Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II
|
|
- Sigurd Ellingsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007
2 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om fattigdom i Norge
3 Lorenzkurver Lorenzkurver En Lorenzkurve er en metode for å framstille en fordeling, for eksempel av inntekt. Lorenzkurver og Lorenzdominans er de grunnleggende begrepene når vi studerer ulikhet. Lorenzdominans: en Lorenzkurve ligger i sin helhet innenfor en annen.
4 Lorenzkurver Lorenzkurver En Lorenzkurve er en metode for å framstille en fordeling, for eksempel av inntekt. Lorenzkurver og Lorenzdominans er de grunnleggende begrepene når vi studerer ulikhet. Lorenzdominans: en Lorenzkurve ligger i sin helhet innenfor en annen.
5 Lorenzkurver Her er et eksempel på Lorenzdominans:
6 Ulikhetsmål Ulikhetsmål Lorenzkurver kan krysse hverandre. Da har vi ingen entydig ordning av fordelinger Et ulikhetsmål er en statistisk observator som måler graden av ulikhet i en fordeling.
7 Ulikhetsmål Ulikhetsmål Lorenzkurver kan krysse hverandre. Da har vi ingen entydig ordning av fordelinger Et ulikhetsmål er en statistisk observator som måler graden av ulikhet i en fordeling.
8 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten
9 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Jo lengre Lorenzkurven ligger fra likhetslinjen, jo større er arealet A.
10 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten Arealet kan beregnes (ved en relativt komplisert formel). Størrelsen 2A kalles Ginikoeffisienten, G G = 0: fullstendig likhet G = 1: maksimal ulikhet 0 G 1
11 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten Arealet kan beregnes (ved en relativt komplisert formel). Størrelsen 2A kalles Ginikoeffisienten, G G = 0: fullstendig likhet G = 1: maksimal ulikhet 0 G 1
12 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere
13 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere
14 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere
15 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere
16 Egenskaper ved ulikhetsmål Ulikhetsmål kan gi ulike resultat! Eksempel Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle ,42 0,34 0,42 0,79 0,97 0, ,36 0,37 0,39 0,67 0,88 0, ,37 0,45 0,51 1,00 1,91 1,79 Samlet inntekt. Personer over 17 år.
17 Egenskaper ved ulikhetsmål Ulikhetsmål kan gi ulike resultat! Eksempel Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle ,42 0,34 0,42 0,79 0,97 0, ,36 0,37 0,39 0,67 0,88 0, ,37 0,45 0,51 1,00 1,91 1,79 Samlet inntekt. Personer over 17 år.
18 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering
19 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering
20 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering
21 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering
22 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering
23 Egenskaper ved ulikhetsmål Alle ulikhetsmål som oppfyller kravene vil gi samme ordning av fordelinger hvor det er Lorenzdominans Men de vil kunne gi ulike ordninger hvis Lorenz-kurvene krysser.
24 Egenskaper ved ulikhetsmål Alle ulikhetsmål som oppfyller kravene vil gi samme ordning av fordelinger hvor det er Lorenzdominans Men de vil kunne gi ulike ordninger hvis Lorenz-kurvene krysser.
25 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS ULIKHETSMÅL er ORDINALE
26 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?
27 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?
28 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?
29 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?
30 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?
31 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntektsulikhet i Norge År Gini Atk1 Atk Kilde: Luxembourg Income Study Disponibel husholdningsinntekt per forbruksenhet Atk: Atkinsons ulikhetsmål. Atk1 vektlegger den lavere delen av fordelingen. Om LIS: Se SFS 41
32 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntektsulikhet i Norge 2 År G , , , , , , , ,283 Kilde: Inntekt, skatt og overføringer 2005, Statistiske Analyser, SSB Disponibel inntekt per forbruksenhet
33 Litt om inntektsfordeling i Norge Sammensetning av inntekt % 80 % 60 % 40 % OVERF LØNN NÆRING KAPITAL 20 % 0 %
34 Litt om inntektsfordeling i Norge Menns og kvinners andel av inntekt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % MENN KVINNER 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % BRUTTOINNT LØNN NÆRING KAPITAL OVERFØRINGER A OVERFØRINGER
35 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntekt etter alder Menn barnetrygd Kvinner Modifisert samlet inntekt
36 Litt om inntektsfordeling i Norge Kvinners relative inntekt Pensjonister Ansatte 55 Alle kvinner Bruttoinntekt
37 Litt om inntektsfordeling i Norge Individuell ulikhet Ulikhet kvinner og menn Kvinner Menn Bruttoinntekt. Entropimål, parameter = 0,5
38 Kort om fattigdom i Norge Fattigdomsrater i Norge År Alle Barn Eldre , 50, 60 betyr 40 osv prosent av medianen Kilde: Luxemburg Income Study (LIS) Om LIS: se Bojer (2004) s 32.
39 Kort om fattigdom i Norge Fattigdomsrater i Norge År Alle Barn Eldre , 50, 60 betyr 40 osv prosent av medianen Kilde: Luxemburg Income Study (LIS) Om LIS: se Bojer (2004) s 32.
40 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre
41 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre
42 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre
43 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre
44 Kort om fattigdom i Norge H. Bojer: Hva er fattigdom? Kronikk i Aftenposten, finnes på hjemmeside og under Økonomisk debatt
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk
Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I
Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
DetaljerKvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?
DetaljerInntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer
Inntektsfordeling En kort innføring i analyse Hilde Bojer 6. august 2007 Innhold 1 Innledning 3 2 Funksjonell inntektsfordeling 5 3 Om inntekt 7 3.1 Inntekt for personer........................ 7 3.2 Husholdningsinntekt.......................
DetaljerEcon november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
DetaljerIndividuell inntektsfordeling 1993 2006
Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås
DetaljerFigurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
DetaljerØKENDE ULIKHET I NORGE?
ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte
DetaljerFigurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:
DetaljerIndividuell inntektsfordeling 1970 2002 1
Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
DetaljerULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag
ULIKHET OG FATTIGDOM Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 12.11.2012 Innledende spørsmål Hvor stor er inntektsulikheten? Hvordan kan vi måle det, og hva må vi ta hensyn til? Hvor mye fattigdom er det? Hvordan
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
DetaljerFigurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men
DetaljerInntektsfordeling og inntektsmobilitet
Masteroppgave for mastergraden i samfunnsøkonomisk analyse Inntektsfordeling og inntektsmobilitet - pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad 3. juli 2006 Økonomisk institutt Universitetet
Detaljer3. Aleneboendes inntektsutvikling
Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer
DetaljerSpørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )
Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)
DetaljerInntektsulikhet i Norge
1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling
DetaljerFordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA
Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister Viggo Nordvik NOVA 14. desember, 2011 1 Introduksjon Helt siden bostøtten ble introdusert har målsetningen med ordningen vært tredelt. Bostøtten
DetaljerHvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter?
Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?
DetaljerOslo flest fattige og størst ulikhet
Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle
DetaljerÅrsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger?
Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer
DetaljerRapport 7/2006. Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003. Ola Lotherington Vestad
Rapport 7/2006 Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for
DetaljerRAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2785-2 ISSN
DetaljerUlikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel
Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen Terje Wessel Innhold 1) Ulikhet og segregasjon: utviklingstrekk: o o o Næringsstruktur Innvandring Flytting 2) Boligpolitikk og planlegging Case: Oslo
Detaljer"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997
Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25
DetaljerInntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):
Inntektsfordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): T.Piketty, Kapitalen i det 21.århundre. Hvis du ikke har tid til å lese boka finnes det anmeldelser
DetaljerLavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper
Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland
DetaljerAksjer og inntektsfordeling 1
Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer
Detaljer2. Seniorenes økonomi stadig bedre
Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerInntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk
Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger
Detaljer99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse
99/35 Notater 1999 Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 1 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført en rekke oppdrag
DetaljerSAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk
SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet
DetaljerHva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *
Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming
DetaljerSærregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen
Økonomiske analyser 2/2002 Særregler i beskatningen av alderspensjonister Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli
DetaljerSammendrag. Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell. Odd Erik Nygård:
Odd Erik Nygård: Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell Forord Denne hovedoppgaven er skrevet i tilknytning til mitt studentengasjement ved Forskningsavdelingen i Statistisk
DetaljerVelferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn
Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle
Detaljer1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
Detaljer1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers
Detaljer6. Aksjer og inntektsfordeling 1
Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,
DetaljerKapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016
Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +
DetaljerFordelingsvirkninger av bostøtte til hushold uten varige trygdeytelser. Viggo Nordvik NOVA
Fordelingsvirkninger av bostøtte til hushold uten varige trygdeytelser Viggo Nordvik NOVA 14. Januar, 2011 1. Innledning Dette notatet er en oppfølger av notatet om Fordeling og bostøtte for alderspensjonister.
DetaljerØkende lønnsulikhet i Norge i perioden ?
Økende lønnsulikhet i Norge i perioden 2002 2012? DOI: 10.18261/issn.1504-7989-2016 Harald Dale-Olsen Dr.polit. i samfunnsøkonomi, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning harald.dale-olsen@samfunnsforskning.no
Detaljer7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.
og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i
DetaljerKapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 31. januar 2017 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerMarie W. Arveberg og Hanne A. Gravningsmyhr: Pensjonistbeskatningen Kostnader og fordelingsvirkninger 3
okk analyser 7/94 Innhold Marie W. Arveberg og Hanne A. Gravningsmyhr: Pensjonistbeskatningen Kostnader og fordelingsvirkninger 3 Tor Arnt Johnsen og Hans Terje Mysen: Et felles norsk-svensk kraftmarked
Detaljer2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å
DetaljerFærre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt
Innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998: Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt Fra 1994 til 1998 falt andelen ikke-vestlige innvandrere med en inntekt under 50 prosent av medianinntekten,
DetaljerLever de med tynn lommebok «over evne»?
Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerPensjonssystemene i de nordiske land
Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall
DetaljerAnalyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata
Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata Hovedoppgave til cand.oecon-graden ved Økonomisk Institutt, Universitet i Oslo av Magne Mogstad Juli 2003 Forord Denne hovedoppgaven ble skrevet
DetaljerDen norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
DetaljerEt verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"
Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerHusholdningene. også en beregnet avkastning av egen bolig.
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2004 Husholdningene Disponible realinntekter Ifølge foreløpige anslag gikk husholdningenes disponible inntekter opp med 4,1 prosent fra 2002 til 2003. Med en prisstigning
Detaljer1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:
- Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare
DetaljerInntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no
Inntekt for selvstendig næringsdrivende Lønnsundersøkelsen 2016 1 Innhold Hvordan er inntekten for selvstendig næringsdrivende/gründere av små virksomheter i Econas medlemsmasse? Det, og hvordan de har
DetaljerTil salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:
Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/26 FORDELINGSVIRKNINGER
Detaljer4. Barnefamiliers inntektsutvikling *
Inntekt, skatt og overføringer 2003 Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner 4. Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000* 1990-tallet
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg
Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra
Detaljer6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Uregistrerte formuesinntekter Erik Fjærli 6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Inntektsulikhet kan avhenge av inntektens sammensetning
DetaljerÅrsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp)
Fordeling M&T kap.20 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter
Detaljerganske forskjellige i de to tilfellene.
Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker
DetaljerNotater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater
2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos
Detaljer5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002
5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur
DetaljerIdrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.
Norsk kulturbarometer 2008 56 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike arrangement. Utdanning
DetaljerTil salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:
Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/17 INNTEKTSULIKHET
DetaljerINNTEKTSULIKHET I NORGE
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRA 88/1 INNTEKTSULIKHET I NORGE 1973-1985 AV ROLF AABERGE OG TOM WENNEMO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2671-6 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 34 Personlig
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen
DetaljerFORDELINGER AV LEVEKÅR
RAPPORTE R ANALYSE AV ULIKHETER I FORDELINGER AV LEVEKÅR AV ARNE S. ANDERSEN OG ROLF AABERGE STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 83/21 ANALYSE
DetaljerØkonomi og levekår for ulike grupper, 2005
2006/3 Rapporter Reports Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og
DetaljerKvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre
Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.
DetaljerGår økonomiske levekår i arv?
Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak
DetaljerBerit Otnes. Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) 2007/16 Rapporter Reports
2007/16 Rapporter Reports Berit Otnes Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter
DetaljerEcon1210 Våren 2007 Om offentlig sektor
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette
Detaljer«The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson
Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?
DetaljerTidligere deltakere i introduksjonsprogrammet
Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet
Detaljer3. Kronisk fattigdom i Norge,
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Rolf Aaberge, Arne S. Andersen og Tom Wennemo* 3. Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Tradisjonelle fattigdomsstudier bruker disponibel
DetaljerFordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09
Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller
DetaljerInntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad
Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen
DetaljerMads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports
2003/8 Rapporter Reports Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter
DetaljerUtdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.
Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Innledning
Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig
DetaljerØkning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?
Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning
DetaljerENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK
ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE
DetaljerYrkesinntekter viktigere enn lån og stipend
Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.
Detaljer1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene
Detaljer3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen?
Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet,
DetaljerFordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019
Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger Hvilke konsekvenser har bompenger for ulike trafikantgrupper? Hva kjennetegner
DetaljerBetydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet
Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Erik Fjærli Denne artikkelen tar for seg problemer med å definere og måle inntekter til bruk i fordelingsanalyser. Spesielt kan
Detaljer