Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )"

Transkript

1 Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Jeg viser til skriftlige spørsmål av 14. november 2016 fra stortingsrepresentant Bergstø om Meld. St. 7 ( ). Nedenfor følger svar på spørsmål 1 til 8. Jeg viser også til brev av 24. november 2016 til Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget med korrigeringer til Meld. St. 7 ( ). Spørsmål 1 Ber om en beskrivelse av inntektsfordelingen og forekomsten av lavinntekt blant pensjonistene. Ber videre om at en slik beskrivelse også viser forskjellene mellom menn og kvinner. Tabell 1 viser forekomst av lavinntekt i hele befolkningen, uten studenter, samt for personer i husholdninger der hovedinntektstaker er over 67 år og mottar alderspensjon. Tallene er fordelt på menn og kvinner. For en beskrivelse av inntektsfordelingen blant pensjonistene vises det til svar på spørsmål 3 nedenfor. Postadresse: Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersgata 64 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

2 Tabell 1 Andel personer med lavinntekt i hele befolkningen og for alderspensjonister. Alle og fordelt på menn og kvinner. EU-skala 60 prosent 1 Hele befolkningen, uten studenter Andel med lavinntekt Alle 10,8 Menn 10,0 Kvinner 11,6 Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er over 67 år og mottar alderspensjon Alle 11,4 Menn 5,5 Kvinner 15,8 1 Lavinntektsgrensen er satt lik 60 prosent av median inntekt etter per forbruksenhet. Inntekt etter per forbruksenhet er lik summen av husholdningens epliktige og efrie inntekter, fratrukket, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Forbruksvekter (EU-skala) er beregnet ved å gi første voksne i husholdningen vekten 1, andre voksne (eldre enn 16 år) vekten 0,5 hver, mens hvert barn 0-16 år får vekten 0,3. Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Spørsmål 2 Ber om en versjon av tabell 3.1 i Stortingsmeldingen som også inkluderer nominell vekst i alderspensjon. Med bakgrunn i tabell 3.1 ber jeg om en sammenlikning av reallønnsveksten og realveksten i alderspensjon. Ber om at det tas utgangspunkt i en lønnsmottaker med et gjennomsnittlig lønnsnivå, og en mottaker av alderspensjon med et gjennomsnittlig pensjonsnivå, og vis hva de anslås å få i antall kroner i reallønnsvekst og realvekst i alderspensjon fra 2011 til og med En gjennomsnittlig årslønn i 2010 utgjorde kroner, og en gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden utgjorde kroner. I tabell 2 nedenfor er tabell 3.1 i stortingsmeldingen utvidet med tre nye rader som viser henholdsvis nominell vekst i alderspensjon i prosent, samt reallønnsvekst i kroner for en med gjennomsnittlig lønn, og realvekst i alderspensjon i kroner for en med gjennomsnittlig pensjon. Tabellen er forøvrig korrigert tilsvarende korrigeringene i mitt brev av 24. november 2016 til Arbeids- og sosialkomiteen. Side 2

3 Tabell 2 Utvikling i alderspensjonistenes inntekt Prosent Gjennomsnitt Nominell lønnsvekst 1 4,2 4,0 3,9 3,1 2,8 2,4 2,7 3,0 3,7 Prisvekst 1 1,2 0,8 2,1 2,0 2,1 3,4 2,0 1,9 2,1 Reallønnsvekst 3,0 3,2 1,8 1,1 0,7-1,0 0,7 1,1 1,4 Nominell vekst i alderspensjon 3,9 3,2 3,0 2,9 1,7 1,7 1,9 2,2 2,8 i alderspensjon 2 2,7 2,4 0,9 0,9-0,4-1,6-0,1 0,4 0,7 Reallønnsvekst i kroner i alderspensjon i kroner ) Historiske tall Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2017 for ) i alderspensjon gjelder alderspensjon utover minstenivået og er justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i foregående år Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Spørsmål 3 Jeg viser til figur 4.1 i stortingsmeldingen og ønsker en desilfordeling av samlet inntekt etter for personer over 67 år som viser de ulike inntektskomponentenes bidrag til samlet inntekt (yrkesinntekt, kapitalinntekt, alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og andre overføringer). Figur 1 viser inntektssammensetning for personer 67 år og eldre, desilfordelt etter samlet inntekt etter fordelt på ulike inntektskomponenter som yrkesinntekt, kapitalinntekt, alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og andre overføringer. Side 3

4 Figur 1 Inntektssammensetning for personer 67 år og eldre, desilfordelt etter samlet inntekt etter. Gjennomsnitt i kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 3 nedenfor viser tallene bak figur 1. I spørsmål 1 bes om en beskrivelse av inntektsfordelingen blant pensjonistene, og at en slik beskrivelse også viser til forskjellene mellom menn og kvinner. Tabellene 4 og 5 viser tilsvarende tall som i tabell 3 for kvinner og menn separat der kvinner og menn over 67 år er delt opp i desiler, Side 4

5 Tabell 3. Sammensetning av samlet inntekt for personer 67 år og eldre, etter desilfordelt samlet inntekt etter. Gjennomsnitt og median i kroner Desil I alt Antall personer Alle Gjennomsnitt i kroner: Yrkesinntekt Kapitalinntekter Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Andre overføringer Samlet inntekt Samlet inntekt etter Median i kroner: Samlet inntekt Samlet inntekt etter Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Tabell 4. Sammensetning av samlet inntekt for menn 67 år og eldre, etter desilfordelt samlet inntekt etter. Gjennomsnitt og median I alt Desil Antall personer Gjennomsnitt i kroner: Yrkesinntekt Kapitalinntekter Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Andre overføringer Samlet inntekt Samlet inntekt etter Median i kroner: Samlet inntekt Samlet inntekt etter Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Tabell 5. Sammensetning av samlet inntekt for kvinner 67 år og eldre, etter desilfordelt samlet inntekt etter. Gjennomsnitt og median Desil I alt Antall personer Gjennomsnitt i kroner: Yrkesinntekt Kapitalinntekter Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Andre overføringer Samlet inntekt Samlet inntekt etter Median i kroner: Samlet inntekt Samlet inntekt etter Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Spørsmål 4 Ber om at tabell 3.2 utvides til også å inkludere eksempler på yngre husholdningstyper som mottar lønn, slik at det gis et bedre grunnlag for å sammenlikne pensjonistene og de trygdede med yrkesaktives inntektsutvikling. Spørsmålet er forelagt Finansdepartementet som har gitt følgende svar: " Nedenfor er justert tabell 3.2 hvor det er inkludert en beregning for en enslig lønnstaker med lønn på henholdsvis , og kroner og for ektepar med 2 barn med Side 5

6 henholdsvis / kroner og / kroner i lønn. I beregningene er det lagt til grunn at personene kun mottar lønnsinntekt og kun benytter standardfradrag. Unntaket er for ektepar med barn, hvor det legges til grunn maksimalt fradrag for dokumenterte utgifter til barnepass. Tabell 3.2 Beregnet årlig vekst i pensjon og trygd for utvalgte husholdningstyper. Prosent Pensjon/trygd Nominell vekst før etter Nominell vekst før etter Nominell vekst før etter Enslig, alderspensjon, 2,0-0,1-0,1 2,0-1,4-1,4 3,6 1,6 1,6 minsteytelse 2 Ektepar, alderspensjon, begge minsteytelse 2,0-0,1-0,1 2,0-1,4-1,4 4,0 1,9 1,9 Enslig, kr 1,7-0,4 0,6 1,7-1,6-1,3 1,9-0,1 0,1 Enslig, kr 1,7-0,4-0,1 1,7-1,6-0,9 1,9-0,1 0,4 Ektepar, kr Ektepar, kr Enslig ufør, minsteytelse 1,7-0,4 0,2 1,7-1,6-1,2 3,0 0,9 0,9 1,7-0,4 0,1 1,7-1,6-1,2 1,9 0,7 0,8 27,1 24,5 1,8 2,5-0,9-0,1 2,7 0,7 1,1 Ektepar ufør, begge minsteytelse Enslig lønnstaker, kr Enslig lønnstaker, kr Enslig lønnstaker, kr Ektepar lønnstakere, 2 barn, kr kr 3 Ektepar lønnstakere, 2 barn, kr kr 3 26,3 23,7 2,8 2,5-0,9-0,2 2,7 0,7 2,8 0,7 1,0 2,4-1,0-0,3 2,7 0,7 2,8 0,7 0,9 2,4-1,0-0,4 2,7 0,7 2,8 0,7 1,0 2,4-1,0-0,3 2,7 0,7 2,8 0,7 0,7 2,4-1,0-0,7 2,7 0,7 2,8 0,7 0,8 2,4-1,0-0,6 2,7 0,7 1,2 1,1 1,1 1,1 0,8 0,9 1) Beregningene er basert på vekstfaktorene som ligger til grunn for statsbudsjettet 2017, jf. Meld. St. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2017, og regjeringens forslag til eregler, jf. Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll ) Ny særskilt sats for enslige fra er ikke tatt hensyn til i beregningene. 3) Det er forutsatt at ekteparet mottar barnetrygd for 2 barn og har utgifter til barnehage/sfo som overstiger maksimalgrensen for foreldrefradrag ( kroner for 2 barn). Barnetrygden regnes som negativ. Kilde: Finansdepartementet. Side 6

7 Spørsmål 5: I tabell 3.2 ser en at enslige pensjonister med inntekt på kroner og kroner har fått ulik realvekst etter. I 2016 og 2017 bidrar en tilsynelatende til å øke forskjellene ved at de med høyest inntekt får høyere realvekst etter enn de med lav inntekt. Hva i esystemet forklarer dette? Spørsmålet er forelagt Finansdepartementet som har gitt følgende svar: "Forskjellen i realvekst etter mellom enslige alderspensjonister med henholdsvis kroner og kroner i alderspensjon er i hovedsak knyttet til endringer i efradraget for pensjonsinntekt i de aktuelle årene. I de to nevnte beregningene i tabell 3.2 (for enslig alderspensjonist med pensjon på hhv kroner og kroner) er det kun i eksemplet med kroner i pensjon at inntekten er lav nok til at den kvalifiserer til efradrag. Endringene i efradraget vil derfor kun påvirke denne beregningen. Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Fradragets formål er å sikre at alderspensjonister med pensjon på nivå med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale inntekts. I årene 2014, 2016 og i forslaget for 2017 ble ordinær på alderspensjon (dvs. utlignet før efradrag) redusert. Det er da behov for et lavere efradrag for å skjerme minste pensjonsnivå. Ettersom formålet med efradraget er å skjerme pensjon på minste pensjonsnivå, har efradraget derfor blitt nedjustert noe slik at innslagspunktet for å betale ble videreført på om lag samme nivå. En konsekvens av justeringen er at efradraget også reduseres noe for inntektsnivåer over minste pensjonsnivå. Reduksjonen er imidlertid ikke større enn at også disse alderspensjonistene får lettelser, jf. svar på spørsmål 8. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt Justeringene i efradraget har ikke betydning for alderspensjonister med minste pensjonsnivå eller for alderspensjonister med for høy pensjon til å omfattes av efradraget." Spørsmål 6: I tabell 3.1 at realvekst i alderspensjon for 2016 er beregnet til -1,6 prosent. Hvilken nominell vekst og prisvekst er brukt for å komme frem til dette tallet? Den nominelle veksten i alderspensjon i 2016 er 1,7 prosent. Prisveksten i 2016 er anslått til 3,4 prosent i samsvar med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2017, Tabell 2.1. Spørsmål 7: Alderspensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon, offentlig og privat AFP reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Privat tjenestepensjon reguleres i stor grad med avkastning. Hvor mye har løpende utbetalinger fra privat tjenestepensjon blitt regulert med årlig de siste ti årene? Side 7

8 Spørsmålet har blitt forelagt Finansdepartementet som har gitt følgende svar: "Det foreligger ikke tilgjengelig statistikk for regulering av løpende pensjon fra privat tjenestepensjonsordninger. I ordinære innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven fastsettes det ikke pensjonsytelser som reguleres. I stedet akkumuleres en kapitalbeholdning basert på årlige innskudd og oppnådd avkastning, som deretter utbetales over et fastsatt antall år. I ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven er det plikt til å regulere løpende pensjonsytelser ved bruk av eventuelt overskudd (avkastning over avkastningsgarantien). Etter forsikringsvirksomhetsloven 3-13 skal avkastningen på midlene årlig fordeles som overskudd mellom de kontrakter som omfattes, etter tilordning i samsvar med beregningsgrunnlaget (oppfyllelse av rentegaranti) og ev. avsetning til tilleggsavsetninger. Arbeidsgiverforetaket har i tillegg adgang til å tilføre midler til regulering av pensjonene på frivillig basis (jf. foretakspensjonsloven 5-11). Selv om det ikke foreligger statistikk, er det et inntrykk at det i praksis bare i svært begrenset grad er foretatt regulering av løpende pensjoner de senere årene. Dette fordi foretakene bare i begrenset grad velger å regulere pensjonene der dette er frivillig, og fordi så godt som alt overskudd er benyttet til oppreservering av premiereservene som følge av overgang til nytt dødelighetsgrunnlag (K2013), jf. forsikringsvirksomhetsloven Det som eventuelt har vært av overskudd utover dette, har typisk blitt anvendt til styrking av tilleggsavsetningene (jf. 3-19), og noe til risikoutjevningsfond (jf annet ledd siste punktum). I ordninger etter tjenestepensjonsloven reguleres pensjonsytelser med oppnådd avkastning, eller ev. ved garantert regulering på samme nivå som alderspensjon på folketrygden (regulering med lønnsvekst, deretter fratrukket 0,75 prosent). Siden tjenestepensjonsloven først trådte i kraft 1. januar 2014 er det etter det vi er kjent med ikke foretatt utbetalinger fra slike ordninger p.t." Spørsmål 8: I meldingen skriver Regjeringen at gjennomsnittlig elette i 2016 for pensjonistene har vært 600 kroner, ber om en fordelingstabell som viser hvordan ekuttene er fordelt. Ber også om en tabell der pensjonister med samtidig lønnsinntekt utelates for å vise denne effekten isolert. Spørsmålet har være forelagt Finansdepartementet som har gitt følgende svar: "Tabell 1 nedenfor viser endring i gjennomsnittlig for vedtatte eendringer for 2016 fordelt etter bruttoinntekt for personer som har rett til særskilt efradrag for pensjonsinntekt. I gjennomsnitt ble det gitt en elette på om lag 600 kroner per person i denne gruppen. Tabell 2 viser det samme, men hvor gruppen er avgrenset til personer med rett til særskilt efradrag for pensjonsinntekt som ikke har lønns-, trygd- og næringsinntekt. Også for denne gruppen er gjennomsnittlig elette på 600 kroner. Side 8

9 Tabell 1 Anslag for gjennomsnittlig endring i for personer med rett til særskilt efradrag for pensjonsinntekt. Vedtatte eendringer sammenlignet med referansesystemet for Negative tall betyr lettelser. Kroner Bruttoinntekt Antall Prosent i referansealternativet. Kroner endring i Endring i pst. av Herav: endring i kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , mill.kr , , mill.kr - 2 mill.kr , , mill. kr og over , , I alt , ,2-300 Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. i referansealternativet. bruttoinntekten formues Side 9

10 Tabell 2 Anslag for gjennomsnittlig endring i for personer med rett til særskilt efradrag for pensjonister, men som ikke har lønns-, trygd- eller næringsinntekt. Vedtatte eendringer sammenlignet med referansesystemet for Negative tall betyr lettelser. Kroner Bruttoinntekt Antall Prosent i referansealternativet. Kroner endring i Endring i pst. av Herav: endring i kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , kr , , mill.kr , , mill.kr - 2 mill.kr , , mill. kr og over , ,2 0 I alt , ,2-300 Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå." i referansealternativet. bruttoinntekten formues Med hilsen Anniken Hauglie Side 10

Meld. St. 4. ( ) Melding til Stortinget. Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold

Meld. St. 4. ( ) Melding til Stortinget. Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold Meld. St. 4 (2017 2018) Melding til Stortinget Regulering av pensjoner i 2017 og pensjonisters inntektsforhold Innhold 1 Innledning... 5 2 Regulering av pensjoner mv. i 2017... 6 2.1 Innledning... 6 2.2

Detaljer

Meld. St. 7. ( ) Melding til Stortinget. Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold

Meld. St. 7. ( ) Melding til Stortinget. Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold Meld. St. 7 (2016 2017) Melding til Stortinget Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold Innhold 1 Innledning... 5 2 Regulering av pensjoner mv. i 2016... 7 2.1 Innledning... 7 2.2

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov Prop 199 L (2012-2013) Ny tjenestepensjonslov Pensjonsforum 22. november 2013 Disposisjon Bakgrunn Hovedpunktene i proposisjonen Noen utvalgte problemstillinger Videre prosess Bakgrunn Bredt ønske og behov

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser 2017-2018 Prop. 1 LS 29 Skaner, avgifter og toll 2018 1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018.

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 12. juni 2017 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen

Høring Statsbudsjettet Arbeids- og sosialkomiteen Arbeids- og sosialkomiteen Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo 18.10.2016 Høring Statsbudsjettet 2017- Arbeids- og sosialkomiteen 1. Melding til Stortinget om trygdeoppgjøret Pensjonistforbundet

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014 Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Det vises til

Detaljer

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Unios notatserie nr. 2/2017 Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mars 2017 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven Lov om endring av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon I 3-7. Arbeidstakere med permisjon (1) Arbeidstaker som har permisjon

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Dokument nr. 8:52 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3

Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3 Pensjonistforbundet Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO Norge Deres ref: 13/42 KSJ Vår ref: Dato :11.04.2013 Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3 1.Generelle merknader Pensjonistforbundet

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket Bjarne Håkon Hanssen 28. januar 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008 Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon

Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon Alle bedrifter og virksomheter som har en kollektiv pensjonsforsikring (ytelsesbasert) i Storebrand, mottar årlig en kontoføring for pensjonsordningen.

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011

Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011 Rapporter Reports 27/2013 Gunnar Claus, Carol Romay, Ingrid Melby og Frøydis Strøm Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011 En kohortanalyse av inntektsutviklingen for aldersgruppen 60 år og eldre

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Prop. 72 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven

Prop. 72 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven Prop. 72 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Arbeidsdepartementet 23. mars 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Proposisjonens

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/851-10 04.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer