Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk"

Transkript

1 Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006

2 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om fattigdom i Norge Fordelingspolitikk

3 Lorenzkurver Lorenzkurver En Lorenzkurve er en metode for å framstille en fordeling, for eksempel av inntekt. Lorenzkurver og Lorenzdominans er de grunnleggende begrepene når vi studerer ulikhet. Lorenzdominans: en Lorenzkurve ligger i sin helhet innenfor en annen.

4 Lorenzkurver Her er et eksempel på Lorenzdominans:

5 Ulikhetsmål Ulikhetsmål Lorenzkurver kan krysse hverandre. Da har vi ingen entydig ordning av fordelinger Et ulikhetsmål er en statistisk observator som måler graden av ulikhet i en fordeling.

6 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten

7 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Jo lengre Lorenzkurven ligger fra likhetslinjen, jo større er arealet A.

8 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Ginikoeffisienten Arealet kan beregnes (ved en relativt komplisert formel). Størrelsen 2A kalles Ginikoeffisienten, G G = 0: fullstendig likhet G = 1: maksimal ulikhet 0 G 1

9 Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Det finnes mange ulikhetsmål. Eksempel: variasjonskoeffisienten n j=1 (Y j m) 2 v = nm (n : antall enheter, m : gjennomsnittet og Y j : inntekten til enhet nr j) Hvis alle inntekter er like, vil alle (Y j m) = 0, derfor vil også v = 0. Et annet er Atkinsons mål, nevnt i boka.

10 Egenskaper ved ulikhetsmål Ulikhetsmål kan gi ulike resultat! Eksempel Ginikoeffisienten Variasjonskoeffisienten Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle ,42 0,34 0,42 0,79 0,97 0, ,36 0,37 0,39 0,67 0,88 0, ,37 0,45 0,51 1,00 1,91 1,79 Samlet inntekt. Personer over 17 år.

11 Egenskaper ved ulikhetsmål Aksiomer for ulikhetsmål 1. Overføringskravet. 2. Anonymitet eller upartiskhet 3. Størrelsesinvarians 4. Skalainvarians 5. Normering

12 Egenskaper ved ulikhetsmål Alle ulikhetsmål som oppfyller kravene vil gi samme ordning av fordelinger hvor det er Lorenzdominans Men de vil kunne gi ulike ordninger hvis Lorenz-kurvene krysser.

13 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS ULIKHETSMÅL er ORDINALE

14 Egenskaper ved ulikhetsmål OBS OBS Når du leser studier/analyse av inntektsfordeling: Vær obs på: Inntektsbegrep Samlet inntekt? Lønnsinntekt? Før eller etter skatt? Enhet: Individ eller husholdning? Valg av forbruksenheter Valg av ulikhetsmål: er det brukt flere?

15 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Income by sex and occupational status M W M W M W M W Selfemployed Employees Pensioners Other

16 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality by occupational status. I (0.5) 1.0 Other Self emp. 0.2 Pensioner Employee

17 Litt om inntektsfordeling i Norge Women s economic status Figur: Women s relative income P Emp All W

18 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Income by age Men child benefit Women Samlet inntekt

19 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality v/ I(0.5)

20 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality Women and Men I (0.5) 0.5 Women Men

21 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality Women and men. v/ Men Women

22 Litt om inntektsfordeling i Norge Virkning av kapitalinntekt Figur: Inequality All adults. I (0.5) and v/ GI v/ I(0.5) GILC GI GILC

23 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality Men. I (0.5) GI 0.3 GILC

24 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality Women. I (0.5) GI GILC

25 Litt om inntektsfordeling i Norge Figur: Inequality Women. v/ Women Measure v/ GI GILC

26 Litt om inntektsfordeling i Norge

27 Kort om fattigdom i Norge Fattigdom i Norge Er lavere enn de i fleste andre land utenom Norden De fattige er enten ikke yrkesaktive eller har svært mange barn (Vi har ingen working poor) Det er relativt mange enslige mødre blant de fattige Ellers en nokså sammensatt gruppe Og husk: anslagene på antall fattige er nokså usikre

28 Kort om fattigdom i Norge H. Bojer: Hva er fattigdom? Kronikk i Aftenposten, finnes på hjemmeside og under Økonomisk debatt

29 Fordelingspolitikk Fordelingspolitikk Alle offentlige tiltak påvirker inntektsfordelingen Eksempel: Kollektive goder

30 Fordelingspolitikk Noen virkemidler Skatter Avgifter/subsidier Overføringer Gratis/subsidierte individuelle goder

31 Fordelingspolitikk Offentlige individuelle goder Undervisning Helsepleie Sosialforsikring

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

Inntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer

Inntektsfordeling En kort innføring i analyse. Hilde Bojer Inntektsfordeling En kort innføring i analyse Hilde Bojer 6. august 2007 Innhold 1 Innledning 3 2 Funksjonell inntektsfordeling 5 3 Om inntekt 7 3.1 Inntekt for personer........................ 7 3.2 Husholdningsinntekt.......................

Detaljer

ØKENDE ULIKHET I NORGE?

ØKENDE ULIKHET I NORGE? ØKENDE ULIKHET I NORGE? Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre rike land, meldte NRK og andre medier 12. februar, med referanse til OECD-eksperten Michael Förster, som besøkte

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY GRETE DAHL RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/12 DE ELDRES INNTEKTER NIVÅ OG ULIKHET INCOME OF AGED PEOPLE LEVEL AND INEQUALITY AV GRETE DAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2785-2 ISSN

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Inntektsfordeling og inntektsmobilitet

Inntektsfordeling og inntektsmobilitet Masteroppgave for mastergraden i samfunnsøkonomisk analyse Inntektsfordeling og inntektsmobilitet - pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad 3. juli 2006 Økonomisk institutt Universitetet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk Effektivitet vs. fordelingshensyn Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 6 Pensum: S&R kap 7 Dato: 29. september 2016 1 / 39 Innledning Forelesning 2: Under ideelle

Detaljer

"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997

Krake søker make? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997 Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25

Detaljer

Inntektsulikhet i Norge

Inntektsulikhet i Norge 1 Inntektsulikhet i Norge Erik Fjærli Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Politisk salong «Velferd, ulikhet og nødvendig åpenhet», Fagforbundet 26 august 2016 1 Disposisjon Historisk utvikling

Detaljer

Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):

Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): Inntektsfordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): T.Piketty, Kapitalen i det 21.århundre. Hvis du ikke har tid til å lese boka finnes det anmeldelser

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA

Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister. Viggo Nordvik NOVA Fordelingsvirkninger av bostøtte til alderspensjonister Viggo Nordvik NOVA 14. desember, 2011 1 Introduksjon Helt siden bostøtten ble introdusert har målsetningen med ordningen vært tredelt. Bostøtten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.

Detaljer

Rapport 7/2006. Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003. Ola Lotherington Vestad

Rapport 7/2006. Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003. Ola Lotherington Vestad Rapport 7/2006 Inntektsfordeling og inntektsmobilitet pensjonsgivende inntekt i Norge 1971-2003 Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for

Detaljer

Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger?

Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger? Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter?

Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt? Skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? Likhet i resultat eller muligheter? Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Hilde Bojer: Published works

Hilde Bojer: Published works Hilde Bojer: Published works 1 Scientific works 1. John Rawls, forthcoming in Irene Van Staevern et al (Ed): The Elgar Handbook in Ethics and Economics, Edward Elgar. 2. Income inequality and the economic

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp)

Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter (mistet jobb/kjempebonus) eller livsfase (student/karrieretopp) Fordeling M&T kap.20 Income inequality and poverty Hvordan måle ulikhet? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Årsinntekt kan være lav(høy) selv om livsinntekten er høy (lav)pga. tilfeldigheter

Detaljer

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Økonomiske analyser 2/2002 Særregler i beskatningen av alderspensjonister Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli

Detaljer

Sammendrag. Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell. Odd Erik Nygård:

Sammendrag. Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell. Odd Erik Nygård: Odd Erik Nygård: Fordelingsanalyse av skattepakker- ved bruk av mikrosimuleringsmodell Forord Denne hovedoppgaven er skrevet i tilknytning til mitt studentengasjement ved Forskningsavdelingen i Statistisk

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel

Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen. Terje Wessel Ulikhet og segregasjon som utfordring i byutviklingen Terje Wessel Innhold 1) Ulikhet og segregasjon: utviklingstrekk: o o o Næringsstruktur Innvandring Flytting 2) Boligpolitikk og planlegging Case: Oslo

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn

Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47 Innledning Forelesning #2: Under ideelle

Detaljer

Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser? Bente Halvorsen og Runa Nesbakken

Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser? Bente Halvorsen og Runa Nesbakken Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser? Økonomiske analyser 5/23 Hvilke husholdninger ble rammet av vinterens høye strømpriser? Bente Halvorsen og Runa Nesbakken En uvanlig tørr

Detaljer

Økende lønnsulikhet i Norge i perioden ?

Økende lønnsulikhet i Norge i perioden ? Økende lønnsulikhet i Norge i perioden 2002 2012? DOI: 10.18261/issn.1504-7989-2016 Harald Dale-Olsen Dr.polit. i samfunnsøkonomi, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning harald.dale-olsen@samfunnsforskning.no

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011

Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011 Rapporter Reports 27/2013 Gunnar Claus, Carol Romay, Ingrid Melby og Frøydis Strøm Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011 En kohortanalyse av inntektsutviklingen for aldersgruppen 60 år og eldre

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe.

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe. 4. Siden andelen som er i utdanning per dag er relativt liten, vil tiden som brukes per dag i ulike grupper ikke variere så mye mellom de ulike tidsbruksundersøkelser. Figur 4.1 viser at det likevel kan

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag

ULIKHET OG FATTIGDOM. Astrid Marie Jorde Sandsør. Mandag ULIKHET OG FATTIGDOM Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 12.11.2012 Innledende spørsmål Hvor stor er inntektsulikheten? Hvordan kan vi måle det, og hva må vi ta hensyn til? Hvor mye fattigdom er det? Hvordan

Detaljer

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser Frokostseminar 22. mai 2019 Fordelingsvirkninger Hvilke konsekvenser har bompenger for ulike trafikantgrupper? Hva kjennetegner

Detaljer

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 99/35 Notater 1999 Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 1 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført en rekke oppdrag

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Innvandrere blir værende i fattigdom

Innvandrere blir værende i fattigdom Innvandrere blir værende i fattigdom Andelen fattige innvandrere gikk ned fra 19 til 12 prosent mellom 1993 og 2007, mens andelen fattige i befolkning for øvrig gikk ned fra 3 til 2 prosent. Nedgangen

Detaljer

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

«The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson

«The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Fordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson Hvorfor er vi interessert i fordeling av inntekt?

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 31. januar 2017 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 3 Inntekt, trygd og helse

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 3 Inntekt, trygd og helse Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 3 Inntekt, trygd og helse 03.12.2014 Kapittel 3 Inntekt, trygd og helse I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Person- og husholdningsinntekt Trygdeytelser

Detaljer

Hva er utfordringene?

Hva er utfordringene? Den reformerte velferdsstaten Hva er utfordringene? Fellesforbundets landsmøte, 9/10 2007 Tone Fløtten, Fafo 1980-tallet: Høyrebølge og forventning om velferdsstat i krise Høye skatter svekker vekstevnen

Detaljer

Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? *

Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? * Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? * Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet,

Detaljer

Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen. Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Hvordan påvirker regelendringer arbeidsdeltakelse? Tom Kornstad and Thor O. Thoresen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Motivasjon Stort fokus på arbeidstilbud i mange land, Norge inkludert

Detaljer

Om økonomisk likhet Hilde Bojer

Om økonomisk likhet Hilde Bojer Om økonomisk likhet Hilde Bojer I begynnelsen av mai 2009 avga regjeringens fordelingsutvalg sin innstilling. (NOU 2009: 10). Fordelingsutvalget hadde som mandat å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Rettferdig fordeling

Rettferdig fordeling Rettferdig fordeling Hilde Bojer 9. mai 2007 Innhold Innledning Lønn som fortjent John Rawls Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur Innledning Innledning John Rawls: A Theory of Justice 1971

Detaljer

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002 5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000

Detaljer

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt Innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998: Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt Fra 1994 til 1998 falt andelen ikke-vestlige innvandrere med en inntekt under 50 prosent av medianinntekten,

Detaljer

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen?

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet,

Detaljer

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger C 701 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1997-1999 Income and Property Statistics for Households 1997-1999 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata

Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata Analyse av fattigdom og inntektsulikhet basert på registerdata Hovedoppgave til cand.oecon-graden ved Økonomisk Institutt, Universitet i Oslo av Magne Mogstad Juli 2003 Forord Denne hovedoppgaven ble skrevet

Detaljer

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode 3. Multidimensjonale tabeller Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Hva skjer når vi inkluderer flere uavhengige variabler i en tabellanalyse? Årsaksmodeller

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene

Detaljer

Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Omfordeling/Overføringer. Hva er sosialforsikring?

Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Omfordeling/Overføringer. Hva er sosialforsikring? Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende Skatter og avgifter Omfordeling/Overføringer J.S kapittel 14 & 15 Overføringer Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp Offentlig produksjon

Detaljer

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen 2 Om undersøkelsen TNS Gallup har gjennomført en omnibusundersøkelse om uadressert

Detaljer

Demografisk og økonomisk bærekraft av pensionsreformer i Norge, Sverige og Tyskland

Demografisk og økonomisk bærekraft av pensionsreformer i Norge, Sverige og Tyskland Demografisk og økonomisk bærekraft av pensionsreformer Demographic and economic sustainability of pension reforms in Norway, Sweden and Germany Bernd Raffelhüschen Universitetet i Bergen, Norge University

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Innhold Segregasjon som offentlig anliggende Perspektiv på ulikhet og segregasjon

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Omfang, utviklingstrender og omsorgsovertakelser i Norge

Omfang, utviklingstrender og omsorgsovertakelser i Norge Omfang, utviklingstrender og omsorgsovertakelser i Norge Jan Tøssebro SUF konferens 2018 NTNU Samfunnsforskning AS Trondheim www.samforsk.no Bakteppe En gruppe som har hatt lite fokus i barnevernet i Norge

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard

Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard Hilde Bojer 1. november 2010 1 Innledning Det er vel kjent at barnefamilier har høye bruttoinntekter, men lite fritid. (Vaage 2002: 112) I litteraturen

Detaljer

Rapporter. Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Reports 2016/11

Rapporter. Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Reports 2016/11 Rapporter Reports 2016/11 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 Rapporter 2016/11 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Barnefamilienes inntekter, formue og

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no

Inntekt for selvstendig næringsdrivende. Lønnsundersøkelsen econa.no Inntekt for selvstendig næringsdrivende Lønnsundersøkelsen 2016 1 Innhold Hvordan er inntekten for selvstendig næringsdrivende/gründere av små virksomheter i Econas medlemsmasse? Det, og hvordan de har

Detaljer