Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II"

Transkript

1 Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007

2 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om fattigdom i Norge

3 Lorenzkurver Lorenzkurver En Lorenzkurve er en metode for å framstille en fordeling, for eksempel av inntekt. Lorenzkurver og Lorenzdominans er de grunnleggende begrepene når vi studerer ulikhet. Lorenzdominans: en Lorenzkurve ligger i sin helhet innenfor en annen.

4 Lorenzkurver Lorenzkurver En Lorenzkurve er en metode for å framstille en fordeling, for eksempel av inntekt. Lorenzkurver og Lorenzdominans er de grunnleggende begrepene når vi studerer ulikhet. Lorenzdominans: en Lorenzkurve ligger i sin helhet innenfor en annen.

5 Lorenzkurver Her er et eksempel på Lorenzdominans:

6 Ulikhetsmål Ulikhetsmål Lorenzkurver kan krysse hverandre. Da har vi ingen entydig ordning av fordelinger Et ulikhetsmål er en statistisk observator som måler graden av ulikhet i en fordeling.

7 Ulikhetsmål Ulikhetsmål Lorenzkurver kan krysse hverandre. Da har vi ingen entydig ordning av fordelinger Et ulikhetsmål er en statistisk observator som måler graden av ulikhet i en fordeling.

8 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten

9 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Jo lengre Lorenzkurven ligger fra likhetslinjen, jo større er arealet A.

10 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten Arealet kan beregnes (ved en relativt komplisert formel). Størrelsen 2A kalles Ginikoeffisienten, G G = 0: fullstendig likhet G = 1: maksimal ulikhet 0 G 1

11 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten Arealet kan beregnes (ved en relativt komplisert formel). Størrelsen 2A kalles Ginikoeffisienten, G G = 0: fullstendig likhet G = 1: maksimal ulikhet 0 G 1

12 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere

13 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere

14 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere

15 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, oppkalt etter A. B Atkinson. Jeg skal vise eksempler seinere

16 Egenskaper ved ulikhetsmål Ulikhetsmål kan gi ulike resultat! Eksempel Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle ,42 0,34 0,42 0,79 0,97 0, ,36 0,37 0,39 0,67 0,88 0, ,37 0,45 0,51 1,00 1,91 1,79 Samlet inntekt. Personer over 17 år.

17 Egenskaper ved ulikhetsmål Ulikhetsmål kan gi ulike resultat! Eksempel Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle ,42 0,34 0,42 0,79 0,97 0, ,36 0,37 0,39 0,67 0,88 0, ,37 0,45 0,51 1,00 1,91 1,79 Samlet inntekt. Personer over 17 år.

18 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

19 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

20 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

21 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

22 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

23 Egenskaper ved ulikhetsmål Alle ulikhetsmål som oppfyller kravene vil gi samme ordning av fordelinger hvor det er Lorenzdominans Men de vil kunne gi ulike ordninger hvis Lorenz-kurvene krysser.

24 Egenskaper ved ulikhetsmål Alle ulikhetsmål som oppfyller kravene vil gi samme ordning av fordelinger hvor det er Lorenzdominans Men de vil kunne gi ulike ordninger hvis Lorenz-kurvene krysser.

25 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS ULIKHETSMÅL er ORDINALE

26 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

27 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

28 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

29 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

30 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

31 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntektsulikhet i Norge År Gini Atk1 Atk Kilde: Luxembourg Income Study Disponibel husholdningsinntekt per forbruksenhet Atk: Atkinsons ulikhetsmål. Atk1 vektlegger den lavere delen av fordelingen. Om LIS: Se SFS 41

32 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntektsulikhet i Norge 2 År G , , , , , , , ,283 Kilde: Inntekt, skatt og overføringer 2005, Statistiske Analyser, SSB Disponibel inntekt per forbruksenhet

33 Litt om inntektsfordeling i Norge Sammensetning av inntekt % 80 % 60 % 40 % OVERF LØNN NÆRING KAPITAL 20 % 0 %

34 Litt om inntektsfordeling i Norge Menns og kvinners andel av inntekt % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % MENN KVINNER 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % BRUTTOINNT LØNN NÆRING KAPITAL OVERFØRINGER A OVERFØRINGER

35 Litt om inntektsfordeling i Norge Inntekt etter alder Menn barnetrygd Kvinner Modifisert samlet inntekt

36 Litt om inntektsfordeling i Norge Kvinners relative inntekt Pensjonister Ansatte 55 Alle kvinner Bruttoinntekt

37 Litt om inntektsfordeling i Norge Individuell ulikhet Ulikhet kvinner og menn Kvinner Menn Bruttoinntekt. Entropimål, parameter = 0,5

38 Kort om fattigdom i Norge Fattigdomsrater i Norge År Alle Barn Eldre , 50, 60 betyr 40 osv prosent av medianen Kilde: Luxemburg Income Study (LIS) Om LIS: se Bojer (2004) s 32.

39 Kort om fattigdom i Norge Fattigdomsrater i Norge År Alle Barn Eldre , 50, 60 betyr 40 osv prosent av medianen Kilde: Luxemburg Income Study (LIS) Om LIS: se Bojer (2004) s 32.

40 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre

41 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre

42 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre

43 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre

44 Kort om fattigdom i Norge H. Bojer: Hva er fattigdom? Kronikk i Aftenposten, finnes på hjemmeside og under Økonomisk debatt

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Inntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer

Inntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer Inntektsfordeling En kort innføring i analyse Hilde Bojer 6. august 2007 Innhold 1 Innledning 3 2 Funksjonell inntektsfordeling 5 3 Om inntekt 7 3.1 Inntekt for personer........................ 7 3.2 Husholdningsinntekt.......................

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

ØKENDE ULIKHET I NORGE?

ØKENDE ULIKHET I NORGE? ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag ULIKHET OG FATTIGDOM Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 12.11.2012 Innledende spørsmål Hvor stor er inntektsulikheten? Hvordan kan vi måle det, og hva må vi ta hensyn til? Hvor mye fattigdom er det? Hvordan

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Inntektsfordeling og inntektsmobilitet

Inntektsfordeling og inntektsmobilitet Masteroppgave for mastergraden i samfunnsøkonomisk analyse Inntektsfordeling og inntektsmobilitet - pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad 3. juli 2006 Økonomisk institutt Universitetet

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

Inntektsulikhet i Norge

Inntektsulikhet i Norge 1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister Viggo Nordvik NOVA 14. desember, 2011 1 Introduksjon Helt siden bostøtten ble introdusert har målsetningen med ordningen vært tredelt. Bostøtten

Detaljer

Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter?

Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter? Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle

Detaljer

Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger?

Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger? Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer

Detaljer

Rapport 7/2006. Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003. Ola Lotherington Vestad

Rapport 7/2006. Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003. Ola Lotherington Vestad Rapport 7/2006 Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for

Detaljer

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2785-2 ISSN

Detaljer

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen Terje Wessel Innhold 1) Ulikhet og segregasjon: utviklingstrekk: o o o Næringsstruktur Innvandring Flytting 2) Boligpolitikk og planlegging Case: Oslo

Detaljer

"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997

Krake søker make? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997 Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25

Detaljer

Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):

Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): Inntektsfordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): T.Piketty, Kapitalen i det 21.århundre. Hvis du ikke har tid til å lese boka finnes det anmeldelser

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 99/35 Notater 1999 Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 1 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført en rekke oppdrag

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Økonomiske analyser 2/2002 Særregler i beskatningen av alderspensjonister Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli

Detaljer

Sammendrag. Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell. Odd Erik Nygård:

Sammendrag. Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell. Odd Erik Nygård: Odd Erik Nygård: Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell Forord Denne hovedoppgaven er skrevet i tilknytning til mitt studentengasjement ved Forskningsavdelingen i Statistisk

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bostøtte til hushold uten varige trygdeytelser. Viggo Nordvik NOVA

Fordelingsvirkninger av bostøtte til hushold uten varige trygdeytelser. Viggo Nordvik NOVA Fordelingsvirkninger av bostøtte til hushold uten varige trygdeytelser Viggo Nordvik NOVA 14. Januar, 2011 1. Innledning Dette notatet er en oppfølger av notatet om Fordeling og bostøtte for alderspensjonister.

Detaljer

Økende lønnsulikhet i Norge i perioden ?

Økende lønnsulikhet i Norge i perioden ? Økende lønnsulikhet i Norge i perioden 2002 2012? DOI: 10.18261/issn.1504-7989-2016 Harald Dale-Olsen Dr.polit. i samfunnsøkonomi, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning harald.dale-olsen@samfunnsforskning.no

Detaljer

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 31. januar 2017 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Marie W. Arveberg og Hanne A. Gravningsmyhr: Pensjonistbeskatningen Kostnader og fordelingsvirkninger 3

Marie W. Arveberg og Hanne A. Gravningsmyhr: Pensjonistbeskatningen Kostnader og fordelingsvirkninger 3 okk analyser 7/94 Innhold Marie W. Arveberg og Hanne A. Gravningsmyhr: Pensjonistbeskatningen Kostnader og fordelingsvirkninger 3 Tor Arnt Johnsen og Hans Terje Mysen: Et felles norsk-svensk kraftmarked

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt Innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998: Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt Fra 1994 til 1998 falt andelen ikke-vestlige innvandrere med en inntekt under 50 prosent av medianinntekten,

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Pensjonssystemene i de nordiske land

Pensjonssystemene i de nordiske land Pensjonssystemene i de nordiske land Likheter og forskjeller Axel West Pedersen Oslo 17. september 2014 Disposisjon - De «gamle» systemene to nordiske modeller - De aktuelle reformene - prosess og utfall

Detaljer

Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata

Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata Hovedoppgave til cand.oecon-graden ved Økonomisk Institutt, Universitet i Oslo av Magne Mogstad Juli 2003 Forord Denne hovedoppgaven ble skrevet

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Husholdningene. også en beregnet avkastning av egen bolig.

Husholdningene. også en beregnet avkastning av egen bolig. Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2004 Husholdningene Disponible realinntekter Ifølge foreløpige anslag gikk husholdningenes disponible inntekter opp med 4,1 prosent fra 2002 til 2003. Med en prisstigning

Detaljer

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no Inntekt for selvstendig næringsdrivende Lønnsundersøkelsen 2016 1 Innhold Hvordan er inntekten for selvstendig næringsdrivende/gründere av små virksomheter i Econas medlemsmasse? Det, og hvordan de har

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax: Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/26 FORDELINGSVIRKNINGER

Detaljer

4. Barnefamiliers inntektsutvikling *

4. Barnefamiliers inntektsutvikling * Inntekt, skatt og overføringer 2003 Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner 4. Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000* 1990-tallet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra

Detaljer

6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet

6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Uregistrerte formuesinntekter Erik Fjærli 6. Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Inntektsulikhet kan avhenge av inntektens sammensetning

Detaljer

Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp)

Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp) Fordeling M&T kap.20 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002 5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. Norsk kulturbarometer 2008 56 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike arrangement. Utdanning

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax: Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/17 INNTEKTSULIKHET

Detaljer

INNTEKTSULIKHET I NORGE

INNTEKTSULIKHET I NORGE RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRA 88/1 INNTEKTSULIKHET I NORGE 1973-1985 AV ROLF AABERGE OG TOM WENNEMO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2671-6 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen

Detaljer

FORDELINGER AV LEVEKÅR

FORDELINGER AV LEVEKÅR RAPPORTE R ANALYSE AV ULIKHETER I FORDELINGER AV LEVEKÅR AV ARNE S. ANDERSEN OG ROLF AABERGE STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 83/21 ANALYSE

Detaljer

Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005

Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005 2006/3 Rapporter Reports Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og

Detaljer

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre

Kvinner på tvers. Søndag 20. september 2009. Uførepensjon alderstrygd for uføre Kvinner på tvers Søndag 20. september 2009 Uførepensjon alderstrygd for uføre mener: Vil ikke ha forringelse av ordningen En må ikke lage et system som gjør at uføre "straffes" når de blir gammel, dvs.

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Berit Otnes. Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) 2007/16 Rapporter Reports

Berit Otnes. Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) 2007/16 Rapporter Reports 2007/16 Rapporter Reports Berit Otnes Lavinntekt i Norge og Europa Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

«The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson

«The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?

Detaljer

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet

Detaljer

3. Kronisk fattigdom i Norge,

3. Kronisk fattigdom i Norge, Inntekt, skatt og overføringer 1999 Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Rolf Aaberge, Arne S. Andersen og Tom Wennemo* 3. Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Tradisjonelle fattigdomsstudier bruker disponibel

Detaljer

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren 06.05.09 Fordelingsutvalgets rapport Overrekkelse til finansministeren 6.5.9 Utvalgets mandat Historisk utvikling og drivkrefter Fordeling, effektivitet og den nordiske modellen Vurdere tiltak mot økte forskjeller

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports 2003/8 Rapporter Reports Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene

Detaljer

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen?

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet,

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger Hvilke konsekvenser har bompenger for ulike trafikantgrupper? Hva kjennetegner

Detaljer

Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet

Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet Erik Fjærli Denne artikkelen tar for seg problemer med å definere og måle inntekter til bruk i fordelingsanalyser. Spesielt kan

Detaljer