Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren

Transkript

1 Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9

2 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller

3 1. Hvordan ser inntektsfordelingen ut?

4 Inntektsfordeling ,4 Utviklingen i inntektsulikhet målt ved Ginikoeffisienten. Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet1) (EU-skala) ,4 17 Utviklingen i inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (EU-skala). Personer i ulike deler av inntektsfordelingen Indeks i faste kroner. 1986= P1 16,3, P9 P5 (median) 15 14,2, ,1 Inklusive aksjeutbytte Eksklusive aksjeutbytte, ,

5 Inntektsfordeling Inntektsandeler. Prosent av samlede inntekter Topp 5% Topp 1% Topp.5%

6 Like mange med lav inntekt Stabil lavinntekt Endret sammensetting i gruppen Flere innvandrere Flere barn Positivt, gitt bakgrunnsfaktorer Utviklingen i vedvarende lavinntekt

7 Norge: jevn fordeling i et int. perspektiv Fordelingen av husholdningenes inntekt per forbruksenhet i OECD-land. Målt ved Gini-koeffisienten,5,5,4,4,3,3,2,2,1,1,, DNK SWE LUX AUT CZE SVK FIN BEL NLD CHE NOR ISL FRA HUN DEU AUS OECD-3 KOR CAN ESP JPN GRC IRL NZL GBR ITA POL USA PRT TUR MEX

8 2. Hva driver inntekstfordelingen?

9 Hva driver inntektsfordelingen? Utdanning Økonomisk vekst Konjunkturer Internasjonale forhold Familiebakgrunn Bolig- og kredittmarkeder Lønnsdannelse

10 Utdanning Utenfor arbeid og utdanning A. Andel utenfor arbeid eller videre utdanning blant 2-24 åringer. Etter utdanning. 2, 24 og 27 B. Ferdigheter og uføretrygding åringer Utenfor arbeid og utdanning Prosent 6 Uføretrygdet. Prosent Menn Kvinner Utdanning ukjent Ikke påbegynt vgo Påbegynt men ikke fullført vgo Fullført vgo Lese- og tallforståelse (ALL-skår)

11 Utdanning viktig for markedsinntekt Forskjeller i yrkesfrekvens mellom de med høyeste og lavest utdanningsnivå Menn Kvinner

12 Økonomisk vekst Gini-koeffisient Inntektsnivå og inntektsulikhet,45,45,4 USA,4,35 UK,35,3,25,2 OECD TYS FRA FIN SVE DAN ISL NOR Fastland BNP per innbygger NOR,3,25,2

13 Konjunkturer Makropolitikk viktig Konjunkturene gir varige effekter på lønn Grupper med svak yrkestilknytning er særlig utsatt for konjunktursvingninger Gode sikkerhetsnett bidrar til å dempe effektene

14 Internasjonale forhold Har friere flyt av kapital økt avkastningskravet i Norge? Friere handel gir press på avlønning i visse sektorer av økonomien, neppe viktig i Norge Tettere sammenveving av økonomiene bidrar til økt sårbarhet utfordring for makropolitikken

15 Familiebakgrunn Større mobilitet enn i mange andre land Familie og nabolag spiller mindre rolle Redusert betydning over tid Likevel sterk sammenheng mellom foreldre og barns utdanning og inntekt,6,5,4,3,2,1, Danmark Australia Inntektsmobilitet i noen OECD-land Norge Finland Canada Sverige Tyskland Spania Frankrike USA Italia Storbritannia,6,5,4,3,2,1,

16 Bolig- og kredittmarked Kredittmarkedet gjør det mulig å fordele konsum over tid - velferdsgevinst Større innslag av flaks og uflaks enn tidligere når svingningene i boligpriser er store og tidspunkt for kjøp er viktig Ulik behandling av skatt på inntekt av ulike formuesobjekter gir horisontal skjevhet og bidrar til ustabilitet i makro?

17 Boligmarkedet 15 1 Akkumulert realavkastning Akumulert realavkastning på et bankinnskudd gjort for 1 år siden etter skatt. Pst Akumulert realavkastning av en boliginvestering gjort for 1 år siden. Pst

18 Lønnsdannelse Fallende lønnsandel Økt kapitalandel og kapitalinntekter Likevel sterk vekst i kjøpekraften Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt Industri Utvalg av øvrige næringer Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge *

19 Lønnsdannelse Økte lederlønninger i store foretak Er globalisering eller nasjonale holdninger årsaken? Lederlønninger Ledere i foretak med lønnsforhold Ledere i foretak med over 25 lønnsforhold Alle ledere Lønnstakere i alt Kan lavere marginalskatt ha gjort økt topplønn viktigere?

20 Lønnsdannelse 5, Lønnsulikhet Lønnsulikhet og koordinering i lønnsdannelsen 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 Sto rbrittania Frankrike Spania Australia Japan Tyskland Finland Nederland Sverige Belgia Danmark Norge 1,,,5 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, 5,5 Koordinering

21 3. Skattesystemet og fordeling

22 Skattesystemet: mindre progressivt etter 1992 og 26 6 Skatt for personer i klasse 1 (enslige) Skatt på gjennomsnittlig lønn 1 Skatt på dobbel gjennomsnittlig lønn 1 Skatt på halv gjennomsnittlig lønn

23 Skattesystemet 4 Utlignet skatt som andel av bruttoinntekt i ulike grupper, desil 2. desil 3. desil 4. desil 5. desil 6. desil 7. desil 8. desil 9. desil 91. persentil 92. persentil 93. persentil 94. persentil 95. persentil 96. persentil 97. persentil 98. persentil 99. persentil Siste persentil Bruttoinntekt, desiler/persentiler

24 Skattesystemet og trygder gir til sammen grunn til bekymring Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra trygd til fulltidsjobb 12 1 Sverige Finland Danmark Norge Island OECD Enslig forsørger, to barn Par med en yrkesaktiv, to barn

25 4. Hvilke tiltak foreslår utvalget?

26 Tiltak: Utdanning: Tidlig læring! Like muligheter Videreføre gratisprinsippet Gratis kjernetid i barnehagene Øke kvaliteten - flere førskolelærere Sikre gjennomføring i grunnskole og videregående skole

27 Tiltak: Arbeidsmarkedet Motkonjunkturpolitikk er viktig for fordeling på lang sikt Kombinere dagpenger/utdanning Økt bruk av tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med varig nedsatt arbeidsevne Vurdere dansk fleksjobbordning

28 Tiltak: Skatter og overføringer Bedre fordeling: Høyere barnetrygd Regulere barnetrygd etter lønnsvekst Gjeninnføre søskentillegg og eventuelt småbarnstillegg Fase ut kontantstøtten Gjennomgang av sosialhjelpen

29 Tiltak: Skatter og overføringer, forts. Mulig inndekning: Økt toppskatt Gradvis innføring av boligsskatt Bedre verdsetting av bolig i formuesskatten

30 Oppsummert Nordisk modell Videreføre institusjonelle ordninger som gir liten skjevhet i markedsinntekt Fokusere på generelle velferdsordninger - ikke målrettede tilskudd Bedre svake gruppers stilling ved økt kompetanse

31 Norge: Relativt få med lavinntekt Andelen personer med inntekt under ulike lavinntektsgrenser. OECD-land. Midten av 2-tallet 6 % 5 % 4 % DNK SWE CZE AUT NOR FRA ISL HUN FIN NLD LUX SVK GBR CHE BEL OECD-3 NZL* DEU ITA CAN AUS GRC PRT ESP POL KOR IRL JPN USA TUR MEX

32 Skattesystemet Marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift 8 6 Sverige Finland EU15 Danmark Norge Island OECD pst. 1 pst. 167 pst.