Individuell inntektsfordeling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1"

Transkript

1 Individuell inntektsfordeling Hilde Bojer 14. mars Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min disposisjon gjennom Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hverken SSB eller NSD har noe ansvar for måten jeg har brukt data på. En særskilt takk til Jon Epland og Vidar Kleppe fra SSB og Helene Roshauw fra NSD for deres hjepsomhet.

2 1 Innledning. Kort om data Dette dokumentet inneholder resultatet av en del beregninger jeg har gjort for å kartlegge personlig individuell inntektsfordeling i Norge i årene 1970 til Hovedtyngden av beregningene er for årene 1982 og seinere. Populasjonen er personer 18 år og eldre. Data er hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. De tidligste undersøkelsene er fra 1970, 1973, 1976 og Disse bygde på et utvalg av selvangivelser, og var således ikke et sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen.tallene for ulikhet og gjennomsnittsinntekt etter yrkesstatus for disse årene er beregnet av Statistisk sentralbyrå etter oppdrag fra meg. Andre tall fra 70-årene er grove anslag jeg gjorde for hele den voksne befolkningen, altså også personer som ikke hadde levert egen selvangivelse. Disse var selvsagt i all hovedsak kvinner. Slike anslag er merket med * for å markere at de er ekstra usikre. 1 Fra og med 1982 er inntekts-og formuesundersøkelse sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen, bygd på SSB s standard totrinns utvalgsplan. De er årlige fra og med Størrelsen på utvalget er varierende. Jeg har brukt et delutvalg, siden jeg bare har med personer 18 år og eldre. Antallet enheter i det utvalget jeg har brukt er oppgitt i tabell?? på siste side. Opplysningene i undersøkelsene bygger på selvangivelser, men er i større og større grad supplert med registerdata for de seinere år. 2 Strukturelle endringer i perioden Beregningene viser virkninger av den sterke økingen i kvinners yrkesdeltaking i perioden: virkninger på kvinners inntekt i forhold til menns, og virkninger på ulikhet i inntektsfordelingen. Tabell 1 viser hvordan kvinners økte yrkesdeltaking kommer fram i Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. Der er yrkesstatus definert ved hjelp av størrelsen på og sammensetningen av inntekten til den enkelte. Status som selvstendig eller ansatt har alle med yrkesinntekt (lønnsinntekt og/eller næringsinntekt) større enn folketrygdens minstepensjon vedkommende år. Som selvstendig defineres en person med minst halvparten av inntekten fra selvstendig næringsvirksomhet mens en ansatt har minst halvparten lønnsinntekt. En pensjonist har bruttoinntekt større enn eller lik minstepensjonen med overføringer som største inntektspost. 1 En nærmere redegjørelse for disse tidligere beregningene står i Hilde Bojer: Kvinner, menn og inntektsulikhet i Norge , Sosialøkonomen nr 7/8 1995:

3 Flertallet av personer i gruppen Andre har derfor inntekt lavere enn minstepensjonen, men noen ganske få har høye kapitalinntekter. Tabell 1: Kvinner og menn etter yrkesstatus Menn Selvst 14* Ansatt 64* Pensjonist 15* Andre 7* Alle Kvinner Selvst 1* Ansatt 25* Pensjonist 17* Andre 57* Alle Personer 18 år og eldre Yrkesstatus definert etter inntekt 3 Inntektsbegrep og ulikhetsmål Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag; skattepliktige i den forstand at de skal oppgis på selvangivelsen. Den er derfor følsom for endringer i skatteregler. Bruttoinntekten omfatter flere inntektstyper utover i 80-årene etterhvert som stadig flere ytelser fra folketrygden ble skattepliktige. Visse såkalte frynsegoder ble også skattepliktige i denne perioden. I forbindelse med skattereformen av 1992 ble bl.a. reglene for beskatning av aksjeutbytte og realisasjonsgevinster ved salg av aksjer endret, hvilket hadde stor virkning både på størrelsen og sammensetningen av kapitalinntekter slik de kommer fram på selvangivelsen. Kort fortalt ble en langt større del av kapitalinntektene rapporteringspliktige på selvangivelsen enn de var før. En del av økingen i kapitalinntekter fra 1993 av sammenliknet med årene før er derfor kunstig: et rent resultat av endret registrering. I 2001 ble forsørgerfradraget avskaffet, og barnetrygden tilsvarende økt, hvilket førte til en varig øking i kvinners inntekter sammenliknet med menns. 2

4 Samme år var utdeling av aksjeutbytte særskilt lav av skattetekniske grunner. 2 Bruttoinntekten kan deles inn i kapitalinntekt, næringsinntekt, lønnsinntekt og overføringer. Skattefrie overføringer er som nevnt ikke inkludert. Den største av disse er barnetrygden. Andre er bostøtte, sosialhjelp og stipend. Jeg har i hovedsak brukt tre inntektsbegrep: bruttoinntekt, bruttoinntekt pluss barnetrygd og bruttoinntekt minus kapitalinntekt. I tabell?? forekommer også de inntektsbegrepene SSB i hovedsak bruker: samlet inntekt, inntekt etter skatt og inntekt etter skatt og boligutgifter. 3 For å illustrere inntekt etter alder har jeg brukt Modifisert samlet inntekt, som er Samlet inntekt minu skatefrie overføringer. Ulikheten er beregnet ved hjelp av det såkalte Generaliserte entropimål (Generalised Entropy Measure): I(α) = 1 1 α(α 1) n j ( ) α Yj 1 (1) m Her er Y j inntekten til person j, og m er gjennomsnittsinntekten. Entropimålet er definert for alle reelle tall α. Jeg har brukt de to verdiene α = 0, 5 og en modifisert utgave av α = 2. I(2) = 0.5v 2, hvor v er variasjonskoeffisienten. I(2) og v gir derfor den samme ordning av fordelinger. Jeg har tabulert v/2. Notasjonen i tabeller og figurer er I(0, 5) og v/2. Entropimålet er additivt dekomponerbart på grupper. La populasjonen består av grupper, slik at m g er gjennomsnittlig inntekt i gruppe g, p g er gruppens andel av populasjonen og µ g = m g /m. Da kan entropimålet skrives som: I(α) = g p g µ α g I g (α) + I B (α) (2) Her er I g (α) den interne ulikhet i gruppe g, mens I B (α) er ulikheten mellom gruppene. Mellom-gruppe ulikheten er definert slik: I B (α) = 1 α(α 1) [ g ( ) ] mg α p g 1 m I tabellene i det følgende er populasjonene delt inn i grupper etter kjønn og yrkesstatus. Først er gruppeinterne ulikheter tabulert, deretter ulikhet 2 En nærmere redegjørelse for virkningen av skattereformen i 1992 står i Stortingsmedling nr 50 ( ): Utjamningsmeldinga, kapittel 3. 3 Mer om de ulike inntektsbegrepene står i for eksempel Statistisk Sentralbyrå: Inntektsog formuesstatistikk for husholdninger 2002: NOS D 310, (3)

5 mellom gruppene. Jeg har planer om å følge opp med dekomponering etter alder. 4 Usikkerhet Jeg har (foreløpig) ikke fått beregnet standardavvik (samplingfeil) på anslagene på ulikhet for andre år enn Utvalget i 1982 var relativt stort: vel personer. Der var anslagene for populasjonen som helhet og for menn og kvinner særskilt svært presise: standardavviket lå mellom 2 og 4 prosent. For undergruppene ansatte (menn og kvinner særskilt) var det også på under 4 prosent, men ca 5 prosent for gruppene mannlige og kvinnelige pensjonister. De mest usikre anslagene var for gruppene selvstendige og andre. 5 Kvinners inntekt i prosent av menns Tabell?? viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt. Tabell 2: Kvinners inntekt i prosent av menns etter inntektsart Inntektstype Prosent Lønnsinntekt Næringsinntekt = Yrkesinntekt Kapitalinntekt = Faktorinntekt Overføringer = Bruttoinntekt Samlet inntekt Inntekt etter skatt Inntekt etter skatt og boligutgifter : Personer 18 år og eldre Samlet inntekt er Statistisk sentralbyrås definisjon, og skiller seg fra bruttoinntekten ved å inkludere skattefrie overføringer, mens næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. 4

6 Tabell 3: Kvinners inntekt i prosent av menns etter yrkesstatus Selv Ansatt Pensjo Andre Alle stendig nist voksne Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 5

7 Tabell 4: Inntekt etter alder.kvinner og menn Alder Samlet inntekt* Samlet inntekt* Relativ inntekt +barnetrygd M K M K SI SI+BT Modifisert samlet inntekt Figur 1: Kvinners og menns inntekter etter alder Menn barnetrygd Kvinner Modifisert samlet inntekt 6

8 6 Ulikhet Tabell 5: Ulikhet etter kjønn. År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,391 0,526 0,233 0,469 0,451 0, ,383 0,460 0,243 0,397 0,425 0, ,365 0,432 0,226 0,362 0,419 0, ,327 0,396 0,209 0,323 0,350 0, ,363 0,408 0,272 0,340 0,354 0, ,321 0,421 0,228 0,372 0,325 0, ,331 0,431 0,249 0,387 0,329 0, ,323 0,415 0,252 0,389 0,318 0, ,335 0,435 0,278 0,408 0,323 0, ,343 0,438 0,290 0,413 0,329 0, ,336 0,529 0,292 0,530 0,311 0, ,360 0,583 0,320 0,584 0,330 0, ,334 0,514 0,285 0,506 0,318 0, ,332 0,675 0,294 0,669 0,309 0, ,348 0,694 0,314 0,685 0,314 0, ,307 0,520 0,275 0,508 0,277 0, ,308 0,547 0,287 0,539 0,264 0, ,332 0,659 0,322 0,683 0,266 0, ,286 0,503 0,268 0,484 0,247 0, ,326 0,723 0,324 0,762 0,258 0,432 Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 7

9 Tabell 6: Ulikhet i bruttoinntekt pluss barnetrygd Alle Menn Kvinner År I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,307 0,424 0,278 0,407 0,273 0, ,314 0,425 0,290 0,412 0,278 0, ,310 0,517 0,292 0,529 0,265 0, ,340 0,577 0,295 0,577 0,316 0, ,311 0,502 0,285 0,506 0,279 0, ,310 0,660 0,294 0,668 0,271 0, ,327 0,680 0,314 0,685 0,278 0, ,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0, ,291 0,537 0,287 0,539 0,238 0, ,317 0,649 0,322 0,683 0,243 0, ,271 0,494 0,266 0,440 0,226 0, ,311 0,711 0,324 0,761 0,235 0,419 Personer 18 år og eldre 8

10 Tabell 7: Ulikhet uten kapitalinntekt År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,389 0,512 0,232 0,454 0,449 0, ,382 0,458 0,243 0,397 0,424 0, ,362 0,410 0,226 0,338 0,414 0, ,326 0,390 0,211 0,318 0,348 0, ,320 0,409 0,213 0,340 0,346 0, ,320 0,411 0,227 0,362 0,328 0, ,333 0,393 0,260 0,350 0,333 0, ,327 0,412 0,259 0,374 0,320 0, ,336 0,426 0,280 0,399 0,326 0, ,351 0,430 0,295 0,404 0,341 0, ,323 0,386 0,266 0,350 0,320 0, ,339 0,424 0,288 0,401 0,328 0, ,322 0,413 0,266 0,389 0,317 0, ,299 0,425 0,253 0,415 0,290 0, ,315 0,473 0,269 0,435 0,303 0, ,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0, ,282 0,403 0,251 0,388 0,257 0, ,283 0,407 0,251 0,394 0,260 0, ,271 0,401 0,245 0,393 0,247 0, ,275 0,400 0,250 0,390 0,252 0,330 Personer 18 år og eldre Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 9

11 Tabell 8: Ulikhet etter yrkesstatus. Alle voksne, År Yrkesstatus Selvst Ansatt Pensjonist Andre Alle ,291 0,102 0,136 0,878 0, ,267 0,103 0,140 0,896 0, ,167 0,111 0,124 0,864 0, ,193 0,116 0,132 0,729 0, ,184 0,175 0,145 0,679 0, ,193 0,124 0,133 0,783 0, ,213 0,116 0,123 0,851 0, ,187 0,117 0,140 0,815 0, ,194 0,113 0,124 0,900 0, ,215 0,118 0,138 0,897 0, ,193 0,132 0,151 0,824 0, ,291 0,127 0,183 1,044 0, ,280 0,117 0,167 1,039 0, ,285 0,140 0,196 0,916 0, ,357 0,146 0,163 0,847 0, ,269 0,129 0,146 0,899 0, ,332 0,135 0,161 0,708 0, ,320 0,167 0,138 0,936 0, ,294 0,128 0,127 0,637 0, ,306 0,162 0,138 1,062 0,326 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 10

12 Tabell 9: Ulikhet etter yrkesstatus. Uten kapitalinntekt År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle ,280 0,098 0,119 0,871 0, ,268 0,099 0,115 0,901 0, ,164 0,102 0,107 0,861 0, ,190 0,110 0,108 0,721 0, ,176 0,110 0,121 0,657 0, ,187 0,115 0,114 0,785 0, ? 0,181 0,106 0,105 0,791 0, ,176 0,111 0,116 0,816 0, ,196 0,112 0,112 0,914 0, ,213 0,113 0,119 0,913 0, ,175 0,103 0,127 0,849 0, ,250 0,105 0,132 0,934 0, ,244 0,104 0,123 0,887 0, ,235 0,107 0,119 0,886 0, ,309 0,106 0,120 0,818 0, ,234 0,101 0,112 0,864 0, ,274 0,102 0,114 0,732 0, ,238 0,106 0,111 0,811 0, ,259 0,102 0,104 0,655 0, ,242 0,103 0,104 0,727 0,275 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 11

13 Tabell 10: Ulikhet etter yrkesstatus. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle ,21 0,09 0,13 0,35 1, ,19 0,10 0,12 0,35 1, ,22 0,09 0,15 0,36 0, ,14 0,07 0,11 0,30 0, ,187 0,077 0,101 0,971 0, ,146 0,076 0,098 1,015 0, ,238 0,078 0,103 0,946 0, ,185 0,086 0,106 0,814 0, ,153 0,108 0,132 0,752 0, ,163 0,078 0,115 0,809 0, ,139 0,074 0,098 0,910 0, ,156 0,076 0,115 0,841 0, ,190 0,073 0,111 0,841 0, ,193 0,073 0,103 0,959 0, ,195 0,074 0,116 0,935 0, ,200 0,075 0,107 1,144 0, ,167 0,076 0,113 1,151 0, ,355 0,076 0,169 0,915 0, ,350 0,088 0,124 0,901 0, ,261 0,079 0,119 0,833 0, ,329 0,080 0,121 0,648 0, ,215 0,080 0,098 0,900 0, ,233 0,084 0,102 0,645 0, ,232 0,083 0,103 0,874 0,258 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 12

14 Tabell 11: Ulikhet uten kapitalinntekt. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle kvinner ,185 0,073 0,085 0,963 0, ,137 0,072 0,084 1,017 0, ,180 0,072 0,083 0,943 0, ,174 0,082 0,078 0,800 0, ,150 0,094 0,107 0,742 0, ,147 0,075 0,093 0,813 0, ,123 0,072 0,078 0,747 0, ,139 0,073 0,094 0,856 0, ,176 0,073 0,099 0,863 0, ,179 0,070 0,094 1,016 0, ,180 0,072 0,108 0,953 0, ,186 0,069 0,100 1,011 0, ,151 0,071 0,094 0,981 0, ,165 0,070 0,099 0,939 0, ,336 0,070 0,099 0,879 0, ,203 0,068 0,092 0,759 0, ,201 0,068 0,091 0,723 0, ,199 0,067 0,087 0,777 0, ,220 0,069 0,104 0,655 0, ,228 0,067 0,089 0,740 0,252 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 13

15 Tabell 12: Ulikhet etter yrkesstatus. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle menn ,18 0,09 0,18 0,50 0,24* ,26 0,09 0,15 :: 0,30* ,24 0,08 0,18 0,57 0,26* ,14 0,08 0,15 0,47 0,22* ,284 0,082 0,151 0,534 0, ,248 0,085 0,151 0,494 0, ,137 0,094 0,117 0,588 0, ,165 0,091 0,116 0,475 0, ,168 0,182 0,126 0,454 0, ,172 0,114 0,113 0,704 0, ,208 0,106 0,113 0,714 0, ,168 0,100 0,126 0,750 0, ,181 0,108 0,094 0,980 0, ,208 0,115 0,134 0,796 0, ,180 0,136 0,146 0,653 0, ,296 0,130 0,209 0,891 0, ,284 0,115 0,175 0,855 0, ,260 0,151 0,186 0,904 0, ,348 0,151 0,164 0,763 0, ,261 0,133 0,141 0,952 0, ,322 0,141 0,171 0,779 0, ,333 0,190 0,142 0,978 0, ,300 0,129 0,124 0,625 0, ,315 0,184 0,143 1,270 0,324 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 14

16 Tabell 13: Ulikhet uten kapitalinntekt. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Annet Alle menn ,274 0,078 0,136 0,534 0, ,254 0,082 0,121 0,505 0, ,144 0,085 0,108 0,588 0, ,166 0,086 0,103 0,485 0, ,163 0,091 0,114 0,441 0, ,171 0,103 0,103 0,702 0, ,167 0,096 0,101 0,618 0, ,166 0,100 0,109 0,737 0, ,188 0,107 0,092 0,989 0, ,210 0,109 0,111 0,753 0, ,163 0,094 0,110 0,690 0, ,250 0,101 0,123 0,816 0, ,247 0,100 0,110 0,735 0, ,241 0,106 0,102 0,799 0, ,293 0,101 0,107 0,721 0, ,230 0,097 0,101 0,946 0, ,278 0,099 0,109 0,742 0, ,239 0,107 0,102 0,850 0, ,262 0,100 0,094 0,608 0, ,238 0,104 0,092 0,708 0,250 Bruttoinntekt minus kapitalinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 15

17 Tabell 14: Dekomponering etter gruppe. Alle voksne År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Kjønn Alder Status ,391 0,074 0, ,383 0,069 0, ,365 0,063 0, ,327 0,062 0, ,363 0,054 0, ,321 0,055 0, ,331 0,052 0, ,323 0,046 0, ,335 0,040 0, ,343 0,039 0, ,336 0,039 0, ,360 0,023 0, ,334 0,045 0, ,332 0,034 0, ,348 0,037 0, ,307 0,033 0, ,308 0,033 0, ,332 0,037 0, ,286 0,023 0, ,326 0,033 0,119 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 16

18 Tabell 15: Dekomponering etter gruppe. Menn År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status ,233 0, ,243 0, ,226 0, ,209 0, ,272 0, ,228 0, ,249 0, ,252 0, ,278 0, ,290 0, ,292 0, ,320 0, ,285 0, ,294 0, ,314 0, ,275 0, ,287 0, ,322 0, ,268 0, ,324 0,097 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 17

19 Tabell 16: Dekomponering etter gruppe. Kvinner År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status ,451 0, ,425 0, ,419 0, ,350 0, , ,325 0, ,365 0, ,318 0, ,323 0, ,329 0, ,311 0, ,330 0, ,318 0, ,309 0, ,314 0, ,277 0, ,264 0, ,266 0, ,247 0, ,258 0,116 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 18

20 7 Om datamaterialet Tabell 17: Antall enheter i utvalgene År Antall År Antall År Antall

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

Hvem har best økonomi?

Hvem har best økonomi? Mottakere og ytere av barnebidrag: Hvem har best økonomi? Mads Ivar Kirkeberg og Vidar Pedersen Bidragsytere har gjennomsnittlig bedre økonomi enn mottakere av barnebidrag, men det er store variasjoner

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers inntekter. For personer gis det

Detaljer

Kvinners arbeid og inntekt

Kvinners arbeid og inntekt Kvinners arbeid og inntekt Hilde Bojer 14. februar 2006 Som kjent har kvinners yrkesdeltaking økt meget sterkt de siste 30 til 40 årene både i de nordiske land og i de industrialiserte land for øvrig.

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2005 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 23 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å gi en oversikt over

Detaljer

Er rike mennesker alltid rike?

Er rike mennesker alltid rike? Økonomiske analyser 4/2013 Rolf Aaberge, Tony Atkinson og Jørgen Modalsli Andelen av den totale inntekten i Norge som går til de 1 prosent rikeste falt fra 6,0 prosent i 1967 til 4,1 prosent i 1989, men

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd?

Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd? Barn i familier med lavinntekt Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd? Innføringen av kontantstøtten i 99 medførte et klart inntektsløft for mange svaktstilte barnefamilier og bidro

Detaljer

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister " Samfunnsspeilet4/94 Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister Blant personer som mottar pensjon fra folketrygden, er yrkesdeltakelse mest vanlig for etterlatte- og uførepensjonisten

Detaljer

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger. Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager - Fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt Kongen i Statsråd fastsatte

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai

Detaljer

Arne Støttrup Andersen Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger

Arne Støttrup Andersen Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger Arne Støttrup Andersen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater

Detaljer

Landbakgrunn og botid viktig

Landbakgrunn og botid viktig Innvandrere og inntekt Landbakgrunn og botid viktig Det er en kjent sak at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Det er imidlertid klare økonomiske forskjeller

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Even Høydahl. Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003. 2007/26 Notater. 4-» c at </> JA '» ro 4 IA

Even Høydahl. Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003. 2007/26 Notater. 4-» c at </> JA '» ro 4 IA 2007/26 Notater m É o Z w HM HM n HM Even Høydahl Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003»f0 4-» c at JA '» ro 4 IA Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Politikken virker ikke

Politikken virker ikke Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Over 4 prosent av 18-24-inger som mottok sosialhjelp i 28, hadde noe arbeid samme et. Blant 45-66-inger var andelen under 2 prosent. Utsiktene til å få jobb

Detaljer

Rapport. Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur. Lindesnes kommune Mai 2015. www.momentanalyse.no

Rapport. Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur. Lindesnes kommune Mai 2015. www.momentanalyse.no Rapport Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur Lindesnes kommune Mai 2015 www.momentanalyse.no Innledning Hensikten med undersøkelsen er å avdekke innbyggernes syn på fremtidig kommunestruktur.

Detaljer

Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) 2002/43 Notater 2002 Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) Notater Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere 2001 Foreløpig rapport Avdeling for næringsstatistikk/seksjon

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers

Detaljer

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011 Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: 201505470-8 Saksbehandler: KJMD Emnekode: ESARK-4635 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 23. april 2015

Detaljer

Rapport 1/2001. En studie av fattigdom basert på registerdata. Taryn Ann Galloway

Rapport 1/2001. En studie av fattigdom basert på registerdata. Taryn Ann Galloway Rapport 1/2001 En studie av fattigdom basert på registerdata Taryn Ann Galloway Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 1/2002 En studie

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge

Detaljer

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Repeterbarhetskrav vs antall Trails Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien

Detaljer

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid 43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid Arbeidskraftundersøkelsen tilleggsundersøkelser om funksjonshemmede Fire av ti funksjonshemmede i arbeid I 15 var 74 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø Sosial trygghet Stadig flere personer i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig borte fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Økningen i antall uførepensjonister har medført at vi i 2003 nådde hele

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

4. Sosialhjelpsmottakeres inntekter

4. Sosialhjelpsmottakeres inntekter Arne Andersen 4. Sosialhjelpsmottakerne har hatt en gunstig personlig inntektsutvikling i perioden 2005-2008, denne vil imidlertid avvike fra inntektsutviklingen for husholdning. Yrkesinntekten økte klart

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Desember 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune. Gjennomført for Drammen kommune

Desember 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune. Gjennomført for Drammen kommune Desember 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune Gjennomført for Drammen kommune Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 2007/53 Notater >» «0 o z vi j/j HM (0 HH in Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling +» c.* v; "hm +» Nasjonalbiblioteket DepoLDioiioteket Avdeling

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato R-2/2015 15/137 TS 21.01.2015

Nr. Vår ref Dato R-2/2015 15/137 TS 21.01.2015 Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-2/2015 15/137 TS 21.01.2015 Overføring av ubrukt bevilgning til 2015 1 Innledning Det vises til Finansdepartementets rundskriv

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER Fagsamling barnehage i Trondheim 16.juni 2015 1 Endringer i foreldrebetaling Endringer i forskrift om foreldrebetaling Foreldrebetaling økt fra kr 2.480 per. 1.1.15

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

PRIMTALL FRA A TIL Å

PRIMTALL FRA A TIL Å PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass

Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass Forskrifter om foreldrebetaling i barnehager, endringene gjelder fra 1.8.2016 1. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Sysselsetting Norge og Oslo

Sysselsetting Norge og Oslo Sysselsetting Norge og Oslo Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2012 Innhold 0 Innledning... 3 1 Sysselsatte etter grupper, alder og kjønn... 4 1.1 Stor variasjon etter alder... 5 1.2 Øvrig befolkning

Detaljer

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne Menn og kvinner i alle aldersgrupper har fått mer fritid de siste 30 åra. De seinere åra har besøk på klassiske konserter, på kino og på teater økt, med kvinner som

Detaljer

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene Tittel: Behovet for varig tilrettelagt arbeid Forfatter: Øystein Spjelkavik, Pål Børing, Kjetil Frøyland og Ingebjørg Skarpaas År: 2012 Serietittel: AFI-rapport; 2012:14 Språk: Norsk Sammendrag Undersøkelsen

Detaljer

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst.

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 9-12-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Noe synkende

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2017 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2015 Antall intervjuer: 1424 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For å

Detaljer

Lønner det seg å arbeide?

Lønner det seg å arbeide? Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn,

Detaljer

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

Norske tenåringsmødrer få, men fattige Norske tenåringsmødrer få, men fattige Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet.

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem)

Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem) Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem) Noen tips for gjennomføring av måling 01.01 Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår. Tabellen under viser et eksempel

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune Contents 1 Hovedfunn 4 2 Metode 13 3 Utvalg 16 4 Handels- og atferdsmønstre 18 5 Kommunegrenser 46 6 Jobb og tilknytning til Skedsmo 56 2 Undersøkelsens

Detaljer

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 99/35 Notater 1999 Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 1 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført en rekke oppdrag

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015 1 Innledning Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Sauherad kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om kommunestruktur. Undersøkelsen

Detaljer