Kvinners inntekt

Transkript

1 Kvinners inntekt Hilde Bojer mars Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås Inntekts-og formuesundersøkelser. Data er stilt til min disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hverken SSB eller NSD har noe ansvar for måten jeg har brukt data på.

2 I 1970 hadde mer enn halvparten av voksne kvinner egen inntekt lavere enn folketrygdens minstepensjon. 45 prosent hadde overhodet ingen egen inntekt. Andelen kvinner helt uten egen inntekt sank i løpet av 1980 årene til å bli ubetydelig, og andelen med inntekt lavere enn minstepensjonen var i 2002 sunket til 14 prosent (mot 9 prosent for menn). Økt yrkesdeltaking har ført til egen inntekt og en viss grad av økonomisk selvstendighet for den store masse av norske kvinner, ikke til høye inntekter for eliten. Målt ved konvensjonelle ulikhetsmål er den økonomiske ulikheten kvinner i mellom dramatisk redusert i løpet av de vel 30 årene jeg studerer; særlig sterkt sank ulikheten i årene 1970 til Menns interne ulikhet er derimot økende. Fortsatt er det et meget lite innslag av kvinner i de høyeste inntektsklassene. 1 Innledning I årene fra 1970 til 2002 steg kvinners deltaking i lønnet arbeid fra under 45 til ca 70 prosent. Et viktig motiv for gifte kvinner som tar lønnet arbeid, er ønsket om egen inntekt, økonomisk uavhengighet og økonomisk likestilling med menn. Men opplysninger om kvinners egen inntekt er ikke så lett tilgjengelige i offisiell statistikk. Kvinners egen inntekt er emnet for denne artikkelen, nærmere bestemt kvinners inntekt sammenliknet med menns i perioden fra 1970 til Tallene er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås Inntekts-og formuesundersøkelser. De viser en kraftig øking i kvinners inntekt relativt til menn i årene fra 1970 fram til ca Fra omlag 1995 har kvinners relative inntekt stagnert. 2 Kvinners relative inntekt Tabell 1 viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt for årene 1995 til Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag. Samlet inntekt skiller seg fra bruttoinntekten ved å inkludere skattefrie overføringer, mens næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. Den største posten under skattefrie overføringer er barnetrygden. De enkelte komponentene i bruttoinntekten er markert med * for å vise at de er regnet brutto, og dermed ikke er identiske med de tilsvarende inntektspostene i SSBs inntektsstatistikk for husholdninger. Inntektsbegrepene under streken er derimot SSBs definisjoner. Tabellen viser at kvinner har betydelig lavere inntekt enn menn uansett inntektsbegrep, men den nøyaktige prosenten avhenger av hvilket inntekts- 1

3 Tabell 1: Kvinners inntekt i prosent av menns etter inntektsart Inntektstype Prosent Lønnsinntekt Næringsinntekt* = Yrkesinntekt* Kapitalinntekt* = Faktorinntekt* verføringer* = Bruttoinntekt Samlet inntekt Inntekt etter skatt Inntekt etter skatt og boligutgifter : Personer 18 år og eldre begrep vi velger å benytte. Forskjellene i relativ inntekt avspeiler at kvinner og menn mottar forskjellige typer inntekt. Menn har relativt større kapitalinntekt, kvinner mottar relativt større overføringer fra det offentlige. Overføringer er en viktig inntektspost for kvinner delvis fordi flere kvinner enn menn er alderspensjonister. Men kvinner er mer avhengige av overføringer enn menn er, uansett sosioøkonomisk gruppe. (Se tabell 3 nedenfor.) De to øverste linjene i tabell 1 viser at kvinners lønnsinntekt og yrkesinntekt økte jevnt, om ikke særlig hurtig, i slutten av 90 årene. Det er den relative faktorinntekt og bruttoinntekt som har stagnert, noe som igjen skyldes at kapitalinntekter har økt i perioden samtidig som disse i hovedsak tilfaller menn. 1 Relativ samlet inntekt fikk en varig øking i 2001 fordi forsørgerfradraget (fradrag i skatt) det året ble avskaffet og erstattet av en tilsvarende øking i barnetrygden. Endringen innebar en reduksjon av inntekt etter skatt for menn og en øking i inntekt før skatt for kvinner. Kvinners relative inntekt er bestemt av flere forhold: dels at flere kvinner enn menn er pensjonister, dels at mange kvinner arbeider deltid, og dels at de typiske kvinneyrkene er yrker med relativt lav lønn. Kvinners bruttoinntekt er for tiden omlag 60 prosent av inntekten til menn. Kvinners gjennomsnittlige timelønn er ca 80 prosent av menns. (Barth og Dale-Olsen, 2004) Resten av forskjellen skyldes ulikheter i arbeidstid og yrkesdeltaking. 1 Økingen i relativ faktorinntekt og bruttoinntekt i 2001 skyldes at det av skattetekniske grunner ble delt ut uvanlig lite aksjeutbytte det året 2

4 Hvilket inntektsbegrep er det så som best beskriver den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn? Det avhenger av hva vi ønsker å få fram. Tradisjonelt regnes inntekt som et mål for mulig konsum. Da må en ta i betraktning at når folk bor sammen med andre i en husholdning, deler de gjerne inntekt og forbruk. Selv om fordelingen innefor husholdningen kan være skjev, er nok det beste målet på mulig forbruk det som vanligvis benyttes i konvensjonelle analyser av økonomisk ulikhet, nemlig husholdningens disponible inntekt etter skatt og korrigert for hvor mange de er om å dele den. 2 Men inntekt er viktig for mer enn det øyeblikkelige forbruk. Inntekt representerer status, prestisje og ikke minst makt. Det er derfor kvinner ønsker den økonomiske selvstendighet eller autonomi det betyr å ha egen inntekt. Og i denne sammenheng er det relativ inntekt som teller. Det beste målet på økonomisk selvstendighet er hva hun kan tjene på egen hånd i markedet. Der er ikke bare yrkesinntekt av betydning, men også de offentlige overføringene som bygger på opptjente rettigheter. Disse er i alle hovedsak skattepliktige. Inntekt før skatt er antakelig den beste tilnærmingen, siden skatten avhenger av ekteskapelig status, forsørgerplikt og av hvordan ektefeller fordeler fradrag og liknende seg i mellom. Da har vi bruttoinntekt og samlet inntekt å velge mellom, blant standard begrepene i norsk inntektsstatistikk. Ingen av dem er etter mitt skjønn helt gode. Bruttoinntekten overvurderer antakelig næringsinntektene, som for størstedelen tilfaller menn. På den annen side inkluderer den ikke barnetrygd, som er en rettighet som oftest følger moren, og som betyr en del for kvinners inntekt. Samlet inntekt er i dette henseende noe bedre, men inkluderer på den annen side en del inntektsprøvde, ikke rettighetsbaserte ytelser som bostøtte og sosialhjelp. Slike stønader mottar kvinner forholdsvis mer av enn menn gjør nettopp fordi de gis som støtte til folk med liten inntekt i utgangspunktet. I det følgende bygger jeg i hovedsak på bruttoinntekten, blant annet fordi det forenkler beregninger av ulikhet at bruttoinntekten aldri kan bli negativ. Men der jeg synes det passer, har jeg også brukt samlet inntekt, og en modifisert samlet inntekt hvor inntektsprøvde overføringer er trukket fra. 3 3 Endringer i kvinners yrkesstatus Inntektsundersøkelsene inneholder ingen direkte opplysninger om yrkesdeltaking og arbeidstid. Men Statistisk Sentralbyrå bruker størrelsen på, og sammensetningen av, inntekten til å definere kjennetegnet sosioøkonomisk gruppe, som er en form for yrkesstatus. Jeg har brukt hovedgruppene Selvstendig, 2 Se for eksempel St meld , kapittel 3. 3 For en nærmere drøfting av begrepet inntekt, se Bojer 2003 eller

5 Ansatt, Pensjonist og Andre. Selvstendige og Ansatte har yrkesinntekt høyere enn Folketrygdens minstepensjon, og har henholdsvis næringsinntekt og lønnsinntekt som største post. Pensjonister har inntekt større enn minstepensjonen og overføringer som største post. I restgruppen Andre har flertallet inntekt lavere enn minstepensjonen, men personer med høy kapitalinntekt kan forekomme. De fleste yrkesaktive i heltid eller deltid er klassifisert som Selvstendig eller Ansatt, men personer med svært kort deltidsarbeid blir klassifisert som Andre. 4 Tabell 2: Kvinner og menn etter sosioøkonomisk gruppe Menn Selvstendig 14* Ansatt 64* Pensjonist 15* Andre 7* Alle Kvinner Selvstendig 1* Ansatt 25* Pensjonist 17* Andre 57* Alle Personer 18 år og eldre Inntektsstatistikkens definisjoner av sosioøkonomisk gruppe. * usikre anslag. Tabell 2 viser at kvinner i stort antall er gått over fra gruppen Andre til de to gruppene Ansatt og Pensjonist. Begge overgangene har ført til økte inntekter: mange husmødre i 1970 årene fikk egen inntekt for første gang da de mottok alderspensjon ved fylte 67 år. Økingen i antallet pensjonister er i hovedsak demografisk. Det er blitt flere eldre i perioden, særlig flere eldre kvinner. Tallene for 1970 er mine egne relativt usikre anslag; inntektsundersøkelsene før 1982 omfattet bare personer som selv hadde levert selvangivelse. 5 Likevel tror jeg de viser en rimelig størrelsesorden. Andelen kvinner med egen inntekt under Folketrygdens minstepensjonen var omlag fire ganger så stor i 1972 som den er i dag. Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men Folketrygdens minstepensjon kan vel betraktes som Stortingets vedtak om 4 For mer presise definisjoner av sosioøkonomisk gruppe, se SSB En nærmere redegjørelse står i Bojer

6 M K M K M K M K 0 1 Selvstendig 2 Ansatt 3 Pensjonist 4 Andre 5 Figur 1: Kvinners og menns inntekt etter sosioøkonomisk gruppe Bruttoinntekt hva et menneske i Norge minst bør ha å leve av. Slik betraktet, blir endringen i kvinners økonomiske status slik den kommer fram i inntektsstatistikken enda mer dramatisk enn endringene i yrkesdeltaking. 4 Inntekt, yrkesstatus og alder Det er karakteristiske og stabile inntektsforskjeller mellom de sosioøkonomiske gruppene, og i alle gruppene har kvinner lavere inntekt enn menn slik det går fram av figur 1. Tabell 3 viser hvordan inntekten i de sosioøkonomiske gruppene er sammensatt. Inntektsbegrepet er samlet inntekt. Som nevnt ovenfor, ser vi at kvinner i alle sosiøkonomiske grupper er mer avhengige av overføringer enn menn er. Figur 2 viser inntekt for kvinner og menn etter alder (12 aldersgrupper) i Inntektsbegrepet er modifisert samlet inntekt med og uten barnetrygd. Rett som det er kommer noen med kritikk av barnetrygden fordi den angivelig 5

7 Tabell 3: Kvinners og menns inntekt etter art Prosent Yrkes Kapital Over- Samlet inntekt inntekt føringer inntekt Menn Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle Kvinner Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle har uheldige fordelingsvirkninger. Imidlertid viser figuren at barnetrygden utvetydig bidrar til likere fordeling mellom kvinner og menn. Sammenhengen mellom inntekt og alder er ganske forskjellig for kvinner og menn. For menn er sammenhengen en omvendt U som kommer fram i undersøkelser fra alle industrialiserte land. For kvinner er sammenhengen langt flatere. Nå viser ikke slike figurer sammenheng mellom alder og inntekt i streng forstand. For det første er både stigningen i begynnelsen av livsløpet og fallet mot slutten først og fremst endringer i yrkesdeltaking, ikke i lønn for yrkesaktive. Blant de unge går flere og flere over fra utdanning til lønnet arbeid etter som de blir eldre. Blant de eldre går flere og flere ut av arbeidslivet med stigende alder. Videre må den store forskjellen mellom kvinner og menn på midten av livsløpet i stor grad skyldes kvinners deltidsarbeid. For det andre tilhører de ulike aldersgruppene i figuren også ulike generasjoner, eller kohorter. Kari Skrede (2004) betrakter inntektens sammenheng med alder kohortvis, og får sterkere øking i inntekten med økende alder enn min figur viser. Hun viser også at kvinners relative inntekt øker med alder innen den enkelte kohort, mens mine tversnittsdata viser at relativ inntekt synker med alder. Men de eldre kohortene har antakelig alltid hatt lavere relativ inntekt enn de yngre kohortene. Både Skredes og mine tall viser at den relative inntekt øker etter pensjonsalderen: det er ikke som alderpensjonister at kvinnene ligger dårligst an. 6

8 Menn barnetrygd Kvinner Figur 2: Kvinners og menns inntekt etter alder 2002 Modifisert samlet inntekt 7

9 Ansatt Alle Pensjonist Figur 3: Kvinners relative inntekt etter sosioøkonomisk gruppe Bruttoinntekt 5 Kvinners relative inntekt Figur 3 viser kvinners relative inntekt i alt og i de to største sosioøkonomiske gruppene, ansatte og pensjonister i årene 1970 til Mens relativ inntekt har vært omtrent stabil for ansatte og pensjonister særskilt, har den økt meget sterkt for kvinner i alt. Denne økingen skyldes i sin helhet kvinners overgang fra gruppen andre til ansatt eller pensjonist. Økingen var kraftigst i perioden 1970 til 1990 og forholdsvis svakere i 90 årene. 6 Inntektsulikhet Det blir av og til antatt at kvinners økende økonomiske selvstendighet fører til større økonomiske ulikheter. Den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn er, som vi har sett, blitt mindre; dermed er de økonomiske forskjellene i samfunnet blitt mindre i hvert fall i en henseende. Men økonomisk ulikhet kan bety mange ting. En kan ha i tankene ulikheter mellom familier 8

10 eller husholdninger. Skrede (2004: 182) stiller spørsmålet: Mer likestilling og større ulikhet?. I sluttboka fra Makt-og demokratiutredningen heter det: En rask politisk styrt økning i kvinnerepresentasjon, særlig i arbeidsmarkedets toppskikt, vil trolig forsterke klasseskillene, i alle fall på kort sikt. (Østerud m. fl. 2003: 176) Hvis vi nøyer oss med å betrakte en dimensjon av gangen, for eksempel individuell inntekt, kan ulikhet måles ved hjelp av såkalte ulikhetsmål. Det finnes flere slike. De har til felles at de er lik null hvis alle inntekter er like og at de vokser med økende forskjeller. Teorien for ulikhetsmål har likevel vist at ulikhet kan være et flertydig begrep selv ved studiet av bare én variabel. Det kan for eksempel tenkes endringer som gir større likhet blant de lave inntektene samtidig som ulikheten blant de høye inntektene øker. Slike endringer vil gi større eller mindre samlet ulikhet avhengig av hvilket mål som blir brukt. Ulikhetsmål kan karakteriseres ved om de legger hovedvekten på den lavere eller høyere delen av fordelingen. 6 Jeg har beregnet ulikhet i inntekt for kvinner og menn hver for seg. Ulikhetsmålet jeg har brukt, tilhører klassen av generaliserte entropimål. Den varianten som er brukt i figurene, legger størst vekt på den midtre og lavere delen av fordelingen. 7 Figur 4 viser ulikhet i inntekt for kvinner fra 1970 til 2002 samlet og for ansatte og pensjonister. 8 Den viser sterkt minkende ulikhet for kvinner i alt. Intern ulikhet i de to store sosioøkonomiske gruppene viser mindre svingninger, men ingen langsiktig endring av betydning. Den interne ulikheten blant ansatte og pensjonister er betydelig mindre enn for kvinner i alt. Det skyldes dels stor intern ulikhet i gruppen andre, dels at ulikheten kvinner i mellom tidligere var sterkt preget nettopp av ulikheten mellom ansatte og pensjonister med inntekt på den ene siden, de andre med svært lav eller helt uten egen inntekt på den andre siden. Etter hvert som stadig flere kvinner har fått inntekt over minstegrensen, er derfor inntektsulikheten kvinner i mellom falt. Sterkt forenklet kan vi si at for 40 år siden var en gift kvinne enten hjemmeværende husmor uten egen inntekt eller yrkeskvinne på heltid med hushjelp. I dag har praktisk talt alle kvinner egen inntekt, riktignok i yrker med lav lønn, og ofte med arbeid på deltid. Derfor er de økonomiske forskjellene kvinner i mellom blitt mindre. Figur 5 viser ulikhet for kvinner og menn de siste 20 år. Kvinners ulikhet synker, det er menns ulikhet som er økende. Mer detaljerte analyser viser at 6 Se Bojer 2003 eller Målet er beregnet etter formelen: I(0, 5) = 4 [ 1 Y j n j m ]. 1 Her er Y j inntekten til person nr j, og m er gjennomsnittsinntekten. 8 Ulikhet for de to mindre gruppene selvstendige og andre finnes i Bojer

11 Alle 0.2 Ansatt Pensjonist Figur 4: Ulikhet Kvinner Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5). den økende ulikheten for menn henger sammen med stigende kapitalinntekter. I begynnelsen av perioden var kvinners interne ulikhet større enn menns målt ved I(0, 5). Men et ulikhetsmål som vektla de høye inntekten gav det motsatte resultat: menns interne ulikhet var størst. For kvinner domineres ulikheten av mange små inntekter, hos menn er det de høye inntektene som skaper ulikhet. Blant de 5 prosent personer med høyest inntekt i 2002 var omlag 18 prosent kvinner, og altså vel 80 prosent menn. Kvinners interne ulikhet sank fram til midten av 90 årene for alle ulikhetsmål. Etter ca 1995 er utviklingen noe mer uklar. (Se Bojer 2005) 10

12 0.5 Kvinner Menn Figur 5: Ulikhet Kvinner og menn. Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5). 11

13 7 Litteratur Barth, Erling og Harald Dale-Olsen, (2004), Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i et 30-års perspektiv, Søkelys på Arbeidsmarkedet 21(1): Bojer, Hilde (1995), Kvinner, menn og inntektsulikhet i Norge , Sosialøkonomen nr 7/8: Bojer, Hilde (2003), Distributional Justice. Theory and Measurement, Routledge. Bojer, Hilde (2004), Inntektsfordeling, Serien for studenter nr 40, Unipub. Bojer, Hilde (2005) Individuell inntektsfordeling , nettadresse: Skrede, Kari (2004), Familiepolitikkens grenser - ved likestilling light? i Anne Lise Ellingsæter og Arnlaug Leira (red.): Familien og velferdsstaten - utfordringer og dilemmaer, Gyldendal Akademisk. SSB 2004, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdningene 2002, NOS D310, Statistisk sentralbyrå. St meld , Utjamningsmeldinga. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003), Makten og demokratiet: en sluttbok fra makt- og demokratiutredningen, Gyldendal akademisk. 12