Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune

Transkript

1 BEBY /14 Bergen bystyre Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune FRWE ESARK Hva saken gjelder: Bystyrerepresentanten Morten Myksvoll (FrP) sendte 23. januar 2013 inn et privat forslag etter kap. 7 i reglement for Bergen bystyre. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. «Innsendt privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) om innføring av utfordringsrett i Bergen kommune oversendes byrådet for videre utredning. 2. Byrådet bes om å vurdere forslaget og oversende et notat til Bystyrets kontor slik at bystyret kan behandle saken senest 6 måneder etter at det er fremmet.» Forslaget går ut på at det skal utarbeides en modell om hvordan Bergen kommune kan innføre utfordringsrett for private aktører på ulike områder innenfor Bergen kommunes oppgaver og tjenester. Bystyrets kontor mottok et notat fra byrådsleder datert med byrådets vurdering av forslaget om innføring av utfordringsrett i Bergen kommune (se vedlegg). I henhold til kap. 7.3 i reglement for Bergen bystyre skal private forslag «legges frem for behandling slik det lyder senest 6 måneder etter at det er fremmet». For denne saken har fremleggelsen blitt utsatt i påvente av notat fra byrådet. Det private forslaget fra Morten Myksvoll har følgende ordlyd: «Bakgrunn Bergen er en by i stor vekst og behovet for tjenester øker i takt med veksten. Spesielt utfordrende er det at en stadig større del av dem som bor i byen er dem utenfor arbeidslivet, nemlig barna og de eldste eldre. Økende behov for tjenester gir økte kostnader for kommunen. For å møte behovet strekker det ikke til med ulike innsparingstiltak. Det er heller ikke ønskelig med kutt i tjenestetilbudet eller at en mindre del av befolkningen skal betale for en for en voksende del av befolkningen gjennom økt skatteregning. Løsningen er å utnytte de eksisterende ressurser på en mer effektiv måte. Mens private virksomheter er under et stadig utviklingstrykk og må effektivisere seg for å tilfredsstille kundenes behov om tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet, er det offentlige i stor grad skjermet for det samme trykket fra utsiden. 1

2 Innføring av utfordringsrett er en ordning som gir private og frivillige aktører en rett til å utfordre kommunen på gjennomføring av avgrensede tjenester uten at tjenesten er konkurranseutsatt på ordinær måte. Utfordringsrett innebærer ingen automatisk konkurranseutsetting, men de offentlige tjenestene vil i langt større grad bli målt mot det private markedet. Den største gevinsten ved utfordringsretten, er i følge svenskenes NHO, at ansatte og foretak oppmuntres til å tenke på helt nye måter når det gjelder å utføre velferdstjenester (Doffin 2007). Utfordringsrett gir incitament til både de private virksomhetene som ønsker utvikling innen nye markedsområdet, og ikke minst til mer effektiv drift av kommuner som i liten grad utsatt for konkurranse fra utsiden. Byrådet skriver i sin politiske plattform at «en gjennomtenkt og bevisst bruk av konkurranse om å få levere kommunale tjenester er et pragmatisk virkemiddel for å oppnå en effektiv ressursbruk, og ikke som et mål i seg selv.» Formålet med utfordringsrett er først og fremst utvikling, der kommunens drift blir målt. Det kan gi en indikasjon om det finnes virksomheter i det private markedet som kan gjøre oppgaver på vegne av kommunen eller levere tjenester rimeligere og bedre enn hva kommunen gjør i egenregi. Erfaringer med utfordringsrett Utfordringsrett har vært benyttet i Danmark siden 2003 og i Sverige siden Ett år etter innføringen i Sverige, hadde femten kommuner innført ordningen. (Morin og Renstig 2009). I 2012 er tallet passert 40 kommuner, samt en fylkeskommune. I prinsippet kan alle oppgaver kommunen i dag driver i egenregi være aktuell for utfordring. I Sverige er psykiatri og akutthelsetjenesten de vanligste områdene hvor utfordringsretten benyttes, men noen kommuner peker også på spesielle tjenester som er særlig velegnet for mulige utfordringer. Et eksempel er Örebro, som flagger at bibliotektjeneste, idrettsanlegg og turistaktiviteter i særlig grad kan egne seg. (Danbolt 2008) En rekke andre områder er imidlertid blitt utfordret av private aktører i den perioden ordningen har fungert i Sverige. Uppsala kommune er den kommunen i Sverige som har fått flest utfordringer (Morin og Renstig 2009). Blant utfordringene finnes drift av kommunens foreningsservice som fordeler bidrag til idrettsforeninger og barne-og ungdomsarbeid, drift av barnehager og familiedaghjem og drift av en skole (Danbolt 2008). Litt over hver tredje utfordring som kommer inn i Svenske kommuner blir godtatt (Doffin 2010). Suksesskriteriene for å lykkes med utfordringsrett er i følge Svenskenes NHO i all hovedsak fire saker: god markedsføring eksternt og internt, aktivt nettverk, interesse i media og at det upekes en egen «utfordringsansvarlig» i kommunen som alle utfordringene skal kanaliseres igjennom (Morin og Renstig 2009). I Stockholm er utfordringsrett innført selv om det er besluttet at alt, utenom strategiske lederfunksjoner, skal være gjenstand for konkurranse. Utfordringen fungerer da mer som en måte å få fart på prosessen (Morin og Renstig 2009). 2

3 Vurdering Innføring av utfordringsrett stiller de samme kravene til kommunen som når en oppgave skal konkurranseutsettes. Ved bruk av konkurranseutsetting må det skilles mellom bestiller og utfører av tjenesten. Man får to typer funksjoner: 1. Det å definere hvilke tjenester som uansett skal leveres til innbyggerne og hva dette koster. 2. Valg av hvem som er beste skikket til å utføre tjenesten i henhold til pris og kvalitet. Det første burde være en selvfølge at ble gjort, uansett egenregi eller kjøp av tjenester. Det andre er en kostnad som er marginal i forhold til besparelsene. Innføring av en slik rettighet vil også kreve et solid regelverk som blant annet stiller krav til firmaer som ønsker å benytte en slik rett til å levere tilbud. I Norge skal alle offentlige anskaffelser over kroner sendes ut på anbud. Utfordringsrett i Bergen vil derfor ha form av et krav om en offentlig anbudskonkurranse, og vil dermed være en pådriver for konkurranseutsetting av virksomhet kommunen driver i dag. På samme måte som ved konkurranseutsetting vil utfordringstilbud føre til økt fokus på egne kostnader og kvalitetsnivået på de tjenester man allerede har i dag. Man kan ikke vurdere det private utfordrertilbudet uten å ha vurdert pris og kvalitet i egen regi. Dette er i seg selv meget positivt. Et argument mot utfordringsrett vil at det fører til mer arbeid og mer byråkrati for kommunene. Dette argumentet er det samme som brukes mot konkurranseutsetting generelt, helt utenom debatten om utfordringsrett. Argumentet blir imidlertid helt galt, med mindre man mener at offentlige tjenester skal drives uten kontroll med innhold, kvalitet og kostnader. Bergen kommune har i dag en rekke frivillige lag og organisasjoner som ville kunne dra nytte av utfordringsretten. Gjennom sitt virke er det mange lag og organisasjoner som besitter en stor kunnskap og kompetanse omkring viktige fagfelt som faller inn under kommunens ansvar. Det er et politisk spørsmål i hvor stor grad og på hvilken måte dette arbeidet belønnes. Det har vært tradisjon for at frivillige lag og organisasjoner belønnes gjennom tildeling av kommunale midler etter søknad. Relativt sett dreier dette seg ofte om begrensede midler i forhold til jobben som faktisk gjøres. Gjennom utfordringsretten gis også frivillige rettmessig mulighet til å utfordre det offentlige i gjennomføringen av konkrete oppgaver, både på kvalitet, omfang og økonomi. Dersom eksempelvis kommunen skal utlyse en stilling eller utføre en konkret oppgave, så skal frivillige lag og organisasjoner ha muligheten til å henvende seg med et tilbud om å utføre jobben i stedet for kommunen. Utfordringsretten vil da sikre at tilbudet blir vurdert av en nøytral instans i kommunen, og dersom det avvises skal det begrunnes. Dersom de får tilslaget utløses de midlene kommunen selv hadde tenkt å bruke på jobben. Et slikt system vil stimulere til enda mer av den frivillige virksomheten, samtidig som resultatet blir at man får mer igjen for hver krone som brukes. Det finnes videre en rekke områder hvor kommersielle aktører har utviklet administrative støttefunksjoner for blant annet kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og interkommunale selskaper, hvor det vil være realistisk med utfordringer fra markedet. 3

4 Bystyresak 177/10 «Prinsipper for bruk av konkurranse i Bergen kommune» beskriver følgende områder aktuell for konkurranse: -Eiendom -Renhold -Kontorstøtte -IKT -Økonomi -Transport -Vann- og avløpstjenester -Helse og omsorg -Barnehage -Skolebygg Utfordringsrett vil være en viktig pådriver for å få fart på prosessen med konkurranseutsetting innenfor disse områdene. Forslag: Det utredes en modell for utfordringsrett for private virksomheter, frivillige lag og organisasjoner i Bergen. Modellen skal gi disse mulighet for å påta seg oppgaver som i dag utføres av kommunen selv» Kilder: - Danbolt, Marte. Kommunal Rapport. 8 Januar no/artikkel/politikere_og_ansatte_utfordrer_uppsala? ip_login_no_cache=d3d2504d c6f24914c5f5b9 -Doffin. Doffin.no. 3 Desember path=2&resource_id= Doffin.no. 29 November path=2&resource_id=2660 -Morin, Anders, og Monica Renstig. Handbok för utmanare. Stockholm: Svenskt Näringsliv, 2009.» 4

5 Forslagsstillers innstilling til bystyret: «Det utredes en modell for utfordringsrett for private virksomheter, frivillige lag og organisasjoner i Bergen. Modellen skal gi disse mulighet for å påta seg oppgaver som i dag utføres av kommunen selv.» Dato: 14. mars 2014 Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Notat fra byrådsleder til Bystyrets kontor datert : Byrådets vurdering av privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) om innføring av utfordringsrett i Bergen kommune, 5