HSLS RESOLUSJONER

Transkript

1 HSLS RESOLUSJONER

2 La medlemmene finansiere norske trossamfunn Sendt inn av Mats Kirkebirkeland, Arbeidsutvalget 21.mai 2012 ble en merkedag i norsk historie. Da ble grunnloven endret, slik at den Norske Kirke skulle sidestilles med andre tros- og livssynssamfunn. Dette grunnlovsvedtaket var første skritt i retningen mot et sekulært samfunn. Statskirken ble formelt avviklet. Likebehandling mellom nordmenns mangfoldige tro og livssyn er en selvfølge i liberalt demokrati. Men i praksis har staten fremdeles en stor rolle i nordmenn religion og livssynspraksis. Den norske stat ga i kroner per medlem til 749 forskjellige trossamfunn. Totalt ga staten i ,89 milliarder i medlemsstøtte til den Norges største trossamfunn, den Norske Kirke. Kommunale tilskudd og eiendomsdrift via Statsbygg kommer i tillegg. Rundt 320 millioner kroner går til tros- og livssynssamfunn utenfor den Norske Kirke. Religion og livssyn skal tilhøre privatsfæren. Det betyr også at medlemmene selv bør betale for tro og livssynssamfunnenes virksomhet. Spesielt blir det feil at personer som ikke er medlem av et troseller livssynssamfunn også finansierer samfunnenes virksomhet via skatteseddelen. I Danmark og Sverige blir kirken finansiert med en egen frivillig kirkeskatt, som beregnes i prosent av inntekten. Danskene betaler 0,88 prosent, mens svenskene betaler 1 prosent. For et vanlig kirkemedlem utgjør dette kroner i året. En slik ordning vil gi hvert enkelt medlem et større eierskap og engasjement i utviklingen av sitt tro- og livssynssamfunn. Det vil også bli mer rettferdig for alle dem som ikke har en tror eller livssyn. Høyre Studenter ønsker å: Avskaffe dagen ordning for statlig støtte til religiøse samfunn. Innføre et frivillig skattesystem for religiøse samfunn etter modell fra «kirkeskatten» i Sverige og Danmark.

3 Et felles system for godkjenning av utdanning Sendt inn av Ingrid Hopp og Heidi Fuglesang, Arbeidsutvalget Mange av de flykningene som kommer til Europa har høyere utdanning, men foreløpig er det ingen som kartlegger hva slags kompetanse flyktningene har. Hurtig kartlegging av flykningenes kompetanse vil bidra til at flest mulig av de som får lovlig opphold i Norge så kjapt som mulig kommer seg i relevant arbeid. Det er viktig både for hver enkelt flyktning, og for det norske samfunnet. Å bygge opp et godkjenningssystem for flyktningers kompetanse i hvert enkelt land vil være både ineffektivt- og svært ressurskrevende. Høyres Studenter mener derfor det bør etableres et flernasjonalt, kvalitetssikret rammeverk i Europa for godkjenning av flyktningers kompetanse. Et flernasjonalt kvalifikasjonspass vil sikre at flyktningene kan flytte mellom europeiske land, uten å måtte gjennomgå nye godkjennelsesprosesser. Med et slikt kompetansepass, som er basert av arven etter Nansenpasset fra 1922, vil flyktningene i en periode på opptil tre år kunne vise til hva slags kvalifikasjoner de har i alle land som deltar i ordningen, uavhengig av hvilket land som har foretatt kompetansekartleggingen. Et annet hull i godkjenningssystemet er godkjenning av utenlandsk fagopplæring. Dette er utdanninger på nivå med yrkesfag i videregående skole. En godkjenningsordning for slike utdanninger har lenge vært etterspurt i arbeidslivet, men i dag finnes det ingen europeisk ordning for dette. Høyres Studenter vil: Opprette et felles europeisk kompetansepass for godkjenning av flykningers kompetanse. Opprette et felles europeisk godkjenningssystem for fagopplæring.

4 Praksisplass for flere studenter Sendt inn av HS Agder Flere studier har praksisplasser for studentene sine, som gir studiepoeng, og som er obligatoriske. For praktiske yrker er dette nødvendig (sykepleie, lærer). Både studiested og praksisplasser nedprioriterer å gi praksisplasser til bachelor studenter fra andre fagfelt. Praksisplass gir tilgang til erfaring, læring og informasjon man ikke får gjennom teori. Det gir en smakebit av fremtidig arbeidsplass, i tillegg til at det gir en mulighet for å opparbeide et nettverk innenfor feltet. Det skaper en kontakt mellom arbeidsmarkedet og studentene, og vil være til fordel for både studenter og arbeidsgivere. Praksisplass er en nyttig ressurs for bedrifter og institusjoner, som får en billig arbeidskraft, i tillegg til mulighet for å rekruttere senere arbeidstakere. Høyre Studenter vil derfor: Gi flere studenter mulighet til å få praksisplass. Gi bedrifter og institusjoner mulighet til å ansette studenter i ulønnede praksisopphold.

5 Innfør ROT- og RUT-fradrag Sendt inn av Heidi Fuglesang, Arbeidsutvalget. Statens samlede skatte- og avgiftsunndragelser tilknyttet svart arbeid utgjør 70 milliarder kroner per år. Bransjene som leverer rehabilitering, oppussing og tilbyggstjenester er særlig utsatt for virksomheter som tilbyr svarte tjenester sammenlignet med byggenæringen for øvrig. I 2007 og 2009 innførte Sverige det som ble kalt et «ROT-fradrag» og et «RUT-fradrag». ROT-fradraget (Renovering, Ombyggnad, Tillbyggnad) gir skattefradrag for håndverkerhjelp i hjemmet, mens RUT-fradraget (Rengöring, Underhåll och Tvätt) gir fradrag for blant annet rengjøring, barnepass og hagearbeid. Fradraget er på maksimalt kroner per år samlet for ROTog RUT-arbeid. Fradraget gis for arbeidskostnader, inklusiv merverdiavgift, ikke for material- og reisekostnader. Skattereduksjonen er 50 pst. av arbeidskostnadene når oppdragstaker er et foretak. Erfaringer fra Sverige og andre land viser at insentiver gjennom skattesystemet er et effektivt virkemiddel for å redusere og begrense omfanget av svart arbeid innen markedet for rehabilitering, oppussings,- og tilbyggstjenester. Etter tre år med ROT-fradrag i Sverige var resultatet at for hver krone som ble gitt i skattefradrag ble inntekten til statskassen 1,38 kroner. I tillegg vil disse fradragene bidrar fradraget til at flere familier får anledning til å kjøpe seg slik hjelp, og med det gir familiene større valgfrihet og mer fritid. Mange familier opplever at det er vanskelig å få tid til alle hverdagens oppgaver, som rengjøring, reparasjoner og oppussing. Men det er dyrt å kjøpe tjenester som krever mye arbeidskraft, og derfor er det i hovedsak de med spesielt god råd som har anledning til å gjøre det. Fradrag som gjør tjenestene billigere, gjør det mulig for flere å benytte seg av dem. RUT- og ROT-fradrag gjør at oppgaver som ellers enten ikke ville blitt gjort, ville blitt gjort svart eller av familien selv, oftere gjøres gjennom markedet. Med det skapes nye markeder og nye bedrifter. Det gir nye arbeidsplasser, spesielt for grupper som ellers har vanskelig for å få en fot innenfor arbeidslivet. I Sverige er det skapt minst nye arbeidsplasser som følge av fradragene. Selv om et fradrag i utgangspunktet reduserer statens inntekter, er det gode grunner til å anta at det totalt sett vil gi økte inntekter for det offentlige, siden flere kommer i arbeid, flere oppgaver utføres, og det svarte arbeidet reduseres. I Sverige har økningen i skatter fra mennesker i arbeid veiet opp for kostnadene ved ordningene. I Finland, som har hatt en lignende ordning siden 2001, tror man at 60 prosent av det svarte arbeidet har forsvunnet. I tillegg mener Høyres Studenter at innføringen av

6 ROT- og RUT-fradrag vil endre synet på kjøp av svart arbeid i hjemmet, og gjøre det enda mindre legitimt enn i dag. Høyres Studenter vil: Innføre ROT- og RUT-fradrag.