EKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Transkript

1 EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

2 Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus er blant de fylkene i Norge som eksporterer mest. Total eksport utenom olje og gass fra Akershus var i 217 på nær 5 milliarder kroner. Dette svarer til 259 kr per sysselsatt i privat sektor. Etter en utflating i etterkant av oljeprisfallet i 214, forventes eksporten fra Akershus igjen å øke i 218. Ifølge beregninger legger eksporten utenom olje og gass fra Akershus grunnlag for nær 35 sysselsatte i Norge. Om lag halvparten av disse effektene er i eksport-bedriftene, såkalte direkte effekter, mens den resterende halvparten er i leverandørleddet, det vil si indirekte effekter. Figur 1: Akershus. Eksportutvikling. 212 til 218. Kilde: SSB og Menon Economics Det eksporterende næringslivet i Akershus er diversifisert, det vil si at det er betydelig eksport fra mange næringer. Den største eksportnæringen i Akershus er imidlertid prosessindustri og kraftkrevende industri. Videre er det en betydelig eksport fra maritim og offshore leverandørindustri

3 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus eksporterer til alle Norges viktigste eksportmarkeder. Eksporten er imidlertid konsentrert om EU/EØS-området. Om lag 6 prosent av eksporten fra Akershus går til det europeiske indre marked, hvorav eksport til Storbritannia utgjør 11 prosentpoeng. Alle kommunene i Akershus eksporterer. Bærum er den kommunen som eksporterer mest. Eksportintensiteten, målt ved kommunens eksport per sysselsatt i privat sektor, er mer spredt, men er høyest i Eidsvoll, Enebakk og Bærum. Figur 2: Verdenskart over eksport fra Akershus i 217 Kilde: SSB og Menon Economics 218 3

4 Eksport fordelt på næringer og land

5 Milliarder kroner NÆRINGSFORDELT EKSPORT Samlede eksportinntekter fra Akershus utgjør om lag 5 milliarder kroner og sprer seg på alle næringer. Kraftbasert industri og prosessindustrien er imidlertid de som eksporterer mest med en samlet eksport på nær 8,5 milliarder kroner. Videre har Akershus betydelig eksport innen maritim næring og offshore leverandørindustri, samt innen fornybar industri. Akershus utmerker seg imidlertid blant norske fylker med betydelig eksport utenom de næringer som en vanligvis regner som de typiske eksportnæringene, for eksempel finans og IKT, som er typisk tjenesteeksporterende næringer. Metode for måling og beregning av næringsfordelt eksport er vist i vedlegg 1 til rapport om eksport på nasjonalt nivå, «Fylkes- og kommunefordelt eksport i 217. Betydning for sysselsetting». Figur 3: Næringsfordelt eksport fra Akershus i 217. Kilde: SSB og Menon Economics

6 EKSPORT FORDELT PÅ VIKTIGSTE GEOGRAFISKE MARKEDER Eksporten fra Akershus var i 217 konsentrert om EU/EØS-området. 61 prosent av eksporten fra Akershus gikk i 217 til det europeiske indre marked, hvorav 11 prosentpoeng var rettet mot Storbritannia. Som det går frem av figuren, er det også vesentlig eksport til Nord-Amerika og Asia, men disse markedene er betydelig mindre sammenlignet med eksporten til EU/EØS. Figur 4: Eksport i Akershus fordelt på viktigste geografiske eksportmarkeder i 217. Kilde: SSB og Menon Economics 218 Asia 16% Øvrige 5% EU/EØS 61% Nord- Amerika 14% Øvrige Europa 4% 6

7 EKSPORT TIL EU/EØS Tabellen viser eksporten fra Akershus fordelt på land i det europeiske indre marked. Som det går frem av tabellen og kartet, er det særlig Storbritannia, Sverige og Tyskland eksporten fra Akershus gikk til i 217. Figur 5: Eksport fra Akershus til det indre marked fordelt på viktigste eksportland. Kilde: SSB og Menon Economics 218 Land Eksport i mrd. kroner 5,4 5,2 4,6 2,9 2,7 1,7,6 6,5 7

8 Alle kommunene i Akershus eksporterer

9 KOMMUNEFORDELT EKSPORT Figur 6: Total eksport i Akershus i 217 fordelt på kommuner. Kilde: SSB og Menon Economics Figur 7: Eksport per sysselsatt i Akershus i 217 fordelt på kommuner. Kilde: SSB og Menon Economics Figuren til venstre viser eksport fordelt på de ulike kommunene i Akershus. Som det går frem av figuren, er eksporten særlig stor fra Bærum. Eksportintensiteten, målt ved kommunens eksport per sysselsatt i privat sektor, er mer spredt, men er høyest i Eidsvoll, Enebakk og Bærum. M E N O N E C O N O M I C S

10 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV EKSPORT FRA AKERSHUS Figur 8: Totale sysselsettingsvirkninger av eksport i Akershus i 217. Kilde: Menon Economics 218 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5, Når eksportbedriftene produserer varer og tjenester for eksport, kjøper de varer og tjenester fra andre bedrifter. Eksporten legger på den måten grunnlaget for sysselsetting også i bedrifter som leverer varer og tjenester til eksportbedriftene. Ved hjelp av ringvirkningsmodellen ITEM har Menon beregnet sysselsettingsvirkninger av eksporten i Akershus. Beregningene viser at eksporten legger grunnlag for nær 35 arbeidsplasser. Om lag 18 av disse er ansatt direkte i eksportbedriftene direkte effekter mens de øvrige sysselsatte er ansatt hos bedrifter som leverer til eksportbedriftene, samt deres underleverandører indirekte effekter. - Direkte Indirekte 1

11 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV EKSPORT FRA AKERSHUS Norsk næringsliv er omstillingsdyktig. Omstillingen i norsk næringsliv i etterkant av oljeprisfallet i 214 er en tydelig illustrasjon på dette. Om eksporten skulle falle vil ikke sysselsettingen falle lineært med eksporten. Som følge av omstillingsevne vil reduksjon i et geografisk eller tematisk marked medføre at bedriftene vrir seg mot andre geografiske og tematiske markeder. Videre vil bedriftene også ønske å beholde ansatte i omstillingsperioder. Ved behov for omstilling reduseres derfor overskuddet i bedriftene før antallet ansatte reduseres. Sist men ikke minst, er det ikke gitt at en økning i eksporten nødvendigvis medfører en økning i sysselsettingen. Når oppdragsmengden øker, løses dette ofte ved at man utnytter maskiner til det maksimale, samtidig som man søker å øke effektiviteten i arbeidsprosessene. Deler av eksportinntekten slår da ut i økt lønn snarere enn økt antall arbeidsplasser. Vi sier derfor at eksporten legger grunnlag for sysselsetting den skaper den ikke. Ringvirkningsanalyser vil alltid være beheftet med usikkerhet. Sysselsettingseffektene er beregnet med bakgrunn i forholdet mellom omsetning og sysselsetting i en gjennomsnittlig bedrift, og hvor store innkjøp de i gjennomsnitt gjør fra sine underleverandører. Vi vet imidlertid at det er betydelige forskjeller i hvordan bedrifter er organisert og hvor mye de kjøper fra leverandører. Denne usikkerhet vil især være relevant når vi beregner effekter på kommunenivå. Bakgrunnen for dette er at det kan være betydelig forskjell på hvordan bedriftene i den enkelte kommune er organisert og gjennomfører sine innkjøp og det nasjonale gjennomsnittet, som ligger til grunn for beregningene for kommunen. 11

12 Eksempler på kommunale ringvirkningsanalyser

13 Milliarder kroner EKSPORT FRA SKI OG EKSPORTRELATERT SYSSELSETTING Figur 9: Total eksport fra Ski i 217 (venstre) og sysselsettingsvirkninger av eksporten (høyre). Kilde: SSB og Menon Economics Ski kommune Direkte Indirekte Menons beregninger og kartlegging viser at det fra Ski ble eksportert for nær 1,5 milliarder kroner i 217. Eksporten la grunnlag for nær 1 2 arbeidsplasser på nasjonalt plan, hvorav om lag 7 er i eksportbedriftene, mens de resterende er i leverandørleddet. 13

14 Milliarder kroner EKSPORT FRA ASKER OG EKSPORTRELATERT SYSSELSETTING Figur 1: Total eksport fra Asker i 217 (venstre) og sysselsettingsvirkninger av eksporten (høyre). Kilde: SSB og Menon Economics Asker kommune Direkte Indirekte Menons beregninger og kartlegging viser at det fra Asker ble eksportert for over 3 milliarder kroner i 217. Eksporten la grunnlag for over 2 arbeidsplasser på nasjonalt plan, hvorav om lag 1 2 er i eksportbedriftene, mens de resterende er i leverandørleddet. 14

15 Milliarder kroner EKSPORT FRA SKEDSMO OG EKSPORTRELATERT SYSSELSETTING Figur 11: Total eksport fra Skedsmo i 217 (venstre) og sysselsettingsvirkninger av eksporten (høyre). Kilde: SSB og Menon Economics Skedsmo kommune Direkte Indirekte Menons beregninger og kartlegging viser at det fra Skedsmo ble eksportert for om lag 2,5 milliarder kroner i 217. Eksporten la grunnlag for i overkant av 1 8 arbeidsplasser på nasjonalt plan, hvorav om lag 1 2 er i eksportbedriftene, mens de resterende er i leverandørleddet. 15