Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak:

Transkript

1 BEBY /17 Bergen bystyre Innbyggerforslag Bindende folkeavstemming om bompenger i Bergen FRWE ESARK Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har mottatt et innbyggerforslag fra Minsak.no som ble innsendt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Bystyrets kontor 29. desember Forslaget er opprettet av Trond Arne Michelsen og har tittel «Bindene folkeavstemning om bompenger i Bergen». Innbyggerforslaget lyder slik: Bindene folkeavstemning om bompenger i Bergen I lys av at Bergen kommune vurderer å innføre høyere takster og flere bomstasjoner synes jeg det er på tide at folket i Bergen kommer til ordet. Det er et demokratisk problem at befolkningen ikke får si sin mening i vedtak som har så stor samfunnsmessig påvirkning. Jeg synes at det er på tide at det blir holdt en bindene folkeavstemning om for eller mot bompenger i Bergen så snart som mulig, og før eventuelle nye bommer kommer opp. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerforslaget «Bindene folkeavstemning om bompenger i Bergen» tas opp til realitetsbehandling. 2. Bystyrets kontor bes om å fremlegge sak for bystyret senest til bystyrets møte 31. mai Komite for fullmakter og politisk styringssystem avgir innstilling til bystyret i saken. I denne saken belyses ulike aspekter ved folkeavstemminger på kommunalt nivå. Videre gis det en oversikt over bruk av og diskusjon om lokale folkeavstemminger i Norge og i Bergen. I lys av dette foretas det en vurdering av om det konkrete tema for innbyggerforslaget egner seg for en lokal folkeavstemming. Oppsummert anser bystyredirektøren at spørsmålet om innkreving av bompenger ikke egner seg som et tema for en folkeavstemming i Bergen og anbefaler derfor at forslaget om å avholde folkeavstemming avvises. Det kan være hensiktsmessig, ikke minst med hensyn til fremtidige krav om folkeavstemminger, om bystyret på generelt grunnlagt tar stilling til bruk av folkeavstemminger i Bergen kommune. Et slikt vedtak og en forankring i reglementsbestemmelsene kan være et nyttig grunnlag for vurdering av framtidige krav om folkeavstemming om ulike temaer. 1

2 Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bergen kommune vil ikke avholde folkeavstemming om innkreving av bompenger i Bergen. 2. Bystyret ber om at det utarbeides egne retningslinjer for bruk av folkeavstemminger i Bergen kommune. Dato: 04. mai 2017 Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg Saksprotokoll FORUTV 12-17, Innbyggerforslag - Folkeavstemning om bompenger i Bergen Saksfremlegg FORUTV 12-17, Innbyggerforslag - Folkeavstemning om bompenger i Bergen Underskriftsliste for innbyggerforslag: «Bindende folkeavstemning om bompenger i Bergen» 2

3 Saksutredning: Innbyggerinitiativet går ut på at «at det blir holdt en bindende folkeavstemning om for eller mot bompenger i Bergen». I det følgende skal spørsmålet om lokale folkeavstemminger generelt og innbyggerforslaget spesielt belyses nærmere. Juridisk vurdering De som har fremmet og undertegnet innbyggerinitiativet ønsker en bindende folkeavstemning om innkreving av bompenger i Bergen kommune. Muligheten til å holde folkeavstemminger på lokalt nivå er lovregulert i kommunelovens 39.b. Etter 39.b første ledd kan «kommunestyret eller fylkestinget selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemminger». Bestemmelsen i kommunelovens 39.b gir derimot ikke adgang til å holde bindende lokale folkeavstemminger. Det betyr at Bergen kommune ikke har grunnlag til å holde en bindende folkeavstemming om innkreving av bompenger i Bergen kommen slik forslagsstillerne krever. Bergen kommune står derimot fritt til å bestemme selv om det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemming om spørsmålet. Resultatet av en slik folkeavstemming er ikke bindende for bystyret. Innbyggerforslaget, slik det lyder, kan derfor ikke behandles. Kommunelovens bestemmelser om lokale folkeavstemminger som kom i 2009, inneholder ikke føringer eller betingelser for hva som kan være tema eller hvordan gjennomføring av rådgivende folkeavstemminger skal være på lokalt nivå. Det finnes heller ikke noen nærmere bestemmelser eller restriksjoner på hvilke tema eller spørsmål som kan tas opp i en lokal folkeavstemming. Av forarbeidene til lovendringen (Ot.prp. nr. 32 ( ) pkt ) fremgår at bakgrunnen for å innføre en slik bestemmelse er ønsket om å synliggjøre at kommunene har anledning til å avholde rådgivende folkeavstemminger. Det understrekes at en slik lovregulering må være generell for å favne om alle typer forhold, nettopp for at det ikke skal oppleves som en hindring i gjennomføringen av lokale folkeavstemminger. Departementet mener at det i viktige og prinsipielle saker kan være et nyttig innspill for kommunestyret eller fylkestinget å få en tilbakemelding fra innbyggerne før det blir tatt en avgjørelse. Bystyret kan i utgangspunktet, dersom et flertall ønsker det, vedta å holde en rådgivende folkeavstemming iht. kommuneloven 39. b om angitt tema. Representativt demokrati og folkeavstemminger Både bruken av folkeavstemminger og i hvilke tilfeller de kan være et supplement til det representative demokratiet, diskuteres både politisk og i samfunnsfaglige litteratur. Dette gjelder folkeavstemminger både på nasjonalt og lokalt nivå. Tilhengerne av en mer aktiv bruk av folkeavstemminger argumenterer med at folkeavstemminger skaper nye arenaer for politisk engasjement og deltagelse og vil bidra til å vitalisere den politiske debatten og styrke demokratiet. Et hovedargument er at innbyggernes mulighet til å medvirke i avgjørelsene av (viktige) saker kan styrke borgenes tillit til politiske avgjørelsesprosesser. Et argument mot en mer aktiv bruk av folkeavstemminger er at det kan bidra til å undergrave det representative demokratiet. Mange folkeavstemninger har lav valgdeltakelse, de mobiliserer mest særinteresser og befolkningens kunnskap om sammensatte tema er også lav. Jo mer sammensatt et spørsmål er, jo vanskeligere blir det å ha klare og entydige svaralternativer. 3

4 Rådgivende folkeavstemninger De fleste rådgivende folkeavstemminger blir tatt til følge. Det er politisk vanskelig å fatte et vedtak som går imot resultatet av en folkeavstemming. Rådgivende folkeavstemminger skaper en slags demokratisk imperativ og knytter avgjørelse i saken til folkeavstemmingens resultat. Det gjelder oftest også i de tilfelle hvor et flertall i det besluttende organ har en annen oppfatning enn flertallet i en rådgivende folkeavstemming. Folkeavstemmingen om Brexit er et eksempel på dette. Lokale folkeavstemninger i Norge I alt er det holdt 744 lokale folkeavstemninger i Norge om ulike temaer i tidsrommet 1970 til 2015 i følge Statistisk sentralbyrå. Sett i ett historisk perspektiv har flest folkeavstemninger handlet om målform. I 2015 ble det holdt 17 lokaler folkeavstemminger. Alle omhandlet kommunesammenslåing. Slik det går fram av tabellen nedenfor, ble det i perioden (sist disponible datagrunnlag fra SSB) holdt i alt 36 lokale folkeavstemminger. Antall lokale folkeavstemninger i norske kommuner fire siste år, etter tema Folkeavstemninger Totalt Alkohol Målform Territorielle Krets og identitet Miljø Andre tema Kilde: SSB I forbindelse med kommunereformen og diskusjoner om kommunesammenslåing økte antall lokale folkeavstemminger kraftig i I fjor ble det gjennomført 198 folkeavstemminger knyttet til kommunesammenslåing. Når det gjelder andre tema enn kommunesammenslåing og målform er lokale folkeavstemminger et lite brukt instrument de senere år, slik det går fram av tabellen ovenfor. Den meste omtalte lokale folkeavstemming ble holdt i Oslo kommune i 2014, hvor byens innbyggere ble rådspurt angående Oslos søknad om vinter OL i år Bompenger som tema for lokale folkeavstemninger Bompenger har i flere kommuner vært gjenstand for forslag eller krav om lokale folkeavstemminger. De fleste innbyggerforslag om å holde folkeavstemming om innkreving av bompenger er blitt avvist. I Tønsberg ble det gjennomført en folkeavstemming der bompenger var hovedtema i I Tromsø avviste kommunestyret den et innbyggerforslag om å holde folkeavstemming om innkreving av bompenger. 4

5 Av de åtte storbyer som har inngått en bymiljøavtale med bompenger som en del av finansieringen har ingen gjennomført en folkeavstemming om innkreving av bompenger. Lokale folkeavstemninger i Bergen I de siste årene har forslag om å holde en lokal folkeavstemning vært opp til politisk behandling i bystyrets organer flere ganger. I 2014 fremmet Sondre Båtstrand (MDG) et privat forslag om å holde en folkeavstemming om Bergen kommune skulle inngå en avtale med et reklamebyrå for finansiering av byromsmøbler i Bergen. Dette forslaget ble avvist i forbindelse med behandling av B-sak «Reklamefinansiering av kollektivtransport og byromsmøbler». I mai 2016 ble det fremmet et innbyggerforslag om «Folkeavstemming om bybanen til Åsane, Nå!». Innbyggerforslag var undertegnet av 2229 personer. Forslaget ble ikke tatt opp til realitetsbehandling og avvist av bystyret i møte Begrunnelsen for avvisningen var at forslaget ble vurdert som en omkamp av bystyrets vedtak angående valg av bybanetrasé til Åsane og ikke som en ny sak til politisk behandling. I Bergen kommunes fullmakts- og reglementsbestemmelser er rådgivende folkeavstemminger ikke omhandlet og bystyret har ikke laget egne bestemmelser eller retningslinjer for bruk av folkeavstemminger i Bergen kommune. Vurdering av foreliggende forslag I hvor stor grad og hvilke tema som kan egne seg til rådgivende folkeavstemminger iht. kommunelovens 39, må avgjøres politisk i den enkelte kommune, slik kommuneloven legger opp til. Bystyredirektøren mener at kan være hensiktsmessig, ikke minst med hensyn til fremtidige krav om folkeavstemminger, om bystyret på generelt grunnlagt tar stilling til bruk av folkeavstemminger i Bergen kommune. Et slikt vedtak og en forankring i reglementsbestemmelsene kan være et nyttig grunnlag for vurdering av framtidige krav om folkeavstemming om ulike temaer. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er hvilke tema og spørsmål folkeavstemminger kan gjelde, hvor høy terskelen for gjennomføring av folkeavstemming skal være og om det eventuelt skal stilles noen minstekrav angående deltakelse for å vurdere rådene som kommer. For tiden finnes det ikke slike vurderingskriterier for rådgivende folkeavstemminger i Bergen kommune. Selv om det foreliggende forslaget inneholder flere prinsipielle politiske spørsmål og sider som bør avgjøres politisk, vil bystyredirektøren likevel gjøre oppmerksom på noen mulige konsekvenser av gjennomføring av en folkeavstemming om innkreving av bompenger. Dersom utfallet i en folkeavstemming viser et nei-flertall for innkreving av bompenger og dersom bystyrets flertall skulle følge opp et slikt votum, kan det medføre betydelig konsekvenser for gjennomføringen av flere tidligere vedtak i bystyret angående finansiering og iverksetting av Bergensprogrammet. Bystyret har ved flere anledninger sluttet seg med bredt flertall til både Bergensprogammet og dets delfinansiering gjennom inntekter fra bompenger. Innkreving av bompenger har vært en forutsetning for inngåelse av avtalen om Bergenprogram og er også grunnlaget for inngåelsen av en ny byvekstavtale med staten i år. Det kan derfor stilles spørsmål om en folkeavstemming om bompenger på nåværende tidspunkt, etter at bystyret har sluttet seg flere ganger til bruk av dette finansieringsinstrumentet og inngått en langvarig avtale med staten, er et egnet redskap for avklare og å legge føringer for videre innkreving av bompenger. 5

6 Forslag om å holde en folkeavstemming om bompenger, kan i likhet med innbyggerforslag fra 2016 om folkeavstemming om bybane til Åsane, vurderes som et virkemiddel for å få omgjort tidligere vedtak i bystyret. Om bystyret ønsker å åpne opp for lokale folkeavstemminger som omhandler tema og spørsmål som allerede er behandlet og avgjort av bystyret, er uansett i siste instans et politisk spørsmål. Bystyredirektøren mener at en slik bruk av folkeavstemminger i så fall burde vært underlagt kriterier og et eget regelverk for å unngå diskusjoner knyttet til bruk av folkeavstemming ved hver enkelt sak. De økonomiske utgiftene ved gjennomføring av en folkeavstemming er heller ikke ubetydelige. Bystyrets kontor har ikke foretatt et detaljert kostnadsoverslag, men avvikling av en folkeavstemming uten tilknytning til et kommunestyre- eller stortingsvalg vil medføre ekstraordinære kostnader på flere millioner og vil binde opp betydelige administrative ressurser i kommunen. Dersom en folkeavstemming om innkreving av bompenger holdes i forbindelse med høstens stortingsvalg vil ekstrakostnadene være betydelig lavere. Oppsummert anser bystyredirektøren innkreving av bompenger, ikke minst med bakgrunn i en rekke tidligere bystyrevedtak om saken, ikke som et egnet tema for en folkeavstemming i Bergen og anbefaler derfor å avise foreliggende innbyggerforslag. 6