Renhold - Bransjestatistikk

Transkript

1 Renhold Bransjestatistikk NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012

2 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens produktivitet, omfang, hva som er konkurranseutsatt etc. NHO Service igangsatte derfor i 2009 en statistikk som viser renholdsbedriftenes omsetning fordelt på en rekke kundekategorier. Statistikken vil også vise antall kvadratmeter som er konkurranseutsatt i de forskjellige kundekategorier. Sammenholdt med data fra annet prognostiseringsverktøy NHO Service har fått utviklet, har vi oversikt over markedsutviklingen i renholdsbransjen. Medlemsbedriftene får tilgang til sine tall sammenlignet med resten av markedet. Det foreligger lite offentlig data som sier noe om renholdsbedriftenes marked og virke. Til grunn for NHOs rapport ligger derfor tilgjengelige regnskapstall for bransjen fra Proff Forvalt supplert med spesialbestilte kjøringer fra Statistisk Sentralbyrå, Prognosesenteret og NHO Service sine egne beregninger basert på innsamlet data fra en representativ andel av bransjens aktører (våre medlemsbedrifter). Marked nøkkeltall Markedets totale verdi er på vel 18,9 mrd. kr, dette deles mellom private og offentlige aktører. Totalareal vaskbar flate i næringsbygg er beregnet til 108 millioner kvm. av et samlet nasjonalt brutto areal på 132 millioner kvm. Av dette har den private renholdsbransjen ansvar for å forvalte 57 millioner kvadratmeter med gulvareal. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Konkurranseutsatt renhold i Norge av totalmarked på 18,9 milliarder kroner Konkurranseutsatt offentlig Konkurranseutsatt privat Figur 1: Grad av konkurranseutsetting (i milliarder kroner) i Norge Egenregi Serie2 4,7 % 43% 52% Serie1 0,9 8,1 9,9 49 % av totalmarkedet er konkurranseutsatt, hvilket utgjør det reelle markedet med en verdi på 9 milliarder kroner. Renholdsbransjen i NHO Service hadde en samlet omsetning på 5,5 mrd. kr. i 2011 (+0,2 mrd. fra 2010), dette tilsvarer en markedsandel på 62 % av det reelle markedet på 8,9 milliarder kroner. Ser man på alle AS registrert med NACEkoder som faller innunder renhold har veksten i bransjen fra 2010 til 2011 vært 0,2 mrd. (fra 7,4 mrd. til 7,6 mrd.).

3 Konkurranseutsetting av areal i offentlig og privat sektor 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Areal egenregi (mill kvm) Areal konkurranseutsatt (mill kvm) Offentlig 35,2 5,3 13% Privat sektor 17,3 50,4 74% % Figur 2: Grad av konkurranseutsetting og egenregi (i prosent og areal) innen offentlig og privat sektor (Prognosesenteret 2011, innhentet statistikk fra medlemsbedrifter NHO Service). Offentlig sektor kjøper renhold for ca. 0,9 milliarder kroner og har renhold i egen regi for 9,9 milliarder kr. Privat sektor kjøper renhold for 8,1 milliarder kr. og har renhold i egen regi for 2,7 milliarder. Beregninger viser at ca. 13 % av renholdsarealet i offentlig regi er konkurranseutsatt, mens privat sektor har konkurranseutsatt ca. 74 % av renholdsarealet. Det er beregnet at norske kommuner har konkurranseutsatt ca.8 % av sitt renholdsareal mens staten og fylkene har konkurranseutsatt ca. 17 % av sitt renholdsareal. Fylke og stat har nesten dobbelt så stor grad konkurranseutsetting i prosent av sitt renholdsareal som kommunene. Konkurranseutsatt renhold fordelt på kommune, fylke og stat Kommune Fylke og stat 17% 8% Andel konk. utsatt av totalareal Figur 3: Grad av konkurranseutsetting (i prosent) for de offentlige forvaltningsnivåene (Prognosesenteret 2011, NHO Service).

4 Geografisk segmentering av renholdsbransjen Totalarealet som rengjøres (108 millioner kvadratmeter) fordeler seg på følgende måte for de ulike fylkene: Fylke Arealfordeling i % Arealfordeling i kvm Østfold 5,3 % Akershus 9,0 % Oslo 12,1 % Hedmark 3,7 % Oppland 3,6 % Buskerud 5,3 % Vestfold 4,4 % Telemark 4,0 % AustAgder 2,2 % VestAgder 4,0 % Rogaland 9,8 % Hordaland 8,9 % Sogn og Fjordane 2,2 % Møre og Romsdal 5,6 % SørTrøndelag 5,8 % NordTrøndelag 2,3 % Nordland 4,1 % Troms 2,8 % Finnmark 1,3 % Forsvaret 3,3 % Tabell 1: Fordeling av totalareal, fylke inkl. forsvaret (Prognosesenteret 2011). Forutsetter man en snittpris pr kvm. på kr 175, vil et potensielt marked som omfatter alt renhold av vaskbart areal i privat og offentlig sektor fordele seg på følgende måte: Potensiell renholdsomsetning pr. fylke forutsatt kr 175 pr kvm. netto areal (i mrd. kr) 2,30 1,71 1,85 1,69 1,01 0,70 0,69 1,01 0,84 0,76 0,42 0,77 0,41 1,06 1,10 0,43 0,78 0,53 0,25 0,63 Figur 4: Fordeling av potensielt marked, totalt etter fylke (areal fra Prognosesenteret 2011, estimert pris pr kvm. NHO Service).

5 Dersom vi konsentrerer oss om vaskbare areal i privat sektor får vi følgende fordeling av areal i markedet: Fylke Arealfordeling fylker i % vaskbare kvm (privat) Østfold 6 % Akershus 10 % Oslo 12 % Hedmark 4 % Oppland 4 % Buskerud 6 % Vestfold 5 % Telemark 4 % AustAgder 2 % VestAgder 4 % Rogaland 10 % Hordaland 9 % Sogn og Fjordane 2 % Møre og Romsdal 6 % SørTrøndelag 5 % NordTrøndelag 2 % Nordland 4 % Troms 2 % Finnmark 1 % Totalt 100 % Tabell 2: Fordeling av konkurranseutsatt vaskbart areal (Prognosesenteret 2012). Forutsetter man en snittpris pr kvm. på kr 175, vil et potensielt marked som omfatter alt renhold av vaskbart areal i privat sektor fordele seg på følgende måte: 1,26 Fordeling potensielt marked privat sektor ( i mrd.kr) 1,52 1,35 1,18 0,74 0,52 0,53 0,78 0,64 0,58 0,29 0,53 0,31 0,75 0,70 0,30 0,56 0,32 0,19 Figur 5 : Fordeling av potensielt marked, privat etter fylke (areal fra Prognosesenteret 2011, estimert pris pr kvm. NHO Service).

6 Bransjens ansatte Renholdsbransjen i Norge sysselsetter ca årsverk. Offentlig sektor har ca årsverk knyttet til renhold, mens private bedrifter tilsammen har ca årsverk. Renholdsbransjen i NHO Service ca årsverk. Enkeltmannsforetak i renhold sysselsetter ca årsverk årsverk arbeider i aksjeselskaper utenfor NHO Service Fordeling av årsverk NHO Service medlemmer Andre Enkeltmannsforetak Offentlig sektor Figur 6: Fordeling av årsverk mellom offentlig og privat sektor (Proff Forvalt 2012, NHO Service medlemsinformasjon, NHO Service estimat for offentlig sektor). Om lag 50 % av medlemsbedriftenes ansatte er organisert i NAF. Renhold har tradisjonelt vært et kvinneyrke, men andelen kvinner er synkende og antas nå å være under 60 %. Sykefraværet i bransjen er i gjennomsnitt 9,8 % hos private renholdsaktører, mot 11 % i offentlig sektor (SSB 2012, spesialkjøring). Mye av næringen er basert på deltid. En gjennomsnittsansatt arbeider i 75 prosent stilling. Denne stillingsandelen er økende. Bransjens samarbeid med offentlig sektor Tiltak mot sort arbeid i bedriftsmarkedet I samarbeid med det offentlige har man fått innført en godkjenningsordning av alle renholdsvirksomheter, som trer i kraft 1. desember Etter denne datoen blir det straffbart å kjøpe renholdstjenester fra ikkegodkjente virksomheter. Godkjente virksomheter innføres i et eget offentlig register på Arbeidstilsynets nettsider. Gjennom godkjenningsordningen vil man kunne luke ut bransjens useriøse aktører. Som det fremgår av bransjerapporten så er foreløpig en relativt liten andel av renhold i offentlig sektor levert av private aktører. Bransjen mener vi har en viktig oppgave i å være med å bidra til innovasjon og benchmarking innen målbar kvalitet, effektivitet og medarbeidertilfredshet. Foreløpig begrenses samarbeidet av: 1. At det for helseforetak (HF) og statlige virksomheter ikke er fradrag eller refusjon for mva. Dette innebærer i praksis at eksterne tjenester blir ca % dyrere enn nødvendig og spiser opp hele produktivitetsgevinsten. Beregninger viser at gevinsten ved beste praksis funnet gjennom benchmarking kan være mellom 20 og 30 %.

7 2. Til tross for at kommunene har en refusjonsordning for mva. som utligner mva. kostnaden ved kjøp av renholdstjenester, så viser våre beregninger at kun 10 % av arealet som rengjøres er konkurranseutsatt. Dette er under halvparten av konkurranseutsetingsandelen i fylke og stat. Vi antar derfor at det av lokalpolitiske årsaker er langt vanskeligere å konkurranseutsette renhold i kommunene. Dette er synd da våre beregninger viser at det vanligvis er mellom 20 og 30 % effektiviseringsgevinst ved konkurranseutsetting av renhold. Kommunene har dessuten ca. 56 % av alt næringsareal i offentlig sektor. 3. At det har vært lite politisk vilje, spesielt i kommunene, til å ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel for å fremme produktivitetsøkninger, kvalitetsutvikling, høyere produktivitet og frigjøring av ressurser. Forslag til tiltak mot sort arbeid i privatmarkedet Tiltakene rettet mot den sorte økonomien og bransjens useriøse aktører innen bedriftsmarkedet er gode og vi forventer å se resultater allerede fra høsten For privatmarkedet renhold som utføres i landets mange husstander, har dog disse tiltakene liten eller ingen effekt. Det må andre virkemidler til for å komme den sorte økonomien til livs. I Sverige er det innført en skattefradragsordning som administreres av det svenske skatteverket. Tall fra 2011 viser at 8,8 % av husstandene i Sverige benytter seg av denne ordningen, hvorav en tredjedel er over 67 år. Det er ingen grunn til å tro at andelen som kjøper renhold i hjemmet i Norge, er lavere enn i Sverige, snarere tvert i mot. NHO Service har i sin beregning lagt til grunn samme prosentandel som i Sverige (8,8 %). Forutsatt en svart timepris på kr. 150, og kjøp av 4 timer pr. mnd., gir dette en samlet svart omsetning på pr. år på ca. 1,4 milliard kroner. Dersom snittet er 8 timer pr. mnd. er omsetningen 2,8 milliarder kroner. Det svarte renholdet sysselsetter mellom og årsverk. Dette er langt på vei flere enn de som i dag arbeider i våre medlemsbedrifter innen renhold og illustrer omfanget av problemet. Denne type virksomhet skaper store problemer for samfunnet. De som utfører arbeidet har ingen sykepengerettigheter, opparbeider seg ikke pensjonsrettigheter og betaler ikke inntektsskatt. Samfunnet på sin side går glipp av inntektsskatt og mva. samtidig som man kan anta at det også er en del trygdemisbruk knyttet opp til denne typen arbeid. Problemet er det samme i hele Skandinavia. For å motvirke dette har man i Sverige med stor suksess innført et skattefradrag på inntil kroner for husholdsnære tjenester. Fradraget omfatter selvsagt ikke bare renhold men kjøp av alle typer tjenester til hjemmet. Resultatet er at det er skapt et stort antall hvite bedrifter, at et stort antall mennesker har kommet i ordinær jobb og at både mva. inntekter og skatt har øket. Tall fra svenske myndigheter viser at ordningen ikke bare har vært selvfinansierende, men at den sågar gir samfunnet netto bidrag. Beregninger utført av NHO Service viser at det er grunn til å tro at 8,8 % av husstandene i Norge kjøper 8 timer svart renhold pr mnd. Gitt en hvit timepris på 310 kr inkl. mva. gir dette følgende estimat forutsatt samme skattefradragsmodell som i Sverige.

8 Konsekvenser av tilsvarende skattefradragsmodell i Norge Hvit omsetning MVA til staten arbeidsgiveravgift Personskatt 5,6 mrd. kr 1,1 mrd. kr 0,4 mrd. kr 0,9 mrd. kr = Sum total 2,4 mrd. kr Skattefradrag til husstandene 28 % 1,6 mrd. kr =Netto bidrag til staten 0,8 mrd. kr Tekstboks 1: Beregning av effekt av skattefradragsmodell for husholdsnære tjenester lik svensk modell. I tillegg til den offentlige gevinsten på i overkant av 800 millioner, vil prisen på renholdstjenestene til forbruker falle med 28 % fra en timesats på 310 kr til en justert timesats på 230 kr. Enda viktigere er at de som utfører arbeidet vil opparbeide seg rettigheter til pensjon og sykelønn, og ikke minst være del av det ordinære arbeidsmarkedet. Dette innebærer også friheten til å velge annen arbeidsgiver, organisasjonsfrihet og dokumentasjon på inntekt som gjør det mulig å skaffe seg eget bosted Samfunnsnytte 1. Bedrer HMS vilkår Renholdsselskapene i Norge har daglig ansvar for å forvalte inne miljø i bygg med til sammen ca. 54 millioner kvadratmeter gulvareal, som huser ca.1,3 millioner ansatte innen næringsliv, skoler og forvaltning (Prognosesenteret 2011). Godt utført renhold er av avgjørende betydning for helse, miljø og sikkerhet, og har en direkte innvirkning på blant annet sykefravær knyttet til luftveisirritasjon og allergier. 2. Muliggjør offentlige besparelser Markedet i offentlig sektor som ikke er konkurranseutsatt representerer en verdi på 8,5 mrd. kr og et areal på 34,2 millioner kvadratmeter. Hadde dette arealet blitt rengjort med samme effektivitet og satser som våre medlemsbedrifter hadde tjenesten kunnet blitt levert for 5,5 mrd. kroner, og 3 mrd. kroner kunne blitt frigjort til andre formål. 3 mrd. kr i offentlige besparelser tilsvarer om lag 11 % vekst i landets sykehjemsplasser tilsvarende om lag nye plasser.