Denne saken er en oppfølging av pkt 3 i vedtaket, der bystyret ber om at ordningen med Ungdommens bystyre (UB) evalueres.

Transkript

1 BEBY /15 Bergen bystyre Evaluering av Ungdommens bystyre RAZA ESARK Hva saken gjelder: Bergen bystyre behandlet 20. september 2010 sak «Ungdommens bystyre - fra prosjekt til fast ordning» og fattet følgende vedtak: 1. Bergen bystyre tar saken til orientering. 2. Det politiske oppfølgingsansvaret for UB legges Komité for oppvekst (KOPP). 3. Ordningen med Ungdommens bystyre evalueres i neste bystyreperiode. Det skal da vurderes om ordningen er tjenlig og fungerer som politisk ressurs for ungdom bredt. Denne saken er en oppfølging av pkt 3 i vedtaket, der bystyret ber om at ordningen med Ungdommens bystyre (UB) evalueres. Bystyret har ikke avsatt midler til en ekstern evaluering. I stedet for en fullverdig evaluering har det derfor blitt gjennomført en del enkle elektroniske spørreundersøkelser i regi av Bystyrets kontor. I spørreundersøkelsene er det innhentet svar fra medlemmene i Bergen bystyre og fra UB selv, fra kontaktlærere og ledelse ved ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen, og fra organisasjoner som ikke er del av UB. Det har også vært gjennomført samtaler med kontaktpersonene for UB som er oppnevnt i de ulike byrådsavdelingene 1. I tillegg har rådgiverne ved Bystyrets kontor med hovedansvar for driften av UB kommet med sin vurdering av hvordan UB har fungert. De viktigste tilbakemeldingene er beskrevet i denne saken. For detaljert innsyn i svarene vises det til vedlagte rapport og de ulike spørreundersøkelsene som følger saken som elektronisk vedlegg. Den vedlagte rapporten omfatter en relativt kortfattet historikk som gjør rede for etableringen av UB og de evalueringene som er gjort tidligere. Den har også med en mer omfattende beskrivelse av hvordan UB arbeider i dag. Både historikken og beskrivelsen av dagens situasjon anses å være vesentlige når bystyret skal ta stilling til ordningen med et Ungdommens bystyre. Tilbakemeldingene som er kommet gjennom spørreundersøkelsene, samtaler med byrådsavdelingenes kontaktpersoner og UBs administrative støtteapparat, gir et bilde av en ordning hvor både politikere, UB, selv, kontaktlærere og kontaktpersoner mener at UB har lykkes godt i å nå de fleste av målsettingene som er fastsatt av bystyret. Et betydelig flertall av de som har svart, vurderer ordningen som tjenlig. På 1 Hver byrådsavdeling har oppnevnt en kontaktperson for UB. Kontaktpersonens oppgave er å koordinere kontakten mellom UB og byrådsavdelingen. 1

2 spørsmålet om ordningen fungerer som en ressurs for ungdom bredt er tilbakemeldingene noe mer sammensatt og ikke like entydig positiv. Det må understrekes at svarprosenten er lav, og derfor kan en ikke kan tillegge svarmønstrene altfor stor vekt verken i den ene eller andre retning. Det kan både være slik at de som er mest positiv til ordningen er overrepresentert i utvalget som har svart, som omvendt. Bystyredirektøren vurderer UB som et godt supplement til de direkte og indirekte folkevalgte organer som er på bystyresiden. UB er også et nyttig utvalg for byrådsavdelingene i utarbeidelsen av saker som har relevans for barn og unge. Svaret på hvorvidt UB har nådd sine målsettinger eller ikke, vil først og fremst være knyttet til ståsted og hvilke sider som vektlegges. UB har helt klart bidratt til å sette en del ungdomspolitiske spørsmål på dagsorden i både komiteer og bystyre, men det er ulike vurderinger av hvor stor gjennomslagskraft de har hatt. UB har sin klareste berettigelse gjennom de initiativer som tas og at barn og unges behov gis et formelt inntak til saker som er til behandling. UB vil aldri bli et organ som er en politisk ressurs for alle typer ungdom, men de kan ta initiativ og ta opp spørsmål som dekker ulike typer ungdom og ungdom i ulike livssituasjoner. Ordningen med et Ungdommens bystyre er relativt sett lite ressurskrevende. Det må imidlertid være et mål å ha et kritisk blikk på og rom for hva som kan gjøres av forbedringer og endringer for å få bli bedre på de mål som til enhver tid gjelder for ordningen. Det anbefales at ordningen med Ungdommens bystyre videreføres, og at det må arbeides aktivt for å styrke Ungdommens bystyres medvirkningsrolle både på bystyre- og byrådssiden. Som et konkret tiltak for forbedring foreslås det at alle forslag i saker som går fra Ungdommens bystyre til bystyret, må tas opp til votering i innstillende bystyrekomite. Forslag til innstilling til bystyret: 1. Ordningen med Ungdommens bystyre videreføres. 2. Alle forslag i saker som går fra Ungdommens bystyre til bystyret, må tas opp til votering i innstillende bystyrekomite. Dato: 24. september 2015 Ragnar Zakariassen - saksbehandler Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Vedlegg: Rapport om Ungdommens bystyre Elektroniske spørreundersøkelser 3

4 Saksutredning: TILBAKEMELDINGER GJENNOM SPØRREUNDERSØKELSER, SAMTALER OG SKRIFTLIGE INNSPILL. Tilbakemeldingen fra alle gruppene som er spurt, er at UB er et viktig supplement i styringssystemet i Bergen og at det må videreføres. Enkelte mener at UB bør videreføres i en endret form. Svarprosenten fra de elektroniske spørreundersøkelsene er relativt lav, noe som gjør at det vanskelig kan trekkes entydige konklusjoner ut fra spørreundersøkelsene alene. Bergen bystyre (svarprosent 43) Av de 31 representantene som har svart 2, oppgir 27 at de ofte eller alltid leser innspillene som kommer fra UB. De aller fleste synes at UB bidrar til at de folkevalgte får økt kunnskap om barn og unges hverdag, og de ser på innspillene som UB kommer med som relevante og viktige. Men det er også gitt kommentarer om at bystyret har godt grunnlag for å vurdere barn og unges behov også uten UB, og at UB sine synspunkt ofte representerer synspunkter som ligger nært dem selv og deres egen situasjon. 14 bystyrerepresentanter mener at UB bør fortsette som nå, mens 10 representanter mener det bør fortsette i endret form. De færreste oppgir hva endringen bør være, men enkelte har kommet med innspill om å gi UB større makt. Blant annet foreslås det å gi UB forslagsrett, at UB skal få anledning til å holde muntlige innlegg i komiteene, og at forslag som fremsettes fra UB må tas opp til votering i komite og bystyre. Tre av representantene i Bergen bystyre mener at UB bør avvikles. Skolene (svarprosent 43) Fra skolene rapporteres det at samarbeidet mellom UB og elevrådet i all hovedsak at er godt, men ved enkelte skoler er det for liten tilbakemelding fra UB-representanten til skolen. Informasjonen fra Bystyrets kontor til skolene oppleves som god. Ungdommens bystyre: (svarprosent 49) Spørreundersøkelsen ble sendt til alle som er medlem i UB i 2014 og til alle tidligere komiteledere og ordførere i UB. De som har svart synes at de har fått god innsikt i hvordan kommunen er bygget opp, hvordan de politiske prosessene foregår og hvordan demokratiet fungerer. De aller fleste synes de er blitt flinkere til å ta ordet i forsamlinger etter at de startet i UB. Samtlige ønsker at UB skal videreføres, og en del mener at det bør legges til rette for at UB sin stemme i større grad blir hørt. De fleste av UB-representantene synes at samarbeidet med byrådsavdelingene er bra. Det blir framhevet som positivt at UB får møte byrådene eller representanter fra byrådsavdelingene. De aller fleste er også fornøyd med tilrettelegging og støtte fra Bystyrets kontor. Enkelte har kommentert at administrasjonen må være nøytral og ikke påvirke hvilket syn UB bør ha. 2 Antall bystyrerepresentanter som svarte på undersøkelsen startet med 31 personer og endte med 29 personer 4

5 Organisasjoner som ikke er del av UB (svarprosent 50) Et unntak fra de positive tilbakemeldingene er svarene fra organisasjoner som ikke er en del av UB. Det ble sendt ut elektronisk spørreskjema til 10 organisasjoner; ni av organisasjonene er partipolitiske ungdomsorganisasjoner, mens en organisasjon (Hordaland Barne- og Ungdomsråd) er en paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjonene i Hordaland fylke. Det kom inn svar fra fire politiske ungdomsorganisasjoner og svar fra HBU. Fire organisasjoner oppgir å ha litt eller ganske god kjennskap til UB, mens en organisasjon ikke har noe kjennskap til ordningen. Kun en av organisasjonene mener at UB er et godt supplement til egen organisasjon. Ingen av organisasjonene har tatt kontakt med UB for å få tatt opp saker. Tre av organisasjonene mener at UB bør avvikles. Kontaktpersoner i byrådsavdelingene I byrådsavdelingene er tilbakemeldingene innhentet gjennom samtaler med kontaktpersoner i den enkelte byrådsavdeling. Kontaktpersonene gir tilbakemeldinger om at UB blir sett på som en viktig ressurs. Byrådsavdelingene sender i stor grad aktuelle saker som berører barn og unge til UB på høring etter at de er avgitt av byrådet. I enkelte saker blir UB også invitert til å komme med innspill på et tidlig stadium i planprosessen. Kontaktpersonene synes at uttalelsene som UB kommer med i politiske saker er reflekterte og gode, og de vurderer UB sine synspunkt på lik linje med andre høringsinnspill. Fra en kontaktperson blir det uttrykt at det er uklart på hvilket tidspunkt i planprosessen UB skal involveres, og at det bør tydeliggjøres hvilken rolle UB skal ha i et parlamentarisk system. Kontaktpersonene opplever at UB ofte kommer med nyttige innspill og tips til administrasjonen, ved at UB ser situasjonen fra ungdommers ståsted. Blant eksemplene som blir trukket fram er at UB kan ses på som en kunnskapsbank ved utarbeiding av skolebruksplaner. Et annet eksempel er innspill fra UB om lokalisering av skolehelsetjenestelokaler, der det blir forsøkt tatt hensyn til UB sitt ønske om å lokalisere helsestasjonen på en slik måte at ungdom kan oppsøke helsesøster på en diskret måte. Rådgiverne med hovedansvar for drift av UB Tilbakemeldingene under baserer seg på innspill fra de to rådgiverne ved Bystyrets kontor som har hovedansvaret for å bistå UB. En utfordring helt siden etableringen av UB har vært hvordan man skal få til en god modell for samhandling mellom UB og skolenes elevråd og kontaktlærere, samarbeid med barneskolene, og samhandling med nærmiljøet og med organisasjoner som arbeider med barn og unge. Rådgiverne som ivaretar UB har arrangert informasjonssamlinger med kontaktlærerne og skolene, men det har vist seg at det har vært vanskelig for skolene å prioritere slike møter. For å holde skolene orientert om hva som skjer i UB sendes det nå fortløpende ut informasjon på e-post til kontaktlærerne om tiltak og vedtak. I tillegg sendes det ut kopi av innkalling til møter og protokoll fra møtene. De aller fleste UB-representantene har opprettet et eget fag/en egen side på It s learning hvor de informerer skolene og elevrådene om arbeidet i UB og ber om innspill til saker. Mange av UBrepresentantene er også medlem i elevrådet og tar opp saker der og tar saker fra elevrådene til UB. 5

6 UB har kontakt med politikere på både bystyresiden og byrådssiden. I saker der UB har tatt initiativ til å få satt saker på dagsorden, har UB blitt møtt positivt av både byråder og bystyrekomiteer. UB har møter med byråder i ulike byrådsavdelinger for å legge fram sine forslag, de møter bystyrepolitikere, og de får også legge fram sine innspill i bystyrekomiteene. UB selv ønsker at det også blir gitt anledning for UB å legge fram saker i bystyrets møter, og at UB får orientere om UB sin årsrapport til bystyret. Fagavdelingene i byrådsavdelingene har de siste årene i økende grad inkludert UB/barn og unge tidlig i prosessen når saker skal skrives. UB blir også invitert til å delta i enkelte prosjekter og i relevante arrangementer og konferanser i regi av byrådsavdelingene eller fagavdelingene. Arbeid med egeninitierte saker og prosjekter har fått en større plass i UB opp gjennom årene. For medlemmene i UB oppleves det som meningsfullt at de selv kan være med å sette saker på dagsorden, og på den måten bidra til at det blir fokus på saker som gjelder barn og unge. Det oppleves også som positivt at UB blir invitert til å delta i prosjektarbeid i regi av kommunen. Slik prosjektdeltakelse gjør at ungdommen får mulighet for å engasjere og fordype seg i lokale spørsmål over lengre tid. Ungdommens bystyre skal være partipolitisk nøytralt, og skal ivareta alle grupper av ungdom. En del av medlemmene i UB tilhører et politisk ungdomsparti, og omtrent halvparten er medlem i en eller flere organisasjoner. Veldig mange av medlemmene sier imidlertid at de ikke er opptatt av partipolitikk, men at de ønsker å lære om demokrati og påvirkningsmuligheter, og at de ønsker å være med på å bidra til å lage gode vilkår for barn og unge. Rådgiverne med ansvar for UB opplever at medlemmene i UB har relativ god innsikt i og kommunikasjon med ulike grupperinger. Flere av ungdommene som har vært medlem i Ungdommens bystyre, har senere blitt aktive lokalpolitikere. Rådgiverne synes at UB gir medlemmene god kunnskap i hvordan demokratiet fungerer, og mener at UB er en god arena for ungdom til å utvikle seg og å danne egne meninger. HVOR GODT HAR UNGDOMMENS BYSTYRE LYKKES I Å NÅ MÅLENE? Bystyredirektøren mener at tilbakemeldingene som er kommet gjennom spørreundersøkelsene, samt de erfaringene kommunen har med UB gjennom nær åtte års virketid, er en indikator på at UB har lykkes godt i å nå de mange av målsettingene for UB som er fastsatt av bystyret. Enkelte av målsettingene er ikke nådd fullt ut. Ungdommens bystyre som politisk ressurs for ungdom bredt: Et av vedtakspunktene i bystyresak er å vurdere om ordningen med UB «er tjenlig og fungerer som politisk ressurs for ungdom bredt». UB-representantene selv mener at de er opptatt av interessene til ulike typer ungdomsmiljøer, og at de er sammensatt av ungdom fra ulike typer miljøer. Enkelte kommenterer at UB består av ressurssterk ungdom, mens andre fremhever at hvordan UB er sammensatt vil variere fra år til år. I flere sammenhenger har UB hatt et samarbeid med ulike organisasjoner for barn og unge. Dette gjelder både i enkeltprosjekter der UB har hatt et konkret samarbeid med blant annet Redd Barna, Ungdommens 6

7 Røde Kors og LNU (en paraplyorganisasjon som representerer mer enn 70 barne- og ungdomsorganisasjoner), men også på fylkesplan der UB har et samarbeid med Ungdommens fylkesutvalg/ Ungdommens fylkesting i Hordaland. Etableringen av et UB i Bergen har sin bakgrunn i Rammeplan for utdanning til demokrati (byrådssak 110/05). Målsettingen ved etableringen av UB var å øke ungdoms innflytelse på politikken i Bergen, men uten deltakelse av politiske partier. Medlemmene i UB er elever fra ungdomsskoler og videregående skoler, og arbeidet i skolen rundt UB er en del av demokratiopplæringen i skolen. UB er dermed i første rekke en arena for politisk interessert ungdom, og skal være en skole i demokratiske prosesser og politisk møteaktivitet. Samarbeidet med bystyrekomiteene: For å sikre et godt samspill mellom UB og bystyrekomiteene, er det etablert en ordning med to kontaktpersoner i hver bystyrekomite som bindeledd mellom UB og komiteen. Kontaktpersonene har et særlig ansvar for å løfte fram vedtak, innspill og uttalelser fra UB i komitemøtene. Det har vist seg å være vanskelig å få denne ordningen til å fungere godt, og ved en reglementsendring i 2014 ble det bestemt at den ene kontaktpersonen skal være komiteleder. I spørreundersøkelsen svarer litt over halvparten av representantene at de er fornøyde med kontakten med UB, men så mange som 11 av de 29 som har svart synes at samarbeidet mellom UB og bystyrekomiteen er dårlig. Kun 11 av representantene synes at ordningen med kontaktperson i bystyrekomiteene fungerer godt. Kommentarene som er gitt tyder på at komiteene ønsker at representantene fra UB blir mer aktive og oppsøkende, slik at det blir bedre kontakt mellom komiteene og UB, og slik at man blir bedre kjent med hverandre. Også blant UB-representantene er det varierende oppfatning av hvor godt samarbeidet er mellom UB og bystyrekomiteene, og selv om mer enn to tredeler mener at samarbeidet er bra, er det nesten en tredjedel som synes at samarbeidet er dårlig. Det anbefales at det blir tatt en runde mellom UB og de nye bystyrekomiteene med sikte på å få i stand en modell som kan styrke dialogen og samhandlingen. Samarbeidet med byrådsavdelingene: Kontaktpersonene i byrådsavdelingene er gjennomgående positive til ordningen med UB, og har ingen forslag til endring. Tilbakemeldingene gjelder imidlertid i første rekke hvordan byrådsavdelingene samarbeider med UB og hvordan de vurderer UB som en ressurs i sitt arbeid, og mindre om UB har nådd sine mål eller om UB når ut til bredere grupper av ungdom. En problemstilling har helt siden etableringen av UB vært tidspresset med å sette seg inn i et sakskompleks og avgi uttale i saker som er oversendt fra byrådet, uten at behandlingen i UB skal forsinke saksbehandlingen på vei mot bystyrekomiteene og bystyret. I en del saker har saksgangen på bystyresiden vært lagt opp slik at UB har fått god tid til å arbeide med en sak, men i langt de fleste tilfellene har UB sin behandling blitt gjort uten å forlenge saksbehandlingstiden. UB har i slike situasjoner kortere tid enn en bystyrekomite til å sette seg inn i saken. Medlemmene i UB er dessuten unge, de sitter som medlemmer i kun et år eller to slik at det blir liten tid til å opparbeide seg erfaring, og både innholdsmessig og språkmessig kan sakene være vanskelige å sette seg inn i. Samtidig har ungdommene kort fartstid i det 7

8 politiske systemet, og sakene er ofte komplekse og omfattende. Det er derfor viktig at UB får muntlige orienteringer fra saksbehandlerne i byrådsavdelingene om hva saken gjelder, hvilke alternativer som finnes og hva de ulike forslagene i en sak innebærer. Byrådsavdelingene er positive til å gi slike orienteringer, og setter av tid til UB. Det er viktig at presentasjonene og orienteringene som blir gitt fra byrådsavdelingene blir holdt i en form som er tilpasset ungdom. Arbeidsform: UB er organisert med en inndeling i fagkomiteer. I forbindelse med behandling av saker fra byrådet som skal videre til komite og bystyre, følger komiteene i UB i stor grad samme behandlingsmåte som i de ordinære bystyrekomiteene. I spørreundersøkelsen er det kommentarer fra bystyrepolitikere om at sekretariatet legger formmessige begrensninger på uttalelsene fra UB. Det pekes på at UB i for stor grad er en kopi av det ordinære bystyret, og det foreslås at UB blir mindre formalistisk og gis en form som slipper ungdommen mer til. I tilbakemeldingene fra UB selv blir det kommentert at sekretariatet til UB må være nøytrale, og at UB selv må stå for innholdet i de politiske sakene. De senere årene har UB brukt mindre tid på saker fra byrådet, og har valgt å bruke mer tid og ressurser på egeninitierte saker. Knapp tid til å sette seg inn i til dels kompliserte saker har vært en medvirkende årsak til at UB de senere år hatt større fokus på å arbeide med egne satsingsområder. På denne måten får ungdommene selv være med på å sette saker på dagsorden, og de får også mye bedre tid til å sette seg inn i problemstillingene og til å utforme uttalelser om hva de ønsker. Bystyredirektøren mener at dette er en positiv utvikling av UB, og at det kan bli en del av den demokratiopplæringen som UB er ment å bidra til. Utforming av egne saker gir en god læring i hvordan en sak kan arbeides fram; først gjennom diskusjoner internt i UB for å komme fram til et felles forslag som alle kan stå bak, og deretter hvilke prosesser som er nødvendige for å få gehør for saken i det politiske miljøet. Økt innflytelse: Enkelte av representantene fra Bergen bystyre som har svart gjennom spørreundersøkelsen tar til orde for å gi UB større innflytelse; det foreslås å gi UB forslagsrett, at UB skal få anledning til å holde muntlige innlegg i komiteene, og at forslag som fremsettes fra UB må tas opp til votering i komite og bystyre. UB selv ønsker at det også blir gitt anledning for UB å legge fram saker i bystyrets møter, og at UB får orientere om UB sin årsrapport til bystyret. Bystyredirektøren ser positivt på innspillene om å styrke UBs medvirkningsmuligheter ytterligere, og anbefaler at det reglementsfestes at bystyrekomiteene aktivt må ta stilling til forslag som kommer fra UB. Forslag fra UB som får flertall i innstillende bystyrekomite vil derved inngå som en del av komiteens innstilling til bystyret. En forutsetning for at UB skal kunne fremme forslag til bystyrekomiteene er at UB med flertall har vedtatt forslaget. Bystyredirektøren kan ikke se at det er behov for å gjøre endringer vedrørende muntlige innlegg i komiteene. Praksis er at UB alltid blir ønsket velkommen til å holde muntlige innlegg når de ber om det, på lik linje med andre som ber om å få holde muntlig innlegg. Det anbefales ikke å gi UB anledning til å legge fram saker i bystyrets møter. Slike framlegg må gjøres til de respektive bystyrekomiteene. 8

9 Tilbakemeldingene som er kommet gjennom spørreundersøkelsene, samtaler med byrådsavdelingenes kontaktpersoner og UBs administrative støtteapparat, gir et bilde av en ordning hvor både politikere, UB, selv, kontaktlærere og kontaktpersoner mener at UB har lykkes godt i å nå de fleste av målsettingene som er fastsatt av bystyret. Et betydelig flertall av de som har svart, vurderer ordningen som tjenlig. På spørsmålet om ordningen fungerer som en ressurs for ungdom bredt er tilbakemeldingene noe mer sammensatt og ikke like entydig positiv. Det må understrekes at svarprosenten er lav, og derfor kan en ikke kan tillegge svarmønstrene altfor stor vekt verken i den ene eller andre retning. Det kan både være slik at de som er mest positiv til ordningen er overrepresentert i utvalget som har svart, som omvendt. Bystyredirektøren vurderer UB som et godt supplement til de direkte og indirekte folkevalgte organer som er på bystyresiden. UB er også et nyttig utvalg for byrådsavdelingene i utarbeidelsen av saker som har relevans for barn og unge. Svaret på hvorvidt UB har nådd sine målsettinger eller ikke, vil først og fremst være knyttet til ståsted og hvilke sider som vektlegges. UB har helt klart bidratt til å sette en del ungdomspolitiske spørsmål på dagsorden i både komiteer og bystyre, men det er ulike vurderinger av hvor stor gjennomslagskraft de har hatt. UB har sin klareste berettigelse gjennom de initiativer som tas og at barn og unges behov gis et formelt inntak til saker som er til behandling. UB vil aldri bli et organ som er en politisk ressurs for alle typer ungdom, men de kan ta initiativ og ta opp spørsmål som dekker ulike typer ungdom og ungdom i ulike livssituasjoner. Ordningen med et Ungdommens bystyre er relativt sett lite ressurskrevende. Det må imidlertid være et mål å ha et kritisk blikk på og rom for hva som kan gjøres av forbedringer og endringer for å få bli bedre på de mål som til enhver tid gjelder for ordningen. Det anbefales at ordningen med Ungdommens bystyre videreføres, og at det må arbeides aktivt for å styrke Ungdommens bystyres medvirkningsrolle både på bystyre- og byrådssiden. Som et konkret tiltak for forbedring foreslås det at alle forslag i saker som går fra Ungdommens bystyre til bystyret, må tas opp til votering i innstillende bystyrekomite. 9