Renhold - Bransjestatistikk 2010

Transkript

1 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010

2 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser renholdsbedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Statistikken vil også vise antall kvadratmeter som er konkurranseutsatt i de forskjellige kundekategorier. Sammenholdt med data fra annet prognostiseringsverktøy NHO Service har fått utviklet, har vi oversikt over markedsutviklingen i renholdsbransjen. Data innhentes fra medlemsbedriftene og administreres fra en ekstern samarbeidspartner. Medlemsbedriftene får tilgang til sine tall sammenlignet med resten av markedet. Marked nøkkeltall Markedes totale verdi er 16,5 mrd kr, dette deles mellom private og offentlige aktører. Til sammen har renholdsbransjen ansvar for å forvalte 57 millioner kvadratmeter med gulvareal. Fordeling av totalmarkedet 16.5 mrd kr 7 % konkurranseutsatt offentlig 51 % 42 % konkurranseutsatt privat ikke konkurranseutsatt Figur 1: Fordeling av totalmarkedet i prosent. 49 % av totalmarkedet er konkurranseutsatt, dette utgjør det reelle markedet med en verdi på 8,8 milliarder kroner. Renholdsbransjen i NHO Service hadde en samlet omsetning på 4,3 mrd kr i 2009, dette tilsvarer en markedsandel på 53 % av det reelle markedet på 8,8 milliarder kroner. Offentlig sektor kjøper renhold for ca. 1,2 milliarder kroner og har renhold i egen regi for 7,6 milliarder kr. Privat sektor kjøper renhold for 6,8 milliarder kr. og har renhold i egen regi for 2,2 milliarder. Beregninger viser at om lag 22 % av renholdet i offentlig regi er konkurranseutsatt, mens privat sektor har konkurranseutsatt 75 %.

3 I Norge begrenses bransjens vekst innen offentlig sektor av: 1. At det for helseforetak (HF) og statlige virksomheter ikke er fradrag eller refusjon for mva. Dette innebærer i praksis at eksterne tjenester blir ca % dyrere enn nødvendig og spiser opp hele produktivitetsgevinsten. Beregninger viser at gevinsten ved konkurranseutsetting kan være mellom 20 og 30 %. Årsaken til dette er at produktiviteten gjennomgående er høyere i privat sektor og uten at dette går utover kvaliteten. Dette skyldes god logistikk, bruk av moderne teknologi, opplæring og ikke minst spesialisering og sammenlikning mellom bedriftene. 2. At det har vært lite politisk vilje, spesielt i kommunene, til å ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel for å fremme produktivitetsøkninger, kvalitetsutvikling, høyere produktivitet og frigjøring av ressurser. Bransjens tjenester Renhold i Norge består av stort sett to hovedsegmenter, fast og temporært renhold. Temporært renhold er for eksempel hovedrengjøring, vinduspuss osv. Fast renhold er det største segmentet og utgjør ca 93 % av omsetningen, mens temporært renhold utgjør ca 7 %. De fleste renholdsbedrifter tilbyr begge tjenesteprodukter. Ulike kundekategorier varierer i grad av konkurranseutsetting når det gjelder renhold. Høyest grad av konkurranseutsetting finner man i transport og kommunikasjon, finans, forsikring, eiendom og forretningsdrift, varehandel samt øvrig industri. De minst konkurranseutsatte bransjene er hotell og restaurantvirksomhet, undervisning, forsvaret, helsetjenester samt sosiale grupper i og utenfor institusjon. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ikke konkurranseutsatt konkurranseutsatt Figur 3: Grad av konkurranseutsetting (i prosent) på bransjenivå Bransjens ansatte

4 Renholdsbransjen i Norge sysselsetter ca årsverk fordelt på ca ansatte. Av dette har offentlig sektor ca årsverk knyttet til renhold, mens private bedrifter har ca årsverk. Av dette utfører renholdsbransjen i NHO Service ca årsverk fordelt på ca ansatte. Enkeltmannsforetak i renhold sysselsetter ca årsverk og årsverk arbeider i renholdsaksjeselskaper utenfor NHO. Om lag 44 % av medlemsbedriftenes ansatte er organisert i NAF. Renhold har tradisjonelt vært et kvinneyrke, men andelen kvinner er synkende og antas nå å være under 70 %. Sykefraværet i bransjen er i gjennomsnitt i underkant av 10 %. Mye av næringen er basert på deltid. En gjennomsnittsansatt arbeider i 75 prosent stilling. Denne stillingsandelen er økende Bransjens utfordring svart renhold Svært få renholdsbedrifter leverer renhold i private hjem. NHO Service har beregnet at i gjennomsnitt 6,5 % av alle husstander i Norge kjøper renhold svart. Forutsatt en svart timepris på kr. 150, og kjøp av 4 timer pr. mnd, gir dette en samlet svart omsetning på pr. år på en milliard kroner. Dersom snittet er 8 timer pr. mnd. er omsetningen 2 milliarder kroner. Det svarte renholdet sysselsetter mellom og årsverk. Dette er langt på vei like mange som i dag arbeider i våre medlemsbedrifter innen renhold og illustrer omfanget av problemet. Denne type virksomhet skaper store problemer for samfunnet. De som utfører arbeidet har ingen sykepengerettigheter, opparbeider seg ikke pensjonsrettigheter og betaler ikke inntektsskatt. Samfunnet på sin side går glipp av inntektsskatt og mva. samtidig som man kan anta at det også er en del trygdemissbruk knyttet opp til denne typen arbeid. Problemet er det samme i hele Skandinavia. For å motvirke dette har man i Sverige med stor suksess innført et skattefradrag på kroner for husholdsnære tjenester. Fradraget omfatter selvsagt ikke bare renhold men kjøp av alle typer tjenester til hjemmet. Resultatet er at det er skapt et stort antall hvite bedrifter, at et stort antall mennesker har kommet i ordinær jobb og at både mva. inntekter og skatt har øket. Tall fra svenske myndigheter viser at ordningen ikke bare har vært selvfinansierende, men at den sågar gir samfunnet netto bidrag. Beregninger utført av NHO Service viser at det er grunn til å tro at 6,5 % av husstandene i Norge kjøper 8 timer svart renhold pr mnd. Gitt en hvit timepris på 310 kr inkl. mva gir dette følgende estimat forutsatt samme skattefradragsmodell som i Sverige. Konsekvenser av tilsvarende skattefradragsmodell i Norge Hvit omsetning kr MVA kr arbeidsgiveravgift kr Personskatt kr = Sum total kr Skattefradrag 28 % kr =Netto bidrag til staten kr Tabell 1: Konsekvens av skattefradragsmodell for husholdsnære tjenester.

5 I tillegg til den offentlige gevinsten på i overkant av 600 millioner, vil prisen på renholdstjenestene til forbruker falle med 28 % fra en timesats på 310 kr til en justert timesats på 230 kr. Enda viktigere er at de som utfører arbeidet vil opparbeide seg rettigheter til pensjon og sykelønn, og ikke minst være del av det ordinære arbeidsmarkedet. Dette innebærer også friheten til å velge annen arbeidsgiver, organisasjonsfrihet og dokumentasjon på inntekt som gjør det mulig å skaffe seg eget bosted. Samfunnsnytte 1. Bedrer HMS vilkår Renholdsselskapene i Norge har daglig ansvar for å forvalte inne miljø i bygg med til sammen ca. 54 millioner kvadratmeter gulvareal, som huser ca ansatte innen næringsliv, skoler og forvaltning. Godt utført renhold er av avgjørende betydning for helse, miljø og sikkerhet, og har en direkte innvirkning på blant annet sykefravær knyttet til luftveisirritasjon og allergier. 2. Muliggjør offentlige besparelser Markedet i offentlig sektor som ikke er konkurranseutsatt representerer en verdi på 7 mrd kr og et areal på 29,3 millioner kvadratmeter. Hadde dette arealet blitt rengjort med en bedrift med samme effektivitet og satser som våre medlemsbedrifter hadde tjenesten kunnet blitt levert for 4,7 mrd kroner, og 2,3 mrd kroner kunne blitt frigjort til andre formål. 2,3 mrd kr i offentlige besparelser tilsvarer om lag 10 % vekst i landets sykehjemsplasser tilsvarende om lag 4000 nye plasser.