Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
|
|
- Edgar Christensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011
2 Sosialforsikring: kort repetisjon Sosialforsikring og fordeling Måling av ulikhet Måling av inntekt Mange slags ulikhet Fattigdom Noen internasjonale tall Virkemidler i fordelingspolitikken Noen problem
3 Sosialforsikring: kort repetisjon Sosialforsikring i Norge 3 Sosialforsikring kaller vi offentlige utgifter som dekker tap av inntekt ved sykdom, uførhet, arbeidsløshet, alderdom. Offentlig, subsidiert, helsepleie er også en form for sosialforsikring. Sosial sikkerhet utgjør 39 pst av offentlige utgifter Helsepleie utgjør 16,5 pst De viktigste sosiale forsikringsordningene er alderspensjon, uførhetspensjon, sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Størrelsen på utbetalingene er bestemt av tidlgiere inntekt, og for alderspensjonen, opptjeningstid. Alderspensjon og uførepensjon har likevel et gulv, et minstebeløp som er uavhengig av tidligere inntekt: minstepensjonen.
4 Sosialforsikring: kort repetisjon Hvorfor sosialforsikring? 4 Vi antar at de fleste mennesker ville ønske å forsikre seg mot utgifter ved sykdom, og mot tap av inntekt, såfremt det eksisterer et marked, og såfremt de har råd. Men det er ikke alltid det finnes et marked. Videre er offentlige forsikringsordninger på noen områder mer effektive enn private.
5 Sosialforsikring: kort repetisjon Risikoaversjon og forsikring 5 En person er risikoavers hvis hun foretrekker 50 sikre kroner framfor et lottteri med 50 kroner i forventet (gjennomsnittlig) gevinst. (aversjon= motvilje) Motstykket er at den riskoaverse vil ønske å forsikre seg mot tap: Dvs ta et sikkert tap av en liten sum (forsikringspremien) nå framfor å ta et usikkert, men stort tap i framtiden.
6 Sosialforsikring: kort repetisjon Noen problemer i privat forsikring 6 For at et forsikringsselskap skal kunne drive med overskudd, må disse betingelsene være oppfylt: Begivenhetene må være uavhengige av hverandre Risikoen (sannsynligheten for at skaden skal intreffe) må være kjent Ikke uavhengige begivenheter: Konjunkturarbeidsløshet, epidemier, naturkatastrofer Ukjent sannsynlighet: assymmetrisk informasjon
7 Sosialforsikring: kort repetisjon Assymmetrisk informasjon. 1 7 Assymmetrisk informasjon er: en markedsdeltaker vet mer enn en annen om forhold som angår dem begge. Forekommer spesielt i helseforsikring, og når forsikringstager selv kan påvirke risikoen. Premien for en forsikring er bestemt av risikoen og potensiell kostnad. For en hvilken som helst premie kan det forekomme at bare de forsikrer seg som har risiko lik eller høyere enn den premien er kalkulert for, hvis forsikringsselskapet ikke kjenner risikoen for hver enkelt. Kalles Uheldig utvalg (Adverse selection)
8 Sosialforsikring: kort repetisjon Assymmentrisk informasjon 2 8 Atferdsrisiko: Forsikringen påvirker atferden til forsikringstaker, som øker risikoen. Moral hazard Offentlig, tvungen forsikring løser problemet med uheldig utvalg: alle må forsikre seg, også de med lav risiko. Denne løsningen sparer også administrasjonsutgifter, spesielt til å samle inn opplysninger om forsikringstakerne. I denne forstand: offentlig, tvungen sosialforsikring er mer effektive enn private ordninger. Problemet atferdsrisiko løses ikke ved tvungen forsikring.
9 Sosialforsikring: kort repetisjon Atferdsrisiko 9 Bekymring ved sykelønn, dagpenger under arbeidsløshet, uførhetspensjon, alderspensjon, overgangsstønad for enslige forsørgere
10 Sosialforsikring: kort repetisjon Offentlig alderspensjon 10 Offentlig alderspensjon er normalt indeksregulert: satsene øker i takt med inflasjon Kan ikke gjøres for private pensjonsforsikringer Bekymring: økende utgifter pga lengre levetid Ikke bare flere eldre, men flere gamle eldre
11 Sosialforsikring og fordeling Sosialforsikring og fordeling 11 Sosialforsikring er en omfordeling fra personer med lav til personer med høy risiko. (Rettferdig?) Finansieres normalt ved skatt, og er derfor i noen grad omfordeling fra høyere til lavere inntekter. MEN: Sikring ved inntektstap (sykdom, uførhet, alder) er avhengig av tidligere inntekt. Alderspensjon også av opptjeningstid i arbeidslivet Minstepensjonen avhenger ikke av tidligere inntekt, og er sterkt omfordelende.
12 Hvorfor fordelingspolitikk? 12 Sosialforsikring dekker de vanligste og tradisjonelle årsakene til fattigdom Trenger vi fordelingspolitikk i tilegg?
13 Måling av ulikhet Ginikoeffisent for personer ,35 0,3 0,25 Serie1 0,2 0,15 0,1 Kilde: SSB
14 Måling av ulikhet Om figuren 14 Figuren viser inntektsulikhet i Norge fra 1983 til siste år vi har statistikk for, Den viser ulikhet i Husholdningsinntekt etter skatt og per forbruksenhet Enhetene er personer. NB Toppen i 2005 skyldes omlegging av skatteregler for aksjeutbytte. For å forstå figuren: Valg av ulikhetsmål Valg av inntektsbegrep
15 Måling av ulikhet Måling av ulikhet Et ulikhetsmål beregnes ved hjelp av alle inntektene: det er en statistisk observator. (analogt til gjennomsnitt) Et ulikhetsmål er lik 0 hvis alle inntekter er like. En overføring fra høyere til lavere inntekt reduserer ulikhetsmålet. Ginikoeffisienten er det vanligst brukte ulikhetsmålet, men langt fra det eneste.
16 Måling av ulikhet Lorenzkurven 16 Ginikoeffisienten bygger på Lorenzkurve. I 2005 tjente de rikeste 1 pst av inntektstakerne nesten 15 pst av de totale inntektene. Lorenzkurven er en grafisk framstilling av sammenhengen mellom andel inntektstakere og andel av total inntekt. Den begynner med de laveste inntektene. Kan skrives L(u), hvor u er en andel av inntektstakere, og L(u) viser andelen av inntekt som tjenes opp av de u med lavest inntekt.
17 Måling av ulikhet Lorenzkurven 17
18 Måling av ulikhet Ginikoeffisienten 18 Ginikoeffisenten G = 2A hvor A er aealet mellom Lorenzkurven og likhetskurven. 0 G 1.
19 Måling av inntekt Måling av inntekt 19 Inntekt: Kapitalinntekt 8 %, næringsinntekt 6%, lønnsinntekt 67 %, overføringer 19 ( ) Bruttoinntekt: før fradrag Samlet inntekt Inntekt etter skatt Husholdningsinntekt: summen av inntektene til hvert medlem av husholdningen
20 Måling av inntekt Forbruksenheter 20 Forbruksenheter (equivalent adult scales) måler størrelsen på husholdningen, hensyn tatt til stordriftsfordeler De to vanligst brukte er EU-skala: (n), n like antall personer Og OECD-skala: 1, 0,7 0,5. Husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet Forutsetter lik fordeling mellom medlemmene av husholdningen
21 Mange slags ulikhet Individuell inntektsulikhet Alle Menn 30 Kvinner Kilde: Bojer Ulikhetsmål: GEM Inntektsbegrep: bruttoinntekt
22 Mange slags ulikhet Kvinners inntekt 22 Kvinners relative inntekt Kvinners relative inntekt Alle Pensjonister Ansatte Kilde: Bojer Bruttoinntekt
23 Fattigdom Hva er fattigdom? 23 To mulige definisjoner av fattigdom, eller fattigdomsgrense: Absolutt: Utgift til et minmum av goder, korrigert for prisstigning (USA) 1 (2) dollar per dagen per person ( FN) Relativ: En viss prosent av medianinntekten i befolkningen 40, 50 og 60 prosent er typisk. Medianinntekten deler befolkningen i to like deler, slik at halvparten har mindre, halvparten mer enn medianinntekten. NB Det er IKKE teknisk Umulig å avskaffe relativ fattigdom. SSB: vedvarende lavinntekt: under lavinntektsgrensen i minst tre år.
24 Fattigdom Andel fattige i Norge OECD EU Kilde: SSB Offisiell betegnelse: vedvarende lavinntekt, dvs
25 Noen internasjonale tall Noen internasjonale tall 25 Land - År Gini Fattigdomsrate Danmark 04 0,23 5,6 Finnland 04 0,25 6,5 Frankrike 00 0,28 7,5 Tyskland 04 0,28 8,5 Nederland 04 0,26 6,3 Norge 04 0,26 7,0 Sverige 04 0,24 5,6 UK 04 0,35 11,6 USA 04 0,37 17,3 Ikke helt de samme definisjonene som SSB bruker, spesielt ikke for fattigdom som er målt bare for det året. Kilde: Luxembourg Income Studies
26 Virkemidler i fordelingspolitikken Virkemidler i fordelingspolitikken 26 Sosialforsikring Barnetrygd, kontantstøtte Sosialhjelp Skattepolitikk Tariffoppgjør, inntektspolitisk samarbeid
27 Noen problem Noen problem i fordelingspolitikk, overføringer Virkning på yrkesdeltaking, arbeidstid 2. Penger eller naturalia? 3. Inntektsprøvde eller universelle ytelser?
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
DetaljerEcon1210 Våren 2007 Om offentlig sektor
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I
Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II
Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
DetaljerEcon november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk
Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
DetaljerECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007
ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
DetaljerKvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?
DetaljerEt forsvar for velferdsstaten
Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerIndividuell inntektsfordeling 1970 2002 1
Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min
DetaljerFordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling
Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås
DetaljerIndividuell inntektsfordeling 1993 2006
Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn
DetaljerØkning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?
Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg
Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra
DetaljerOslo flest fattige og størst ulikhet
Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene
DetaljerØKENDE ULIKHET I NORGE?
ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte
DetaljerEcon november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering
Econ 1220 21 november 2007. Undervisning. Oppsummering Hilde Bojer Innhold Undervisning Helsepleie er 17 prosent av offentlige utgifter, den største etter overføringer (40 pst) Helsepleie er åpenbart en
DetaljerULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag
ULIKHET OG FATTIGDOM Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 12.11.2012 Innledende spørsmål Hvor stor er inntektsulikheten? Hvordan kan vi måle det, og hva må vi ta hensyn til? Hvor mye fattigdom er det? Hvordan
DetaljerFigurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
DetaljerFigurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men
DetaljerSpørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )
Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)
DetaljerInntektsulikhet i Norge
1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling
DetaljerInntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad
Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen
DetaljerLavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper
Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland
DetaljerECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
DetaljerFigurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerForhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.
FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva
DetaljerDet norske velferdssamfunnet
Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder
DetaljerDu er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn
1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse
DetaljerUlikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse
Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle
Detaljer3. Aleneboendes inntektsutvikling
Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer
Detaljer7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.
og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerFolketrygd og forsikring for frilansere 2014
Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du
DetaljerPensjonsreformen i mål?
Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?
DetaljerPensjonssystemene i de nordiske land
Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall
DetaljerEt verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"
Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke
Detaljer3. Kronisk fattigdom i Norge,
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Rolf Aaberge, Arne S. Andersen og Tom Wennemo* 3. Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Tradisjonelle fattigdomsstudier bruker disponibel
DetaljerInntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer
Inntektsfordeling En kort innføring i analyse Hilde Bojer 6. august 2007 Innhold 1 Innledning 3 2 Funksjonell inntektsfordeling 5 3 Om inntekt 7 3.1 Inntekt for personer........................ 7 3.2 Husholdningsinntekt.......................
DetaljerForelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)
Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)
DetaljerInkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet
Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Om myke restriksjoner og milde sanksjoner Lærdommer fra dagpengeordningen (presentasjonen bygger på foreløpige og usikre resultater) Forsikring og atferdsrisiko
Detaljer5. Inntekt. Anette Walstad Enes og Maja Kalcic
Innvandring og innvandrere 200 Inntekt Anette Walstad Enes og Maja Kalcic 5. Inntekt Innvandrernes inntektsnivå varierer etter hvor de kommer fra, og hvor lenge de har bodd i landet, men de fleste innvandrerne
DetaljerUtbetalt stønader til personer. Stønadsområde og fylke. Rapport oppdatert:
Utbetalte stønader fra NAV. Geografi. Utbetalt stønader til personer. og fylke. Rapport oppdatert: 29.05.2017 03 Oslo av Stønader i alt 42 507 41 472 2% 289 767 44% 220 800 33% 147 000 * Arbeidsliv og
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerHva blir skatten for 2015
Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere
DetaljerUtbetalt stønader til personer. Stønadsområde og fylke. Rapport oppdatert:
Utbetalte stønader fra NAV. Geografi. Utbetalt stønader til personer. og fylke. Rapport oppdatert: 29.05.2017 01 Østfold kr av Stønader i alt 26 283 25 436 3% 161 583 56% 132 274 46% 163 000 * Arbeidsliv
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Innledning
Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep
DetaljerUtbetalt stønader til personer. Stønadsområde og fylke. Rapport oppdatert:
Utbetalte stønader fra NAV. Geografi. Utbetalt stønader til personer. og fylke. Rapport oppdatert: 29.05.2017 09 Aust-Agder kr av Stønader i alt 10 295 9 841 5% 63 311 54% 52 070 45% 163 000 * Arbeidsliv
DetaljerPersonforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga
Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse
DetaljerUtbetalt stønader til personer. Stønadsområde og fylke. Rapport oppdatert:
Kilde: NAV Utbetalte stønader fra NAV. Geografi. Fylke Utbetalt stønader til personer. og fylke. Rapport oppdatert: 11.05.2017,, andel Stønader i alt 22 350 21 618 3% 145 492 52% 117 652 42% 154 000 Arbeidsliv
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
DetaljerNotater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater
2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos
DetaljerRF Hva blir skatten for 2016
RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte
DetaljerVelferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle
DetaljerØkonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1
Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
DetaljerInntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk
Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger
DetaljerFordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA
Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister Viggo Nordvik NOVA 14. desember, 2011 1 Introduksjon Helt siden bostøtten ble introdusert har målsetningen med ordningen vært tredelt. Bostøtten
DetaljerER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt
Detaljer2. Seniorenes økonomi stadig bedre
Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste
DetaljerNAV Vestnes. Innsats mot barnefattigdom i Vestnes
NAV Vestnes Innsats mot barnefattigdom i Vestnes Prosjekt barnefattigdom Vestnes kommune v/nav- kontoret har f.o.m 2014 fått midler til bekjemping av barnefattigdom Bakgrunn: Tilsyn fra Fylkesmannen- kartlegging
DetaljerMarjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon
Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Fafo-rapport
DetaljerTrondheimskonferansen Eystein Garberg
Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system
DetaljerPensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing
Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper
DetaljerFordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet
Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret
Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte
DetaljerEndringer i pensjonsskattereglene
1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret
012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller
DetaljerØkonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. 2008
Rapporter 2009/1 Økonomi og levekår for ulike sgrupper. 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser
DetaljerHva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *
Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming
DetaljerSkatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret
Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerMads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp en deskriptiv analyse av kommunale forskjeller
Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp en deskriptiv analyse av kommunale forskjeller Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
DetaljerFordeling av trygdene. Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere
Fordeling av trygdene Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere Plan for dagen Kort oppsummering fra Mandag Arbeidsrelatert stønad vs helserelatert stønad Overføringer til barnefamiliene Pensjonssystemet
DetaljerBydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold
Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra vel til litt under 5. Det tilsvarer en vekst på 1 prosent. Kraftigst vekst var det i delbydelen Vinderen (3 ). Hele økte
DetaljerFordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09
Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller
DetaljerHva blir skatten for inntektsåret 2011?
Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,
DetaljerNordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten
Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979
DetaljerHvem eier verden? Tilstandsrapport, økonomisk likestilling i 2019
Hvem eier verden? Tilstandsrapport, økonomisk likestilling i 2019 Vi er ikke i mål Helt siden 1800-tallet har likestilling stått på agendaen i ulik grad. Vi har kjempet for like juridiske rettigheter,
DetaljerHvorfor jobber så få alenemødre?
Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt
DetaljerMå vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?
1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Detaljer2017 Moore Solutions as, Hollendergaten 5, 5017 Bergen. Tlf web:
Gjelder 2018 Produkt: Leverandør: Underagenter: Dekker død og uførhet Moore Solutions as Se liste på hjemmeside Produkt passer for Ektepar, samboere, enslige, bedrifter og andre som vil sikre tap i inntekt
Detaljer2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall
2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,
Detaljer