Renhold - Bransjestatistikk

Transkript

1 Renhold Bransjestatistikk NHO Service, Lasse Tenden september 2011

2 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser renholdsbedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Statistikken vil også vise antall kvadratmeter som er konkurranseutsatt i de forskjellige kundekategorier. Sammenholdt med data fra annet prognostiseringsverktøy NHO Service har fått utviklet, har vi oversikt over markedsutviklingen i renholdsbransjen. Data innhentes fra medlemsbedriftene og administreres fra en ekstern samarbeidspartner. Medlemsbedriftene får tilgang til sine tall sammenlignet med resten av markedet. Marked nøkkeltall Markedes totale verdi er på vel 18 mrd kr, dette deles mellom private og offentlige aktører. Totalareal vaskbar flate i næringsbygg er beregnet til 108 millioner kvm av et brutt areal på 132 millioner kvm. Av dette har den private renholdsbransjen ansvar for å forvalte 56 millioner kvadratmeter med gulvareal. Figur 1: Grad av konkurranseutsetting (i prosent og kroner) i Norge 49 % av totalmarkedet er konkurranseutsatt, hvilket utgjør det reelle markedet med en verdi på 8,8 milliarder kroner. Renholdsbransjen i NHO Service hadde en samlet omsetning på 5,3 mrd kr i 2010, dette tilsvarer en markedsandel på 61 % av det reelle markedet på 8,8 milliarder kroner.

3 Figur 2: Grad av konkurranseutsetting og egenregi (i prosent og areal) innen offentlig og privat sektor. Offentlig sektor kjøper renhold for ca. 1 milliard kroner og har renhold i egen regi for 8,2 milliarder kr. Privat sektor kjøper renhold for 7,8 milliarder kr. og har renhold i egen regi for3 milliarder. Beregninger viser at ca. 15 % av renholdsarealet i offentlig regi er konkurranseutsatt, mens privat sektor har konkurranseutsatt ca. 72 % av renholdsarealet. Figur 3: Grad av konkurranseutsetting (i prosent og areal) på de offentlige forvaltniongsnivåene. Det er beregnet at norske kommuner har konkurranseutsatt ca. 9 % av sitt renholdsareal mens staten og fylkene har konkurranseutsatt ca. 20 % av sitt renholdsareal. I Norge begrenses bransjens vekst innen offentlig sektor av: 1. At det for helseforetak (HF) og statlige virksomheter ikke er fradrag eller refusjon for mva. Dette

4 innebærer i praksis at eksterne tjenester blir ca % dyrere enn nødvendig og spiser opp hele produktivitetsgevinsten. Beregninger viser at gevinsten ved konkurranseutsetting kan være mellom 20 og 30 %. Årsaken til dette er at produktiviteten gjennomgående er høyere i privat sektor, uten at dette går utover kvaliteten. Dette skyldes god logistikk, bruk av moderne teknologi, opplæring og ikke minst spesialisering og sammenlikning mellom bedriftene. 2. Til tross for at kommunene har en refusjonsordning for mva. som utligner mva. kostnaden ved kjøp av renholdstjenester, så er det kun konkurranseutsatt 10 % av arealet. Dette er under halvparten av konkurranseutsetingsandelen i fylke og stat. Vi antar derfor at det av lokalpolitiske årsaker er langt vanskeligere å konkurranseutsette renhold i kommunene. Dette er synd da våre beregninger viser at det vanligvis er mellom 20 og 30 % effektiviseringsgevinst ved konkurranseutsetting av renhold. Kommunene har dessuten ca. 56 % av alt næringsareal i offentlig sektor. 3. At det har vært lite politisk vilje, spesielt i kommunene, til å ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel for å fremme produktivitetsøkninger, kvalitetsutvikling, høyere produktivitet og frigjøring av ressurser. Bransjens tjenester Renhold i Norge består av stort sett to hovedsegmenter, fast og temporært renhold. Temporært renhold er for eksempel hovedrengjøring, vinduspuss osv. Fast renhold er det største segmentet og utgjør ca 93 % av omsetningen, mens temporært renhold utgjør ca 7 %. De fleste renholdsbedrifter tilbyr begge tjenesteprodukter. Ulike kundekategorier varierer i grad av konkurranseutsetting når det gjelder renhold. Høyest grad av konkurranseutsetting finner man i transport og kommunikasjon, finans, forsikring, eiendom og forretningsdrift, varehandel samt øvrig industri. De minst konkurranseutsatte bransjene er hotell og restaurantvirksomhet, undervisning, forsvaret, helsetjenester samt sosiale grupper i og utenfor institusjon. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ikke konkurranseutsatt konkurranseutsatt Figur 4: Grad av konkurranseutsetting (i prosent) på bransjenivå

5 Bransjens ansatte Renholdsbransjen i Norge sysselsetter ca årsverk fordelt på ca ansatte. Av dette har offentlig sektor ca årsverk knyttet til renhold, mens private bedrifter har ca årsverk. Av dette utfører renholdsbransjen i NHO Service ca årsverk fordelt på ca ansatte. Enkeltmannsforetak i renhold sysselsetter ca årsverk og årsverk arbeider i renholdsaksjeselskaper utenfor NHO. Figur 5: Fordeling av årsverk mellom offentlig og privat sektor Om lag 50 % av medlemsbedriftenes ansatte er organisert i NAF. Renhold har tradisjonelt vært et kvinneyrke, men andelen kvinner er synkende og antas nå å være under 60 %. Sykefraværet i bransjen er i gjennomsnitt i underkant av 10 %. Mye av næringen er basert på deltid. En gjennomsnittsansatt arbeider i 75 prosent stilling. Denne stillingsandelen er økende Bransjens utfordring svart renhold Svært få renholdsbedrifter leverer renhold i private hjem. NHO Service har beregnet at i gjennomsnitt 6,5 % av alle husstander i Norge kjøper renhold svart. Forutsatt en svart timepris på kr. 150, og kjøp av 4 timer pr. mnd, gir dette en samlet svart omsetning på pr. år på en milliard kroner. Dersom snittet er 8 timer pr. mnd. er omsetningen 2 milliarder kroner. Det svarte renholdet sysselsetter mellom og årsverk. Dette er langt på vei like mange som i dag arbeider i våre medlemsbedrifter innen renhold og illustrer omfanget av problemet. Denne type virksomhet skaper store problemer for samfunnet. De som utfører arbeidet har ingen sykepengerettigheter, opparbeider seg ikke pensjonsrettigheter og betaler ikke inntektsskatt. Samfunnet på sin side går glipp av inntektsskatt og mva. samtidig som man kan anta at det også er en del trygdemissbruk knyttet opp til denne typen arbeid. Problemet er det samme i hele Skandinavia. For å motvirke dette har man i Sverige med stor suksess innført et skattefradrag på inntil kroner for husholdsnære tjenester. Fradraget omfatter selvsagt ikke bare renhold men kjøp av alle typer tjenester til hjemmet. Resultatet er at det er skapt

6 et stort antall hvite bedrifter, at et stort antall mennesker har kommet i ordinær jobb og at både mva. inntekter og skatt har øket. Tall fra svenske myndigheter viser at ordningen ikke bare har vært selvfinansierende, men at den sågar gir samfunnet netto bidrag. Beregninger utført av NHO Service viser at det er grunn til å tro at 6,5 % av husstandene i Norge kjøper 8 timer svart renhold pr mnd. Gitt en hvit timepris på 310 kr inkl. mva gir dette følgende estimat forutsatt samme skattefradragsmodell som i Sverige. Konsekvenser av tilsvarende skattefradragsmodell i Norge Hvit omsetning kr MVA kr arbeidsgiveravgift kr Personskatt kr = Sum total kr Skattefradrag 28 % kr =Netto bidrag til staten kr Figur 6: Beregning av effekt av skattefradragsmodell for husholdsnære tjenester lik svensk modell. I tillegg til den offentlige gevinsten på i overkant av 600 millioner, vil prisen på renholdstjenestene til forbruker falle med 28 % fra en timesats på 310 kr til en justert timesats på 230 kr. Enda viktigere er at de som utfører arbeidet vil opparbeide seg rettigheter til pensjon og sykelønn, og ikke minst være del av det ordinære arbeidsmarkedet. Dette innebærer også friheten til å velge annen arbeidsgiver, organisasjonsfrihet og dokumentasjon på inntekt som gjør det mulig å skaffe seg eget bosted. Samfunnsnytte 1. Bedrer HMS vilkår Renholdsselskapene i Norge har daglig ansvar for å forvalte inne miljø i bygg med til sammen ca. 54 millioner kvadratmeter gulvareal, som huser ca ansatte innen næringsliv, skoler og forvaltning. Godt utført renhold er av avgjørende betydning for helse, miljø og sikkerhet, og har en direkte innvirkning på blant annet sykefravær knyttet til luftveisirritasjon og allergier. 2. Muliggjør offentlige besparelser Markedet i offentlig sektor som ikke er konkurranseutsatt representerer en verdi på 8,2 mrd kr og et areal på 34,5 millioner kvadratmeter. Hadde dette arealet blitt rengjort med samme effektivitet og satser som våre medlemsbedrifter hadde tjenesten kunnet blitt levert for 5,5 mrd kroner, og 2,7 mrd kroner kunne blitt frigjort til andre formål. 2,7 mrd kr i offentlige besparelser tilsvarer om lag 11 % vekst i landets sykehjemsplasser tilsvarende om lag nye plasser.

7 Figur 7: Beregnet ressursfrigjøring ved beste praksis innen renhold i offentlig sektor