Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Transkript

1 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

2 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i

3 Kommunene og regionale myndigheter skal aktivt planlegge for at regionens behov for ulike kategorier næringsområder blir dekket. 1. Utviklingstrekk Regionen har hatt stor befolknings- og sysselsettingsvekst i 40 år. Veksten har bl.a. vært mulig fordi regionen har tilbudt gode og attraktive næringsområder til bedrifter. Bedriftenes vekst og lokalisering har hatt stor betydning for hvordan regionen som helhet har utviklet seg. Arbeidsplassenes lokalisering har videre hatt avgjørende innvirkning på innbyggernes hverdagsliv og transportbehov. Antall arbeidsplasser har økt mest i byområdet, men ikke overveiende i tilknytning til senterstrukturen/sentrum. Forus har stått for den største veksten i antall arbeidsplasser. I den senere tid har området opplevd en relativt sterkt reduksjon i etterspørsel etter næringseiendom, spesielt i , men er fortsatt det klart største arbeidsplassområdet i regionen. Fremtidig utvikling er usikker, men middel-scenariet for sysselsettingsvekst antar en vekst på rundt arbeidsplasser fram til 2050 (SSB). På grunn av omstruktureringer i nærinslivet antas at veksten i større grad enn tidligere kommer innenfor offentlig- og privat tjenesteyting. Konjunkturbaserte endringer i næringslivet gir variasjoner i arealbehovet. Gjeldende regionalplan er utformet for å ivareta forutsigbar tilgang til attraktive og tilstrekkelige næringsareal. Plasseringen av regionale næringsområder i gjeldende plan (neste side) er fremkommet i et samspill mellom krav til tilgjengelighet og kollektivdekning, avstand til arbeidstakernes bosted og arealbehov for virksomheter.

4 Forus er viktig Forusområdet har stor betydning som regionalt næringsområde og tilbyr næringsarealer innen flere kategorier. Området har en sterk og nasjonal betydning som næringsområde og har store utviklingsmuligheter og sentral beliggenhet. Næringsområdet opplever for tiden store svingninger i 3

5 etterspørsel og har stor kapasitet. Gjennom det interkommunale planarbeidet (IKDP Forus) blir det lagt til rette for at næringsområdet gis en samlet utvikling som er samordnet med resten av storbyområdet og regionen. En viktig målsetning har vært å konsentrere arbeidplanssintensive kategori 1 formål i tilknytning til knutepunkt på kollektivaksen, det vil si å øke urbanseringsgraden i den mest sentrale delen av Forus. Etableringer på Forus har til nå vært utfordrende mht områdets bilorienterte form, lokaliseringsmønster og attraktivitet. Parkeringsnorm er ikke avklart og området har stor kapasitet for parkering sett opp mot målsetninger om redusert bilbruk. Utviklingsstrategien forutsetter flere arbeidsplasser i sentrumsområdene Prinsipper for ABC-planlegging - gjennom vurdering av tilgjengelighet og virksomheters mobilitetsbehov videreføres. Sentrumsområdene har best tilgjengelighet og flere arbeidsplasser bør plasseres dit I henhold til omforente prinsipper for lokaliseringsstyring i gjeldende regionalplan skal plassering av virksomheter baseres på områdets tilgjengelighetsprofil (transporttilbud) og virksomheters mobilitetsprofil (transportetterspørsel), såkalt ABC-planlegging («rett virksomhet på rett plass»). Gjeldende regional utviklingsstrategi forutsetter derfor at flere arbeidsplasser skal plasseres i sentrumsområder og knutepunkt. Flere av sentrumsområdene i planområdet er også definert som regionale næringsområder som er forutsatt høy urbaniseringsgrad (katerogri I). Det er blitt gjennomført gode planprosesser i de fleste kommunesentrene og flere sentre viser en positiv utvikling med hensyn til arbeidsplasslokalisering. Det er likevel stort potensiale med hensyn til å fortsatt øke sentrumsområdenes attraktivitet for næringslokalisering. 4

6 Tilgjengeligheten til næringsområdene forbedres De store satsingene på infrastruktur i Bypakken og kommende Utbyggingspakke for Jæren gir alle næringsområder i planen en forbedret tilgjengelighet. Det medfører at næringområdenes attraktivitet, verdi og konkurransekraft blir videreutviklet fremover og gir grunnlag for videre vekst. I bykommunene som inngår i avtaleområdet for Byvekstavtalen vil regionen bli målt på i hvilken grad vi oppnår en god lokaliseringsstyring som medfører at transportbehovet for personbil ikke øker. Behov for oppdaterte vurderinger av de regionale næringsområdene Vår region er i stadig endring og dynamisk utvikling og gjennom regionalplan-samarbeidet må de strategiske arealvurderingene gi forutsigbarhet, men samtidig være gjenstand for drøftinger og oppdatering. Ett eksempel er beslutningen om samlokalisering av sykehus og universitet på Ullandhaug, som gir regionen store muligheter til å utvikle et nytt næringsområde med opp mot arbeidsplasser og som blir en av regionens største samlinger av ansatte. Det er krevende å få til en bymessig utforming av området da det er omkranset av viktige grønnstrukturer og gitt Ullandhaugs lokalisering i utkanten av bystrukturen er det krevende men avgjørende at området, bl.a. gjennom Bypakken, utvikles en tilgjengelighet som gir grunnlag for en så lav bilandel som mulig. Flyttingen av sykehuset fra Våland til Ullandhaug åpner videre for en omfattende byomforming med 5

7 store utviklingsmuligheter for kombinerte arealformål, herunder også næringsareal med god tilgjengelighet og sentralitet. Det er videre et generelt behov for å oppdatere planen for å sikre at de regionale rammene for utvikling er egnet til å møte fremtidens behov. Gjennomførte analyser viser at regionen i dag har god kapasitet når det gjelder næringsareal innenfor kategori I og II, men ikke innenfor kategori III. Det blir videre pekt på at det er behov for særlig oppmerksomhet på næringsarealer med sjøtilgang og regionens havnevirksomhet. Regionen og næringslivets kobling «til omverdenen» sikres gjennom gode logistikkfunksjoner på Sola flyplass, Risavika havn og Ganddal godsterminal. Denne avklarte regionale arealpolitkken for disse funksjonene videreutvikles slik at den er best mulig integrerert i regionen. 6

8 2. Hva skal planen gripe fatt i? Det er viktig at det i arealplansamarbeidet og i arbeidet med Regionalplan Jæren gis en samlet oppdatert regional oversikt over næringsareal, definerer områder og drøfter lokaliseringsprinsipper og prioriteringer. Det er utarbeidet en strategi for regionale næringsområder i Strategien ble utarbeidet av et bredt regionalt fellesskap, med Greater Stavanger som sekretariat. Strategien er utformet med utgangspunkt i gjeldende Regionalplan for Jæren, og er dermed et dekkende rammeverk for oppfølging av temaet i revisjonen. Strategien omhandler regionale næringsarealers attraktivitet og robusthet (delmål 1, 2 og 3), lokaliseringsstrategi og bærekraft (delmål 4) og forhold knyttet til gjennomføring (delmål 5). Regionalplansamarbeidet skal legge til rett for at regional næringsstrategi er samordnet med regionens arealstrategi. Nedenfor følger strategien oppsummert. Delmål 1. Attraktivitet Øke de regionale næringsarealenes attraktivitet for kunnskaps- og teknologiintensive næringer Delmål 2. Tilstrekkelig mengde Sikre eksisterende og nødvendige nye næringsarealer i et langsiktig perspektiv som er robust for konjunktursvingninger og tar høyde for det ukjente. Delmål 3: Hele verdikjeder Ta vare på og sikre at regionen har varierte næringsarealer som møter etterspørsel fra alle ledd i verdikjedene Delmål 4: Bærekraft Utvikle næringsarealer som fremmer bærekraftig regionutvikling og redusert transportarbeid gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard Delmål 5: Gjennomføringskraft Sikre utvikling, sysselsettingsvekst og gode infrastrukturløsninger i prioriterte regionale næringsområder. 7

9 3. Utredningsbehov Robusthet Beregne/dokumentere langsiktig behov for næringsareal innen alle kategorier, basert på forventet befolkningsvekst og ulike scenarier for fremtidig næringsstruktur. Markedsvurdering av næringsarealenes attraktivitet i planområdet. Næringsarealenes konkurransekraft vurdert opp mot nasjonale- og internasjonale konkurrenter Bærekraft Oppdatere og dokumentere de regionale næringsarealenes tilgjengelighetsprofil herunder både dagens status og ved fullført Bypakke, Utbyggingspakke Jæren og NTP. Undersøke muligheter for flerfunksjonalitet og tettere samvirke og eventuelt sambruk mellom bolig- og arbeidsplassintensivt næringsareal, som bidrar til reduserte avstander mellom bolig og arbeid. Gjennomføringskraft Kartlegge hindringer for gjennomføring av byomforming og transformasjonsprosesser av næringsareal etc. Utredningsbehovet ses i sammenheng med utredning- og kartleggingsoppgaver av parallelle problemstillinger innenfor bolig- og sentrumsutvikling. 8