Kvinners inntekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinners inntekt"

Transkript

1 Kvinners inntekt Hilde Bojer mars Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås Inntekts-og formuesundersøkelser. Data er stilt til min disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hverken SSB eller NSD har noe ansvar for måten jeg har brukt data på.

2 I 1970 hadde mer enn halvparten av voksne kvinner egen inntekt lavere enn folketrygdens minstepensjon. 45 prosent hadde overhodet ingen egen inntekt. Andelen kvinner helt uten egen inntekt sank i løpet av 1980 årene til å bli ubetydelig, og andelen med inntekt lavere enn minstepensjonen var i 2002 sunket til 14 prosent (mot 9 prosent for menn). Økt yrkesdeltaking har ført til egen inntekt og en viss grad av økonomisk selvstendighet for den store masse av norske kvinner, ikke til høye inntekter for eliten. Målt ved konvensjonelle ulikhetsmål er den økonomiske ulikheten kvinner i mellom dramatisk redusert i løpet av de vel 30 årene jeg studerer; særlig sterkt sank ulikheten i årene 1970 til Menns interne ulikhet er derimot økende. Fortsatt er det et meget lite innslag av kvinner i de høyeste inntektsklassene. 1 Innledning I årene fra 1970 til 2002 steg kvinners deltaking i lønnet arbeid fra under 45 til ca 70 prosent. Et viktig motiv for gifte kvinner som tar lønnet arbeid, er ønsket om egen inntekt, økonomisk uavhengighet og økonomisk likestilling med menn. Men opplysninger om kvinners egen inntekt er ikke så lett tilgjengelige i offisiell statistikk. Kvinners egen inntekt er emnet for denne artikkelen, nærmere bestemt kvinners inntekt sammenliknet med menns i perioden fra 1970 til Tallene er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås Inntekts-og formuesundersøkelser. De viser en kraftig øking i kvinners inntekt relativt til menn i årene fra 1970 fram til ca Fra omlag 1995 har kvinners relative inntekt stagnert. 2 Kvinners relative inntekt Tabell 1 viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt for årene 1995 til Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag. Samlet inntekt skiller seg fra bruttoinntekten ved å inkludere skattefrie overføringer, mens næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. Den største posten under skattefrie overføringer er barnetrygden. De enkelte komponentene i bruttoinntekten er markert med * for å vise at de er regnet brutto, og dermed ikke er identiske med de tilsvarende inntektspostene i SSBs inntektsstatistikk for husholdninger. Inntektsbegrepene under streken er derimot SSBs definisjoner. Tabellen viser at kvinner har betydelig lavere inntekt enn menn uansett inntektsbegrep, men den nøyaktige prosenten avhenger av hvilket inntekts- 1

3 Tabell 1: Kvinners inntekt i prosent av menns etter inntektsart Inntektstype Prosent Lønnsinntekt Næringsinntekt* = Yrkesinntekt* Kapitalinntekt* = Faktorinntekt* verføringer* = Bruttoinntekt Samlet inntekt Inntekt etter skatt Inntekt etter skatt og boligutgifter : Personer 18 år og eldre begrep vi velger å benytte. Forskjellene i relativ inntekt avspeiler at kvinner og menn mottar forskjellige typer inntekt. Menn har relativt større kapitalinntekt, kvinner mottar relativt større overføringer fra det offentlige. Overføringer er en viktig inntektspost for kvinner delvis fordi flere kvinner enn menn er alderspensjonister. Men kvinner er mer avhengige av overføringer enn menn er, uansett sosioøkonomisk gruppe. (Se tabell 3 nedenfor.) De to øverste linjene i tabell 1 viser at kvinners lønnsinntekt og yrkesinntekt økte jevnt, om ikke særlig hurtig, i slutten av 90 årene. Det er den relative faktorinntekt og bruttoinntekt som har stagnert, noe som igjen skyldes at kapitalinntekter har økt i perioden samtidig som disse i hovedsak tilfaller menn. 1 Relativ samlet inntekt fikk en varig øking i 2001 fordi forsørgerfradraget (fradrag i skatt) det året ble avskaffet og erstattet av en tilsvarende øking i barnetrygden. Endringen innebar en reduksjon av inntekt etter skatt for menn og en øking i inntekt før skatt for kvinner. Kvinners relative inntekt er bestemt av flere forhold: dels at flere kvinner enn menn er pensjonister, dels at mange kvinner arbeider deltid, og dels at de typiske kvinneyrkene er yrker med relativt lav lønn. Kvinners bruttoinntekt er for tiden omlag 60 prosent av inntekten til menn. Kvinners gjennomsnittlige timelønn er ca 80 prosent av menns. (Barth og Dale-Olsen, 2004) Resten av forskjellen skyldes ulikheter i arbeidstid og yrkesdeltaking. 1 Økingen i relativ faktorinntekt og bruttoinntekt i 2001 skyldes at det av skattetekniske grunner ble delt ut uvanlig lite aksjeutbytte det året 2

4 Hvilket inntektsbegrep er det så som best beskriver den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn? Det avhenger av hva vi ønsker å få fram. Tradisjonelt regnes inntekt som et mål for mulig konsum. Da må en ta i betraktning at når folk bor sammen med andre i en husholdning, deler de gjerne inntekt og forbruk. Selv om fordelingen innefor husholdningen kan være skjev, er nok det beste målet på mulig forbruk det som vanligvis benyttes i konvensjonelle analyser av økonomisk ulikhet, nemlig husholdningens disponible inntekt etter skatt og korrigert for hvor mange de er om å dele den. 2 Men inntekt er viktig for mer enn det øyeblikkelige forbruk. Inntekt representerer status, prestisje og ikke minst makt. Det er derfor kvinner ønsker den økonomiske selvstendighet eller autonomi det betyr å ha egen inntekt. Og i denne sammenheng er det relativ inntekt som teller. Det beste målet på økonomisk selvstendighet er hva hun kan tjene på egen hånd i markedet. Der er ikke bare yrkesinntekt av betydning, men også de offentlige overføringene som bygger på opptjente rettigheter. Disse er i alle hovedsak skattepliktige. Inntekt før skatt er antakelig den beste tilnærmingen, siden skatten avhenger av ekteskapelig status, forsørgerplikt og av hvordan ektefeller fordeler fradrag og liknende seg i mellom. Da har vi bruttoinntekt og samlet inntekt å velge mellom, blant standard begrepene i norsk inntektsstatistikk. Ingen av dem er etter mitt skjønn helt gode. Bruttoinntekten overvurderer antakelig næringsinntektene, som for størstedelen tilfaller menn. På den annen side inkluderer den ikke barnetrygd, som er en rettighet som oftest følger moren, og som betyr en del for kvinners inntekt. Samlet inntekt er i dette henseende noe bedre, men inkluderer på den annen side en del inntektsprøvde, ikke rettighetsbaserte ytelser som bostøtte og sosialhjelp. Slike stønader mottar kvinner forholdsvis mer av enn menn gjør nettopp fordi de gis som støtte til folk med liten inntekt i utgangspunktet. I det følgende bygger jeg i hovedsak på bruttoinntekten, blant annet fordi det forenkler beregninger av ulikhet at bruttoinntekten aldri kan bli negativ. Men der jeg synes det passer, har jeg også brukt samlet inntekt, og en modifisert samlet inntekt hvor inntektsprøvde overføringer er trukket fra. 3 3 Endringer i kvinners yrkesstatus Inntektsundersøkelsene inneholder ingen direkte opplysninger om yrkesdeltaking og arbeidstid. Men Statistisk Sentralbyrå bruker størrelsen på, og sammensetningen av, inntekten til å definere kjennetegnet sosioøkonomisk gruppe, som er en form for yrkesstatus. Jeg har brukt hovedgruppene Selvstendig, 2 Se for eksempel St meld , kapittel 3. 3 For en nærmere drøfting av begrepet inntekt, se Bojer 2003 eller

5 Ansatt, Pensjonist og Andre. Selvstendige og Ansatte har yrkesinntekt høyere enn Folketrygdens minstepensjon, og har henholdsvis næringsinntekt og lønnsinntekt som største post. Pensjonister har inntekt større enn minstepensjonen og overføringer som største post. I restgruppen Andre har flertallet inntekt lavere enn minstepensjonen, men personer med høy kapitalinntekt kan forekomme. De fleste yrkesaktive i heltid eller deltid er klassifisert som Selvstendig eller Ansatt, men personer med svært kort deltidsarbeid blir klassifisert som Andre. 4 Tabell 2: Kvinner og menn etter sosioøkonomisk gruppe Menn Selvstendig 14* Ansatt 64* Pensjonist 15* Andre 7* Alle Kvinner Selvstendig 1* Ansatt 25* Pensjonist 17* Andre 57* Alle Personer 18 år og eldre Inntektsstatistikkens definisjoner av sosioøkonomisk gruppe. * usikre anslag. Tabell 2 viser at kvinner i stort antall er gått over fra gruppen Andre til de to gruppene Ansatt og Pensjonist. Begge overgangene har ført til økte inntekter: mange husmødre i 1970 årene fikk egen inntekt for første gang da de mottok alderspensjon ved fylte 67 år. Økingen i antallet pensjonister er i hovedsak demografisk. Det er blitt flere eldre i perioden, særlig flere eldre kvinner. Tallene for 1970 er mine egne relativt usikre anslag; inntektsundersøkelsene før 1982 omfattet bare personer som selv hadde levert selvangivelse. 5 Likevel tror jeg de viser en rimelig størrelsesorden. Andelen kvinner med egen inntekt under Folketrygdens minstepensjonen var omlag fire ganger så stor i 1972 som den er i dag. Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men Folketrygdens minstepensjon kan vel betraktes som Stortingets vedtak om 4 For mer presise definisjoner av sosioøkonomisk gruppe, se SSB En nærmere redegjørelse står i Bojer

6 M K M K M K M K 0 1 Selvstendig 2 Ansatt 3 Pensjonist 4 Andre 5 Figur 1: Kvinners og menns inntekt etter sosioøkonomisk gruppe Bruttoinntekt hva et menneske i Norge minst bør ha å leve av. Slik betraktet, blir endringen i kvinners økonomiske status slik den kommer fram i inntektsstatistikken enda mer dramatisk enn endringene i yrkesdeltaking. 4 Inntekt, yrkesstatus og alder Det er karakteristiske og stabile inntektsforskjeller mellom de sosioøkonomiske gruppene, og i alle gruppene har kvinner lavere inntekt enn menn slik det går fram av figur 1. Tabell 3 viser hvordan inntekten i de sosioøkonomiske gruppene er sammensatt. Inntektsbegrepet er samlet inntekt. Som nevnt ovenfor, ser vi at kvinner i alle sosiøkonomiske grupper er mer avhengige av overføringer enn menn er. Figur 2 viser inntekt for kvinner og menn etter alder (12 aldersgrupper) i Inntektsbegrepet er modifisert samlet inntekt med og uten barnetrygd. Rett som det er kommer noen med kritikk av barnetrygden fordi den angivelig 5

7 Tabell 3: Kvinners og menns inntekt etter art Prosent Yrkes Kapital Over- Samlet inntekt inntekt føringer inntekt Menn Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle Kvinner Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle har uheldige fordelingsvirkninger. Imidlertid viser figuren at barnetrygden utvetydig bidrar til likere fordeling mellom kvinner og menn. Sammenhengen mellom inntekt og alder er ganske forskjellig for kvinner og menn. For menn er sammenhengen en omvendt U som kommer fram i undersøkelser fra alle industrialiserte land. For kvinner er sammenhengen langt flatere. Nå viser ikke slike figurer sammenheng mellom alder og inntekt i streng forstand. For det første er både stigningen i begynnelsen av livsløpet og fallet mot slutten først og fremst endringer i yrkesdeltaking, ikke i lønn for yrkesaktive. Blant de unge går flere og flere over fra utdanning til lønnet arbeid etter som de blir eldre. Blant de eldre går flere og flere ut av arbeidslivet med stigende alder. Videre må den store forskjellen mellom kvinner og menn på midten av livsløpet i stor grad skyldes kvinners deltidsarbeid. For det andre tilhører de ulike aldersgruppene i figuren også ulike generasjoner, eller kohorter. Kari Skrede (2004) betrakter inntektens sammenheng med alder kohortvis, og får sterkere øking i inntekten med økende alder enn min figur viser. Hun viser også at kvinners relative inntekt øker med alder innen den enkelte kohort, mens mine tversnittsdata viser at relativ inntekt synker med alder. Men de eldre kohortene har antakelig alltid hatt lavere relativ inntekt enn de yngre kohortene. Både Skredes og mine tall viser at den relative inntekt øker etter pensjonsalderen: det er ikke som alderpensjonister at kvinnene ligger dårligst an. 6

8 Menn barnetrygd Kvinner Figur 2: Kvinners og menns inntekt etter alder 2002 Modifisert samlet inntekt 7

9 Ansatt Alle Pensjonist Figur 3: Kvinners relative inntekt etter sosioøkonomisk gruppe Bruttoinntekt 5 Kvinners relative inntekt Figur 3 viser kvinners relative inntekt i alt og i de to største sosioøkonomiske gruppene, ansatte og pensjonister i årene 1970 til Mens relativ inntekt har vært omtrent stabil for ansatte og pensjonister særskilt, har den økt meget sterkt for kvinner i alt. Denne økingen skyldes i sin helhet kvinners overgang fra gruppen andre til ansatt eller pensjonist. Økingen var kraftigst i perioden 1970 til 1990 og forholdsvis svakere i 90 årene. 6 Inntektsulikhet Det blir av og til antatt at kvinners økende økonomiske selvstendighet fører til større økonomiske ulikheter. Den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn er, som vi har sett, blitt mindre; dermed er de økonomiske forskjellene i samfunnet blitt mindre i hvert fall i en henseende. Men økonomisk ulikhet kan bety mange ting. En kan ha i tankene ulikheter mellom familier 8

10 eller husholdninger. Skrede (2004: 182) stiller spørsmålet: Mer likestilling og større ulikhet?. I sluttboka fra Makt-og demokratiutredningen heter det: En rask politisk styrt økning i kvinnerepresentasjon, særlig i arbeidsmarkedets toppskikt, vil trolig forsterke klasseskillene, i alle fall på kort sikt. (Østerud m. fl. 2003: 176) Hvis vi nøyer oss med å betrakte en dimensjon av gangen, for eksempel individuell inntekt, kan ulikhet måles ved hjelp av såkalte ulikhetsmål. Det finnes flere slike. De har til felles at de er lik null hvis alle inntekter er like og at de vokser med økende forskjeller. Teorien for ulikhetsmål har likevel vist at ulikhet kan være et flertydig begrep selv ved studiet av bare én variabel. Det kan for eksempel tenkes endringer som gir større likhet blant de lave inntektene samtidig som ulikheten blant de høye inntektene øker. Slike endringer vil gi større eller mindre samlet ulikhet avhengig av hvilket mål som blir brukt. Ulikhetsmål kan karakteriseres ved om de legger hovedvekten på den lavere eller høyere delen av fordelingen. 6 Jeg har beregnet ulikhet i inntekt for kvinner og menn hver for seg. Ulikhetsmålet jeg har brukt, tilhører klassen av generaliserte entropimål. Den varianten som er brukt i figurene, legger størst vekt på den midtre og lavere delen av fordelingen. 7 Figur 4 viser ulikhet i inntekt for kvinner fra 1970 til 2002 samlet og for ansatte og pensjonister. 8 Den viser sterkt minkende ulikhet for kvinner i alt. Intern ulikhet i de to store sosioøkonomiske gruppene viser mindre svingninger, men ingen langsiktig endring av betydning. Den interne ulikheten blant ansatte og pensjonister er betydelig mindre enn for kvinner i alt. Det skyldes dels stor intern ulikhet i gruppen andre, dels at ulikheten kvinner i mellom tidligere var sterkt preget nettopp av ulikheten mellom ansatte og pensjonister med inntekt på den ene siden, de andre med svært lav eller helt uten egen inntekt på den andre siden. Etter hvert som stadig flere kvinner har fått inntekt over minstegrensen, er derfor inntektsulikheten kvinner i mellom falt. Sterkt forenklet kan vi si at for 40 år siden var en gift kvinne enten hjemmeværende husmor uten egen inntekt eller yrkeskvinne på heltid med hushjelp. I dag har praktisk talt alle kvinner egen inntekt, riktignok i yrker med lav lønn, og ofte med arbeid på deltid. Derfor er de økonomiske forskjellene kvinner i mellom blitt mindre. Figur 5 viser ulikhet for kvinner og menn de siste 20 år. Kvinners ulikhet synker, det er menns ulikhet som er økende. Mer detaljerte analyser viser at 6 Se Bojer 2003 eller Målet er beregnet etter formelen: I(0, 5) = 4 [ 1 Y j n j m ]. 1 Her er Y j inntekten til person nr j, og m er gjennomsnittsinntekten. 8 Ulikhet for de to mindre gruppene selvstendige og andre finnes i Bojer

11 Alle 0.2 Ansatt Pensjonist Figur 4: Ulikhet Kvinner Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5). den økende ulikheten for menn henger sammen med stigende kapitalinntekter. I begynnelsen av perioden var kvinners interne ulikhet større enn menns målt ved I(0, 5). Men et ulikhetsmål som vektla de høye inntekten gav det motsatte resultat: menns interne ulikhet var størst. For kvinner domineres ulikheten av mange små inntekter, hos menn er det de høye inntektene som skaper ulikhet. Blant de 5 prosent personer med høyest inntekt i 2002 var omlag 18 prosent kvinner, og altså vel 80 prosent menn. Kvinners interne ulikhet sank fram til midten av 90 årene for alle ulikhetsmål. Etter ca 1995 er utviklingen noe mer uklar. (Se Bojer 2005) 10

12 0.5 Kvinner Menn Figur 5: Ulikhet Kvinner og menn. Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5). 11

13 7 Litteratur Barth, Erling og Harald Dale-Olsen, (2004), Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i et 30-års perspektiv, Søkelys på Arbeidsmarkedet 21(1): Bojer, Hilde (1995), Kvinner, menn og inntektsulikhet i Norge , Sosialøkonomen nr 7/8: Bojer, Hilde (2003), Distributional Justice. Theory and Measurement, Routledge. Bojer, Hilde (2004), Inntektsfordeling, Serien for studenter nr 40, Unipub. Bojer, Hilde (2005) Individuell inntektsfordeling , nettadresse: Skrede, Kari (2004), Familiepolitikkens grenser - ved likestilling light? i Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Familien og velferdsstaten - utfordringer og dilemmaer, Gyldendal Akademisk. SSB 2004, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdningene 2002, NOS D310, Statistisk sentralbyrå. St meld , Utjamningsmeldinga. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003), Makten og demokratiet: en sluttbok fra makt- og demokratiutredningen, Gyldendal akademisk. 12

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Kvinners arbeid og inntekt

Kvinners arbeid og inntekt Kvinners arbeid og inntekt Hilde Bojer 14. februar 2006 Som kjent har kvinners yrkesdeltaking økt meget sterkt de siste 30 til 40 årene både i de nordiske land og i de industrialiserte land for øvrig.

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister " Samfunnsspeilet4/94 Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister Blant personer som mottar pensjon fra folketrygden, er yrkesdeltakelse mest vanlig for etterlatte- og uførepensjonisten

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

"Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997

Krake søker make? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 1973-1997 Økonomiske analyser 9/2 "Krake søker make"? "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt 973-997 Iulie Aslaksen, Tom Wennemo og Rolf Aaberge Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad

Arbeidsnotat 2/2006. Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt. Ola Lotherington Vestad Arbeidsnotat 2/26 Inntektsfordelingen i Norge, og forskjellige årsaker til ulikheter i pensjonsgivende inntekt Ola Lotherington Vestad Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Mot normalt: Om gjennomsnitt

Mot normalt: Om gjennomsnitt Tall kan temmes! Jan Erik Kristiansen Mot normalt: Om gjennomsnitt Jan Erik Kristiansen er sosiolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdelingen. Han har lang erfaring i å presentere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner. Barnefamiliers inntektsutvikling /8 Rapporter Reports 2003/8 Rapporter Reports Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland, Nina Hagesæther og Alice Steinkellner Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet *

5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet * Inntekt, skatt og overføringer 1999 Minstepensjon, særtillegg, grunnbeløp Dennis Fredriksen 5. Minstepensjon, særtillegg og regulering av grunnbeløpet * Ytelsen til minstepensjonistene har økt med 1 000

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

På vei mot det likestilte samfunn?

På vei mot det likestilte samfunn? På vei mot det likestilte samfunn? Stadig flere kvinner tar steget ut i arbeidslivet. Flere kvinner enn menn har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Men det økte utdanningsnivået til kvinner

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Inntektsutviklingen i perioden etter kjønn, livsfase og generasjon*

Inntektsutviklingen i perioden etter kjønn, livsfase og generasjon* Økonomiske analyser 5/2010 Inntektsutviklingen i perioden 1982-2007 etter kjønn, livsfase og generasjon Inntektsutviklingen i perioden 1982-2007 etter kjønn, livsfase og generasjon* Kari Skrede I perioden

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden Kari Skrede

Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden Kari Skrede Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn Økonomiske analyser 2/2006 Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2003 1 Kari Skrede Inntektsforskjellene etter kjønn

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage Unntatt offentlighet Offentleglova 13 jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

inntektene finner vi i Oslo

inntektene finner vi i Oslo BamefamilienesinntekterSamfunnsspeilet 1/97 Barnefamiliene: De høy este og laveste inntektene finner vi i Det er til dels betydelige regionale inntektsforskjeller mellom barnefamiliene i Norge. Barnefamilier

Detaljer