Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn"

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september / 39

2 Innledning Forelesning 2: Under ideelle forhold gir markedsløsningen en Pareto-effektiv allokering av ressursene Forelesning 3-5: Brudd på antagelsen om fullkommen konkurranse Markedssvikt. En av rollene til det offentlige er dermed å korrigere for ulike type markedssvikt/sikre effektivitet. Denne forelesningen: Selv om antagelsene om fullkommen konkurranse er oppfylt ikke sikkert at innteksfordelingen som realiseres er god eller ønskelig. En sentral oppgave for myndighetene er dermed å omfordele inntekt 1 / 39

3 Tema for forelesning Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av offentlige prosjekter i praksis? Hvordan måles nytte? Hvordan måles ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? 2 / 39

4 Kontraktskurven En Pareto-effektiv allokering er ikke unik - det finnes mange Pareto-effektive allokeringer Hvilken allokering man ender opp i avhenger av hvor man starter, altså (inntekts)fordelingen før handel. Kontraktskurven: Illustrerer alle PE allokeringer i en bytteøkonomi Eva Totalt antall pærer Y X Adam Totalt antall epler 3 / 39

5 Effektivitet vs. fordeling Eva Totalt antall pærer Y X Adam Totalt antall epler Vanskelige spørsmål: Hvilken av de Pareto-effektive allokeringene er best? Er nødvendigvis den Pareto-effektive allokeringen X bedre enn allokeringen Y (som ikke er Pareto-effektiv)? Ut i fra sosial velferd kan man tenke seg at Y foretrekkes framfor X 4 / 39

6 Nyttemulighetskurven Alle punktene på kontraktskurven (Pareto-effektive allokeringer) vil ligge langs nyttemulighetskurven U Adam Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre individet (Eva). Y Langs kurven er det ikke mulig for Adam å konsumere mer uten at Eva konsumerer mindre X X er paretoeffektiv, Y er ikke paretoeffektiv U Eva 5 / 39

7 Samfunnets indifferenskurver Samfunnets indifferenskurver beskriver hvordan samfunnet vekter nyttenivå mellom individer Samfunnets indifferenskurver gir kombinasjoner av nyttenivå for Adam og Eva hvor den totale velferden i samfunnet er på samme nivå U Adam Z På samme måte som individuell nytte maksimeres når indifferenskurven tangerer budsjettlinjen, så maksimeres samfunnets nytte når samfunnets indifferenskurve tangerer nyttemulighetskurven Y X Indifferenskurvene forteller oss at samfunnet rangerer punkt X og Y likt. Samfunnet kan imidlertid oppnå høyere nytte ved å bevege seg til punkt Z U Eva 6 / 39

8 Effektivitet vs. fordeling (Y Z): Dersom vi kan øke effektiviteten uten at dette fører til en skjevere fordeling, så er de fleste enige om at dette er en forbedring (begge får det bedre) (X Z): Dersom man kan få til en likere fordeling uten å redusere effektiviteten, vil mange se på dette som en forbedring Hva om omfordeling innebærer kostnader? F.eks: (X Z) ikke mulig. Relle alternativer: X eller Y Omfordeling i praksis skjer via skatter og avgifter Innebærer kostnader i form av effektivitetstap (gitt at avgiften ikke retter opp en eksternalitet) Administrasjonskostnader Stridsspørsmålet i mange debatter om offentlig politikk: Avveiingen mellom effektivitet og fordeling. 7 / 39

9 Nyttemulighetskurven med og uten overføringskostnader Den ytterste (blå) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom omfordeling er kostnadsfritt Den innerste (røde) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom det er effektivitetstap ved omfordeling U Adam Den blå kurven viser allokeringer som er mulige når det ikke er overføringskostnader. Den røde kurven viser allokeringer som er mulige når vi har overføringskostnader. X U Eva 8 / 39

10 Sosial velferdsfunksjon En sosial velferdsfunksjon angir samfunnets totale nytte ved ulike ressurskombinasjoner Velferdsfunksjonen kan uttrykkes som en funksjon av nytten til individene i samfunnet: W = F (U Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen øker (som regel) i individenes nytte Samfunnets indifferenskurve gir alle kombinasjoner hvor den sosiale velferdsfunksjonen har samme verdi Sentralt spørsmål: Hvordan skal man vekte nytten til de ulike individene? Avhenger av hvordan vi definerer velferdsfunksjonen! 9 / 39

11 Sosial velferdsfunksjon - 3 eksempler Under er 3 ulike velferdsfunksjoner, som alle kan gi ulike svar på hva som er en god fordeling av godene i samfunnet 1. Utilitaristisk velferdsfunksjon 2. Avtagende grensevelferd 3. Rawls velferdsfunksjon 10 / 39

12 Utilitaristisk velferdsfunksjon En utilitarist mener godene i samfunnet bør fordeles slik at summen av alle de individuelle nyttene blir størst mulig Matematisk 1 : Max U Adam + U Eva En utilitaristisk velferdsfunksjon innebærer at samfunnets indifferenskurver ser slik ut: U Adam Preferanseretning U Eva 1 Forkortelser: U=Utility=Nytte. MU=marginal utility=marginalnytte 11 / 39

13 Utilitaristisk velferdsfunksjon II Velferdsfunksjonen er maksimert når MU Adam = MU Eva Hvorfor? Ved en avtagende nyttefunksjon vil marginalnytten (MU) være lav når man har mye av et gode Overføringer fra en med lav marginalnytte ( rik ) til en med høy marginalnytte ( fattig ) vil øke den totale velferden i samfunnet Dersom alle individene i samfunnet har like preferanser (lik nyttefunksjon), så vil den utilitaristiske regelen gi lik fordeling av inntekt og velferd 12 / 39

14 Utilitarisme og overføringskostnader Hva om fordeling innebærer kostnader? maxmonteith.wordpress.com og.123rf.com En utilitarist vil fremdeles ønske å fordele, men ikke nødvendigvis inntil fordelingen er helt lik 13 / 39

15 Avtagende grensevelferd Velferdsfunksjonen øker i nytten til begge, men med avtagende grensevelferd Krever mer enn tilsvarende nytteøkning for en rik person for å kompensere for nyttetapet for en fattig person (ulikhetsaversjon) Samfunnets indifferenskurver ved avtagende grensevelferd: U Adam Preferanseretning U Eva 14 / 39

16 Rawls velferdfunksjon W = min(u Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen reflekterer kun nytten til den som har minst i samfunnet Total velferd kan kun økes ved å øke nytten til den som har minst. Samfunnets indifferenskurver gitt Rawls velferdfunksjon: U Adam Preferanseretning U Eva 15 / 39

17 Rawls velferdfunksjon II Ingen økning i nytten til en rik kan kompensere for tap i nytte for en fattig Det er ingen trade-off mellom effektivitet og fordeling Ingen betydning om overføring fra rik til fattig innebærer store effektivitetstap. Dersom den fattige får det bedre, så øker velferden i samfunnet Merk: Bryter med Pareto-prinsippet The veil of ignorance bengarrido.com 16 / 39

18 Samfunnets valg i teorien 1. Finn ut hva som er mulig Gitt av nyttemulighetskurven (angir hvor mye nytten til et individ må reduseres, for å øke nytten til et annet individ) 2. Definer preferansene til samfunnet Gitt av samfunnets indifferenskurve (angir hvor mye samfunnet er villig til å redusere et individs nytte for å øke nytten til et annet individ) 3. Implementer tiltak som øker samfunnets nytte Finn tiltak som flytter samfunnet opp på en høyere indifferenskurve 17 / 39

19 Individers valg vs. samfunnets valg Individuelle valg Samfunnets valg Steg 1: Definer hva som er mulig Budsjettlinjen Nyttemulighetskurven Steg 3: Velg foretrukket punkt Tangeringspunkt mellom individuell indifferenskurve og budsjettlinjen Steg 2: Definer preferansene Individuelle indifferenskurver indifferen- Samfunnets skurver Tangeringspunkt mellom samfunnets indifferenskurve og nyttemulighetskurven 18 / 39

20 Kritikk av velferdsfunksjoner Kan man sammenligne nytte på tvers av individ? Hva er samfunnets preferanse? 19 / 39

21 Samfunnets valg i praksis Nyttemulighetskurver og samfunnets velferdsfunksjoner er teoretiske begrep er konstruktive for måten vi tenker på MEN: eksisterer ikke i praksis Når myndighetene evaluerer alternativer i praksis (eks: en ny trygdeordning), så er både effektivitet og fordeling viktig Effektivitet: Måles ofte ved å summere gevinster og tap for alle individ Fordeling: Ser ofte på et oppsummerende mål for ulikhet (eks: Gini, fattigdomsindeks) 20 / 39

22 Effektivitet i praksis - Måling av gevinster/nytte En vanlig fremgangsmåte for å måle nytte: Se på individers betalingsvillighet ( willingness to pay ) Merk: Betalingsvillighet sier noe om hvor mye et individ er villig til å betale for et gode, ikke hvor mye det faktisk betaler. For goder omsatt i et marked: Kan se hvor mye som konsumeres til ulike priser, og dermed utlede betalingsvillighet. (Obs: skatter, avgifter, subsidier kludrer det til.) Hva med goder som ikke omsettes i et marked (eks: Jotunheimen, frisk luft, bier..)? Kommer tilbake til disse problemstillingene i Karines forelesning om samfunnsøkonomisk analyse (forelesning 12+13) 21 / 39

23 Betalingsvillighet - talleksempel Antall skjorter Betalingsvillighet Marginal betalingsvillighet / 39

24 Betalingsvillighet Marginal nytte Betalingsvillighet - illustrasjon Betalingsvillighet Antall skjorter Marginal betalingsvillighet Antall skjorter 23 / 39

25 Konsumentoverskudd Den marginale betalingsvilligheten kan ses på som en slags (kompensert) etterspørselskurve (s.178 i boka) Forskjellen mellom individenes samlede betalingsvillighet og det de faktisk betaler kalles konsumentoverskudd (KO). Pris Konsumentoverskudd Pris Kompensert etterspørselskurve Kvantum 24 / 39

26 Måle nytten av offentlige prosjekt - Bygging av bro Gevinst ved offentlig finansiert bro uten bompenger (fri tilgang)=konsumentoverskuddet Gevinsten må måles opp mot kostnadene Bompenger Konsumentoverskudd = Individets nytte av prosjektet Kompensert etterspørselskurve Turer 25 / 39

27 Måling av fordelingseffekter Vanskelig! Vanlig å bruke ulike oppsummerende mål på ulikhet (som ofte fokuserer på de fattigste) 1. Fattigdomsindeks: Antallet som faller under en definert fattigdomsgrense (lavinntektsgrense) 2. Fattigdomsgapet: Sier noe om hvor mye inntekt som skal til for å løfte alle opp til fattigdomsgrensen 3. Lorenzkurven og Gini koeffisienten 4. Hvor stor andel av de totale inntektene (evt. formuen) i samfunnet har de 1% rikeste? 10% rikeste? 10% rikeste i forhold til de 10% fattigste etc. 26 / 39

28 Fattigdomsindeks I Norge opererer vi ikke med ett nummer på fattigdomsgrense Tar utgangspunkt i husholdningers disponible inntekt Stordriftsfordeler for husholdninger med mange personer Fattigdomsgrensen vil være ulik for ulike typer husholdninger I målinger av fattigdom er det vanlig å referere til EU eller OECD sine fattigdomsdefinisjoner EU: Under 60 % av medianinntekten OECD: Under 50 % av medianinntekten EU og OECD bruker også ulike vektinger for husholdninger EU: Første voksen=1, andre voksne=0,5, barn=0,3 OECD: Første voksen=1, andre voksne=0,7, barn=0,5 27 / 39

29 Andel personer Fattigdomsindeks for Norge Figur 1: Andel personer i Norge som regnes som fattige i henhold til EU og OECD sin fattigdomsdefinisjon EU-skala (60% av medianinntekten) OECD-skala (50% av medianinntekten) Kilde: SSB 28 / 39

30 Lorenz kurven % av inntekt 100 % Lorenz kurve uten inntektsulikhet 50 % Lorenz kurve ved inntektsulikhet 15 % 50 % 100 % % av befolkningen 29 / 39

31 Gini koeffesienten % av inntekt 100 % A B 100 % % av befolkningen 30 / 39

32 Slovenia Iceland Norway Denmark Czech Republic Slovak Republic Finland Belgium Sweden Luxembourg Austria Netherlands Switzerland Germany Hungary Poland France Ireland Korea Canada Estonia Italy New Zealand Australia Greece Spain United Kingdom Portugal Israel United States Turkey Mexico Chile Gini - internasjonal sammenligning 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 - Kilde: OECD. Gini er kalkulert basert på disponibel inntekt, etter skatt og overføringer. 31 / 39

33 Ulike inntektsmål for Norge Gini 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 - Ginikoeffisient P90/P P90/P10 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ulikhetsmålene er kalkulert basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. P90/10: Forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90) og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). 32 / 39

34 Gini inkl. og ekskl. aksjeutbytte Kilde: Meld. St. 30 ( ) Fordelingsmeldingen 33 / 39

35 De 1% rikeste (USA, Canada, UK, Australia) 24% Figure 9.2. Income inequality in Anglo-saxon countries, Share of top percentile in total income 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% U.S. Canada U.K. Australia 0% The share of top percentile in total income rose since the 1970s in all Anglo-saxon countries, but with different magnitudes. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c. Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century 34 / 39

36 De 1% rikeste (Frankrike, Italia, Spania, Danmark) Share of top percentile in total income 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Figure 9.4. Income inequality: Northern and Southern Europe, France Italy Denmark 0% As compared to Anglo-saxon countries, the top percentile income share barely increased in Northern and Southern Europe since the 1970s. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century Spain 35 / 39

37 Rettferdig og urettferdig ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? Er en Gini koeffisient på 0 den ideelle situasjonen? Ulikheter kan skyldes a Ulik innsats b Ulike medfødte evner og andre arvede ressurser c Tilfeldigheter Mange vil argumentere for at ulikhet som skyldes forhold utenfor ens egen kontroll (eks: kjønn, klassebakgrunn, uflaks) er mer urettferdig enn ulikhet som skyldes ulik innsats eller valg 36 / 39

38 Hva er uflaks og hva er innsats? Selv om vi skulle hatt samme likhetsideal kan være ulike oppfatninger om hvor stor andel av inntektsforskjellene som faktisk skyldes hardt arbeid Kilde: Alesina m.fl (2003): Why Doesn t the United States Have a European-Style Welfare State? 37 / 39

39 Neste gang Høstferie neste uke! 13 oktober: Fordelingspolitikk og skatt (Karine) HUSK: Obligatorisk semesteroppgave / 39

40 For de som er interessert.. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 ( )) Piketty (2014): Capital in the 21st century Holdninger til ulikhet og ansvar (Cappelen, presentasjon) 39 / 39

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk 1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016 1 / 29

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken,

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, Løsningsforslag oppgave 7, side119 La oss ta et talleksempel: For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, trenger vi en før og etter nyttefunksjon. Dvs. vi trenger to nyttefunksjoner.

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet 1 / 43 Velferd og økonomisk politikk Effektivitet Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 2 Pensum: S&R kap 3 Dato: 1. September 2016 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Er effektivitet et

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag ULIKHET OG FATTIGDOM Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 12.11.2012 Innledende spørsmål Hvor stor er inntektsulikheten? Hvordan kan vi måle det, og hva må vi ta hensyn til? Hvor mye fattigdom er det? Hvordan

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life #EVRYsmartkontor Velkommen til frokostseminar! 08:30 Registrering og lett frokost 09:00 Velkommen. 09:05 -Hva har

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen Teknologidagene Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter

Forelesning 10. Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter. Før vi starter ECON3610 Forelesning 10 Mer om fellesgoder Velferd, nytte, interessekonflikter Før vi starter 1. Eksamensspråk: Engelsk eller skandinavisk 2. Ordbruk: Fellesgoder versus kollektive goder 1 Hvorfor blir

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten

Barnefattigdom. Fagforbundet 17/ Tone Fløtten Barnefattigdom Fagforbundet 17/1 2013 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Hvordan definere barnefattigdom i rike land? 2. Hva kjennetegner den norske barnefattigdommen? 3. Hvilke konsekvenser kan det ha å vokse

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Introduksjon

Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Velferd og økonomisk politikk Introduksjon Elisabeth T. Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning: #1 Pensum: Stiglitz kap 1,3 Dato: 21 august 2014 1 / 51 Hvem er vi? Karine Nyborg (Professor)

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar 2014. Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne ERTMS Påkrevd fornyelse av jernbanen SJT Sikkerhetsseminar 2014 Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne Jeg kommer til å si at Signalanleggene må fornyes nå Eksisterende løsninger er gått ut på dato Nye signalanlegg

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Utfordringer i norsk økonomi

Utfordringer i norsk økonomi Utfordringer i norsk økonomi Statssekretær Tore Vamraak Oslo, 13. april 216 Utfordringer for norsk økonomi Begrense virkningene av lavere oljepris og økt ledighet Omstilling og økt produktivitet 2 Den

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

We bring information to life

We bring information to life 1 2L o k a l t t i l s t e d e, n o r d i s k s t y r k e We bring information to life Velkommen til «Hot i Ålesund»! 12:00 Registrering 12:30 Velkommen 12:40 Kontoret ditt blir et #SMARTkontor 13:00 Mulighetene

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge

Detaljer

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH

Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Rekruttering og løn i offentlig sektor Alle vil, men korleis får vi det til? Kjell G. Salvanes NHH Problemstilling Kva vi veit om utdanning, ressurser og læraren: Det er auka etterspørsel etter kunnskap

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

Marked og e ektivitet

Marked og e ektivitet Marked og e ektivitet Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Dato: 26. august 2015 1/41 Idag Kva er økonomisk e ektivitet? Kvifor vil ein fri marknad, gitt visse, strenge vilkår, gje e ektiv utnytting av økonomiske

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN] Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? 1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014

Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli www.fafo.no Et godt program for kvinner? Lønnet arbeid Ikke lønnet arbeid Samfunnsdeltakelse 1. Strålende resultat 3. Bedre en ingenting,

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Inntektsulikhet i Norge

Inntektsulikhet i Norge 1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010

Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010 Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010 Hvem har skylden? There is nothing in the world like the cruel and cold-blooded beastliness of the American bankers John Maynard Keynes 1932 The hook Hypotetisk

Detaljer

Arbeidsplasser som gir helse

Arbeidsplasser som gir helse Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

Fattigdom blant barnefamilier i Norge Fattigdom blant barnefamilier i Norge «Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS, Sundvolden 21/2 2017 Tone Fløtten Oljefondets markedsverdi 8000 7000 6000 5000 7 527 milliarder 4000 3000

Detaljer

NEK NK9 Elektrisk utstyr for baner

NEK NK9 Elektrisk utstyr for baner NEK NK9 Elektrisk utstyr for baner Geir L. Eriksen Formann NK9 Jernbaneverket Stab Sikkerhet Arbeidet i JBV i snart 45 år og vært formann for NEK NK9 i ca 20 år I begynnelsen. Dagens elektrifiserte jernbane

Detaljer

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi?

Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Per Olaf Aamodt Lærerbehov og kompetansebehov: Hva vet vi? Innlegg på Forskerforbundets konferanse 22. april 2015 Innledende merknader Utdanningskapasiteten må økes Hva slags kompetanse har lærerne på

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge Liv Anne Støren 27-08-2014 Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge FINNUT temakonferanse: Kompetansepolitikk for framtiden - hva sier forskningen? «Using skills effectively» Utfordring

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

Barnefattigdom. Boligsosial konferanse Grimstad 3/3 2015 Tone Fløtten

Barnefattigdom. Boligsosial konferanse Grimstad 3/3 2015 Tone Fløtten Barnefattigdom Boligsosial konferanse Grimstad 3/3 2015 Tone Fløtten 5 spørsmål 1. Har vi fattige barn i Norge? Hvordan kan barnefattigdom måles? Hva sier ulike mål om situasjonen og utviklingen? 2. Hvilke

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer