Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Transkript

1 Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007

2 Organisasjonsgraden = Organiserte lønnstakere Yrkesaktive lønnstakere Organisasjonsgraden = LO+YS+UNIO+Ak+fs Organisasjonsgraden = %

3 100 Organisasjonsgrader i vesten, Norden Belgia 50 Norge Øvrige vesten 10 0

4 Organisasjonsgraden i Norge etter hovedorganisasjon, Organiserte lønnstakere etter hovedorganisasjon i forhold til sysselsatte lønnstakere totalt. Forløpere til YS og AF er gruppert som frittstående forbund Akademikerne YS UNIO AF Frittstående LO

5 ORGANISASJONSGRADEN HOVEDTREKK Middels organisasjonsgrad i Norge Stabil/stabilisert samlet organisasjonsgrad LO og etter hvert YS taper relativt til Unio og Akademikerne

6 Store bransjeforskjeller i organisasjonsgrad (AKU 2004) Offentlig administrasjon Helse Undervisning, forskning Bank og forsikring Sosial Privat transport Olje/industri Bygg Vakt, renhold, utleie av arbeidskraft Forretningsmessig tjenesteyting Annen tjenesteyting Engroshandel Primærnæringene Detaljhandel Hotell og restaurant Organisasjonsgrad

7 Organisasjonsgrad etter sektor og yrke (AKU 2004, 2. kv. ) U&H-utd. eller ledere Arb. og funk. uten høyere utd Industri, bygg og anlegg, samferdsel Varehandel, hotell- og restaurant Annen privat tj.yting Offentlig sektor Privat sektor Offentlig sektor LO Andre org Uorganisert

8 Det tradisjonelle arbeidslivet: industrien og offentlig sektor mm Middels til høy organisasjonsgrad Men: Industriarbeidere Offentlig sektor Samferdsel og bygg og anlegg Profesjonsgruppene godt organisert utenfor LO Små bedrifter en utfordring Stadig flere er funksjonærer og arbeidstakere med høyere utdanning ender organisasjonsmønsteret: fra LO til øvrige organisasjoner Få forblir uorganiserte i offentlig sektor De yngste organiserer seg sjeldnest noe som varer?

9 Det nye arbeidsmarkedet en utfordring for organisasjonene: Realitet eller myte? Ungdommen vil ikke organisere seg Mindre oppslutning om tradisjonelle kollektive verdier blant yngre arbeidstakere (?) Hyppigere jobbskifter gjør at man ikke investerer i et organisasjonsmedlemskap Vi etablerer oss senere i arbeidslivet Fagorganisering passer dlig til det nye arbeidslivet Vekst i yrker og utdanninger der man tradisjonelt klarer seg selv Jobbvekst innen typer arbeidsplasser (små bedrifter i privat tjenesteyting, vikarbyråer m.v.) der ordet fagforening er et fremmedord

10 Andel av arbeidstakerne i privat sektor som arbeider i små bedrifter Primærnæringene Detaljhandel Annen tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Helse, sosial og underv. i privat regi Bygg Engroshandel Hotell og restaurant Bank og forsikring Vakt, renhold, utleie av arbeidskraft Transport Olje/industri Under 10 ansatte ansatte Prosent

11 Organisasjonsutfordringen i privat sektor: små bedrifter uten fagforeninger tilstede Prosent Organisasjonsprosent, alle bedrifter Organisasjonsprosent, bedrifter med organisasjoner tilstede 0 Under 10 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte Over 200 ansatte

12 Hyppigere jobbskifter vil bidra til flere uorganiserte Organisasjonsgrad etter ansiennitet på arbeidsplassen Andel uorganiserte Under ett halvt 6-12 mnd og mer Offentlig sektor Privat sektor Snitt priv. sektor Snitt off. sektor

13 Knappe uorganiserte Fast tilknyttet arbeidsmarkedet Løst tilknyttet arbeidsmarkedet Fagforening til stede på arbeidsplassen % % Uorganisert arbeidsplass % %

14 Ungdom er sjeldnest organisert (AKU 2004) Prosent og mer

15 Tendensen er at yngre arbeidstakere (30 39 ) oftere st utenfor organisasjonene Prosent og mer

16 Over tid: kvinner organiserer seg oftere, menn sjeldnere! Prosent M enn i alt Kvinner i alt Kvinner deltid

17 LO - fra mannsbastion til kvinneflertall(?) LOs medlemmer fordelt på kvinner og menn M enn Kvinner

18 Men industriarbeideren er ikke lengre det typiske fagforeningsmedlem % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Arbeidere i industrien Funksjonærer i vareproduksjon Offentlig sektor Arbeidere i bygg og anlegg m.v. Privat tjenesteyting

19 Organisasjonsgraden etter sektor/bransje Island 2001 Sverige (1995/01) 39 A-kasser Norge Offentlig sektor Industri Bygg/anlegg Handel Hotell og rest.

20 Organisasjonsgrad etter bransje - AKU 2004 Offentlig administrasjon Helse og veterinærtjenester Undervisning og forskning Offentlig forretningsdrift, jernbane og post Finansiell tjenesteyting Sosial og omsorgstjeneste Olje/industri Privat transport Bygg og anlegg, el og kraft Annen privat, personlig tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Engroshandel Primærnæringer Detaljhandel/motorkjøretøyer Hotell og restaurantvirksomhet Prosent

21 Organisasjonsgrad etter bedriftsstørrelse, privat sektor - AKU ansatte 6-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte Over 200 ansatte Privat sektor Prosent

22 Danmark 68% A-kasser Norge 52% Brutalisering Østerrike 35% Italia 34% Tyskland 23% Nederland 22% Arbeidsplassorganisering

23

24 Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden i privat sektor (målt i sysselsetting) Andre NAVO HSH NHO

25 Arbeidsgivernes organisasjonsgrad (privat sektor) Høyere enn 70%: Sverige Belgia Lavere enn 50%: Storbritannia Mellom 50 og 70%: Norge Finland Danmark Italia Østerrike Nederland Tyskland Spania Frankriket

26 Organisasjonsgraden Sterk spredning etter bransje, bedriftsstørrelse Reflekterer kostnader ved organisering og tariffarbeid Organisasjonsgraden kunstig høy i nabolandene? I Norge faller den heller enn å øke