Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen"

Transkript

1 Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen Mai 2015

2 Forord Greater Stavanger har vært sekretariat for arbeidet, og har hatt et tett samarbeid med en utpekt arbeidsgruppe som har bestått av nærings- og planfaglig kompetanse fra kommunene. Det har vært avholdt om lag 15 møter i arbeidsgruppen. Underveis har det vært tre drøftingsmøter med referansegruppen hvor også fylkeskommunen har vært representert. Arbeidsgruppe: Svein Arild Holmen, næringssjef Stavanger kommune Nina Othilie Høiland, næringssjef Sandnes kommune Hege Skotheim, plan- og næringssjef Klepp kommune Tor Brynjar Welander, planrådgiver Stavanger kommune Anne Sviland, arealplanlegger Sandnes kommune Referansegruppe: Arbeidsgruppens medlemmer samt disse: Christine Haver, fylkesplansjef Rogaland fylkeskommune Inge Håvard Aarskog, regionutvikler Ryfylke IKS Mona Skarås, kommuneplanlegger Sola kommune Leif Soland, kommuneutvikler Randaberg Stein Racin Grødem, adm. dir. Forus Næringspark Ida Andreassen, rådgiver/fagleder Sandnes kommune Lars Olav Tjeldflaat, seniorrådgiver Rogaland fylkeskommune Bjarte Dybvik, prosjektleder Forus Næringspark Sekretariat: Ola Saua Førland, mulighetsutvikler Greater Stavanger Erling Brox, mulighetsutvikler Greater Stavanger Under arbeidet har det blitt bestilt og utarbeidet tre utredninger av eksterne konsulentfirmaer: Innspill til næringsarealstrategi for Stavanger-regionen: Økt verdiskaping gjennom strategisk arealbruk (Cowi AS) Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen (Samfunnsøkonomisk Analyse AS) Utredning av behov for nye næringsarealer (Asplan/Viak) Fylkeskommunen har bidratt med kr til støtte for kjøp av konsulenttjenester. SIDE 1

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING En region i sterk utvikling «Felles Regional næringsarealstrategi» Hvilke kommuner omfattes? Strategisk forankring Regional næringsarealstrategi fra Behov for å oppdatere strategien NÆRINGSAREALSTRATEGI FOR VERDISKAPING OG BÆREKRAFT Strategi for flere mål Kunnskapsbasert verdiskapning det vi skal leve av i morgen Næringsarealer som konkurransefortrinn strategien skal være bærekraftig NÆRINGSLIVETS LOKALISERINGSPREFERANSER Kunnskapsgrunnlag Strategisk beliggenhet Langsiktighet og utvidelsesmulighet Næringsstruktur og klyngefordeler Kombinasjon bolig og næring Kommunens rolle Oppsummering viktigste faktorer ved valg av næringsareal og lokalisering betydning for strategi REGIONENS NÆRINGSOMRÅDER Trekk ved regionens næringsområder Lokale og regionale næringsarealer Lokalisering med hensyn til transportbehov Retningslinjer for kategorisering av næringsområder Regionale næringsområder Betydning av nye store infrastrukturprosjekter - Regionsforstørring Innspill til nye næringsområder Oppsummering SIDE 2

4 5 SENTRUMSUTVIKLING OG HANDEL Sentrumsområdene som viktige regionale næringsområder Arbeidsplassutvikling i sentrumsområdene Handel og handelsarealer Andre drivkrefter for sentrumsattraktivitet Oppsummering og betydning for strategi VURDERING AV FREMTIDIG AREALBEHOV TIL NÆRING Konkurransedyktig og bærekraftig tilgang på næringsareal Ulike typer arealbehov Hva påvirker arealbehovet? Kapasiteten i regionens næringsarealer Behov for nye næringsområder Oppsummering og betydning for strategi STÅSTEDSANALYSE STRATEGI FOR REGIONALE NÆRINGSOMRÅDER Strategi Oppsummering SIDE 3

5 1. INNLEDNING 1.1 EN REGION I STERK UTVIKLING Stavanger-regionen har helt fra begynnelsen av 70-tallet vært den storbyregionen i landet som har hatt størst vekst i befolkning og sysselsetting. Veksten var spesielt stor fra 2003 og fram til finanskrisen i I årene fra 2003 til 2013 ble det skapt nesten arbeidsplasser i regionen, og innbyggertallet økte med nesten For å oppnå og håndtere denne veksten, har det vært avgjørende at regionen har hatt gode næringsområder å tilby bedriftene som har flyttet til regionen, eller som har vokst og utviklet seg her. En vekst av disse dimensjoner ville ikke vært mulig uten robuste arealreserver og god tilrettelegging fra kommunenes side. Bedriftenes vekst og lokalisering har hatt betydning for hvordan byene Stavanger og Sandnes, alle tettstedene og regionen som helhet har utviklet seg. Arbeidsplassenes lokalisering har dessuten stor betydning for innbyggernes dagligliv i form av transportbehov til og fra jobb, hvilke transportalternativer som kan etableres, hvor lang tid arbeidsreisen tar mv. Bedriftenes lokaliseringsvalg har med andre ord stor betydning for hvordan regionen oppleves blant folk som bor i regionen. Hvor arbeidsplassveksten kommer, dvs. hvor den enkelte virksomhet lokaliserer og utvikler seg, avgjøres i et samspill mellom beslutninger i den enkelte bedrift og offentlig tilrettelegging. Kommunale planer og tilrettelegging sørger for at det finnes gode alternativer å velge mellom, mens det er bedriften som tar avgjørelsen. Hvis det ikke finnes gode alternativer i regionen, kan bedriften gjøre andre lokaliseringsvalg. Regional strategi for næringsarealer gir oppdatert kunnskap som er viktig å ha med seg når næringsarealer for de neste årene skal tilrettelegges. Dokumentet peker på trusler og muligheter regionen står overfor i denne sammenheng, og det foreslås strategier for hvordan en best kan utnytte mulighetene og unngå truslene. 1.2 «FELLES REGIONAL NÆRINGSAREALSTRATEGI» Kommunene i vår region har lange og gode tradisjoner for samarbeid over kommunegrensene. Eksempelvis avløser dette oppdaterte forslag til felles regional næringsarealstrategi tilsvarende dokument fra Samtidig er det viktig å understreke at kommunene er selvstendige og uavhengige mht. arealdisponeringen, og at samarbeidet om en felles næringsarealstrategi er frivillig. Strategiens suksess er helt avhengig av at de involverte kommunene ser det hensiktsmessig å legge den til grunn i eget planarbeid HVILKE KOMMUNER OMFATTES? Dette strategidokumentet omfatter kommunene som deltar i det regionale næringssamarbeidet organisert gjennom Greater Stavanger. Nevnt etter befolkningsstørrelse er dette de femten kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Time, Strand, Gjesdal, Randaberg, Rennesøy, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Sirdal, Forsand og Kvitsøy. Videre la fylkeskommunen den forrige felles næringsarealstrategien til grunn for sin regionalplan, og dette er ambisjonen også for denne reviderte utgaven av næringsarealstrategien. SIDE 4

6 1.4 STRATEGISK FORANKRING I Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen er hovedmålet at Stavanger-regionen skal være storbyregionen med landets største konkurransekraft og verdiskapingsevne. Dette hovedmålet har vært lagt til grunn for planens delmål for de ulike temaene i planen. Delmålet for offentlig sektor er at «Stavanger-regionen skal framstå med et godt, samordnet offentlig tjenestetilbud overfor næringslivet». To av de tre strategiske grepene for å oppnå delmålet er å samordne offentlig tjenestetilbud på tvers av regionens kommuner (jf. bl.a. Smartkommune) samt å sørge for at regionen har en kompetent offentlig sektor med tilstrekkelig kapasitet (jf. bl.a. god kvalitet på plan- og byggesakstjenester). Det tredje strategiske grepet er å sikre tilgang på hensiktsmessige utbyggingsarealer av tilstrekkelig omfang. Dette strategiske grepet operasjonaliseres gjennom følgende aktiviteter: - Fornye den vedtatte næringsarealstrategien fra Transformere eldre, utbygde områder og tilrettelegge nye områder - Sikre at arealbehovet til den voksende befolkningen og det ekspanderende næringslivet ivaretas, bl.a. gjennom løpende kartlegging og analyse av situasjonen og aktiv forvaltning av aktuelle arealer. Disse tre forholdene er forsøkt ivaretatt i dette strategidokumentet. 1.5 REGIONAL NÆRINGSAREALSTRATEGI FRA 2007 Etablering av Forusområdet, Universitetsområdet på Ullandhaug og karakteristiske næringsområder som Dusavik, er alle eksempler på langsiktige og dristige arealmessige beslutninger som har betydd mye for regionens samlede utvikling. Regionen har altså tidligere hatt et offensivt framtidsfokus som vi i dag kan høste av. Det er svært viktig at regionen fremdeles evner å møte framtiden på samme offensive måte. Langsiktig tenkning vil gi regionen strategiske fortrinn ved at næringslivet tilbys forutsigbarhet og muligheter, samtidig som at det brede samfunnsperspektivet ivaretas. Det var dette som var bakteppet og utgangspunktet for arbeidet med å etablere en felles regional strategi for utvikling av næringsarealer i Stavanger-regionen i Målsettingen med strategien fra 2007 var å styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne gjennom å sikre et godt tilbud av næringsområder - - i tilstrekkelig mengde - av høy kvalitet - tilpasset krav fra varierende næringstyper - med beredskap for det ukjente og rom for utvikling - med stor attraktivitet i markedet. Strategien fra 2007 ga viktige innspill til den fylkeskommunale Regionalplan for Jæren. Dette gjelder bl.a. forståelsen av begrepet «strategiske regionale næringsområder», samt definisjon av hvilke konkrete næringsområder i regionen som hører hjemme i denne kategorien. Videre ble strategien lagt til grunn i kommunenes kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner knyttet til nærings- og sentrumsområder. Strategien påpekte videre behovet for å kartlegge regionens ubebygde næringsarealer. Slike kartlegginger ble derfor gjennomført i 2009 og Det var i forbindelse med disse kartleggingene en så behov for å SIDE 5

7 utrede hvor mye nytt land som var blitt tatt i bruk som næringsarealer i regionen de siste årene. Dette ble utredet i Markedsføring av regionens samlede næringsarealer og samarbeid om å tiltrekke nye bedrifter til regionen var også en anbefaling gitt i strategien fra Dette ble ivaretatt gjennom utviklingen av som ble lansert våren På denne måten har strategien fra 2007 hatt betydning gjennom å gi innspill til regionale og kommunale planer, og ved at kartlegginger, kunnskapsinnhenting og utviklingsarbeid har blitt gjennomført. 1.6 BEHOV FOR Å OPPDATERE STRATEGIEN Kommunene Sola, Randaberg, Sandnes og Stavanger ba våren 2013 Greater Stavanger gjennomføre en prosess for å oppdatere og videreutvikle Strategi for næringsarealer fra Bestillingen fra de fire kommunene var formulert slik det framgår under, og omfattet i tillegg en konkretisering av hvilke problemstillinger som var ønsket belyst. Som det framgår, hadde de bestillende kommunene særlig fokus på omforming og fortetting, endrete behov og større grad av strategiske koblinger til bl.a. kommuneplanene og regionalplan for Jæren. Anbefaling og forslag til mandat Kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger ber Greater Stavanger AS om å gjennomføre en prosess for å oppdatere og videreutvikle Strategi for næringsarealer slik denne foreligger i rapport fra Dette arbeidet må ha til hensikt å fange opp de siste års utvikling, endrede behov og forutsetninger, og gi svar på de problemstillingene som er beskrevet i dette notatet. Sluttrapport bør foreligge innen andre kvartal 2014, forutsatt delleveranse i 4 kvartal 2013 for å sikre samordning med kommuneplanarbeidene. Bakgrunn for saken Gjennom planstrategiene i kommunene Sola, Randaberg, Sandnes og Stavanger er det gitt en politisk bestilling om å igangsette arbeid med å oppdatere Strategi for næringsarealer (Asplan Viak/Greater Stavanger AS 2007). Dette notatet konkretiserer forslag til mandat, prosess og sluttprodukt. Storbyområdet er under forandring og flere eldre næringsområder er allerede langtkomne transformasjonsområder. Samtidig minker dagens reserve av ledige næringsarealer. Framover trenger regionen nye næringsarealer til erstatning for områdene som tas i bruk til andre formål og for å gi rom for arbeidsplassvekst. Forusområdets rolle i storbyområdet må i denne sammenheng tas opp til ny vurdering og kommunene har i vedtatte kommunale planstrategier gått inn for at det skal vurderes en felles kommunedelplan for dette området. Det er pekt på behov for å oppdatere strategien slik at den fanger opp de siste års utvikling, endrede behov og forutsetninger. Utfordringer og behov Årene siden strategien for regionale næringsarealer ble vedtatt i 2007, har vist en rivende utvikling med kraftige oppjusteringer i befolkningsprognosene, sterk verdiskapningsvekst og høye prognoser for forventede investeringer i særlig olje- og gassnæringene. Utviklingen gir i seg selv et behov for å gjennomgå strategiens rammer og forutsetninger. Strategiens langsiktige perspektiv på år knyttet til arealbehov bør opprettholdes. Kommunene ser også et sterkere behov for å utnytte potensialet i næringsområdene som er tenkt tilrettelagt for både arbeidsplassintensive næringer og blandet arealbruk. Byomformingen skyter fart. Nye ønsker fra næringslivet selv og fra politisk hold om å vurdere byomforming av sentrale næringsområder som for eksempel Forus, gjør det aktuelt å SIDE 6

8 foreta regionale helhetsvurderinger av næringsarealbehovet. Dagens strategi går kun i begrenset grad inn i utfordringene knyttet til transformasjon og økt utnyttelse av de næringsområdene som skal ha middel til høy arbeidsplassintensivitet (næringsområder med høy urbaniseringsgrad i strategien eller kategori 1 og 2 i regionalplan Jæren). Å videreutvikle andre næringsområder utenom bybåndet og regionale logistikknutepunkt vil være en viktig del av dette arbeidet. Forankringen av strategien i ny regionalplan for Jæren, viser videre hvordan kommunenes faglige og strategiske arbeid med næringsareal kan fungere som innspill til regionens langsiktige arealplanlegging. Flere av kommunene har i forbindelse med høring av regional planstrategi, pekt på behovet for en samlet revisjon av regionalplan Jæren. En oppdatert strategi for regionale næringsarealer vil kunne utgjøre et tungtveiende og konstruktivt innspill til en slik planrevisjon. SIDE 7

9 2 NÆRINGSAREALSTRATEGI FOR VERDISKAPING OG BÆREKRAFT 2.1 STRATEGI FOR FLERE MÅL Samfunnets innsats for å fremme verdiskapning og næringsutvikling er sammensatt og skal romme mange ulike hensyn. Vi har alle en grunnleggende interesse av at regionen skaper verdier og tilbyr attraktive arbeidsplasser for de som bor her. Næringslivet har viktige behov som må dekkes for at denne verdiskapningen skal finne sted. Det offentlige har samtidig et vidt samfunnsansvar for å få rammene rundt hverdagslivet til fungere, og som av og til kan komme i konflikt med næringslivets behov for bl.a. raske beslutninger og fleksibilitet. Samtidig må regionen forberede seg på globale endringer og legge til rette for den typen verdiskapning vi skal leve av i framtiden. Denne næringsarealstrategien må svare på flere målsettinger samtidig og finne en hensiktsmessig balanse mellom ulike mål og hensyn. Strategien må legge til rette for en framtidsrettet privat og offentlig verdiskaping, bevare og videreutvikle de regionale næringsområdene som konkurransefortrinn og samtidig sikre at arbeidsplassene inngår i en bærekraftig sammenheng med boliger, tjenestetilbud og transportsystemer. 2.2 KUNNSKAPSBASERT VERDISKAPNING DET VI SKAL LEVE AV I MORGEN Dersom strategien skal legge til rette for næringsarealer som vil fungere for den typen verdiskaping vi skal leve av i framtiden, må vi vite hva det er sannsynlig at denne framtiden kjennetegnes av. Ulike forskningstradisjoner vil framheve ulike forhold som svar på et slikt spørsmål, og dette strategidokumentet kan ikke drøfte bredden i disse tilnærmingene. I boka «Et kunnskapsbasert Norge» (Reve og Sasson 2012) oppsummeres imidlertid noen viktige hovedtrekk på tvers av miljøene. I oppsummeringen pekes det på at vi selvsagt kan være heldige å oppleve at nye næringer dukker opp, slik oljen uventet dukket opp som en gryende næring fra 1970-tallet. Det er viktig å ha en næringspolitikk som er åpen for å utnytte slike sjanser, men gjetninger om hvilke disse er, er ytterst usikre. Det pekes derfor på at et grunnleggende fundament i nasjonal og regional næringsutviklingspolitikk derfor bør være å underbygge en framtidsrettet utvikling av det utgangspunktet vi har i dag, og sikre en videre utvikling som er økonomisk bærekraftig. For Norge er naturressurser og kompetanse to hovedfaktorer som gir landet og regionen et konkurransefortrinn i en global økonomi. Norge er et høykompetent naturressursland med et av verdens høyeste lønnsnivå. Da kan vi ikke være «best og billigst», men må snarere være «best og dyrest». I følge Reve og Sasson kjennetegnes framtidens næringsliv av fire forhold. Bedriftene må være kundedrevet, kunnskapsbaserte, globale og miljørobuste. Kundedrevne bedrifter både møter og skaper sine kunders behov. Kunnskapsbaserte bedrifter metter sine produkter med kunnskap som gjør dem verdt å betale det det koster å produsere med høykompetent arbeidskraft. Globale bedrifter er orientert mot et globalt marked og har vendt seg til en global markedskonkurranse. Miljørobuste bedrifter tåler både dagens og framtidens miljøkrav, for eksempel høye CO 2 -avgifter. I den såkalte kunnskapsbaserte næringslivsmodellen utdypes det hva disse faktorene innebærer for næringsliv og næringspolitikk, og modellen er senere gjenstand for en analyse av viktige næringsklynger i Norge. Hovedbudskapet er at ulike dimensjoner til sammen danner samfunnets kunnskapsallmenning som danner utgangspunktet for fremtidens næringsliv. Modellen kan ikke gjengis i sin helhet her, men noen SIDE 8

10 viktige hovedmomenter er at en opphopning av bedrifter som trekker på det samme kunnskapsfeltet og retter seg mot de samme kundegruppene, og en kritisk masse av bedrifter i ulike deler av en helhetlig verdikjede i samme region er et viktig konkurransefortrinn. Det er også tilstedeværelsen av et utdanningstilbud som gir kvalifisert og spesialisert arbeidskraft. Analysene omhandler konkurransekraft på et regionalt og nasjonalt nivå, og det er ikke en forutsetning at de ulike bedriftene nødvendigvis finnes innenfor samme geografisk avgrensete næringsareal. Nærhet har en betydning for regional geografisk konkurransekraft, men på lokalt nivå vil det være andre egenskaper ved nettverkene som avgjør klyngens konkurransekraft. For en næringsarealstrategi som skal møte framtidens behov, vil det være sentralt å vurdere hvordan attraktiviteten kan økes for næringsarealer som er viktige for kunnskapsbaserte næringer, samt å opprettholde en sammensetning av næringsarealer som bevarer en kritisk masse av bedrifter i ulike deler av verdikjeden. Attraktiviteten for de kunnskapsbaserte næringene synes i dette perspektivet å handle om bedriftstetthet innenfor samme kunnskapsfelt, og at regionen har næringsarealer som gjør det mulig å opprettholde helhetlige verdikjeder helt fra produksjon til innovasjon. 2.3 NÆRINGSAREALER SOM KONKURRANSEFORTRINN Det vil være et viktig konkurransefortrinn for regionen å ha størrelse og sammensetning av næringsarealer tilpasset til næringslivets og samfunnets behov. I grunnlagsanalysene er det beregnet at det i perioden ble forbrukt netto ca. 230 da nye næringsarealer i gjennomsnitt per år. På veien fra kommuneplanens bruttotall til anvendbart næringsareal vil flere faktorer bidra til å redusere størrelsen, som areal til grøntområder, skjerming mot naboer, areal for interne veisystem samt unyttbart areal. Avsetting av næringsarealer foregår gjennom langsiktige prosesser. Det er vanlig å beregne at det tar år fra man vurderer et område som framtidig næringsområde og fram til at utbygging kan begynne. I mellomtiden skal området tas inn i kommuneplanen, erverves samt reguleres og opparbeides. For at regionen skal ha nok næringsarealer til det framtidige næringslivet, er det viktig at kommunene ligger i forkant av utviklingen. Kommunene må også opptre koordinert, slik at de samlet sett avsetter nok arealer. I tillegg handler det ikke bare om å avsette nok arealer, men også at regionen samlet sett kan tilby arealer som imøtekommer et variert næringslivs ulike behov. Ved utformingen av næringsarealstrategien vil det derfor være viktig å skaffe seg innsikt i disse behovene. Bedrifter som vurderer å lokalisere seg i Stavanger-regionen vil vurdere en rekke forhold, men tilgang til gode næringsarealer vil vanligvis være et av disse. Et godt og variert tilbud av næringsarealer vil derfor være viktig i konkurransen om å tiltrekke bedrifter til regionen. At regionen framstår som et konkurransedyktig alternativ som lokaliseringssted, er særdeles viktig for regionens framtidige verdiskapingsevne. I noen tilfeller kan det også være slik at etableringen av en enkelt bedrift i seg selv er av stor strategisk betydning for regionen. Næringsarealstrategien som nå er utarbeidet, har tatt mål av seg ikke bare å være en refleks av næringslivets behov for mer areal, men også en strategi for å påvirke utviklingen i ønsket retning basert på en avveiing av ulike samfunnshensyn. SIDE 9

11 2.4 STRATEGIEN SKAL VÆRE BÆREKRAFTIG Arealpolitikken er et av kommunenes aller viktigste virkemidler for å fremme en ønsket samfunnsutvikling. Disponering av arealene til ulike formål, og kravene som stilles til utbyggere, gir et kraftfullt redskap til å styre utviklingen i vedtatt retning. Der den funksjonelle regionen består av flere kommuner, vil det være særlig viktig å få til et godt samarbeid på tvers av kommunegrensene, der regionens behov vurderes i en helhet. Alle kommunene i Stavanger-regionen har ambisjoner om å legge til rette for et næringsliv med fortsatt vekst i verdiskapingen, med trygge og attraktive arbeidsplasser for dagens og framtidens innbyggere. En aktiv næringsarealstrategi er et viktig virkemiddel for å oppnå disse ambisjonene. Sentrale hovedspørsmål er hvordan næringsarealene i regionen best bør utnyttes, hvor stort behovet for nye næringsarealer er av ulike slag, og hvor nye næringsarealer bør lokaliseres. Næringslivets behov må imidlertid ses i sammenheng med andre hensyn, som behov for areal til andre formål, kapasiteten i transportsystemet og hvor boligene skal ligge i dag og i framtiden. Derfor er det nødvendig med en næringsarealstrategi som har et bredere perspektiv enn næringslivets behov alene. Næringsarealstrategien er sentral i utformingen av en bærekraftig Stavanger-region. Siden anvendelse av arealer til en viss grad ikke er reverserbar, gir dette en etisk føring på arealpolitikken som bør stimulere til langsiktig tenkning. Det betyr også forsiktighet i bruk av jomfruelige arealer. En bærekraftig region må ivareta hensynet til økonomisk bærekraft, miljømessig bærekraft og sosial bærekraft. Økonomisk bærekraft innebærer bl.a. verdiskapning som gir attraktive arbeidsplasser for befolkningen, innenfor bransjer med potensial for framtidig vekst. Miljømessig bærekraft krever at summen av vår miljøbelastning gjennom ulike former for forurensing og bruk av naturressurser ikke ødelegger framtidens livsgrunnlag. Sosial bærekraft handler i denne sammenhengen om sysselsettingsmuligheter og tilgang til boliger til fornuftige priser innenfor en rimelig avstand til arbeidsplassen. Disse elementene henger tett sammen. Økt verdiskaping gir mulighet til å forbedre velferdstilbudet, men det må gjøres på en slik måte at miljøbelastningen ikke overstiger naturens tålegrense. SIDE 10

12 3. NÆRINGSLIVETS LOKALISERINGSPREFERANSER 3.1 KUNNSKAPSGRUNNLAG Å ha kunnskap om næringslivets/bedriftenes behov og preferanser er en forutsetning for utvikling av næringsarealstrategien. Behov og preferanser er imidlertid ikke entydige, men varierer f.eks. med bedriftstype, bedriftens eie-/leieforhold og bedriftens rolle i eiendomsmarkedet. Behov og preferanser kan også variere over tid. En bedrift som leier sine lokaler, vil ha et mindre komplekst forhold til eiendomsmarkedet enn en bedrift som stadig utvikler og tilbyr nye eiendommer i markedet. Det er gjort en rekke kartlegginger av næringslivets lokaliseringspreferanser. Den første i 2006, «Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser» (Asplan Viak 2006) som inngikk som grunnlagsdokument i Strategi for næringsarealer (Asplan Viak 2007). I 2009 gjorde samme konsulent utredningen «Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser» for Bergensregionen (Asplan Viak 2009). På vegne av Rogaland fylkeskommune foretas nå en «Kunnskapsinnhenting om næringslivets lokaliseringspreferanser» (Asplan Viak 2015). Dette gir samlet sett et bredt grunnlag til å vurdere næringslivets preferanser. I tillegg er det i arbeidet med denne strategien foretatt intervju av 10 sentrale og store eiendomsaktører innenfor eiendomsutvikling, -forvaltning og -megling. De representerer en vesentlig del av markedet. Intervjuene har basert seg på tidligere undersøkelser, og tatt for seg følgende tema: - Strategisk beliggenhet herunder transport- og infrastruktur, attraksjon og image - Langsiktighet og utvidelsesmulighet - Næringsstruktur og klyngefordeler - Kombinasjon bolig og næring - Kommunenes rolle - Oppsummering viktigste faktorer ved valg av næringsareal Noen kjennetegn for hva som er gode egenskaper ved et næringsområde/lokale er gjennomgående for de fleste bedriftstyper, mens andre varierer med type virksomhet. I denne sammenheng gjør vi et hovedskille mellom arealintensive (kontorer) og arealkrevende (lager og industri) virksomheter. 3.2 STRATEGISK BELIGGENHET Strategisk beliggenhet omfatter markedsmessige forhold, infrastruktur og områdets omdømme/ profilering. Faktorer som har betydning i denne sammenheng er: - Nærhet til markeder (lokalt, regionalt, nasjonalt/internasjonalt), befolkningstyngdepunkt og arbeidskraft - Skjerming mot bolig og institusjoner - Nærhet til overordnet vegsystem og kollektivtilbud - Parkeringsdekning - Nærhet til viktige terminaler og sjø-/kaiareal - Områdeprofil - Nærhet til sentrale institusjoner/ bedrifter - Funksjonelle og estetiske kvaliteter SIDE 11

13 3.2.1 Arealkrevende virksomheter vektlegger nærhet til vegsystem og sentrale terminaler Arealkrevende næringer består primært av vareproduserende bedrifter og bedrifter som driver med lager/engros og transport. Disse bedriftene vil først og fremst være opptatt av nærhet til det overordnete vegsystemet, nærhet til sentrale terminaler og gode forhold for godstransport samt gode parkeringsforhold. Videre er nærhet til markedet i form av kunder og konkurrenter viktig. Ikke bare dagens infrastruktur, men også planlagt framtidig infrastruktur kan ha betydning ved lokaliseringsvalg i dag. For en del virksomheter, og da spesielt innen oljeservice, er tilgang til kai og relevant bedriftsmiljø innen oljeservice viktig. For logistikkbedrifter kan samlokalisering med andre logistikkbedrifter være viktig. En del industribedrifter påfører sine nære omgivelser negative effekter i form av støy, støv, lukt eller risiko. De er derfor avhengig av en lokalisering som sikrer dem langsiktig og effektiv skjerming med hensyn til boligutbygging og institusjoner. Forutsigbare rammebetingelser i form av tilstrekkelige utviklingsmuligheter og skjerming betyr som regel mer enn et områdes image, omdømme og estetiske kvaliteter. Selv om disse bedriftene ønsker å trekke seg bort fra de tetteste befolkningskonsentrasjonene, er de likevel avhengig av å være sentralt plassert i regionen. De leverer varer og utfører transporttjenester for andre bedrifter og er følsomme overfor store transportkostnader. Også disse foretakene ønsker ofte samlokalisering med tilsvarende virksomheter, men behov for tilstrekkelig ekspansjonsrom og armslag vurderes oftest som viktigere. I planleggingsprosesser er det viktig at bedrifter som tilhører denne kategorien og ligger i mulige transformasjonsområder blir hørt. Transformasjon i næringsområder kan fort medføre at denne type næring må vike for annet formål. Eksempelvis vil transformasjon av deler av området til boligformål resultere i flytting for bedriftene, selv om de var lokalisert der da boligfelt ble etablert Kontorbaserte virksomheter vektlegger god biltilgjengelighet og kollektivdekning Arealintensive næringer består primært av bedrifter som driver ulike former for kontorbasert virksomhet. De søker veletablerte og store næringsområder, der de finner mange av sine kunder. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner er en fordel med hensyn til både besøkende og arbeidskraft. Også store deler av de husholdningsrettete næringene som handelsvirksomhet inngår i denne kategorien. Bedriftene har spesielt preferanse for lokalisering i områder med god kollektivdekning, men er også i stor grad opptatt av god biltilgjengelighet og nærhet til overordnet vegsystem og god parkering. De fleste kontorbedrifter foretrekker lokalisering i et urbant miljø med blanding av kontorer, handel, bolig og gode kollektive transportløsninger. Jernbanen oppfattes som spesielt attraktiv. Noen bedrifter i denne gruppen vektlegger et områdes mangedriftsfordeler, med et bredt sammensatt næringsmiljø. Generelt vil kontorbedriftene være sårbare i forhold til endringer som deler opp større områder, eller som fører til en begrensning i antall bedrifter i sitt nærområde. De vil også være sårbare med hensyn til endringer som hindrer framkommeligheten for bedriftens ansatte. Mange bedrifter innenfor denne kategorien vil være sterkt opptatt av image og områdets attraksjon, og søker seg til områder som bidrar til å forsterke bedriftens egen historie, tradisjon og identitet. Estetiske kvaliteter vurderes høyt. Det samme gjør oversiktlighet, enkel framkommelighet og god skilting. Forpliktende avtaler om forvaltning og utvikling vurderes som viktig. SIDE 12

14 3.3 LANGSIKTIGHET OG UTVIDELSESMULIGHET Næringsareal som er fleksible i forhold til rask utbygging og som for bedriftene gir utvidelsesmuligheter er verdifulle da de sikrer dynamikk i næringsutviklingen generelt og for enkeltbedriftene. Videre er det viktig å ha tilgang på tilstrekkelig med næringsarealer Industri og lagerbedrifter vektlegger langsiktig fleksibilitet og trygghet for lokaliseringen For arealkrevende bedrifter er det viktig å ha langsiktig fleksibilitet og trygghet for lokaliseringen. For store nyetableringer og relokalisering av virksomhet er det i dag begrenset tilgang på store næringstomter for industri- og lagerbedrifter. En undergruppe av de arealkrevende bedriftene er de som er avhengig av stedegne kvaliteter som tilgang til sjø, spesielle energikilder, nærhet til naturressurser el.l. for å drive sin virksomhet. Høyt spesialisert og kostbar infrastruktur eller bygningsmasse kan også betraktes som stedgitte kvaliteter. Dette er virksomheter som har svært liten fleksibilitet med hensyn til alternativ lokalisering, eller der alternativ til flytting kan være nedleggelse. Denne typen bedrifter vil være spesielt avhengig av forutsigbarhet og tilfredsstillende skjerming når det gjelder konkurrerende arealbruk. Når eldre industriområder transformeres til andre formål, er det gjerne disse virksomhetene som blir liggende igjen, og deres rammebetingelser for videre drift kan på sikt bli vesentlig forringet. I de fleste tilfellene utgjør disse bedriftene også nødvendig infrastruktur for samfunnet, som f.eks. produksjon og eller innførsel av byggeråstoff eller lager og deponiområder, som samfunnet er avhengige av og som trenger en sentral plassering for å redusere transportarbeidet Rask utbygging og fleksibilitet fordrer hurtigere etablering For kontorvirksomhet er det god tilgang på arealer og lokaler i regionen. Fleksibilitet med hensyn til rask utbygging er imidlertid en begrensning i mange av områdene. Næringslivet har ofte kort perspektiv på sine utbyggingsbehov. Det betyr at næringsområdene må være mest mulig byggemodnet i forhold til plan og infrastruktur for å sikre et reelt godt tilbud til næringslivet. Når mange av kontorområdene ligger i byomformingsområder, krever dette en spesiell innsats med hensyn til tilrettelegging for utbygging. Bedriftene verdsetter gode avtaleforhold med utleier og fleksible lokaler. Spesielt har store eiendomsaktører/-forvaltere i regionen muligheter for å tilby fleksible løsninger for sine leietakere. 3.4 NÆRINGSSTRUKTUR OG KLYNGEFORDELER Tema som er omtalt innen dette feltet er behovet for spesialiserte områder/næringsmiljø, og betydningen/viktigheten av å ligge innenfor samme næringsområde som kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Dette var tema som ble drøftet i intervjuene med de sentrale næringsaktørene God struktur kan gi økt attraktivitet og effektiv utnyttelse for industri og lager virksomheter Generelt betraktes regionen som én arena for klynge- og verdikjedebetraktninger, ikke det enkelte næringsområde. Innenfor noen få områder kan det være en fordel å spesialisere bedriftsmiljøet. Eksempler på dette er oljeservice, logistikk og handel. En etablering av bransjemiljø i et definert område kan gi området bedre struktur og det kan bli mer attraktivt, og mer gi effektiv utnyttelse av infrastruktur/utstyr. SIDE 13

15 3.4.2 Kontorbedrifter foretrekker kontorområder i kombinasjon med handel og bolig Kontorbedriftene lokaliserer seg fortrinnsvis i rene kontorområder der kombinasjon med handel og bolig er et pluss. Sentrumsområdene og Jåttåvågen er gode eksempler på dette. Imidlertid kan deres lokalisering også være styrt av andre forhold som nærhet til sentrale enkeltbedrifter og institusjoner, eierforhold til grunn, eller ønske om å være en del av et mer sammensatt næringsmiljø med ulike typer virksomhet. 3.5 KOMBINASJON BOLIG OG NÆRING Kombinasjon av bolig og næring i ulike former er et aktuelt planleggings- og byutviklingstema. Dette ble derfor tatt opp som tema ved intervju av de 10 eiendomsaktørene. Kontorer er først og fremst aktuelt i en blanding med handel og bolig. Næringslivet er generelt negative til blanding av bolig og næring i samme bygg. Noe mindre skepsis er det når det gjelder bolig og handel innen samme bygg. Blanding av bolig og næring i selvstendige bygg vurderes som positivt. Bolig- og næringsbygg følger sjeldent samme syklus når det gjelder konjunkturene. Kombinasjon av arbeidsplasser og bolig i samme område kan være framtidens løsning, spesielt for kontor. Det må da være en viss tyngde av næringsbygg i området dersom området skal få en klar næringsprofil (minimum m²). 3.6 KOMMUNENS ROLLE Generelt oppfatter bedriftene kommunens tilrettelegging for næringslivet og tilgang på byggeklare tomter som middels viktig. Mange av disse er i leieforhold, og kommer ikke selv i kontakt med kommunen. Når en derimot spør sentrale eiendomsaktører, mener de at det er av stor betydning at kommunene planlegger slik at det til enhver tid er tilgjengelig næringsareal for de ulike behov. Videre påpeker de at kommunen må ha kunnskap om næringslivet og markedet for å kunne planlegge, og legge overordnede langsiktige planer best mulig. De vektlegger også samspillet med andre planmyndigheter samt forbedring av infrastruktur. Videre er det viktig å ha nødvendig kapasitet ved konjunkturoppganger med hensyn til planarbeid, saksbehandling, og arealtilgang, slik at dette ikke blir en flaskehals for utviklingen. 3.7 OPPSUMMERING VIKTIGSTE FAKTORER VED VALG AV NÆRINGSAREAL OG LOKALISERING Oppsummert ber vi om respondentenes synspunkter på og kommentarer til hva som er de viktigste faktorene for en virksomhet ved valg av næringstomt/-lokaler. De viktigste faktorer ved valg av næringsareal/-lokaler er: - God infrastruktur i form av godt kollektivtilbud og nærhet til hovedveinett, flyplass samt god parkeringsdekning. - Gode og langsiktige avtaler med utleier (leietaker). - Fleksibilitet når det gjelder etablering/flytting til vår region og når det gjelder utvidelser. - Områdenes attraktivitet og kvalitet. - Tilgang til arbeidskraft og nærhet til markedet. SIDE 14

16 3.8 BETYDNING FOR STRATEGI En positiv næringsutvikling i regionen er betinget av at det er god kommunikasjon/infrastruktur. Dette gjelder både nærhet til veisystemet, kollektivløsninger og gode parkeringsforhold. Særlig kontor- og publikumsrettete virksomheter har behov for gode kollektivløsninger. Industri- og transportbedrifter vektlegger spesielt nærhet til overordnet veisystem og god parkering. God tilrettelegging og tilgjengelighet av attraktive næringsarealer i hele verdikjeden er viktig. Det anses at det er god tilgang på arealer for kontorbedrifter i hovedkollektivaksene, men det er behov for økt beredskap og fleksibilitet gjennom byggemodning av sentrale byfornyingsområder. Tilbudet av store industritomter i regionen oppfattes som begrenset. Sjønære næringsarealer, oljebaser og logistikknutepunkt er nødvendige for en del bedrifter, og spiller en nøkkelrolle blant de regionale næringsområdene. Det er viktig å beholde, videreutvikle og skjerme disse. Også andre industribedrifter, som har sterke bindinger til sin lokalisering, kan trenge skjerming mot andre virksomheter og boligområder. Næringsarealstrategien bør gi innspill om at bolig og næring kan utvikles i samme område. Det vurderes som positivt å ha blandet formål med bolig og næring i senterområder, men ikke i samme bygg. For å sikre attraktivitet bør det legges opp til en kritisk masse av kontorbygg, slik at området får en klar næringsprofil. For videreutvikling av næringslivet og økt verdiskapning og bærekraft er det viktig at strategier og planer sikrer nok attraktive næringsarealer til enhver tid. Det er viktig å ha kunnskap om næringslivet og markedet, samt kapasitet og fleksibilitet i planleggingen, også i konjunkturoppganger. SIDE 15

17 4 REGIONENS NÆRINGSOMRÅDER 4.1 TREKK VED REGIONENS NÆRINGSOMRÅDER Variert tilbud Stavanger-regionen har et godt og variert utvalg av næringsområder. Det er variasjon med hensyn til næringssammensetting og antall sysselsatte, men også når en ser næringsområdene i et livssyklusperspektiv er det betydelig variasjon. Noen områder er så godt som fullt utbygde og har fokus på å benytte tilgjengelige arealer på en mest mulig effektiv måte, mens andre er relativt nye og har utfordringer med å få i gang aktivitet. Enkelte områder, som for eksempel Forus, preges av sterk vekst, mens hovedsentrumsområdene Stavanger og Sandnes har utfordringer knyttet til lavere vekst. Næringsområdene har ulik profil Til tross for at alle næringsområdene har en sammensatt næringsstruktur, kan en likevel se visse særtrekk i de ulike områdene. Figur 4.1 neste sider viser fordeling av sysselsatte innenfor de ulike næringskategoriene for næringsområdene i Her ser vi blant annet at husholdningsrettet service står sterkt i sentrumsområdene, mens produksjonsrettede næringer og bedriftsrelaterte tjenester står sterkest i de øvrige næringsområdene. Stavanger-regionen er Europas energihovedstad og flere av næringsområdene er i stor grad innrettet mot olje- og gassvirksomheten. Dette gjelder særlig Forusområdet og Jåttåvågen, samt baseområdene Dusavika og Risavika. Universitetsområdet på Ullandhaug er vertskap for en rekke kunnskapsintensive virksomheter og institusjoner. I tillegg til UiS finner en Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, IRIS og Ipark samt en rekke innovative bedrifter. Sandnes sentrum, Hillevåg/Mariero, Stavanger sentrum, Jørpeland, Sola og Bryne skiller seg ut med en stor andel offentlig virksomhet i form av administrasjon, undervisning og helse. Også andre næringsområder i regionen har i større eller mindre grad en viss næringsmessig profil. Skurve, som ligger sentralt plassert ved E39 i Gjesdal kommune, domineres av bedrifter innenfor transport og logistikk, mens Kviamarka i Hå kommune har matrelaterte virksomheter som et satsingsområde. Næringslivet sørover på Jæren domineres i stor grad av tradisjonell industri med et stort innslag av bedrifter innenfor avansert maskinering. Med tanke på hvilke type arbeidsplasser som er typiske innenfor de ulike næringene, er det viktig å huske at både industri og olje- og gassutvinning i betydelig grad også utgjør kontorarbeidsplasser. SIDE 16

18 Figur 4.1 Diagrammene viser sum antall sysselsatte for næringsområdene og fordeling av sysselsatte innenfor næringskategorier på Nord- Jæren i SIDE 17

19 Sjønære næringsarealer en viktig kvalitet Mange bedrifter er avhengige av å være lokalisert i umiddelbar nærhet til sjø med tilhørende kai-fasiliteter for å kunne drive sin virksomhet. For disse bedriftene spiller regionens tilgang på sjønære arealer en avgjørende rolle. I tillegg til å være viktige i seg selv, kan disse bedriftene også inngå i viktige regionale verdikjeder. Det ville for eksempel være utenkelig at Stavanger kunne bli landets oljehovedstad uten tilgang på gode sjønære næringsarealer, selv om mye av den oljerelaterte aktiviteten i dag foregår på Forus. Oljebasene i Dusavik og Risavika spiller fortsatt en nøkkelrolle i den regionale petroleumsklyngen. Også for Rosenberg WorleyParsons AS på Buøy er tilgang til kai avgjørende. Det samme gjelder for fôrprodusenten Skretting og Felleskjøpet i Hillevåg. I tillegg til å være viktige bedrifter i seg selv, er både Skretting og Felleskjøpet også viktige bedrifter innen matklyngen i Stavanger-regionen både når det gjelder blå og grønn sektor. Tilgangen på sjønære næringsarealer er begrenset. Dette gjelder spesielt i de mest sentrale deler av regionen som er landfast til Stavangerhalvøya. Det er også slik at disse arealene er under sterkt press generelt sett på grunn av sin sentrale beliggenhet og spesielt på grunn av sin attraktivitet for boligbygging. Følgende regionale næringsområder for arealkrevende eller allsidig virksomhet har tilgang sjø: - Nordmarka - Hanasand - Vestre Åmøy - Mekjarvik - Dusavik - Buøy - Risavika - Sirevåg Det er viktig at man husholderer med disse områdene på en god måte slik at de i størst mulig grad er tilgjengelige for bedrifter som er avhengige av å ligge til sjø. Forus et nasjonalt viktig næringsområde Forus er regionens desidert største næringsområde, og er det næringsområdet i regionen som har hatt størst sysselsettingsvekst over flere år. Antall arbeidsplasser har passert og næringsområdet er lokaliseringssted for flere oljeselskaper og store internasjonale selskaper innenfor leverandørindustrien. Hovedkontorene på Forus hadde i 2012 en omsetning på i overkant av 1 billion, dvs. over milliarder kroner, og her forvaltes en verdiskaping på 19 prosent av samlet norsk verdiskaping. Halvparten av de ansatte på næringsområdet er direkte knyttet til olje- og gassindustrien. Av de øvrige næringene er flere i stor grad rettet inn mot mer generiske leveranser til olje- og gassvirksomhetene, som bedriftsrettet tjenesteyting, IKT, kantiner eller bygg og anlegg. Som følge av den store andelen olje- og gassvirksomheter er verdiskapingen per ansatt på Forus klart høyere enn landsgjennomsnittet. Våren 2015 ble arbeidet med en interkommunal kommunedelplan for Forus startet opp. Det er kommunene Stavanger, Sandnes og Sola som samarbeider om å utarbeide planen. Mandatet for planarbeidet er å legge til rette for at Forus kan videreutvikle og styrke sin rolle som nasjonalt viktig næringsområde. Planen skal blant annet avklare Forus framtidige rolle og funksjoner i en regional kontekst. Videre vil det være viktig at utviklingen av Forus harmoniseres med utbyggingen av overordnet transportinfrastruktur. I planarbeidet vil en også vurdere utviklingen av gode blandete områder for bolig SIDE 18

20 og næring langs kollektivaksene på Forus, samt avklare muligheter og omfang av boligbygging i randsonene til Forus. Transformasjon og økt tetthet av arbeidsplasser Transformasjon og fortetting er helt avgjørende for å oppnå økt urbanisering og styrking av eksisterende senterområder. I perioden har om lag 55 prosent av utbygd BRA i næringsområdene skjedd som fortetting og transformasjon. Varehandelen skiller seg ut med en andel fortetting/transformasjon opp mot 75 prosent av nytt bruksareal. For kontorarealer er andelen fortetting/transformasjon om lag 60 prosent, mens andelen for lager og industri er henholdsvis 63 prosent og 55 prosent. Fra 2003 til 2013 har det vokst fram flere områder med markante arbeidsplasskonsentrasjoner. Figuren under viser at de mest markante arbeidsplasskonsentrasjonene i 2003 var knyttet til Stavanger sentrum og til en viss grad SUS. I 2013 er det blitt en markant arbeidsplasskonsentrasjon på Forus/Lura. Vi ser også at Jåttåvågen i løpet av denne perioden er blitt et næringsområde med sterk arbeidsplasskonsentrasjon og at konsentrasjonen av arbeidsplasser har økt markert i Sandnes sentrum. Sammenlignet med andre regioner i landet, er konsentrasjonen av arbeidsplasser relativt beskjeden. Dersom en for eksempel legger til grunn samme tetthet innenfor tettstedsavgrensningen for Stavanger/Sandnes-området som innenfor Oslos tettstedsavgrensning, vil det være plass til nye innbyggere og arbeidsplasser. I løpet av den siste tiårsperioden har det altså skjedd en merkbar utvikling i retning av fortetting og økt konsentrasjon av arbeidsplasser. Sammenlignet med andre regioner ser en imidlertid at potensialet for økt fortetting fortsatt er stort. En utnyttelse av dette potensialet vil kreve bevisste valg og prioriteringer. SIDE 19

21 Figur 4.2. Kartene viser sysselsettingstetthet i regionen i 2003 og 2013 basert på en radius av 500 meter. 4.2 LOKALE OG REGIONALE NÆRINGSOMRÅDER For å sikre et robust og konkurransedyktig næringsliv er det viktig at eksisterende og nye næringsområder lokaliseres med hensyn til effektiv transport, mulighet for å tiltrekke seg kompetanse og med tilstrekkelig areal til å utvikle sterke næringsmiljøer. I en slik sammenheng er et samspill mellom regionale og lokale næringsområder viktig. Regional strategi for næringsarealer skal gjennom mål og strategier bidra til at næringslivet har gode rammebetingelser gjennom tilgang på næringsarealer som styrker konkurransekraften, bygger opp om kunnskaps- og teknologibaserte næringsliv og fremmer bærekraftig regionsutvikling gjennom høy miljøstandard og rett lokalisering. Tilstrekkelig tilgang på gode næringsområder både regionale og lokale er en viktig rammebetingelse for at regionen fortsatt skal ha et sterkt næringsliv som er robust for konjunktursvingninger. I dette ligger det at regionens tilbud av attraktive og varierte næringsarealer aktivt kan brukes som virkemiddel for å generere nye virksomheter til regionen, noe som også er viktig for næringslivet i en omstillingssituasjon. Regionale næringsområder er områder med stor betydning for næringslivet i hele regionen, og kjennetegnes blant annet av sterke næringsmiljøer/klynger og strategisk beliggenhet i forhold til sentrale markeder og kundegrupper. Områdene er attraktive for bedrifter som betjener et stort regionalt område og har strategisk beliggenhet i forhold til bo-områder, veinett, kollektivtransport, sjø-/havnefunksjoner, lufthavn mm. Regionale næringsområder tiltrekker seg arbeidskraft fra et stort geografisk nedslagsfelt. SIDE 20

22 I tillegg til de regionale næringsområdene finnes en rekke lokalt viktige næringsområder. Disse har et mer begrenset næringsmiljø, større avstand til de store befolkningskonsentrasjonene og er mindre sentralt plassert i forhold til regionens overordnede veisystem og kollektivnettverk. De lokale næringsområdene er mer begrenset i størrelse enn de regionale områdene. Dette er næringsområder hvor plasskrevende næringer ofte er lokalisert. De lokale næringsområdene har i stor grad kommunen som utgangspunkt og er blant annet viktige for å kunne legge til rette for transformasjon av sentrum og større senterområder uten at virksomheter med behov for å lokaliseres sentrumsnært mister den muligheten. 4.3 LOKALISERING MED HENSYN TIL TRANSPORTBEHOV Lokalisering av næringsområder henger nøye sammen med bosetting, senterstruktur og samferdselsløsninger både dagens og planlagte. Det er viktig at nye næringsarealer lokaliseres og kategoriseres slik at de bidrar til redusert vekst i personbiltransporten samtidig som bedriftenes behov ivaretas. Gods- og varetransport er en nødvendig aktivitet i regionens verdiskaping og det er viktig for næringstransporten at vi har et velfungerende transportsystem. I dagens situasjon opptar imidlertid arbeidsreiser med personbil en stor del av dagens kapasitet i veinettet. Kø og forsinkelser i transportsystemet koster næringslivet store summer per år. Det er derfor viktig med strategier som bygger opp om effektiv arealbruk og som bidrar til å øke kollektivandelen og bruk av sykkel, slik at kapasitet i veinettet kan frigis. Det er at lokalisering av næringsarealer støtter opp om regionens mål om endret reisemiddelfordeling og nullvekst i personbiltransporten. Arbeidsintensive virksomheter skal etableres i nedslagsfeltet til et godt og velfungerende kollektivsystem og i gang- og sykkelavstand til sentrums- og senterområder og store boligkonsentrasjoner. Arealkrevende næringsvirksomheter, med lav besøks- og arbeidsplassintensitet, skal lokaliseres utenfor senterområder og influensområdet for kollektivnett hvor et velfungerende veinett for næringstransport er viktige kvaliteter. 4.4 RETNINGSLINJER FOR KATEGORISERING AV NÆRINGSOOMRÅDER Foreliggende regionale strategi for næringsarealer bygger på prinsippene og retningslinjene om kategorisering av næringsområder i den fylkeskommunale Regionalplan for Jæren. Kategorisering av næringsarealer gir sterke føringer for lokalisering og styring av næringsvirksomheter til ulike næringsområder. I Regionalplan for Jæren er det et mål at arealbruken skal være effektiv både i eksisterende og nye næringsområder for å dempe behov for nye næringsarealer, og dermed dempe omdisponering av blant annet jordbruksareal. I dette målet ligger det en forventning om å innarbeide strategier og virkemidler som setter i gang prosesser med hensyn til fortetting og transformasjon for å sikre en byutvikling hvor det bygges tettere i hovedsentra, langs høyverdige kollektivtraseer og i kollektivknutepunkter. Regionalplanen omfatter retningslinjer for kategorisering av næringsområder som innebærer tilrettelegging etter prinsippet "rett virksomhet på rett sted". Oppsummert innebærer dette at næringsvirksomheter lokaliseres til områder som har de rette areal- og transportegenskapene i forhold til virksomhetenes behov, samtidig som regionen oppnår en effektiv arealbruk, god tilgjengelighet, styrket grunnlag for miljøvennlig transport og for by- og tettstedsutvikling. SIDE 21

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Oppdatering og videreutvikling av regional næringsarealstrategi Bakgrunn Bestilling fra kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger Noen viktige

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Greater Stavanger. Utredning av behov for nye næringsarealer. Utgave: 1 Dato: 2015-02-02

Greater Stavanger. Utredning av behov for nye næringsarealer. Utgave: 1 Dato: 2015-02-02 Utredning av behov for nye næringsarealer Utgave: 1 Dato: 2015-02-02 Utredning av behov for nye næringsarealer 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utredning av behov for nye næringsarealer

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012

Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Stavangerregionen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger For NOFO Norsk Finska Handelskammeret, 26.10.2012 Her finner du oss Innbyggere Greater Oslo: 1 097 000 Greater Bergen: 353 000

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling

Detaljer

arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler

arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler arealguiden.no Ola Saua Førland, mulighetsutvikler Greater Stavanger 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune 182.000 sysselsatte 323.000 innbyggere per 1. juli 2015 Én region med felles bo-, arbeids-

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER Oppdragsgiver: Vestfold fylkeskommune Oppdrag: Del: Dato: 2013-01-09 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA INNHOLD 1

Detaljer

Fakta om Stavanger Sentrum

Fakta om Stavanger Sentrum Fakta om August 2016 Fakta om som grunnlag for sentrumsplanen CID, Smedvig Eiendom, Base Property og ECON Consulting Group har utarbeidet en omfattende faktabase om for å sikre alle aktører en felles plattform

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan

Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan Hovedmål Etablering av ny næringsvirksomhet i Tjeldbergodden-regionen. Dagens Tjeldbergodden I 2012 har metanolanlegget på Tjeldbergodden vært i drift i 15 år. For

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Regional næringsplanlegging

Regional næringsplanlegging Regional næringsplanlegging Finnøy Næringsforening, 12. mars 2015 Erling Brox, Greater Stavanger Stavanger-regionen: Én funksjonell region med felles bolig-, arbeids- og servicemarked Ett tydelig storbysenter

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen 16.09.2013 Status Stavangerregionen planer, tall, trender Litt om utfordringsbildet Md-støtte Vår innretning så langt Framover aktuelle problemstillinger og behov

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping

Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Greater Stavanger et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og verdiskaping Rådmannssamling på Utstein kloster 14. januar 2016 Erling Brox, Greater Stavanger «a nation financed by God» I så fall

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Vår ref. 17/22914 17/2043-1 / Saksbehandler: Tore Rolf Lund Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Administrasjonens forslag 1. Formannskapet i Horten kommune vil i hovedsak støtte forslaget

Detaljer

Om Stavanger by og Stavangerregionen

Om Stavanger by og Stavangerregionen Om Stavanger by og Stavangerregionen Stavangerregionen utgjør storbyregionen på Jæren og i Ryfylke og omfatter 13 kommuner. Selve det sammenhengende byområdet består av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13

SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13 Saksutredning: SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13 Trykte vedlegg: 1. Reguleringsplankartet 2. Reguleringsplanbestemmelsene 3. Kommunens saksframstilling Utrykte

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland

Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland Velkommen! Aktiviteter Dialogmøte med næringslivet om ny strategisk næringsplan for Grenland høst 2011 29.02.16, Ælvespeilet i Porsgrunn Rullering av strategisk næringsplan for Grenland 2012-2015 Byregionprogrammet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland

: 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200804947 : E: 223 U01 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 107/08 KULINARISK INSTITUTT

Detaljer

Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.

Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst. Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

INNSPILLSKONFERANSE KPA

INNSPILLSKONFERANSE KPA 27. APRIL 2016 Lokalisering av næringsareal og arbeidsplasser har stor innvirkning på trafikkmengden God lokalisering kan bidra til å begrense biltrafikken God fremkommelighet er sentralt for næringslivet

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? 7..3 Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Vekst - SSBs befolkningsframskrivinger for Stavanger-regionen Kilde: SSB/Stavanger kommune Sandnes i 4 : 4

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil Namdalen i lag og Byregionprogrammet Susanne Bratli og Bente Estil Strategisk kart for Region Namdal - Namdalen 2025 Namdalen et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Stavanger Sandnes - Sola

Stavanger Sandnes - Sola De maa lade Stavanger faa igjen Silden Det vil sige, der trænges en blank, stærk Strøm af Velstand ind gjennem alle Forhold, saa at Livet kunde bli noget lettere og Tilværelsen noget mindre knugende, ængstelig

Detaljer

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid»

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Tekna Strategisk eiendomsledelse - med fokus på offentlig sektor «Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Grete Kvinnesland, leder Utbygging Bymiljø og utbygging Stavanger

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

: : E: U01 : Gunn Jorunn Aasland. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /07

: : E: U01 : Gunn Jorunn Aasland. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /07 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200302403 : E: U01 : Gunn Jorunn Aasland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.12.2007 16/07 Bystyret 11.12.2007

Detaljer