Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Transkript

1 FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK Hva saken gjelder: Bystyrerepresentant Oddny Irene Miljeteig (SV) sendte 13. februar 2015 inn et privat forslag etter kapittel 7 i reglement for Bergen bystyre. Det foreslås at det bør vurderes å innføre et kommunalt søskentillegg til barnetrygden for å minske barnefattigdom. Slik lyder forslaget: Privat forslag fra Oddny Miljeteig på vegne av SV: Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. Det er betydelige geografiske forskjeller i Norge i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier. Ser vi på andelen barn med vedvarende lavinntekt innen landets fylker, er det Oslo som har størst andel barn med vedvarende lavinntekt. Folkehelseinstituttet la i 2011 frem levekårsrapport for Bergen kommune, en av levekårsindikatorene var blant annet barnefattigdom. Tall fra rapporten viser andel barn og unge som lever i familier der inntekt etter skatt er under halvparten av medianinntekten for familier i Bergen. Tallene viser at i 8 av sonene gjelder dette mer enn 10 % av barn og unge, dette tilsvarer i alt ca Det er i tillegg betydelige forskjeller når det gjelder fattigdomsrisiko for barn bosatt i ulike områder i Bergen. Ser vi på de ulike bydelene er andelen størst på Slettebakken, med 23 %, deretter følger Solheim nord (18,9 %) og Solheim sør (15,1 %). Mer enn hvert femte barn bosatt på Slettebakken tilhører husholdninger som har vedvarende lavinntekt. Fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt har fått økt politisk og forskningsmessig oppmerksomhet her i landet de siste årene. Bekymringen for barnefattigdommen går dels på hvilke konsekvenser det har for barnet mens det vokser opp, men også hvilke konsekvenser en oppvekst med dårlig økonomi har for fremtidige muligheter i livet Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd og inkludering på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert senere i livet. Det finnes etter hvert mye forskning som viser hva fattigdom betyr for barna. Ofte går fattigdom i arv, og fattigdom kan føre til dårligere helse, dårligere utdanningsmuligheter, manglende deltakelse i vanlige aktiviteter for barn, så som f.eks. barnehage, AKS, idrett og kultur. SV viser til NOU 2009:10. Fordelingsutvalget, der fordelingsutvalget bla. Skriver følgende om barnetrygden: 1

2 «Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, har den totalt sett sterkere omfordelende virkning enn målrettede ordninger som bostøtte og sosialhjelp. Overføringer via barnetrygden bidrar dessuten til å redusere antallet personer som lever under EUs lavinntektsgrense. Barnetrygden er enkel å administrere, og det er lite misbruk av ordningen. Mer målrettede og behovsprøvde ordninger innebærer en risiko for at de som trenger ordningene ikke får glede av dem, enten fordi de ikke vet om ordningene eller ikke søker om eller gjør krav på ordningene på en slik måte at kravet blir innfridd. Utvalget vil videre peke på at en gjeninnføring av søskentilleggene i barnetrygden vil ha gode fordelingsvirkninger, jf. kapittel Et søskentillegg på 25 pst. fra og med tredje barn koster om lag 400 mill. kroner i 2009.» Professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sier i en artikkel fra Høgskolen (i 2012) at det er rundt barn i Norge (tall fra SSB 2009) som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Helt nylige tall fra Statistisk Sentralbyrå sier at det i 2013 var fattige barn i Norge, en oppgang fra i 2012, i 2011 og i Oppgangen fra 2012 til 2013 er på nær 8%, og 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år tilhører fattige familier. Det er den største økningen som har vært de siste årene. Oppgangen frå 2010 til 2013 er på barn, frå 2012 til barn. Det vanligste anslaget for antall fattige barn i Bergen er om lag barn. SV har nå i 2015 spurt byrådet om hvordan ulike «utregningsmåter» vil slå ut for Bergen, men dette er et såpass komplisert arbeid å gjøre at byrådet vil komme tilbake til det i melding om barnefattigdom senere. Et 5%-mål tilsier fattige barn. Det vil ikke være urimelig å tenke at Bergen som storby vil ha flere enn 5% av de fattige barna (SSB). Men dette er tall byrådet forhåpentlig vil kunne gi oss i mer kvalifisert påregning sener. Det er viktig å jobbe med ulike tiltak for å bidra til å løfte barn ut av fattigdom. SV viser til at barnetrygden har vært uendret i nominelle kroner siden I tilegg ble søskentillegget fjernet i 2001 og småbarnstillegget i Barnetrygden er blitt lavere i realverdi, for barnerike familier også i nominelle kroner. I følge en rapport fra Statistisk sentralbyrå av 18. mars 2014 er fallet i barnetrygden en vesentlig grunn til at antall barn i fattige familier (med varig lavinntekt) har økt de siste årene. Spesielt er det mange fattige blant familier med tre eller flere barn. Antallet slike familier er ikke stort i befolkningen som helhet, men de er mange blant de fattige barnefamiliene. En gjeninnføring av søskentillegget vil altså være et både rimelig og effektivt middel for å minske barnefattigdommen, som i følge SSB er særlig omfattende i de store byene. Søskentillegget vil ikke motvirke yrkesdeltaking eller bidra til å holde barn borte fra barnehager, slik kontantstøtte gjør. 2

3 Staten ser ikke ut til å ville øke barnetrygden. SV vil derfor at det vurderes og innføres et kommunalt søskentillegg til barnetrygden. Dette synes å være et svært treffsikkert tiltak På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Bystyret ber byrådet komme tilbake med en sak, der det er utredet og vurdert innført et kommunalt søskentillegg til barnetrygden. Etter bystyrereglementet skal Forretningsutvalget ta stilling til om vilkårene for behandling foreligger og avgjøre hvordan saken skal behandles. Forretningsutvalget kan bestemme at det private forslaget skal: sendes en av bystyrekomiteene, kontrollutvalget eller Forretningsutvalget til behandling sendes byrådet til behandling avvises Etter punkt 7.2 i bystyrereglementet gjelder følgende formelle krav til behandling av private forslag: forslaget må gjelde en ny sak forslaget må gjelde saker som ligger under kommunens virkeområde forslaget kan ikke ha samme innhold som konkrete saker som ligger til behandling i et av bystyrets organer det kan ikke fremsettes private forslag tilsvarende forslag som tidligere er behandlet i bystyrets organer i samme bystyreperiode forslaget må inneholde en skriftlig redegjørelse og forslag til vedtakspunkt sak skal forelegges bystyret senest 6 måneder etter at forslaget er mottatt Det foreligger ingen saker med tilsvarende innhold for behandling i bystyrets organer og bystyret har ikke fått seg forelagt tilsvarende forslag tidligere i bystyreperioden. Forslaget gjelder en ny sak og inneholder en begrunnelse som redegjør for saken samt eksakt forslag til vedtak. Bystyredirektøren mener at forslaget tilfredsstiller reglementets krav for behandling av private forslag. Bystyredirektøren anbefaler at forslaget sendes byrådet for videre utredning. Forslaget inngår i Komite for helse og sosial sitt ansvarsområde, og det anbefales derfor at denne komiteen gir innstilling til bystyret i saken. 3

4 Forslag til vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 24. juni Komite for helse og sosial skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Oddny Irene Miljeteig (SV) om innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom, og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Dato: 19. februar 2015 Ragnar Zakariassen - saksbehandler Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: 4

5 Saksutredning: 5