Oslo 21. januar Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo REGJERINGENS STRATEGI MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

Transkript

1 Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Oslo 21. januar 2016 REGJERINGENS STRATEGI MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET BNL er tilfreds med at regjeringen setter kampen mot arbeidslivskriminalitet på agendaen, men det er fortsatt behov for styrket arbeid og økte ressurser på flere områder. Skal vi lykkes i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet trengs det et bredt sett tiltak. Generelle tiltak som forebygging, kontroll og sanksjoner, må kombineres med bransjerettede tiltak. Hovedregelen for alle tiltak må være at de skal gjøre det enklere å være seriøs, og vanskelig å være useriøs. Det er også viktig at arbeidet gis høy prioritet og tilstrekkelige ressurser både på SMK og i Arbeids og sosialdepartementet, som har ansvaret for å holde i og koordinere tiltakene i strategien. BNL er bekymret for at oppryddingen i det profesjonelle markedet kan føre til at situasjonen forverrer seg i privatmarkedet (ROT-markedet). Dette markedet, der husholdningene er bestiller og byggherre, er mindre i stand til både å kontrollere og verifisere kvaliteten til leverandørene, enn det bestillerne er i det profesjonelle markedet. Det er derfor meget viktig at regjeringen har god oversikt over helheten i næringen, og utviklingen i de enkelte markedene. BNLs vurdering av oppfølgingen av regjeringens strategi ett år etter framleggelsen Regjeringens strategi er i all hovedsak god, men BNL er bekymret for framdrift og oppfølging av flere av punktene. Dette gjelder særlig ny Sentral Godkjenning. Det er avgjørende viktig for byggenæringen at ny Sentral godkjenningsordning kommer på plass i løpet av 2016 og at regjeringen følger opp stortingets vedtak. Etablering av Senter mot arbeidslivskriminalitet er også et svært viktig tiltak som må komme på plass i alle de nye politidistriktene. En slik samordning og målretting av kontroll er viktig for effektivt å luke ut kriminelle aktører. Nedenfor følger en gjennomgang av de aktuelle punktene for byggenæringen. BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Byggenæringens Landsforening Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon / Telefaks Organisasjonsnummer Bankgiro E-post firmapost@bnl.no /

2 2. Videreutvikling av treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer For over ti år siden etablerte BNL Seriøsitetsforum i byggenæringen 1. Dette er i dag et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og relevante myndigheter. Samarbeidet har gitt konkrete resultater som blant annet HMS kort, Servicekontor for utenlandske arbeidstakere, StartBANK. Drøftingene av byggenæringens utfordringer i dette forumet gir et godt grunnlag for å utvikle gode løsninger for næringen og samfunnet. Charter for skadefri bygg og anleggsnæring 2 ble etablert i juni i Samarbeidet har en null visjon for skader og partene er derfor enige om å samarbeide om en forsterket innsats for å gjøre bygge- og anleggsplassen til et sikkert sted. Kontroll og oppfølging 3. Utvide det regionale og lokale samarbeidet mellom etatene Sett fra BNLs side er felles innsats for å fremme styrket samarbeide mellom etatene et svært viktig tiltak i strategien og positivt at dette er fulgt opp gjennom felles føringer i tildelingsbrevene til etatene. BNL viser til at det i budsjettforliket i høst ble bevilget midler til ytterligere to senter mot arbeidslivskriminalitet, ut over de tre som allerede finnes i Oslo, Stavanger og Bergen. Dette er positivt. Men det er viktig at det blir fortgang i etablering av sentre i alle landets politidistrikter. Det er stor frustrasjon i mange deler av landet over hvordan kriminelle aktører vinner kontrakter og holder aktiviteten i gang, uten at de avsløres av offentlig kontroll eller tilsyn. I Trondheim har det gått så langt at flere bedrifter i næringen har gått sammen og spleiset på å finansiere en person som jobber som "Uropatrulje". I andre deler av landet diskuteres det samme. Dette viser hvor sterkt engasjementet er i byggenæringen for å rydde opp og få fjernet kriminelle elementer. 4. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter BNL støtter etableringen av et nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter. BNL ser dette senteret som en viktig forutsetning for at Senter mot arbeidslivkriminalitet skal kunne bli slagkraftig. Samtidig som det er viktig at etterretningsinformasjonen samlet kan utnyttes ikke bare av politiet, men også av kontrolletatene. 5. Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet BNL støtter regjeringens vurdering av at styrket informasjonsdeling er et av de viktigste tiltakene for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid. BNL har merket seg at den nasjonale 2 1 Seriøsitetsforum består av Byggenæringens landsforening, Politidirektoratet, Skattedirektoratet, UDI, Arbeidstilsynet, NAV- Arbeids og velferdsdirektoratet, Tolletaten, Skanska AS, MEF, Statens vegvesen, Statsbygg, Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund 2 HMS charteret består av BNL, Rådgivende Ingeniørers forening, Arkitektbedriftene, Maskinentreprenørenes Forening, NELFO, Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Statsbygg, Forsvarsbygg, NTNU og Arbeidstilsynet.

3 3 veilederen og kartleggingen av mulig lovendringer skulle ha vært på plass innen BNL vil understreke betydningen av at dette følges opp. 6. Mer effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet BNL støtter at noen saker løftes over fra straffesakskjeden til kontrollkjeden for administrativ sanksjonering. Dette er viktig for å avlaste straffesakskjeden, slik at de større og viktige straffesakene raskere kan bringes fram til pådømmelse. BNL vil likevel understreke at det er viktig for tilliten til en administrativ sanksjonering at det skjer forutsigbart og mest mulig på basis av objektive kriterier. 7. Bokoordinatorer i politiet BNL støtter at det etableres en ordning med bokoordinatorer for å styrke arbeidet mot konkurskriminalitet og konkursgjengangere. BNL mener at regjeringen i forlengelsen av dette bør vurdere hvordan informasjon om konkursryttere bør kunne gjøres tilgjengelig for selskaper som skal kontrahere leverandører og dermed hindre at konkursrytterne igjen påfører andre foretak skade og økonomisk tap. 8. Næringslivskontakter i politidistriktene BNL har svært positive erfaringer med prøveordningen med næringslivskontakt ved KRIPOS. Dette tiltaket har vært viktig for å bedre kontakten mellom bedriftene, organisasjonene og politiet. BNL mener derfor det er viktig at det etableres næringslivskontakter i alle politidistrikt og at de raskt kommer på plass. Innkjøp 9. Innføre hjemmel i regelverket for offentlige anskaffelser for å kunne begrense antallet kontraktsledd i bransjer det det er særskilte utfordringer Sammen med Fellesforbundet, KS og Difi lanserte BNL i november 2015 felles seriøsitetsbestemmelser: seriositetskrav---bestemmelser.pdf I disse bestemmelsene er det enighet om at leverandøren uten byggherrens samtykke, ikke kan ha flere enn to ledd underleverandører. Nærings- og fiskeridepartementet sendte 7. desember 2015, to forskriftsbestemmelser på høring, hvor den ene omfattet krav til begrensning i antall ledd i leverandørkjeden. BNL støtter forslaget fullt ut. 10. Innføre et krav i regelverket for offentlige anskaffelser om at virksomhetene har læringer på de områdene hvor det er særlig behov BNL er godt fornøyd med at regjeringen har fulgt opp BNLs mangeårige krav om at det i offentlige anskaffelser skal stilles krav om lærlinger, og at kravet gjelder i det enkelte oppdrag. Det er viktig at dette kravet følges opp av de offentlige byggherrene. BNL har sammen med Fellesforbundet, Difi og KS blitt enige om felles bestemmelser for hvordan lærlingeklausulen skal praktiseres. Bestemmelsene slik de fremstår i dag er en start.

4 4 Partene skal følge utviklingen nøye, og arbeide for at det blir lærlinger i alle fag, og mange flere lærlinger totalt. Flere lærlinger vil over tid føre til at det blir flere fagarbeidere, som næringen har et meget stort behov for. Flere fagarbeidere vil igjen kunne ha med seg flere lærlinger. Da vil næringen få en god sirkel som vil sørge for at vi kan bygge fullt ut på kvalifikasjoner og kompetanse i alle ledd i næringen. Dette vil være et langvarig arbeid, og det er viktig for partene at også regjeringen er med i dette arbeidet. 11. Etablere en ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse BNL etablerte i 2005 StartBANK, en leverandørdatabase som skal gjøre det lettere for bedriftene å velge seriøse aktører og å overvåke at leverandører fortsatt oppfyller offentlige forpliktelser. I seriøsitetsbestemmelsene nevnt under punkt 9 står det følgende om StartBANK; "Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon" BNL vil også vise til ny Sentral Godkjenning (nsg) som er etablert med virkning fra og stortingets vedtak om utredninger og oppfølging av disse. Med modul 2 på plass i nsg, vil departementet også ha en database på plass for sjekk av håndverksbedrifter og som lett kan kobles opp mot en nettside eller en app. Se for øvrig under pkt Veileder om beste praksis for etterlevelse av forskriften om lønns og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser BNL er godt fornøy med at Difi og partene i næringen har utarbeidet veilederen. Veilederen er et viktig verktøy for etterlevelse av kravene i forskriften. Det er videre viktig at arbeidet følges opp med nødvendige revisjoner. Kunnskap 13. Godkjenning av utenlandsk fagutdanning Utdanningsdirektoratet leverte forslag til ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning i to deler, 28. oktober 2014 og 9. februar 2015, til Kunnskapdepartementet. Regjeringen foreslå i statsbudsjettet for 2016 at en slik ordning ble etablert, og Stortinget sluttet seg til dette. NOKUT har per 1. januar startet sitt arbeid med å forberede arbeidet. For BNL er dette et meget viktig seriøsitetstiltak som vi støtter fullt ut. For at ordningen skal få den planlagte virkingen, og bli en suksess, er det viktig at næringen inkluderes i det videre arbeidet. BNL har allerede god kontakt med NOKUT. Det er også viktig at NOKUT bruker de yrkesfaglige rådene i vurderingen av den faglige kvaliteten vs tilsvarende norsk fagutdanning.

5 5 14. Videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge og anleggsnæringen, og utrede mulige modeller for registre eller godkjenningsordninger som synliggjøre om foretak følger regelverket BNL viser til Prop. 131 L. ( ), Innst. 359 L ( ) fra Stortingets kommunalog forvaltningskomité, stortingets vedtak og videre forskriftsutarbeidelse. Bygge- og anleggsnæringens forslag dreier seg blant annet om å etablere gode forhold i markedet og næringen, og fremme kvalitet i bygge- og anleggsarbeidene. Det er allikevel viktig at dette kvalitetsarbeidet kobles sammen med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Bærende elementer i forslagene fra næringen er særlig at forslagene må sees i sammenheng og innføres samtidig. Videre må arbeidet må være sektorovergripende. Det er dessuten viktig at de frivillige ordningene (som sentral godkjenning) også inneholder positive incitamenter som gjør dem attraktive for foretakene. Oppsummert Enkelt å være seriøs BNL er bekymret for at tiltakene i ny sentral godkjenning ikke vil få tilstrekkelig effekt dersom de ikke iverksettes samlet og koordinert. BNL mener det er kritisk at ordningen i sin helhet kommer på plass i løpet av 2016, for at den skal bli tatt i bruk i det omfang som er nødvendig for å bli et kraftfullt virkemiddel i arbeidet med å sikre kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Vi ber derfor om at arbeidet intensiveres med sikte på iverksettelse av tiltakene innen neste årsskifte, 2016/2017. Disse er: Modul 2 må være vedtatt som del av ordningen Registrering av arbeider på seeiendom.no må være innført for arbeider innenfor Modul 2 Det må være etablert et nasjonalt kvalifikasjonsregister, for både modul 1 og modul 2 HMS-kortet må være utvidet med kvalifikasjoner (se over), og ett kort per person HMS-kortet må være del av sentral godkjenning Forenklet tilsyn må være vedtatt innført Forenklet tilsyn må være samordnet med sentrene mot arbeidslivskriminalitet 15. Forbedre ordningen med HMS kort i bygg og anlegg og renhold BNL viser til høringen om endringer ordningen med HMS kort, blant annet til forslaget om å gjøre HMS kortene sjekkbare i sanntid. Dette er et svært positivt forslag som det er viktig at kommer på plass så raskt som mulig. BNL har også levert sine innspill til departementet, og foreslår blant annet at de følgende punktene kommer med: - At HMS-kortet skal følge person, - At kun hovedarbeidsgiver skal påføres HMS-kortet, - At kvalifikasjoner skal påføres HMS-kortet

6 Slik det er i dag, følger HMS-kortet arbeidsgiveren, slik at én person kan sitte på flere kort. BNL mener at hvert kort skal følge den konkrete arbeidstakeren, slik at det kun er ett kort per person. BNL er også opptatt av at prosessen med å få HMS-kort må skje langt raskere enn i dag. Når alle offentlige registreringer er på plass, bør man kunne få HMS-kort på én uke. 16. Presisere byggherreforskriften krav om elektroniske oversiktslister og fødselsnummer BNL viser til høringssvar avgitt til Arbeids og sosialdepartementet. BNL er enig med departementet i at elektronisk føring av oversiktslistene vil effektivisere kontrollene og tilsyn på bygge- og anleggsplass, men mener at det er nødvendig å presisere formålet med oversiktslistene til også å legge til rette for en effektiv kontroll av at alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen er lovlige arbeidstakere i lovlige virksomheter. BNL mener at det er viktig med tiltak som kan bidra til å avsløre juks med HMS kortene. Men BNL er skeptisk til forslaget fra departementet om at fødselsnummeret skal måtte føres i oversiktslistene. BNL mener at nytten av dette tiltaket må veies opp mot faren for identitetstyveri. I en slik sammenheng framstår det som mindre risikofylt at det pålegget å føre kortnummeret på HMS kortet i oversiktslisten. BNL mener at kortnummeret på HMS kortet må føres på oversiktslistene og går mot at fødselsnummeret /D nummer skal føres på listen. BNL har ingen kommentarer til punktene 17 og Kartlegge omfanget av den svarte økonomien BNL er positiv til at regjeringen har satt i gang en kartlegging av omfanget av den svarte økonomien. I utredningen av ROT fradrag som Finansdepartementet gjennomførte høsten 2014 vises det til en kartlegging skatteetaten har gjort med en påfølgende beskrivelse av svart arbeid på s 17 i rapporten; "Et typisk mønster er at norske arbeidstakere i norske virksomheter jobber hvitt på dagtid, mens de tar noen svarte oppdrag på kveldstid. Det forekommer også en del misbruk av trygdeordninger samtidig med svart arbeid, både blant norske og utenlandske arbeidstakere. " BNL opplever at denne i svært liten grad samsvarer med den ramsalte beskrivelsen av svart arbeid og arbeidslivkriminalitet i politiet og kontrolletatenes felles "Situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedskriminalitet" som ble presentert 21. november BNL legger til grunn at ved vurderingen av omfanget av svart arbeid, så er det denne analysen departementet legger til grunn. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening 6 Jon Sandnes Administrerende direktør