Et forsvar for velferdsstaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et forsvar for velferdsstaten"

Transkript

1 Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og sosial omsorg. Med ordet sosialforsikring mener jeg slike ytelser som folketrygden gir: forsikring mot arbeidsløshet, uførhet og sykdom samt alderspensjon. Jeg velger ordet sosialforsikring for å rette oppmerksomheten nettopp mot at trygd og forsikring er to ord for det samme: sikkerhet, trygghet. Det karakteristiske for den del av offentlig forvaltning vi kaller velferdsstaten er at slik virksomhet, til forskjell fra for eksempel forsvar og rettsvesen, rent teknisk sett kunne vært privat: privat drevet, privat organisert og privat finansiert. Den private organiseringen kan være gjennom markedet eller det sivile samfunn: frivillige organisasjoner og/eller familien. Legg merke til at jeg skjelner mellom frivillige organisasjoner og familien: familien er ikke uten videre en frivillig sammenslutning, i hvert fall ikke for barna. Diskusjonen om hvordan vi bør organisere virksomhetene under velferdsstaten kan organiseres rundt to typer argument: effektivitet og rettferdig fordeling. 2 Effektivitet Alternativet til offentlig sosialforsikring er privat forsikring. De aller fleste vil velge å forsikre seg mot slike risiki som sykdom, uførhet, arbeidsløshet, slik de fleste forsikrer seg mot brann og tyveri. Nyere økonomisk teoretisk forskning tyder på at det ikke uten videre lar seg gjøre å drive privat forsikring med overskudd på alle områder. 1 Privat forsikring mot arbeidsløshet er for eksempel utenkelig for de aller fleste yrkesgrupper. På andre områder Se for eksempel N. Barr: The Economics of the Welfare State, Oxford University Press 1

2 oppstår problemet fordi lønnsom forsikring forutsetter at selskapet kjenner den aktuariske risikoen for hver enkelt forsikringstaker. Ellers kan det ikke beregne riktig forsikringspremie. Hvis selskapet setter premien for lav, vil for mange med høy risiko kjøpe forsikring. Med for høy premie vil for få med lav risiko kjøpe forsikring. Her kan staten skjære gjennom og tvinge alle til å forsikre seg til en gjennomsnittlig premie. Da vil noen betale for mye, andre for lite i forhold til aktuarisk risiko. Poenget er at verken staten eller et eventuelt privat forsikringsselskap kan vite hvem som er hvem. Effektiv forsikring forutsetter følgelig i noen tilfelle statlig tvang. Ulempen ved tvang må veies mot fordelene for samfunnet og den enkelte med en forsikring som omfatter alle. Avveiningen kan falle ulikt ut for ulike forsikringsformer. Legg merke til at for bilister har vi tvungen ansvarsforsikring men frivillig kasko. Eksemplet viser også at forsikring kan være tvungen uten at forsikringsselskapet er statlig. Fordelen med at viktige typer sosialforsikring er statlig drevet, er at staten kan sørge for en viss omfordelende virkning ved å sette premien som en prosent av inntekten. En statlig ordning kan også omfatte folk helt uten inntekt. Når det gjelder helsevesen og undervisning vet vi vel for lite om hva slags organisering som er den mest effektive, kanskje også hva en egentlig skal mene med effektivitet. En ting vi vet, er at det private helsevesenet i USA er lite effektivt målt i helse per innbygger per krone sammenliknet med offentlig helsevesen i andre land. Det følger av hva jeg har skrevet hittil at det ikke gir god mening å betrakte velferdsstaten som et system for å ta vare på såkalte svake grupper. Offentlig drevet undervisning, helsepleie og sosialforsikring er ordninger som dekker og skal dekke normale behov i normale livsløp. Vi har alle vært barn og trengt barnehager og undervisning. Det er normalt å bli syk og det er normalt å bli gammel. Det er normalt å stifte hjem og få barn og ha knapt med tid og penger i etableringsfasen av livet. Det er noe mer uvanlig å bli arbeidsløs eller varig ufør, men vi kan alle risikere å bli arbeidsløse eller uføre, slik vi alle kan risikere å bli utsatt for tyveri eller å kollidere når vi kjører bil. Det er heller ikke et relevant argument å peke på at de samme sosiale og økonomiske gruppene (vanlige folk) som mottar ytelser fra velferdsstaten også er de som finansierer den. Det er slik forsikring skal virke. Det er vanlige folk som både betaler premie til hjemforsikring og som mottar erstatning når uhellet er ute. Det følger også at flertallet av vanlige mennesker ikke har noe økonomisk å vinne på skattelette som blir finansierert ved å bygge ned velferdsstaten. Det vi tjener på lavere skatt blir oppveidd av høyere utgifter til forsikring. 2

3 3 Rettferdig fordeling Det er uklart for meg hvor mye av uenigheten om velferdsstaten som egentlig er en uenighet om hva som er rettferdig fordeling. For slik den norske sosialdemokratiske velferdsstaten er organisert, har den også fordelingsvirkninger. Omfordelingen er i all hovedsak fra yrkesaktive til yrkespassive, ikke utjamning blant folk i arbeid. Videre bør en betydelig del av omfordelingen helst betraktes som omfordeling mellom livsfaser: fra den yrkesaktive fase til den yrkespassive (alderdom og barndom). I den grad velferdsstaten omfordeler fra rike til fattige, er det ved å sikre alle, også folk med lav eller ingen inntekt, slike grunnleggende sosiale goder som skolegang, helsetjenester og en minstepensjon i alderdommen. Jeg skal kommenter fordelingsvirkningene i lys av to prinsipper for rettferdighet som jeg tror det er bred enighet om: forhindring av fattigdom og likhet i muligheter. Ingen av disse idealene er oppnådd, i Norge eller noe annet land. Men velferdsstaten inneholder uunnværlige byggesteiner for et mer rettferdig samfunn i den forstand jeg beskrev ovenfor. 3.1 Fattigdom Den norske velferdsstaten har ikke avskaffet fattigdom. Men målt ved internasjonalt godtatte definisjoner har de nordiske land verdens laveste fattigdomsrater. 2 Internasjonalt er det et tydelig mønster at generøse universelle velferdsordninger går sammen med lave fattigdomsrater. Jo betydeligere innslag av inntektsprøvde ( rettet inn mot dem som trenger det mest ) ordninger et land har, jo høyere er gjerne fattigdomsraten. Her er det ikke uten videre greitt å vite hva som er årsak og hva som er virkning. Men det finnes ikke noe empirisk belegg for at skreddersydde tiltak mot fattigdom er særskilt effektive. Vi vet også hvorfor inntektsprøvde tiltak ikke alltid virker etter hensikten. Tiltak som barnetrygd og bostøtte kan virke feil på to måter. Den første er at de kommer dem tilgode som ikke trenger det. Den andre feilen er at de ikke når dem de skal. Barnetrygden når 100 prosent av dem som har rett til den. Jeg har sett en undersøkelse som tyder på at bostøtten bare når omlag 80 prosent.(nb Ikke 70 prosent.) 3 Barnetrygden er som kjent universell, bostøtten er inntektsprøvd. Storbritannia har et betydelig innslag av inntektsprøvde ordninger. Professor A. B. Atkinson, blant andre, har pekt 2 3 M.A. Stamsø og S Østerby: Forholdet mellom bostøtte og sosialhjelp, Prosjektrapport , Norsk byggforskningsinstitutt. 3

4 på det alvorlige problem at ordningene ikke når fram. 4 Grunnene til slike svikt er flere. En viktig grunn er at mange ikke vet hvilke stønader de har rett til. Eller de vet ikke hvordan de skal gå fram for å få dem. Eller de har problemer med å fylle ut nødvendige skjema. Når det er mange ulike inntektsprøvde ordninger med forskjellige inntektsgrenser og andre betingelser, hender det også at profesjonelle sosialarbeidere har problemer med å finne ut av dem. Endelig kan det være forbundet med skam å måtte søke om hjelp. Forsorg var og er ydmykende. Ingen synes det er skam å motta barnetrygd. En annen sak er at både inntektsprøvde ordninger og inntektsgraderte egenandeler i praksis virker på samme måten som skatt på inntekt - jo mer du tjener, jo mer må du betale. Men marginalskatten blir høyest på de lave innnektene. Hvis ordningene er tilstrekkelig mange og kompliserte kan det forekomme skattesatser på over 100 prosent: det er slik velmente ordninger skaper fattigdomsfeller ved at folk rett og slett taper penger på å ta lønnet arbeid. 3.2 Likhet i muligheter I bokstavelig forstand er det umulig å gi alle identisk de samme muligheter i livet, siden vi alle er forskjellige. Når jeg tror det er bred enighet om at folk bør ha like muligheter, mener jeg ikke at alle kan bli like flinke til å løpe fort, for å låne et bilde fra sporten. Men et rettferdig samfunn vil legge til rette for at startstreken er den samme for alle, og for at ingen møter særskilt høye eller lave hindere. Kappløp er ikke mitt personlig foretrukne bilde på samfunnet. Men de som er ivrigst tilhenger av konkurranse bør vel også være de ivrigste tilhengerne av likhet i utgangspunkt. To grunnleggende nødvendige betingelser for like muligheter i arbeidslivet er lik adgang til utdanning og helse, uavhengig av foreldrenes og egen økonomi. Det er antakelig liten uenighet om at Norge skal ha et godt utbygd offentlig helsevesen. Jeg vil likevel minne om at dette er et rettferdskrav like mye som et spørsmål om barmhjertighet. Sykdom kan skape hindere når som helst i livet. Tilgang til helsetjenester er sentralt blant annet for å hindre at midlertidig sykdom skal gå over til varig svekket helse eller uførhet; med andre ord, for muligheten til å greie seg selv, som det heter. Likhet og forskjell i muligheter begynner, som vi alle vet, i barndommen. Det er også etterhvert blitt klart at grunnleggende forskjeller i utgangspunkt skapes før skolealderen. Jeg har ikke kompetanse til å si så mye om hvilke tiltak som er best. Men det er vel vanlig allmennkunnskap at alle barn bør ha sjanse til å gå i barnehager. Og hvis tilbud om barnehage skal nå dem 4 A. B. Atkinson: Poverty in Europe, Blackwell

5 som trenger det mest må barnehagene være gratis for alle, av slike grunner som jeg omtalte i forrige avsnitt. Det er viktigere å sikre alle barn en brukbar start i livet enn å sikre betaling fra foreldre med god råd. Jeg har heller ikke spesielt greie på hvordan skolen bør være innrettet for både å motarbeide sosiale ulikheter og ta vare på mulighetene til hver enkelt. Men en behøver ikke være spesielt kyndig for å forstå at det umulig kan virke i riktig retning å innføre private skoler med ressurser til å trekke til seg de beste lærerne til fordel for elever med foreldre som kan betale litt ekstra. 4 Noen myter Det blir hevdet at offentlige velferdsordninger tar lysten til å arbeide fra folk. Men de nordiske land med godt utbygde velferdsstater har internasjonalt sett høy yrkesdeltaking. Norge har for tida en yrkesrate på 75 prosent av befolkningen 15 til 64 år gammel, sammenliknet med 65 prosent i EU (før utvidelsen). 5 Her kan sammenhengene selvsagt gå mange veger. Men det er ikke belegg for å hevde at gode trygder gir lav yrkesdeltaking. Torbjørn Røe Isaksen skrev i Morgenbladet 23 juni at staten ikke skaper verdier, den bare omfordeler. Sludder. Av offentlige utgifter i Norge går omlag halvparten til overføringer (folkepensjon, sosialhjelp osv). Den andre halvparten er utgifter til offentlig virksomhet av ulike slag. Her er de største utgiftspostene undervisning og helsetjenester. Andre viktige utgiftsposter er til samferdsel: veger, broer, flyplasser... Slike virksomheter er selvsagt like verdiskapende enten det er offentlige eller private institusjoner som utfører dem. Eller står BI for verdiskaping, men ikke Universitet i Oslo? Jeg har sett det hevdet at velferdsstaten begrenser individets frihet. Da vil jeg minne om at det ikke ser ut til å være uenighet, i hvert fall ikke i Morgenbladets spalter, om slike grunnleggende rettigheter og friheter i et liberalt demokrati som religionsfrihet, ytringsfrihet, meningsfrihet, rettsikkerhet, organisasjonsfrihet, seksuelle rettigheter. Merkelig nok har jeg heller ikke sett angrep på den uhyrlighet at Norge fortsatt har en statskirke, hvilket blant annet innebærer at vi mangler noe så selvfølgelig som en konfesjonsfri offentlig skole. Den friheten det dreier seg om, når vi diskuterer velferdsstaten, er friheten til å betale markedspris i stedet for skatt. 5 Kilde: Eurostat 5

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Econ november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering

Econ november 2007 Helsevesen. Undervisning. Oppsummering Econ 1220 21 november 2007. Undervisning. Oppsummering Hilde Bojer Innhold Undervisning Helsepleie er 17 prosent av offentlige utgifter, den største etter overføringer (40 pst) Helsepleie er åpenbart en

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Innledning

Econ1220 Høsten 2011 Innledning Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN?

Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN? 1 Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN? I nyere tid er den mest kjente og innflytelsesrike bok om rettferdig fordeling A Theory of Justice av den amerikanske filosofen John Rawls (1921 - ). Boka utkom i 1971.

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Status og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen

Status og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen Status og utvikling på feltet Anders Fremming Anderssen Kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottak KOMPETANSEKARTLEGGING IMDi Kompetansekartlegging Voksenopplæringsansatte Karriereveiledere Nav-veiledere

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale

Detaljer

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? 1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15

ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 ECON1220 Forelesning 11 Nåtidsskjevhet Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 Stiglitz kap. 15 (hopp over: s. 385-390, 406-414) Stiglitz kap. 17 (hopp over: s 452-456) Om nåtidsskjevhet, se Nyborg (2009):

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører

Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Forsikringsveiledning for norske konsertarrangører Til bruk ved fremforhandling av forsikringsavtale i samarbeid med Quality Broker. Utarbeidet av Norsk Rockforbund og Quality Broker Forsikringstyper Det

Detaljer

Welfare. Kritkk. social primary goods

Welfare. Kritkk. social primary goods 1. In egalitarian theories, various concepts of what would be equal are put forward: welfare, social primary goods, resources, capabilities. Please explain these concepts, and give a critical discussion

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. PENSJON - Informasjon. Forsikrede tegnet i 1979 privat pensjonsforsikring i Norsk Kollektiv Pensjonskasse (nå Vital Forsikring). Forsikrede døde 3.1.91,

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017

PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 PENSJON FOR AKERSHUS JUNI 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet INNHOLD HVA DET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertkurs

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Helse og sosialforsikring

Helse og sosialforsikring Helse og sosialforsikring Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 13,15 og 16) svært mykje om Amerikanske ordninger. Forventar ikkje at de skal pugge dei. Forstå prinsippa som ligg bak ordningane. Big potatoes

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent «AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent PREMISS: ALDERDOM ER IKKE DET SAMME SOM SYKDOM HVILKET BETYR: Sykdom kan kureres med rett «medisin» Alderdom kan IKKE kureres

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

NSO Studentforsikring

NSO Studentforsikring NSO Studentforsikring Kjøp FØR uhellet er ute... www.student.no STUDENTFORSIKRINGEN God og rimelig studentforsikring til deg som student Norske studenter har dårlige rettigheter hvis uhellet skulle skje.

Detaljer

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal

PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS Åsne Skjelbred Refsdal PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS 2017 Åsne Skjelbred Refsdal NTL Sentralfor valtningen INNHOLD I KURSET HVA KURSET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017

PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017 PENSJON PÅ FELLES DAGSKURS 12. SEPTEMBER 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Oslo INNHOLD DU FÅR IKKE ALT Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertopplegg

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte Forenklet aktivitetsplan Hva Styremøter Hvordan Kort prosjektbeskrivelse nettbasert, hver 2. uke utenom ferier Samarbeidsmøter Nettbaserte møter med teamledere, arbeidsteam. Høringsmøte utilsikta tap uførereformen

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018

Forslag til endringer i arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2018 Forslag til endringer i arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Musikernes fellesorganisasjon Forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011

Musikernes fellesorganisasjon Forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011 Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar 2011 F:\01 MFO\04-1 Egen organisasjon\00 Vedtekter og programmer\egne vedtekter\mfo Kontingentreglement 110101.docx Kontingentreglement gjeldende fra 1. januar

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

23. oktober 2009. Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar

23. oktober 2009. Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar Helse og utdanning Kari H Eika 23. oktober 2009 1220 emneoversikt Emnet gir en første innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk.. Det diskuteres hvorvidt og eventuelt hvordan offentlige

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013)

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013) Innst. 142 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:9 S (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 ºC Tirsdag 10 ºC Onsdag 1 ºC Torsdag 5 ºC Fredag 6 ºC Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet av noen dager.

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info

Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV. Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Tanker om Trygdemedisinske perspektiv i NAV Gunnar Tellnes Institutt for helse og samfunn, UiO www.tellnes.info Lov om folketrygd Kapittel 1. 1-1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/11 2013 Tone Fløtten 1870 1901 3 1930 Bildekilde: lokalhistoriewiki.no 4 2012 1. Norge 2. Australia 3. New

Detaljer

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Pensum Gjennomgang i dag Kapittel 12-14 Kapittel 6 Disposisjon 4.10 Velferdssystemets

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer