal være en av de mest attraktive kommunene for næringsliv i Hordaland. Kommunens rolle er å levere tjenester av høy kvalitet, drive effektiv planlegging og forvaltning og være et marked for mange tjenester. Fremdeles er det noe uklart hva som menes med å være en av de mest attraktive kommunene for næringsliv. Det er heller ikke noe i planstrategien som forteller om Meland har oppnådd dette målet. Det pekes på at svingninger i oljeprisene har ført til lavere vekst og større behov for nye arbeidsplasser i andre bransjer og næringer. I beskrivelsen vises det ofte til Nordhordland-regionen. Planstrategien definerer forskjellige nye planer for næringsutviklingen. Det skal lages en ny næringsstrategi og sammenstilling av ledige næringsareal i kommunen. I tillegg skal arealdelen revideres når det gjelder havbruksrelaterte næringer. Kommunal planstrategi i Fjell Planstrategien for Fjell omtaler næringsutviklingen i kommunen. Halvparten av sysselsettingen i kommunen er relatert til olje- og gassnæringene, som har gått fra sterk vekst til nedgang i antall arbeidsplasser. Næringslivet i Fjell er dermed sterkt preget av globale endringer i priser og etterspørsel. I planstrategien konkluderes det med at kommunen i liten grad kan sette i verk tiltak og planer for å løse de utfordringene kommunen står overfor. Den sterke internasjonale eksponeringen til næringslivet i Fjell kan forklare hvorfor en forholdvis liten anden av respondentene i tillitsundersøkelsen oppga av kommunen kan påvirke næringsutviklingen i kommunen. Kommunen ser sin rolle som langsiktig, og konsentrere seg om areal, infrastruktur og transportsystemer for å legge gode rammer for den langsiktige næringsutviklingen.
7 7 Det skal lages en ny interkommunal næringsplan for Fjell, Øygarden og Sund. I den kommunale planstrategien beskrives også et kontaktutvalg mellom politikere og næringslivet, som skal fungere som et møtested der næringslivet kan ta del i viktige saker i kommunen. Kontaktutvalget skal også knytte til seg en referansegruppe fra næringslivet. I tillitsundersøkelsen får politikerne i Fjell et godt skussmål når det gjelder positiv innstiling og interesse for næringsutvikling. Tiltaket med kontaktutvalg kan kanskje ha bidratt til det. Generelt om de kommunale planstrategiene De kommunale planstrategiene avspeiler i stor grad inntrykket fra samfunnsplanene når det gjelder overordnet tenking og holdning til næringsutvikling. Os, som hadde de klareste målene for næringsutviklingen, følger opp målsettingene i sin kommunale planstrategi. Næringsutviklingen i Os har riktignok ikke utviklet seg i tråd med målsettingene, men dette konstateres og planstrategien inneholder nye grep. Meland og Lindås hadde i utgangspunktet forholdvis uklare målsettinger for sin næringsutvikling. Planstrategiene blir da også tilsvarende vage. Meland og Lindås er kommuner som framhever sin rolle som tilrettelegger og er også ganske regionalt orientert når det gjelder næringsutviklingen. I neste kapitel skal vi omtale næringsplanene. Meland og Lindås er begge en del av Nordhordland, som har en helt ny interkommunal nærings- og samfunnsplan. Det kan virke som om det mer utadrettede og aktive næringsarbeidet er tenkt å drives på regionalt nivå. Fjell kommune sin planstrategi har ganske fyldig omtale av næringsutviklingen. Det kommer naturligvis at det ganske dramatiske skiftet i konjunkturene i olje- og gassrelaterte næringer. Fremdeles preges Fjell kommune om å vektlegge tilretteleggerrollen mer enn pådriverrollen. Kommunen tar imidlertid grep for å få en bedre involvering av næringslivet i den kommunale planleggingen. Næringsplaner Det er et stort antall av kommunale og regionale næringsplaner for de fire kommunene: Regional næringsplan for Hordaland Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) Strategisk næringsplan for Bergensregionen Interkommunal nærings- og samfunnsplan region Nordhordland Os, Fusa og Samnanger kommunar Interkommunal næringsplan (2015) Strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås Strategisk næringsplan for Fjell Samtidig utarbeides det ny næringsplan for Fjell, Sund og Øygarden. Den regionale næringsplanen for Hordaland Når den regionale næringsplanen for Hordaland ble skrevet, ble hovedutfordringene beskrevet som mangel på kompetent arbeidskraft og næringsarealer. Økonomien i Hordaland, og spesielt Bergensregionen var i sterk vekst. Planen vektla kompetanse, entreprenørskap og innovasjon. Planen la også vekt på utvikling av regionale sentra. Utviklingen av attraktive sentra er et middel for å skape mer vekst og næringsutvikling, men også begrunnet i å få en mer balansert utvikling
8 8 geografisk. I planen gir klare føringer på at de regionale sentra som er definert skal bli prioritert når det gjelder tildeling av økonomiske midler til utviklingsprosjekter. Det pekes også på strategisk næringsplan for Bergensregionen. Avslutningsvis er det en ambisjon om at Hordaland skal bli det ledende fylket når det gjelder samarbeid om næringsutvikling. Regional plan for attraktive senter i Hordaland Den regionale næringsplanen ble fulgt opp av regional plan for attraktive sentra i Hordaland. Av spesiell betydning for de fire kommunene var at Knarvik, Osøyro og Straume ble definert som tre av ti regionale sentra i fylket. Plan for attraktive sentra inneholder faglige retningslinjer for hvordan et attraktivt senter bør utvikles på en helhetlig måte, med hensyn til bomiljø, fritidsaktiviteter og møteplasser, klima, transport, tilgjengelighet, arkitektonisk utforming og attraktivitet. Den regionale planen for attraktive senter i Hordaland representerer både en strategi for utvikling i fylket, med utvikling av attraktive regionsentra som sentralt virkemiddel, og en faglig støtte ut utvikling av de regionale sentra til vertskommunene. Strategisk næringsplan for Bergensregionen Denne strategiske næringsplanen ble utarbeidet i regi av Business Region Bergen. Bergensregionen ble forholdvis vidt definert og omfatter 22 kommuner. Målsettingen ble formulert slik. «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling». Strategiene for å nå dette målet er sentrert rundt seks fokusområder: Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial infrastruktur Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Utdanning og forskning Innovasjon og entreprenørskap Den strategiske næringsplanen for Bergensregionen bygger på den regionale næringsplanen for Hordaland og Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Ettersom planen skal dekke et stort geografisk område med 22 kommuner er planen nokså generelt utformet. Konkretiseringen skal skje gjennom utforming av to-årige handlingsplaner. Etter den tid har flere kommuner, blant annet Bergen, besluttet å avslutte kjøp av tjenester fra Business Region Bergen fra og med Dermed falt det økonomiske grunnlaget for driften av Business Region Bergen bort, og den konkrete gjennomføringen gjennom handlingsplanene er dermed noe usikker. Regional næringsplan for Os, Fusa og Samnanger Denne regionale næringsplanen er i hovedsak en næringsarealplan. I planen er det gjort beregninger på arbeidsplassbehov og arealbehov ut fra trendframskrivinger. Analysen ser også på arealbehovet i Bergensregionen i de neste tiårene, og analyserer dette i lys av planlagte investeringer i nytt veinett.
9 9 Analysen konkluderer med at fortsatt vekst i Bergensregionen vil kreve mye nytt areal og at Bjørnefjorden har store arealressurser som kan brukes. Den regionale næringsplanen fokuserer på arealbruk og hvor det er mest hensiktsmessig å styre ny næringsvirksomhet i regionen. Planen legger til grunn at Bergensregionen vil ha en sterk vekst i næringslivet og planlegger for denne forventede veksten. Næringsplanen har lite av strategier for å stimulere til vekst. Veksten tas for gitt, dersom en planlegger og legger til rette med hensiktsmessige arealer. Planen ble utarbeidet i Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland I denne planen tas det innledningsvis til orde for at regionen ønsker å gå fra en tilretteleggerrolle til en nyskaperrolle. Planen representerer en mer aktiv næringspolitikk enn hva vi har sett i de øvrige plandokumentene. Hovedmålet i planen er likevel formulert slik: Nordhordland skal vere ein region der kommunane legg til rette for eit sterkt næringsliv og attraktive bumiljø. Planen inneholder fem fokusområder: Næringsliv, innovasjon og gründerskap, bomiljø og tettstedsutvikling, infrastruktur og omdømme. Hver av de fem fokusområdene har hver sin målsetting og hver sin handlingsplan for 2016 og Det er dermed en lang rekke konkrete tiltak i planen. Mange tiltak er aktive og handler om utviklingstiltak, møteplasser og liknende. Det kan dermed synes som om at kommunene i Nordhordland er tenkt å forholde seg til å være tilretteleggere for næringsliv, mens det interkommunale utviklingsselskapet (NUI) skal arbeide mer aktivt med offensive og aktive næringstiltak. Oppsummering og hovedkonklusjoner Kommunenes planer i de fire kommunene reflekterer noen felles holdninger til næringsutvikling: Kommunene er en integrert del av Bergensregionen Veksten tas for gitt Kommunens rolle er først og fremst tilrettelegging De fire kommunene er alle tett integrert i arbeidsmarkedet i den funksjonelle Bergensregionen. Det er mye pendling inn og ut av kommunene. Det betyr at sysselsettingsmulighetene for befolkningen ikke er ensidig avhengig av arbeidsplassutviklingen i egen kommune. Det er like viktig at Bergensregionen som helhet har arbeidsplassvekst. I kommuner som ligger mer isolert i forhold til andre arbeidsmarkeder vil næringsutvikling i egen kommune i større grad bestemme sysselsettingsmuligheter og befolkningsvekst. Dette har man tatt konsekvensen av gjennom å ha regionale næringsplaner på flere forskjellige nivå. Det er en plan for Bergensregionen, en for Os, Fusa og Samnanger og en for Nordhordland. I tillegg har det tidligere blitt utarbeidet en plan for Lindås/Austrheim. Fjell, Øygarden og Sund har en ny næringsplan under utarbeiding. Grensesnittet mellom kommunens innsats og mål og den regionale innsatsen er ikke definert i planene. Flere av kommunene, særlig Os, har eksplisitte målsettinger om at utpendlingen skal reduseres. Da vil ikke være nok at regionen har arbeidsplassvekst. Da kreves det høy arbeidsplassvekst i egen kommune. Planene skaper også et inntrykk av at kommunene forventer vekst i både befolkning og næringsliv. Bergensregionen har også hatt en sterk og jevn vekst i både befolkning og næringsliv i perioden fra
10 til I denne perioden har Bergensregionen hatt langt sterkere arbeidsplassvekst enn i resten av landet. Kommunene har dermed vært inne i en lang periode med jevn og sterk vekst i regionen. I figuren ser vi hvordan arbeidsplassveksten har vært i Bergensregionen siden Vi har da summert arbeidsplassene i selve Bergen, Hordaland Vest, Bjørnefjorden og Nordhordland. Offentlig Privat Figur 1: Antall arbeidsplasser i Bergen, Hordaland Vest, Bjønefjorden og Nordhordland. Etter 2014 har antall arbeidsplasser falt. Fallet i 2015 er ikke så stort som figuren viser fordi SSB endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015, men det var reelt sett en nedgang. Nedgangen fortsatte i Spørsmålet er om dette bare er en midlertidig nedgang i en langsiktig vekst eller et trendskifte. Det er vanskelig å vite nå. En kan derfor ikke være sikker på at kommunene fortsatt vil få vekstimpulser fra en voksende Bergensregion i de neste årene. Dersom næringslivsveksten i Bergen stopper opp, vil det kunne få store konsekvenser for innflytting og befolkningsvekst i de fire kommunene. En svært viktig drivkraft for innflytting til de fire kommunen har vært at Bergen har hatt vekst i antall arbeidsplasser samtidig som at det ikke har vært mulig å bygge tilstrekkelig med nye boliger i Bergen. Dermed har befolkningsveksten blitt presset ut til nabokommuner hvor det har vært mer tilgjengelig boligareal. Dersom veksten i Bergen stopper opp, vil denne vekstimpulsen til nabokommunene slokne. Så langt (til og med 1 kv 2017) har de fire kommunene fortsatt å ha netto innflytting. I Stavangerregionen har vi sett at kommuner som Hå, Klepp, Time og Gjesdal har fått netto utflytting etter oljekrisen. Det kan derfor tenkes at frontkommunene til Bergen også vil kunne få redusert nettoflytting og befolkningsvekst. Måten næringsutvikling blir omtalt i de kommunale planene viser at kommunene først og fremst ser sin rolle som tilretteleggere og arealplanleggere for forventet vekst. Dette er en logisk konsekvens av at kommunene er godt integrert i et regionalt arbeidsmarked hvor det forventes vekst. Men dersom den regionale veksten uteblir, vil det kanskje være behov for mer aktive næringsstrategier. I den nye næringsplanen til Nordhordland kommer dette ganske godt til uttrykk. Den nye samfunnsplanen til Lindås er imidlertid fremdeles fokusert på tilretteleggerrollen.
11 11 Planene til de fire kommunene har forbedringspunkter når det kommer til næringsutvikling: Klarere mål om næringsutvikling For Meland, Lindås og Fjell er målene for arbeidsplass- og næringsutvikling fraværende eller diffuse. Det gjør at det ikke er mulig å ta stilling til om en er på vei mot målene eller ikke. Dette avspeiles i planprogrammene også, der omtalen av næringsutvikling blir mest beskrivende. I planstrategidokumentene kan en ikke lese om kommunene er på rett vei eller ikke når det gjelder næringsutvikling. Både Meland og Lindås har som mål å være attraktive kommuner for næring. En kan ikke lese nøyaktig hva som menes med dette. Analysene våre, med våre definisjon av næringsattraktivitet, viser at de ikke har vært attraktive for næring de siste årene. Os kommune har definert mål. Siden Os har klarere mål for næringsutvikling, kan vi finne en vurdering av næringsutviklingen i planstrategien. Et spørsmål er om kommunen har vurdert hvor stor vekst i næringslivet som må til for å få en sterk reduksjon i utpendling sammen med en sterk befolkningsvekst? Etter våre beregninger må veksten i næringslivet bli så høy at det grenser til det urealistiske. Et forbedringspunkt er derfor å ha langt klarere målsettinger om arbeids- og næringsutvikling i kommunene. Disse målene kan da vurderes i forhold til en faktiske utviklingen med jevne mellomrom, i det minste hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Grensesnitt mellom kommunalt og regionalt næringsarbeid Alle kommunene er med i minst ett regional næringssamarbeid. Det hadde vært avklarende om planene viste hvilke forventninger til utviklingsoppgaver og resultater de hadde til det regionale næringssamarbeidet. Hvilke resultat forventer kommunene om næringsutvikling i egen kommune som følge av det regionale næringssamarbeidet? Er det aktive utviklingstiltak som kommunen ikke gjennomfører fordi disse oppgavene er lagt til det regionale apparatet? Tilrettelegger eller pådriver for næringsutvikling? Hvordan ser kommunene sin egen rolle i forbindelse med næringsutvikling? Næringsarbeid er ikke en lovpålagt oppgave for en kommune. Kommunen kan ha en passiv rolle der de ser sin oppgave som å tilrettelegge for næringsutvikling gjennom sin arealplanlegging og senterutvikling. Hvis kommunen har tilgjengelig næringsareal for de bedriftene som har behov og ønske om det, er oppgaven gjort. Hvis veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet er lavere enn ønsket og forventet, tas det til etterretning. Kommuner kan imidlertid ha en langt mer aktiv rolle i å stimulere til næringsvekst. Kommunens oppgave blir da å stimulere til sterkere vekst i næringslivet med ulike aktive og utadrettede tiltak. Eksempler på slike tiltak kan være å ta initiativ til etablereropplæring og «gründerhus», gå inn på eiersiden i eiendomsutvikling, ta initiativ til nettverk og samarbeid mellom bedrifter i kommunen, eller engasjere seg i destinasjonsutvikling for reiseliv. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for næringstiltak. En velutviklet utviklingsrolle vil normalt krevet at det er god kommunikasjon og tillit mellom kommune og næringsliv, slik at tiltakene virker mobiliserende. Det krever igjen at kommunen er aktiv med å skape møteplasser og dialog mellom kommune og næringsliv.
12 12 Kommuner som ha ambisjoner om å være attraktive for næringsliv, må nesten ha ambisjoner om en aktiv rolle i næringsutvikling. Dersom kommunen ser på seg selv som en passiv tilrettelegger, vil det ikke være noen grunn til at kommunen blir mer attraktiv for næringsliv enn andre kommuner. Dersom de fleste andre kommuner har en aktiv og vellykket pådriverrolle, er det faktisk mer sannsynlig at en passiv tilretteleggerkommune blir mindre attraktiv for næringsliv enn de andre. Det er naturligvis en kontinuerlig skala mellom helt passive tilretteleggerkommuner og de aktive pådriverkommunene. Ingen av de fire kommunene er helt passive. Fjell har for eksempel etablert et kontaktutvalg mellom kommunepolitikere og næringslivet. Os kommune er sterkt engasjert i utviklingen av Lyseparken. Os framtrer som klart mest aktiv av de fire kommunene, mens Meland og Lindås heller i retning av å være tilretteleggerkommuner, men i den nye regionale næringsplanen hvor Meland og Lindås er med, er utviklerrollen sterkt framme. Kommunens utviklerrolle og utvikleransvar kunne gjerne blitt sterkere presisert i planene. Utviklingen i regionen etter oljekrisen viser at kommunene ikke lenger kan ta veksten for gitt. Enten må kommunene planlegge og tilpasse seg langt svakere vekst enn tidligere forventet, eller så må en ta en sterkere utviklerrolle for å skape veksten selv.
13 13
Konkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerDen svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.
Drangedal 5. April Åpning av ordfører: Dwight Eisenhower: "planning is everything, the plan is nothing." Presentasjon av ståsted og scenarier for Drangedal av Knut Vareide Drangedal har hatt stabilt folketall
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerFrå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen
Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerTeksten settes her. med ny næringsplan!
Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerEr Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne
Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerNæringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE
Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide
DetaljerUtfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking
Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik Knut Vareide Telemarksforsking Målene: Netto vekst på 2 arbeidsplasser Befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig 12.1.215 2 Arbeidsplassvekst
DetaljerFramtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerScenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018
Scenarier for Nye Stavanger Stavanger 24 september 218 1 Steder har ulik forventet vekst: Sentrale steder får mer innflytting enn usentrale Noen steder ligger i større arbeidsmarkeder med vekst Noen steder
DetaljerHva er attraktivitet?
Midt-Telemark Om tillit og attraktivitet - utvikling og scenarier Sammendrag av Knut Vareides presentasjon for Bø og Sauherad kommuner 28. november 2017 Hva er attraktivitet? Attraktivitet handler om stedets
DetaljerArbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark
Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerEvaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter
Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerForslag til terminologi
MÅL Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til terminologi Mål noe som er et mål i seg selv Strategimål Mål for strategien Strategi en vei til å nå målet Tiltak Tiltak en konkret
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerOffentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato
DetaljerMidt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november
Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3
DetaljerStåsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerByrådssak 181/15. Strategisk næringsplan for Bergensregionen ESARK
Byrådssak 181/15 Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020 ESDR ESARK-111-201205597-33 Hva saken gjelder: Business Region Bergen AS (BRB) har, på vegne av eierne, utarbeidet forslag til Strategisk
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerRegional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås
Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerNæringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen mai
Næringsnorgesmester Sandnes Flaks eller dyktighet? Norrønakonferansen 2013 29.mai NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni siste årene, men
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerRegional analyse Trysil. Minirapport
Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg
Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle
DetaljerKommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011
Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerOm målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?
Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerHva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis
DetaljerKommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord
Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerKommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram
Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerRegional analyse for Sogn
Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerPerspektiver for regional utvikling
Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring
DetaljerHva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
DetaljerEiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
Detaljer