Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Transkript

1 Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen,

2 Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast På oppdrag fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen sin Ressursgruppe for Ryfylke, har Asplan Viak utarbeidet en studie for å belyse utviklingen i Ryfylke som en følge av etableringen av Ryfast. I studien er også andre aktuelle og mulige veiprosjekter primært langs Rv. 13 tatt med. En referansegruppe bestående av representanter fra Ressursgruppen for Ryfylke og Ryfylke IKS har fulgt opp prosjektet. Leder for referansegruppen har vært Jan Øyvind Jørgensen, som er leder for Ressursgruppen i Ryfylke. Kontakt i Næringsforeningen har vært Anne Woie.

3 Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast Næringsforeningen har hatt følgende samarbeidspartnere som har gjort denne studien mulig: Ryfylke IKS, Hjelmeland Sparebank, Enkel Bygg & Butikk AS, Forsand Sandkompani AS, Sparebank 1 SR-bank, Norstone, Taumarka 2 AS, Marine Harvest, Kruse Smith, Sparebanken Vest og Br. Nordbø AS. Arbeidet har foregått fra sommeren 2013 til vinteren Dr. ing. Even Lind er oppdragsleder for Asplan Viak. Landskapsarkitekt Paal Grini har hatt ansvar for omlandsstudiene og kartarbeid. Siviløkonom Sven Haugberg har bidratt med befolkningsprognoser. Siv. ark Lasse Bjerved har utført tettstedstudiene.

4 Målet med prosjektet er å belyse: Hvorledes øker pendlingsomlandet? Hva er forventet befolkningsvekst? Hvilke arealmessig utfordringer vil kommunene møte fram mot 2050 og hvor mye er satt av i kommuneplanene? Hvilke utfordringer og muligheter står de ulike stedene foran? Hvilke mulige strategier en kan følge i tråd med målene i kommuneplanene?

5 Næringsutvikling i Ryfylke God logistikk og transport er ett av flere forhold som er viktige for næringsutvikling. Andre faktorer er: - Utnyttelse av naturgitte fortrinn, - Tilgang på kompetanse, teknologi, på markeder - Etterspørsel etter produkt, - Tilgang på kapital. Denne mulighetsstudien tar for seg Ryfylke etter Ryfast. Primært er det forbedring av tilgjengelighet ved å gjennomføre vegprosjekter med nye tunneler, broer og vegstandard.

6 Tre modeller for utvikling av Ryfylke: Utvikling av regionen er vurdert ut fra tre ulike framtidsmodeller 1. Ryfylke som vesentlig del av regionforstørrelsen for Stavangerregionen. Ryfylkes vekst vil i all hovedsak skje ved at sentrale deler av Ryfylke inngår i boligmarkedet til Stavangerregionen. 2. Forsterket senterdannelse i Strand for å demme opp for handelslekkasje og pendling til Nord Jæren. 3. Spredt vekst med utvikling i alle tettsteder.

7 Ryfast ferdig 2018 / 2019

8 Vedtatte og mulige vegprosjekter i Ryfylke frem mot 2050 (som inngår i analysen)

9 Vedtatte og mulige vegprosjekter i Ryfylke frem mot 2050 (som inngår i analysen)

10

11 Reisetider og forbedringer fra Stavanger i 2050 Strand på 20 minutter (forbedring 30 min.) Årdal på 40 minutter (forbedring 33 min.) Hjelmeland 50 minutter (forbedring 35 min.) Sand 1 time og 20 minutter (forbedring 1 time.) Sauda 2 timer (forbedring 1 time og 10 min)

12 Omlandsstudier Bo- og arbeidsmarkedsregionen vil si innenfor den regionen hvor folk har sitt bosted og sin arbeidsplass som de reiser til daglig. Nye vegforbedringer gjør at man kan reise lengre uten at tidsforbruket øker og det skapes derfor en større bo- og arbeidsmarkedsregion geografisk. Om det ligger boliger og arbeidsplasser innenfor de nye områdene, øker den funksjonelle BA-regionen. Handels- og serviceregionen er innen det området hvor folk kjøper varer og tjenester. Ved utvidelse av handels- og serviceregioner forventer en at konkurranseforholdene i servicestrukturen vil endres som følge av infrastrukturforbedringene. Kortere reisetid forventes å gi økning i konkurranseflaten mellom ulike sentra i regionen. Spørsmålet er hvilke utfordringer dette vil gi for senterstrukturen i Ryfylke.

13 Prinsippskisse for omlandet til et stort og mindre senter. Til det «store» senteret er det større reisevillighet enn til et «mindre» senter

14 Akkumulert reisetid for handel og arbeidsreiser i regionen. Kilde: RVU 2012 Stavangerregionen

15 Rogalands integrering av arbeidsmarkeder som følge av veiutbygginger innen 2050

16 Arbeidsplasser i pendlingsavstand

17 Arbeidsplasser og tilgjengelighet I Pendlingsomlandet internt i Ryfylke påvirkes i svært liten grad av de fremtidige vegprosjekter i forhold til dagens arbeidsplasser. Spesielt Ryfast vil gi en sterk integrasjon av arbeidsmarkedet nordøstover i Strand og Hjelmeland. Foruten Forsand vil Strand og Hjelmeland kunne få tilgang til mange arbeidsplasser ved pendling.

18 Til tross for relativt små senterstørrelser, har imidlertid ryfylkekommunene en relativt god dekningsgrad. Forklaringen ligger sannsynligvis ikke i attraktivitet i sentrene, men mer sannsynlig skjerming fra konkurranse som følge av lange reisetider til konkurrerende sentra

19 Dekningsgrad målt som omsetning pr innbygger i % av tilsvarende omsetning på fylkesnivå

20 Service og handel - utfordringer Fordeling av handleturer kan endre seg som følge av endringer i infrastruktur. Det er mange variable som vil endre dette bildet i praksis, men det gir et bilde på hvilke sentra som vil være klart følsomme for de endringene som skjer ved sterkt forbedret infrastruktur

21 Effekten for ferie og fritidsreiser

22 Utgangspunkt: SSB 4M (juni 2012) Befolkningsprognoser 4M-I: Med utgangspunkt i SSB 4M med noe vekst som følge av infrastrukturtiltak Ryfylke 2,1%, Strand 3% 3% årlig vekst i Strand, noe høyere vekst i i de øvrige enn i 4M-I

23 Befolkningsutvikling Ryfylke mot Befolkningsutvikling Ryfylke Alternative framskrivninger ,1% Ryfylke, 3% Strand M-I SSB 4M Årlig %- vekst Ryfylke Befolkning 2050 Årlig %- vekst Strand Befolkning 2050 Alternativ 4M 0,6 % ,8 % M-I 0,7 % ,1 % R=2,1%, Str=3% 2,1 % ,0 %

24 PROGNOSER befolkning 2012, 2025 og alternativer Folketallsutvikling Alternative prognoser Region Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand Summer av 2001 Summer av 2012 Summer av 2025 Summer av 2050

25 Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 4M-I Sum Ryfylke Ryfylke Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til M infrastruktur Småbarn Grunnskolebarn Ungdom vidr g skole Yrkesaktive Yngste pensjonister Eldre pensjonister De allereldste

26 Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 2,1%; 3% Sum Ryfylke Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 Ryfylke Tre prosent vekst i Strand (2,1% regionsvekst) Småbarn Grunnskolebarn Ungdom vidr g skole Yrkesaktive Yngste pensjonister Eldre pensjonister De allereldste

27 Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 4M-I Sum Strand Strand Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til M infrastruktur Småbarn Grunnskolebarn Ungdom vidr g skole Yrkesaktive Yngste pensjonister Eldre pensjonister De allereldste

28 Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 2,1%; 3% Sum Strand Strand Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 Tre prosent vekst i Strand (2,1% regionsvekst) Småbarn Grunnskolebarn Ungdom vidr g skole Yrkesaktive Yngste pensjonister Eldre pensjonister De allereldste

29 Erfaringer fra andre kommuner Rennesøy med betydelige vegforbedringer, Gjesdal uten Rennesøy Gjesdal 5000 Befolkningsutvikling Rennesøy 8% Befolkningsutvikling Gjesdal 7% ,1% per år 7% 6% % ,1% per år 5% % ,8% per år 4% 3% % % 3% % % % % 500-1% 0-2% 0 0%

30 Pendling utviklet seg ulikt i de to kommunene. Gjesdal fått arbeidsplasser og «stabilisert» netto utpendling 500 Pendling til og fra Rennesøy 2000 Pendling til og fra Gjesdal Innpendling Utpendling Nettopendling Innpendling Utpendling Nettopendling

31 Befolkningsvekst og behovet for arbeidsplasser hva vil være behovet for etablering av nye arbeidsplasser? behovet for nye arbeidsplasser knyttet til veksten i antall innbyggere i de yrkesaktive aldersgruppene fra 20 til 69 år. Sterk sammenheng husholdsrettede arbeidsplasser - og antall innbyggere. Offentlig forvaltning og tjenesteyting og privat personlig tjenesteyting: Varehandel og hotell- og restaurantdrift: sterk sammenheng delvis sammenheng Eksporterende arbeidsplassene retter produktet ut av området Utgangspunkt i dagens folketall og sysselsetting og beregne framtidig behov for arbeidsplasser utover husholdsrettede arbeidsplasser

32 Behov for nye arbeidsplasser Ryfylke Tre prosent vekst i Strand Alternativ Alt 4 M m/infrastr (2,1% regionsvekst) Sysselsetting Sysselsetting År -> Vekst i sysselsetting i husholdsmarkedet Behov for arbeidsplaser utover husholdsmarkedet

33 Behov for nye arbeidsplasser Strand kommune Tre prosent vekst i Strand Alternativ Alt 4 M m/infrastr (2,1% regionsvekst) Sysselsetting Sysselsetting År -> Vekst i sysselsetting i husholdsmarkedet Behov for arbeidsplaser utover husholdsmarkedet

34 Boligbehov Ryfylke

35 Forsand mot 2050 Får liten effekt av utbyggingsprosjektene Befolkningsvekst: personer Boligbehov: flere boliger Arealbehov for boligområder: daa Tilstrekkelig boligareal i kommuneplan

36 Strand mot 2050 Får vesentlig økt pendlingsomland Befolkningsvekst: personer Boligbehov: flere boliger Arealbehov for boligområder: daa Ikke tilstrekkelig boligareal i kommuneplan Krever økt tetthet i eksisterende og nye boområder

37 Hjelmeland mot 2050 Får relativt stor økning i geografisk omland av utbyggingsprosjektene Befolkningsvekst: personer Boligbehov: flere boliger Arealbehov for boligområder: daa Tilstrekkelig boligareal bør kunne dekkes

38 Suldal og Sauda Regionale arbeidsmarkedet: Liten eller ingen påvirkning av vegprosjektene Regionale fritidsboligmarkedet: Muligheter for betydelig økninger

39 Vurdering av modellene Ryfylke blir en vesentlig del av regionforstørrelsen for Stavangerregionen. Forsterket senterdannelse i Strand Spredt vekst med utvikling i alle tettsteder

40 Takk for oppmerksomheten

41