OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2017:6 OFFENTLIG STØTTE TIL BARNEFAMILIENE

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Byrådssak 1095/17 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2017:6 OFFENTLIG STØTTE TIL BARNEFAMILIENE Saksfremstilling: Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høring NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene med høringsfrist Høringsuttalelsen fra Oslo kommune skal avgis av byrådet. Saken har vært forelagt bydelene og Velferdsetaten. NOU 2017:6 er utredningen til utvalget som ble nedsatt Utvalgets mandat har vært blant annet å drøfte hva som bør være målsettingen med støtten til barnefamiliene, og i hvilken grad en bør vektlegge fordelingshensyn og hensyn til arbeidstilbudet ved utformingen av støtte til barnefamilier. Utvalget skal særlig vurdere om det bør gjøres endringer i bametrygden, og om enkelte overføringer helt eller delvis bør erstattes av tjenestetilbud eller aktivitetsbaserte ytelser for barn og ungdommer. Utvalget/utvalgets flertall foreslår følgende: - innføring av gratis bamehage og kvartalsvise opptak i bamehagen - avvikling av kontantstøtten - innføring av målrettet bametrygd - innføring av en foreldrepengeordning som omfatter alle foreldre, individuell rett til foreldrepenger og likedeling av foreldrepenger mellom foreldrene - avvikling av: engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, stønader til enslig mor eller far, foreldrestipend for studenter, skattefordeler til foreldre Byrådens vurdering Flere av forslagene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Oslo som kommune, så vel som sosiale og økonomiske konsekvenser for bamefamilier i Oslo. Det er viktig med tiltak som kan møte utfordringene for bamefamilier og sørge for at barn får så gode oppvekstsvilkår som mulig. Byråden er derfor positiv til flere av de foreslåtte tiltakene, men er også uenig i eller har bemerkninger til noen av forslagene. Vurderingene av de enkelte forslagene framgår av høringsuttalelsen i vedtakspunktet. Økonomiske og administrative konsekvenser I utvalgets mandat heter det at forslagene utredes innenfor uendrede budsj ettrammer. Flere av forslagene til utvalget vil ha økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. Likevel er omtalen av økonomiske konsekvenser for kommunesektoren knapt berørt. Det gjeldende prinsippet for statlig styring av kommunesektoren innebærer at kommunene og fylkeskommunene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Det er en betydelig svakhet ved utredningen at den ikke behandler økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. Hvis staten skal pålegge kommunesektoren nye oppgaver, må økonomiske og administrative konsekvenser utredes på en grundig måte. Utredningen burde synliggjort kostnadene og hvordan nye tiltak er tenkt finansiert.

2 Side 2 Dette er forhold som er påpekt i kommunens høringsuttalelse. Vedtakskompetanse Bystyret delegerte i møte sak 218 til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunenes vegne. Byråden for finans innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til NOU Offentlig støtte til barnefamiliene: Utredningen viser til at det de siste 15 årene har skjedd et betydelig skifte i inntektsfordelingen i befolkningen. Mens det på 2000-tallet i størst grad var personer i pensjonsalder som befant seg nederst i inntektsfordelingen, er det gradvis blitt flere og flere barn og unge blant dem med lavest husholdningsinntekt. Husholdninger med barn har hatt en svakere inntektsutvikling enn husholdninger uten barn. Inntektsforskjellene har også økt innen bamefamiliene i løpet av 2000-tallet. Deler man opp barnefamilier i ulike grupper, ser man at det er først og fremst familiene med de yngste bama, de store bamefamiliene og enslige forsørgere som har sakket akterut i inntektsutviklingen. En økende andel barn vokser i dag opp i husholdninger med vedvarende lave inntekter. Bam med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av bam som er i gruppen med vedvarende lavinntekt. Dette er utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Oslo har relativt mange bam som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2015 var denne andelen på 17,5 prosent mot 10,0 prosent for landet samlet, og det er til dels betydelige geografiske forskjeller i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier innad i Oslo. Det er viktig med tiltak som kan møte utfordringene for bamefarnilier og sørge for at barn får så gode oppvekstsvilkår som mulig. Oslo kommune stiller seg derfor positiv til flere av de foreslåtte tiltakene, men er også uenig i eller har bemerkninger til noen av forslagene. Merknader til utvalgets forslag: Innføring av kvartalsvise opptak Oslo kommune er enig med utvalget i at fleksibiliteten i barnehageopptaket bør økes og støtter derfor forslaget om å innføre kvartalsvise opptak. Det forutsettes at kommunene blir kompensert for kostnadene av tiltaket. Oslo kommune kan imidlertid ikke se at utvalget har drøftet ønsket om mer fleksibilitet i opptaket opp mot målene om høy voksen- og pedagogtetthet i barnehagene. Behovet for barnehageplasser er større om våren enn om høsten som følge av at kullet med seksåringer begynner på skolen i august. Det innebærer at det er behov for flere ansatte i barnehagene om våren enn om høsten, gitt at bemannings- og pedagognorrner skal være oppfylt hele året. Innføring av kvartalsvise opptak vil følgelig kunne føre til betydelig overkapasitet deler av året, noe som vil være svært kostnadskrevende for kommunene. Oslo kommune viser til at utvalget foreslâr å videreføre ordningen med foreldrepenger med dagens kompensasjonsgrad og lengde. Oslos merknad vedrørende foreldrepenger er omtalt nærmere nedenfor. Oslo vil her peke på at innføringen av kvartalsvise bamehageopptak innebærer at barn vil ha rett til plass kort tid etter fylte ett år. Med dagens lengde på foreldrepengeperioden (49 uker med full sats eller 59 uker med 80 % av full sats) åpner det for at foreldrene kan motta foreldrepenger samtidig som de benytter et offentlig subsidiert barnehagetilbud. Oslo mener det er en risiko for at dette vil kurme undergrave formålet med

3 Side 3 foreldreperrnisjonsordningen offentlige midler. og stiller spørsmål ved om det innebærer en effektiv bruk av Moderasjonsordnínger i barnehage Oslo kommune er enig med utvalget i at de ulike moderasj onsordningene for en bamehageplass medfører et komplekst og lite oversiktlig system for foreldrebetaling. Oslo kommune mener det er behov for forenklinger, for eksempel gjennom å erstatte ordningen med gratis kjemetid med et bunnfradrag i den eksisterende ordningen med en maksgrense for foreldrebetalingen, slik utvalgets mindretall foreslår. Forslaget innebærer at barnehage blir helt gratis for familier med inntekt under bunnfradraget, mens familier med inntekt over bunnfradraget vil betale maksimalt 6 prosent av husholdningsinntekten. Kontantstøtten Oslo kommune støtter utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtteordningen. Ordningen kan ha en negativ effekt på mødres yrkesdeltakelse, og kan bidra til at bama som har størst læringsmessig utbytte av å gå i bamehage, ikke gjør det. Barnetrygd Bametrygden er en viktig faktor i norsk fordelingspolitikk. Bametrygden er primært et sentralt virkemiddel for omfordeling mellom personer med og uten barn, men i tillegg har bametrygden vesentlige fattigdomsforebyggende effekter. En behovsprøving av bametrygden vil kurme gi følgende uønskede konsekvenser: - Økt risiko for at familier med moderate økonomiske utfordringer havner i en fattigdomssituasj on. - Familier med barn over førskolealder kommer dårligere ut enn småbarnsfamilier. - Det blir mindre lønnsomt for foreldre å øke egen inntekt - Økt byråkrati og store administrative kostnader - Økt risiko for svekket tillit mellom det offentlige og innbyggeme, og mellom befolkningsgrupper, ved en ordning som kun omfatter en liten del av befolkningen Oslo kommune mener barnetrygden bør videreføres som en universell ordning, og at særskilt utsatte grupper gis ekstra tillegg. F oreldrepenger Oslo kommune støtter forslaget om innføring av en foreldrepengeordning som omfatter alle foreldre, men av hensynet til arbeidsinsentiver bør fars rett til foreldrepenger fortsatt avhenge av mors aktivitet. Det er viktig at det i forkant av eventuelle endringer gjøres grundige utredninger av konsekvenser, spesielt for enslige forsørgere. Aleneforsørgere er høyt representert blant lavinntektsgruppene i Oslo. Parallelt med at utvalget foreslår å innføre en ny minsteytelse i foreldrepengeperioden, foreslås det at overgangsstønaden avvikles. Oslo kommune mener det er særlig viktig å se på konsekvensene av dette for aleneforsørgere, og sikre kompenserende ytelser og tiltak slik at deres økonomiske situasjon og levekår ikke forringes. Eventuelt manglende kompenserende ytelser vil kunne føre til økt bruk av økonomisk sosialhjelp for denne gruppa. Dette vil også belaste kommuneøkonomien. Oslo kommune mener videre at det bør vurderes en tredeling av foreldrepengeperioden, fortrinnsvis etter den svenske modellen der foreldrene selv kan bestemme over den siste permisjonstiden. En viss fleksibilitet er hensiktsmessig og viktig for å ivareta ulike familiers særlige behov.

4 Side 4 Stønader til studenter med barn Oslo kommune støtter i utgangspunktet utvalgets forslag om at Lånekassens ordninger med foreldrestipend og forsørgerstipend avvikles, og at dagens engangsstønad erstattes av en minsteytelse i foreldrepengene. Det må imidlertid utredes nærmere om studenter med barn over 1 år kan komme uheldig ut gjennom en omlegging av Lånekassens ordninger. Fremtidens arbeidsmarked vil stille høyere krav til kompetanse og omstillingsevne. Det kan være mange som er studenter i flere perioder av livet. Det er også mange som velger å få barn i høy alder. Det er viktig at ikke familier opplever at det å få barn er uforenelig med et valg om å studere for å øke sin kompetanse og sin relevans på arbeidsmarkedet. Forsørgere med lav utdanning er høyt representert blant lavinntektsgruppene i Oslo. Det er viktig å ha et regelverk som gir økonomisk mulighet til opplæring og studier, slik at det kan bli et reelt valg for flere å kvalifisere seg inn i et arbeidsmarked som stiller stadig strengere krav til kompetanse og formell utdanning. Oslo kommune vil også påpeke viktigheten av gode ordninger for foreldre som har behov for å være elever i en periode av sitt voksne liv. De som peker seg sterkest utpå fattigdomsstatistikken i Oslo er foreldre med lav utdanning og svake norskferdigheter. Deres inngang til ordinært arbeid går ofte gjennom opplæring, primært i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring. Det er gjort mye godt arbeid med å åpne opp for inntektssikring mens man er i opplæring, men det er fremdeles et stort behov for å samordne lover og regelverk knyttet til NAV sine tjenester med opplæringsloven. Oslo kommune vil også peke på at kvinner som har rett (og eventuelt også plikt) til norskopplæring, kan ha store utfordringer med å lære seg norsk hvis de er i en eller flere foreldreperrnisj oner i løpet av de fem årene retten til norskopplæring gjelder. Det bør tilrettelegges for at foreldre kan få tilpasset tilbud om norskopplæring kombinert med barnepass i tiden de er i permisjon. Dette vil sikre at de lærer norsk mer effektivt, og det vil kurme være en god rekrutteringskanal inn til barnehage som er viktig for bamas muligheter for å lære norsk før skolestart. Oslo har igangsatt tilbud om slik opplæring nå i høst for deltakere i introduksjonsprogrammet. En slik ordning burde være nasjonal og finansieres med statlige midler. Barnetíllegg Oslo kommune støtter flertallets forslag om videreføring av barnetillegg i trygdeytelsene. Det bør imidlertid ikke være en for streng standardisering av tilleggene, men være rom for differensierte bametillegg mellom de ulike trygdeytelsene. En differensiering bør i særlig grad ta hensyn til forskjellene i behovene mellom de som lever av midlertidige ytelser og de som er avhengig av mer langvarige ytelser, som uføretrygd. Bostøtte Bostøtten er knyttet til et øvre tak for boutgifter. Det øvre taket for boutgifter er ikke høyt nok til at statlig bostøtte er en god ordning for barnefamilier med lave inntekter i Oslo. Dersom bostøtten skal bli effektiv for bamefamilier i Oslo, må bostøtteordningen endres til å gi støtte som dekker mer av de faktiske boutgiftene til barnefamilier. Generell merknad om kommuneøkonomi I utvalgets mandat heter det at forslagene utredes innenfor uendrede budsj ettrammer. Utvalget skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt i samsvar med utredningsinstruksen. I utredningsinstruksen heter det at «utredningen skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte». Flere av forslagene til utvalget vil ha økonomiske konsekvenser for

5 Side 5 kommunesektoren. For eksempel vil forslagene om kvartalsvis opptak i barnehagen, \OOO\lO'\UI->UJl\)* ' innføring av gratis barnehage og avvikling av kontantstøtten ha innvirkning på etterspørselen og behovet for bamehageplasser. Likevel er omtalen av økonomiske konsekvenser for kommunesektoren kun omtalt med én setning i rapporten (s. 249): «Økte ressurser og overføringer vil trolig være nødvendig, blant armet til kommunene der mange av oppgavene knyttet til barns oppvekstsvilkår skal løses>>. Det gjeldende prinsippet for statlig styring av kommunesektoren innebærer at kommunene og fylkeskommunene samlet skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Oslo kommune mener dette er en betydelig svakhet ved utredningen at den ikke behandler økonomiske konsekvenser for kommunesektoren. Hvis staten skal pålegge kommunesektoren nye oppgaver, må økonomiske og administrative konsekvenser utredes på en grundig måte. Utredningen burde synliggjort kostnadene og hvordan nye tiltak er tenkt finansiert. Byråd del' g for finans, den 2 BSEPT 2017 m! V obe tee Byrådet tiltrådte innstillingen fra byråden for finans. Byrådet, den Raymond Johansen Vedlegg tilgjengelig på Intemett:. Høringsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet. Innspill bydel Alna. Innspill bydel Frogner. Innspill bydel Gamle Oslo. Innspill bydel Gamle Oslo, SV. Innspill bydel Gamle Oslo, Rødt. Innspill bydel Stovner. Innspill bydel Stovner vedlegg 1. Innspill bydel Stovner vedlegg 2 l0. Innspill bydel Vestre Aker 11. Innspill Velferdsetaten Vedlegg ikke tilgjengelig på Intemett: Ingen