Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Transkript

1 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

2 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Plan vedtatt i 2000 Planhorisont 40 år Langsiktighet Forutsigbarhet Konfliktdempende

3 Fra fiskerlandsby til olje- og gassregion gjennom tre 40 årsperioder

4 Kjennetegn ved regionen 10 kommuner i felles arbeids, bo- og servicemarked med korte avstander. Regionen har vært og er preget av sterk vekst (oppstart planarbeid): innbyggere 2010 (rullering plan): innbyggere Årlig befolkningsvekst mellom 1,1 2,3% i perioden

5 Før 2000: Kontinuerlig problemer med å finne nye områder for byutvikling. Ukoordinert lokalisering av virksomheter og retninger for byvekst Konflikter som endte med kompromisser som var dårlige for alle. Løsning: Kommunene, fylkeskommune og stat så felles behov for en helhetlig og langsiktig plan for areal og transport på Jæren.

6 Formål med planen Helhetlig byutviklingsplan for storbyområdet Tilrettelegge for vekst ved å peke på nye areal til byutvikling, men samtidig ha sterkt fokus på effektiv arealbruk og tunge verneinteresser. Sikre byutvikling som gir grunnlag for et effektivt og miljøvennlig transportsystem. Styrke sentraene.

7 Forutsetninger for planarbeidet

8 Bakteppe: Landbruksinteresser Ett av Norges viktigste landbruksområder. Rundt 1/5 av norsk landbruksproduksjon kommer fra matfylket Rogaland, Jæren er et kjerneområde for landbruket.

9 Bakteppe: Biomangfold, friluftsliv og kulturlandskap - Regionen har et stort antall viktige områder for naturvern (våtmark og strender) og kulturvern (særlig fornminner fra steinalder til vikingtid). - Regionen har knapphet på rekreasjonsarealer.

10 Vurdering av konfliktnivå

11 Planens hovedgrep: - Grenser for byutviklingen mot langsiktig grense landbruk - Valg av langsiktige utviklingsretninger - Utpeking av nye utviklingsområder

12 Viktige element i planen: I: Sterk fortetting i sentre og i bybåndet Stavanger - Sandnes. II: Krav til tetthet tilpasset kvaliteten på kollektivtilbudet og nærhet til sentra. III: Utvikling av banebasert kollektivtilbud. IV: Styrking av sentraene IV: Definering av overordnet grønnstruktur og krav til godt leve- og oppvekstmiljø.

13 Viktige element i planen: Fortetting i sentraene og krav til tetthet Krav til tetthet: 6 boliger/daa i hovedsentra og langs Jærbanen/bybane 4,5 boliger/daa i mindre sentra langs Jærbanen 3,5 boliger/daa langs hovedruter for buss 3 boliger/daa i sykkelavstand(< 3km) til hovedsentra 3 boliger/daa i gangavstand(<1 km) til øvrige sentra 2 boliger pr daa forøvrig

14 Viktige element i planen III: Styrking av sentraene Retningslinjer for handelslokalisering. All handel i sentraene unntatt plasskrevende varer og møbler/hvitevarer. Retningslinjer og for offentlig og privat service og tjenesteyting, og arbeidsplassintensive virksomheter.

15 Viktige element i planen: Overordnet grønnstruktur og krav til godt leve- og oppvekstmiljø. Planen definerer regional grønnstruktur (landbruksområder, fjell og skogsområder). Planen har retningslinjer for tilrettelegging for sammenhengende turvegsystem i grønnstrukturen. Norm: Innbyggere skal ikke ha mer enn 500 m til turverg/sykkelveg av minimum 3 km lengde.

16 Oppfølging av planen - hovedpunkt Planen følges opp hva gjelder utbyggingsområder i kommuneplanene, Høyere grad av fortetting og byomforming enn forutsatt i plan; reduserer behov for nytt areal, men utfordrer krav til bomiljøkvaliteter Landbruks- og verneområder og verneområder sikres i kommuneplaner, men fortsatt utfordring med spredte tiltak i LNF-områdene. Viktige nye ledd i transportsystemet er etablert i samsvar med planen, men målene om endret reisemiddelfordeling er ikke nådd. Lokaliseringspolitikken blir delvis fulgt opp; mer balansert lokalisering av arbeidsplassveksten er en særlig utfordring.

17 Oppfølging av planen - hovedpunkt Planen følges opp hva gjelder utbyggingsområder i kommuneplanene. God reservere innenfor avsatte utbyggingsområder, men i enkelte av stasjonsbyene på Jæren begynner det å minke på areal.

18 Totalt utbygd areal i planområdet sammenholdt med fremskrivning i plan Daa utbygd Totalt arealforbruk Fremskrivning i gjeldende plan 2006 Gjennomsnitt

19 Oppfølging av planen tetthet Høyere grad av fortetting og byomforming enn forutsatt i plan; reduserer behov for nytt areal, men utfordrer krav til bomiljøkvaliteter Tetthet i boligbyggingen 16 Antall boliger per dekar FDP-Js krav til tetthet Faktisk tetthet etter utbygging 0 Sykkelavstand til hovedsentra Gangavstand til hovedtrase Gangavstand til bybanetrase

20 Oppfølging av planen transformasjon Høyere grad av fortetting og byomforming enn forutsatt i plan; reduserer behov for nytt areal, men utfordrer krav til bomiljøkvaliteter I perioden er 47% av boligene bygd som fortetting/byomforming.

21 Oppfølging av planen transport Viktige nye ledd i transportsystemet er etablert i samsvar med planen, men målene om endret reisemiddelfordeling er ikke nådd. Omlegging av bussnettet har gitt passasjerøkning, men ikke nok til å øke kollektivandelene. mleggingen av bussrutenettet og ny stpolitikk har gitt nær 10%

22 Oppfølging av planen transport Viktige nye ledd i transportsystemet er etablert i samsvar med planen, men målene om endret reisemiddelfordeling er ikke nådd. Dobbeltsporet på Jærbanen åpnet i 2009.

23 Oppfølging av planen lokalisering av arbeidsplasser Lokaliseringspolitikken blir delvis fulgt opp; mer balansert lokalisering av arbeidsplassveksten er en særlig utfordring.

24 Oppfølging av planen lokalisering av handel Hovedsentraene har ikke styrket seg så mye som forutsatt. Kommunesentraene har styrket seg både på utvalg og omsetning, men fortsatt har Forus/Lura som rent bilbasert område for stor andel av detaljhandelen. Område Omsetning 2005 Økning i perioden Stavanger sentrum 2.4 mrd kr 13 % Sandnes sentrum 1.7 mrd kr 2 % Forus Lura 3.6 mrd kr 34 % Hillevåg Mariero 1.6 mrd kr 20 %

25 Planens bidrag til bærekraftig utvikling God ressursutnyttelse Arealøkonomisering Langsiktig sikring av uerstattelige naturressurser Sikring av kulturverdier Et godt langsiktig rekreasjonstilbud

26 Rullering av planen Forutsetninger: - Langsiktige utbyggingsretninger i regionen ligger fast - Langsiktig grense landbruk ligger fast - Regional grøntstruktur ligger fast Planens retningslinjer skal revideres for å styrke måloppnåelsen. Økt fokus på klima behov for mer effektiv oppfølging av planens mål.

27 4 hovedområder for revisjonen: 1. Bedre forvaltning av de grønne områdene (kjerneområdene for landbruk og regional grønstruktur). 2. Bedre bo og levekår ved høy arealutnyttelse 3. Samordnet areal- og transportplanlegging. Bedre lokaliseringsstyring av arbeidsplasser / næringsområder - rekkefølge av utbygging 4. Styrking av byenes og tettstedenes sentra

28 Handel og senterstruktur erfaringer med gjeldende plan Hovedsentraene Stavanger og Sandnes styrker seg ikke i tråd med fylkesdelplanens målsettinger. Forus Lura har størst vekst. Også kraftig vekst innenfor vareslag som ikke er plasskrevende - i strid med planens målsettinger. Økt transportarbeid

29 Plasskrevende varer Handel med store varer

30 .eller plasskrevende måter å drive handel på? Leketøy, Plantasjen Forus teriørvarer, Plantasjen, Forus Leketøy, Biltema, Bryne

31 Eksterne handelsetableringer Omfanget og plassering av handel med plasskrevende varer har betydning for utvikling av detaljhandelen for øvrig. Presset på etablering av detaljhandel øker. Effekten av bransjeglidning blir stor på grunn av store arealer

32 Bokvalitet Felles grøntområde Erfaring viser: Lav tetthet gir ikke automatisk god kvalitet Høy tetthet gir ikke automatisk dårlig kvalitet, men krever mer omtanke og bevissthet hos planmyndigheten

33 Rekkefølge av utbygging Retningslinjer for plassering av boligvekst innenfor planområdet. Områdene som gir minst transportarbeid og har størst potensiale for miljøvennlig transport bør bygges ut først. Prioritering av kollektivutbyggingen etter samme mønster. Gjensidig forpliktende for kommunene og kollektivtilretteleggerne (FK og SVV).

34 Takk for oppmerksomheten!