1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger"

Transkript

1 Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers inntekter. For personer gis det en oversikt over inntekter og fradragsposter fra selvangivelsen som har betydning ved beskatningen. I tillegg gis det tall for hvor mye skatt som blir utlignet, og hvordan disse skattene er sammensatt. For husholdningene vil en i tillegg til de skattepliktige inntektene også inkludere flere skattefrie inntekter som har betydning for husholdningene. Siktemålet her er å benytte inntekt som en indikator på økonomisk velferd Personer Inntekt og fradrag Inntekt Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige inntekter på selvangivelsen. For inntektsåret utgjorde summen av bruttoinntekten for alle bosatte personer 17 år og eldre 766 milliarder kroner. Vel 3,4 millioner personer, eller 99 prosent av alle voksne, hadde en eller annen form for skattepliktig inntekt i. Den klart største inntektsposten på selvangivelsen er lønnsinntekt. I utgjorde summen av all lønnsinntekt 523 milliarder kroner, eller 68 prosent av all bruttoinntekt. I lønnsposten på selvangivelsen inngår også sykepenger og dagpenger ved arbeidsløyse. Knapt 72 prosent av alle voksne hadde lønnsinntekt i. En annen stor inntektspost er ytelser fra Folketrygden. I var dette beløpet på 98 milliarder kroner, noe som tilsvarte 13 prosent av bruttoinntekten. Vel én million personer, eller om lag 3 prosent av alle voksne personer, mottok en eller annen skattepliktig folketrygdytelse i. Det ble registrert skattepliktige næringsinntekter på til sammen 49 milliarder kroner i. Den største summen kommer fra næringsvirksomhet i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske (35 milliarder kroner), mens næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske beløp seg til 14 milliarder kroner. I var det vel 119 personer som ble registrert med positiv næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske, mens 189 personer hadde en positiv næringsinntekt fra andre næringer. Blant kapitalinntektene er det renter av bankinnskudd og aksjeutbytte som er de største enkeltpostene på selvangivelsen. I ble det utbetalt 19,1 milliarder kroner i aksjeutbytte ifølge selvangivelsen, mens renteinntektene beløp seg til 17,2 milliarder kroner. Det er imidlertid 27

2 Inntekt, skatt og overføringer 21 Tabell 1.1. Inntektsposter i selvangivelsen. Total beløp og antall personer med beløp. Bosatte personer 17 år og over. Beløp Antall personer (Mrd. kr) med beløp Bruttoinntekt , Lønn , Næringsinntekt jord,skog, fiske 14,1 119 Næringsinntekt i annan næring 35,1 189 Tjenestepensjon... 26,8 57 Pensjoner fra folketrygden... 98, Renter av bankinnskudd... 17, Aksjeutbytte... 19,1 281 Gevinst ved salg av aksjer... 1, 156 Inntekt av egen bolig... 5, Annen inntekt av fast eiendom 4,3 448 Mottatte bidrag, livrenter mm. 4,2 191 Andre inntekter... 8,2 412 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Selvangivelsesstatistikk. stor forskjell i antallet personer som har hhv. renteinntekter og aksjeutbytte. "Renter av bankinnskudd" er den enkeltposten på selvangivelsen som flest personer har beløp på. I hadde vel 3,3 millioner personer, eller 96 prosent av alle voksne, renteinntekter. Til sammenligning var det kun 281 personer som mottok aksjeutbytte. Inntekt av prosentlignet bolig var på 5,8 milliarder kroner i. Til sammen 1,7 millioner personer var registrert med boliginntekt i. Tabell 1.2. Fradragsposter i selvangivelsen. Total beløp og antall personer med beløp. Bosatte personer 17 år og over. Beløp Antall personer (Mrd. kr) med beløp Fradrag i alt , Minstefradrag... 91, Reiseutgifter... 6,1 572 Pensjonspremie... 3,4893 Fagforeningskontingent... 1, Foreldrefradrag... 4,3 271 Underskudd i næring... 5,5 78 Underholdsbidrag... 3,6 138 Innbetaling til IPA... 1,2 136 Gjeldsrentefradrag... 51, Andel av boligselskapsutgift 2, 358 Andre fradrag... 7,9 428 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Selvangivelsesstatistikk. Inntektsfradrag Før skatten beregnes har skattyterne mulighet til å redusere den skattbare inntekten ved gjøre ulike fradrag i bruttoinntekten, først og fremst for utgifter en har pådratt seg i forbindelse med "inntektens ervervelse". I beløp summen av alle inntektsfradragene på selvangivelsen seg til 178 milliarder kroner. Den største fradragsposten var minstefradraget som tilsvarte et beløp på 92 milliarder kroner. Minstefradraget er et standardfradrag som kan benyttes som et alternativ til fradrag for faktiske utgifter til inntekts ervervelse. Minstefradraget ble økt betydelig i forbindelse med skattereformen i 1992, og nærmere 94 prosent av alle voksne personer benyttet minstefradraget i. Den nest største fradragsposten på selvangivelsen er fradrag for gjeldsrenter. Knapt 51 milliarder kroner gikk til fradrag for renter av gjeld i, og 66 prosent av alle voksne benyttet seg av dette fradraget i. Andre inntektsfradrag som blir hyppig benyttet, er fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for reiseutgifter og fradrag for betalt pensjonspremie. Beløpsmessig er imidlertid disse fradragene små Skatt Skatter defineres normalt som de pengeytelser det offentlige krever av fysiske og juridiske personer uten at det gis spesielt vederlag for ytelsen. Dette avsnittet vil omhandle ytelser i form av skatter for personer: inntekts- og formuesskatter til kommune, fylke og stat samt medlems- 28

3 Inntekt, skatt og overføringer 21 avgiften til folketrygden. For medlemsavgiften til folketrygden gis det vederlag i form av pensjoner og ytelser under sykdom, og skulle etter definisjonen over falle utenfor skatteområdet. Medlemsavgiften regnes likevel naturlig med som en skatt fordi avgiften ikke står i et bestemt forhold til motytelsene. Det er fra og med 1992 to beregningsgrunnlag for inntektsskatt: samlet personinntekt og alminnelig inntekt. Samlet personinntekt (toppskattegrunnlag) er et "bruttoinntektsbegrep" som omfatter arbeidsinntekt (personinntekt lønn samt beregnet personinntekt fra næring) og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette begrepet. Av dette personinntektsgrunnlaget beregnes progressiv toppskatt til staten. For personer som mottar ytelser fra folketrygden beregnes medlemsavgiften til folketrygden også av dette inntektsgrunnlaget. For hoveddelen av de som får utlignet medlemsavgift vil imidlertid personinntekt før pensjonsytelser i selvangivelsen være grunnlaget. Alminnelig inntekt er en skattepliktig nettoinntekt som beskattes med en proporsjonal (flat) sats på 28 prosent (etter at et eventuelt særfradrag er fratrukket). Denne satsen ble i inntektsåret fordelt mellom inntektsskatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt etter satser på henholdsvis 11,5 prosent, 6,6 prosent og 9,9 prosent. I Nord-Troms og Finnmark blir alminnelig inntekt beskattet med en sats på 24,5 prosent fordi fellesskatten i dette området utgjør 6,4 prosent. Grunnlaget for beregninger av formuesskatt til henholdsvis kommune og stat er netto skattepliktig ligningsformue. Skattestørrelsene som beskrives under, er hentet fra skattestatistikken for personer 17 år og over, og bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for inntektsåret. Sammensetning av sum skatter og fradrag i skatt De totale utlignede skatter for personer 17 år og over utgjorde om lag 195,8 milliarder kroner i. Utlignet skatt er et nettobeløp som er fremkommet etter at ulike skattefradrag er trukket fra bruttoskattene. Skattestatistikken viser at om lag 3,3 millioner personer fikk utlignet skatt i. De beregnede bruttoskattene var på om lag 27,3 milliarder kroner dette året (forsinkelsesavgift, tilleggsskatt og skatt på etterbetalt pensjon ikke inkludert). Bruttoskattene er sammensatt av flere ulike skattearter. Inntektsskatt til kommune og fylke var den største av enkeltkomponentene som inngår i sum bruttoskatter, med 89,2 milliarder kroner. Kommune- og fylkesskatt står med andre ord for 43 prosent av de totale beregnede bruttoskatter. Inntektsskatten til kommunen var alene på 56,7 milliarder kroner, og utgjorde 27 prosent av bruttoskattene. Inntektsskatten til fylkeskommunen var i overkant av 32,5 milliarder, mens fellesskatten utgjorde om lag 48,8 milliarder kroner. Det er alminnelig inntekt som er beregningsgrunnlag for samtlige av de delskattene som er nevnt over, og 3,3 millioner personer var gjenstand for slik beskatning. En annen stor delskatt er medlemsavgift til folketrygden. I var dette beløpet på 49 milliarder kroner, noe som tilsvarte 24 prosent av sum bruttoskatter. Om lag 3,8 millioner personer fikk beregnet en eller annen form for trygdeavgift dette 29

4 Inntekt, skatt og overføringer 21 året. Mest trygdeavgift ble beregnet på lønnsinntekt (41 milliarder kroner), mens trygdeavgift på pensjoner utgjorde 3,8 milliarder kroner. Vel 2,4 millioner personer fikk beregnet trygdeavgift fra lønnsinntekt, mens 1,1 millioner personer fikk beregnet trygdeavgift fra pensjoner. Beregnet trygdeavgift fra næring var totalt 4,2 milliarder kroner, hvor annen næring enn jordbruk, skogbruk og fiske stod for 82 prosent. Toppskatt til staten var registrert med 13,6 milliarder kroner i, og utgjorde 7 prosent av totale bruttoskatter. Formuesskatt til stat og kommune var samlet i underkant av 6,3 milliarder kroner i, og utgjorde 3 prosent av totale bruttoskatter dette året. Det var omlag 1,2 millioner personer som fikk beregnet formuesskatt til stat og 1,3 millioner personer som fikk beregnet formuesskatt til kommune. Figur 1.1. Ulike bruttoskatters andel av totale bruttoskatter for personer 17 år og over. Fellesskatt 23% Formuesskatt kommune/stat Inntektsskatt 3% stat inkl. toppskatt 7% Medlemsavgift til folketrygden 24% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Inntektsskatt kommune/fylke 43% Utlignet skatt fremkommer ved at ulike skattefradrag trekkes fra de samlede bruttoskattene. I var sum fradrag i skatt 12 milliarder kroner. Det er godtgjørelsesfradraget som er det klart største av fradragene med 5,3 milliarder kroner. Fradraget utgjorde om lag 44 prosent av totale skattefradrag. Fra og med inntektsåret 1993 ble beskatningen av aksjeutbytte for norske aksjonærer foretatt etter den såkalte godtgjørelsesmetoden. Denne metoden går i hovedsak ut på at aksjonæren får fradrag i sin skatt for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. Det var 273 personer som fikk en "godtgjørelse" i utlignet skatt på alminnelig inntekt i - som en følge av aksjeutbytte fra norske selskaper. Forsørgerfradraget er det skattefradraget som flest personer har nytte av (1 1 personer). Fradraget utgjør i underkant av 2 milliarder kroner eller om lag 17 prosent av totale skattefradrag. Nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne utgjorde drøye 3,1 milliarder kroner i. Skattytere i Nord-Troms og Finnmark har høyere klassefradrag enn skattytere ellers i landet, lavere fellesskatt og lavere toppskatt. Til sammen utgjorde disse skattelettene, det såkalte Finnmarksfradraget, 557 millioner kroner i. Skattefradrag som gjelder fradrag for utenlandsskatt, fradrag for etterbetalt pensjon og begrensning etter 8-prosentregelen blir benyttet av relativt få personer. Skattytere som benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med til sammen 775 millioner kroner i. 3

5 Inntekt, skatt og overføringer 21 Tabell 1.3. Sum utlignet skatt, brutto delskatter og skattefradrag samt antall personer 17 år og over med beløp i de enkelte postene. Antall personer 17 år og over Sum med beløp (Mill.kr) posten Sum utlignet skatt Bruttoskatter Skatt inntekt kommune/fylke Fellesskatt Skatt inntekt stat Toppskatt Skatt på utbetaling fra IPA.. 2 : Skatt formue kommune Skatt formue stat Trygdeavgift på pensjon Trygdeavgift lønn Trygdeavgift lønn - deling Trygdeavgift liberale næringer < 12G Trygdeavgift liberale næringer > 12G Trygdeavgift annen næring < 12G Trygdeavgift annen næring > 12G Trygdeavgift jord/skog/fiske Forsinkelsesavgift Tilleggsskatt Skatt på etterbetalt pensjon 98 1 Skattefradrag Forsørgerfradrag Finnmarksfradrag Fradrag for BSU Fradrag for AMS prosent regelen Paragraf Fradrag for utenlandsskatt Fradrag for etterbetalt pensjon 65 7 Godtgjørelsesfradrag Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Endringer i sammensetningen av skattene For forskuddspliktige skattytere totalt er det fellesskatten som har økt mest. I perioden 1992 til økte utlignet fellesskatt med hele 19 prosent i faste priser. Den sterke økningen skyldes i stor grad endrede skattesatser, fra 7 prosent i 1992 til 9,9 prosent i. Fellesskattens andel av de totale utlignede nettoskatter var 16 prosent i 1992, men utgjorde 24 prosent i. Inntektsskatt til kommune og fylke hadde en vekst på i underkant av 29 prosent (-kroner) i samme periode, men andelen av totalt utlignede skatter har gått noe ned i disse årene. Inntektsskatten til staten er redusert siden 1992 for forskuddspliktige skattytere. Det skyldes at ordinær inntektsskatt til staten falt bort i forbindelse med skattereformen i Fra og med dette inntektsåret Figur 1.2. Utlignede nettoskatter for personlige skattytere. Hele landet. Inkl. kontinentalsokkelen Mill. -kroner Mill. kroner Formuesskatt kommune/stat Medlemsavgift til folketrygden Fellesskatt Inntektsskatt stat Inntektsskatt kommune/fylke Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. 31

6 Inntekt, skatt og overføringer 21 omfatter inntektsskatten til staten hovedsakelig toppskatt. Den resterende delen er beregnet ordinær inntektsskatt til staten for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer bosatt i utlandet. Total inntektsskatt til staten har økt med 41 prosent (-kroner) fra 1992 til. Utvikling i toppskatt Toppskatten ble innført i Det året fikk 61 skattytere beregnet toppskatt (felleslignede ektefeller teller som èn toppskattyter i denne statistikken). Denne skatten beregnes ut fra skattyterens samlede personinntekt. I 1988 ble det ikke beregnet toppskatt av personinntekter under 18 kroner i skatteklasse 1 og 225 kroner i skatteklasse 2. Av overskytende beløp ble det beregnet 6 prosent toppskatt. I 1989 falt antall skattytere med toppskatt til om lag 527 på grunn av en relativt stor økning i fribeløpene. Hvert år siden, frem til 1998, har antall toppskattytere økt jevnt. Ved skattereformen i 1992 ble toppskatten gjort progressiv med to trinn. Fribeløpene ble samtidig redusert for samtlige skatteklasser. Fribeløpene i skatteklasse 1 og 2 var henholdsvis 2 og 242 kroner i Av de neste 25 kronene i klasse 1 og de neste 1 kronene i klasse 2 ble det beregnet 9,5 prosent toppskatt. Av overskytende beløp ble det beregnet 13 prosent toppskatt. Skattytere i Nord-Troms og Finnmark betalte derimot 9,5 prosent skatt av alt overskytende fribeløpet. Drøye 743 skattytere fikk utlignet toppskatt i I perioden 1992 til 1998 har toppskatten fortsatt å være progressiv med to trinn. Innslagspunktene for toppskatten er blitt Boks 1.1. Om produksjonen av inntektsstatistikk De ferskeste tallene som er benyttet i dette kapittelet er for inntektsåret. Når det ikke foreligger nyere tall skyldes dette at produksjonen av inntektsstatistikk er tidkrevende. En viktig årsak til dette, er at viktige grunnlagsdata som blir benyttet i statistikkproduksjonen ikke foreligger før nesten et år etter inntektsåret. Dette gjelder først og fremst ulike registre fra ligningsmyndighetene (f.eks. selvangivelsesregisteret og ligningsregisteret). Som kjent foreligger resultatet av det ferdige ligningsoppgjøret for alle skatteytere i landet, så sent som 1 måneder etter inntektsåret. For utvalgsundersøkelsene må det i tillegg hentes inn ulike næringsoppgaver for personlige næringsdrivende. Slike oppgaver en enda bare tilgjengelige som (papir)skjemaer, og må siden manuelt registreres før de kan inngå i inntektsundersøkelsene. I sum fører dette fører dette til at inntekt- og formuesundersøkelsen først kan publiseres måneder etter inntektsåret. justert oppover hvert år, men antall toppskattytere har likevel økt. I 1995 fikk 845 skattytere denne skatten, mens i 1998 hadde antallet økt til 917 toppskattytere. I ble innslagspunktene for toppskatten justert opp til kroner i skatteklasse 1 og til kroner i skatteklasse 2. Samtidig ble toppskatten ikke lenger progressiv (all personinntekt over disse nevnte grensene ble beskattet med 13,5 prosent). Økningen i innslagspunktene medførte at antall skattytere med toppskatt sank for første gang på 199-tallet. I fikk i underkant av 848 skattytere utlignet toppskatt. Dette var 7 færre skattytere enn året før. Skattestatistikken viser at utlignet toppskatt til staten økte med 55 prosent fra 32

7 Inntekt, skatt og overføringer 21 Boks 1.2. Selvangivelsen som datakilde Selvangivelsen inneholder alle inntekter som gir grunnlag for beskatning. Dette betyr også at de opplysningene som selvangivelsen gir vil være påvirket av gjeldende skatteregler. Inntekter som ikke er gjenstand for beskatning registreres derfor ikke i selvangivelsen. Det samme gjelder selvsagt inntekt som er unndratt beskatning (såkalte "svarte" inntekter). De siste årene har det skjedd endringer i skattereglene som også har påvirket de registerte beløpene på selvangivelsen. Endringene har blant annet bestått i at skattegrunnlaget gradvis har blitt utvidet for eksempel ved at flere naturalytelser nå inngår i lønnsbegrepet. De viktigste endringene fant her sted mellom 1987 og Skattereformen i 1992 endret også på de skattemessige inntektsbegrepene, særlig for næringsdrivende. Blant annet ble avskrivningssatsene redusert, og muligheter for fondsavsetninger ble opphevet. Dette betyr igjen at en del av de endringene i inntektsnivå over tid, for eksempel i gjennomsnittlig bruttoinntekt, også skyldes rent tekniske endringer som de som er nevnt over. Selvangivelsesdata er fra og med inntektsåret 1993 tilgjengelig både som et administrativt register fra Skattedirektoratet, og som utvalgsdata for de personer som inngår i husholdningsutvalget til de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene. I det store og hele så er de to kildene sammenlignbare. For utvalget har en imidlertid hatt muligheter til å foreta en grundigere kontroll av beløper enn det som er mulig på registeret. På den andre siden kan utvalget gi usikre tall på noen poster der det er få observasjoner. Det kan derfor være noen avvik mellom kildene på noen mindre poster. Figur 1.3. Utlignet toppskatt for personer 17 år og over Millioner - kroner Mill. kroner Figur 1.4. Antall skattytere med toppskatt (felleslignede ektefeller teller som èn skattyter) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. 33

8 Inntekt, skatt og overføringer til. Utlignet toppskatt utgjorde 8,8 milliarder kroner i 1992 og 13,6 milliarder kroner i (målt i - kroner) Utviklingen i gjennomsnittsbeløp Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne personer var 22 1 kroner i. Summen av alle fradrag utgjorde 51 1 kroner, mens utlignet skatt var på 55 2 kroner. Gjennomsnittlig bruttoinntekt målt i faste priser vokste kraftig fra 1984 og til 1988, for deretter å falle i Reduksjonen i 1989 må sees på bakgrunn av tilbakeslaget i norsk økonomi på slutten av 8-tallet, noe som bl.a. førte til reallønnsnedgang i 1989 (Nasjonalregnskapet). Siden 1989 har bruttoinntekten igjen økt hvert år. Særlig sterk har veksten vært i årene etter Justert for prisstigning økte bruttoinntekten med vel 37 kroner fra 1995 til. Figur 1.5. Utviklingen i bruttoinntekt for personer 17 år og over kroner Kroner Det er imidlertid viktig å være klar over at økningen i bruttoinntekt ikke bare skyldes at inntektene økte, også inntektsbegrepet ble utvidet til å omfatte flere inntektskomponenter som tidligere ikke ble beskattet. På slutten av 8-tallet ble f.eks. lønnsinntektsbegrepet utvidet ved at visse frynsegoder som f.eks. billige lån i arbeidsforhold og bruk av firmabil ble beskattet som lønn. Også skattereformen i 1992 endret på bruttoinntektsbegrepet, først og fremst for næringsdrivende. Fradragene økte også betydelig fram til 1988 for deretter å flate ut. I 1992 økte igjen fradragene betydelig, først og fremst som følge av at minstefradraget ble hevet i forbindelse med skattereformen. I perioden 1992 til 1997 ble imidlertid fradragene noe redusert som følge av mindre gjeldsrentefradrag på grunn av et lavere rentenivå. Etter at rentene igjen økte fra og med 1998 førte dette til at inntektsfradragene igjen økte noe. Figur 1.6. Utviklingen i fradrag og skatt for personer 17 år og over kroner Kroner Skatt Fradrag 1996 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsestatistikk og Skattestatistikk. 34

9 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.7. Utlignet skatt i prosent av bruttoinntekt Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsesstatistikk og Skattestatistikk. Gjennomsnittlig utlignet skatt økte også fram til 1988, men ble redusert i årene fram til Etter dette har gjennomsnittlig skatt økt hvert år. Stabil gjennomsnittsskatt Alle personer 17 år og over hadde i en gjennomsnittsskatt tilsvarende 25 prosent av bruttoinntekten. Gjennomsnittsskatten for alle personer har endret seg lite i perioden Gjennomsnittsskatten økte svakt fra 1984 og fram til , for deretter å bli redusert fram til Etter 1992 har gjennomsnittsskatten igjen økt noe, blant annet som følger av redusert rentefradrag. Tabell 1.4. Gjennomsnittlig utlignet inntektsskatt i prosent av bruttoinntekten for ulike inntektsgrupper Alle Topp kvartil kvartil kvartil kvartil Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsesstatistikk og Skattestatistikk. Det har også vært en stor grad av stabilitet i gjennomsnittsskatten for personer på ulike inntektsnivåer, men generelt så gjelder det at alle inntektsklassene hadde en høyere gjennomsnittskatt i enn på begynnelsen av 199-årene. Den firedelen av personene med lavest bruttoinntekt (kvartil 1) hadde f.eks. en gjennomsnittskatt på 7 prosent i Denne økte til 1 prosent i. For firedelen med høyest bruttoinntekt var gjennomsnittsskatten 27 prosent i 1992, mot 3 prosent i. For de fem prosent av personene med aller høyest bruttoinntekt økte gjennomsnittskatten fra 3 prosent i 1992 til 32 prosent i Utvikling i bruttoinntekt for ulike grupper Kvinner og menn Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne kvinner og menn var hhv kroner og kroner i. Den store forskjellen mellom kjønnene skyldes først og fremst at det er flere kvinner enn menn som er hjemmearbeidende eller som arbeider deltid. I perioden har det likevel funnet sted en utjevning i bruttoinntekt mellom kvinner og menn. Mens kvinnenes gjennomsnittlige bruttoinntekt kun var 47 prosent av mannens inntekt i 1984, var tilsvarende forholdstall 6 prosent i. Figuren viser at kvinnene særlig nærmet seg mennenes inntekter på begynnelsen av 9-tallet. Dette var en periode preget av lavkonjunktur i norsk økonomi. 35

10 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.8. Gjennomsnittlig bruttoinntekt kroner Kroner 3 25 Menn Kvinner Figur 1.9. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for ulike aldersgrupper kroner Kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. Alder Gjennomsnittlig bruttoinntekt var i høyest for personer i aldersgruppen år og var da kroner. Den laveste bruttoinntekten hadde de aller eldste (8 år og over) og de aller yngste (17-24 år) med en gjennomsnittlig inntekt på hhv. 129 kroner og 9 1 kroner. Mellom 1984 og fikk alle aldersgrupper en realvekst i bruttoinntekten. Det er imidlertid bare mellom 1994 og at den aller yngste aldersgruppen har hatt en økning i bruttoinntekten. Sosioøkonomisk status Det er personer som er selvstendig næringsdrivende i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske som har høyest bruttoinntekt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for denne gruppen var på hele kroner i. Personer som var ansatte hadde tilsvarende en bruttoinntekt på 291, mens selvstendige i primærnæringene hadde en inntekt på Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk kroner. Den laveste bruttoinntektene hadde pensjonister og trygdemottakere (145 2 kroner). Det er selvstendige i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske, som har hatt den klart beste inntektsutviklingen på 199-tallet når en måler veksten i kroner, med en realvekst i bruttoinntekten på 18 kroner mellom 199 og. En del av denne økningen kan imidlertid tilskrives at bruttoinntektsbegrepet ble utvidet for selvstendige i forbindelse med skattereformen i Målt i prosenter er det også de selvstendige i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske som har har hatt den beste inntektsutviklingen på 199-tallet, med en realvekst på 34 prosent mellom 199 og. Også pensjonister og trygdede har hatt en sterk inntektsvekst i samme periode, med en økning på 33 prosent. Ansatte og selvstendige i primærnæringene har hatt en noe svakere inntektsutvikling mellom 199 og enn de andre gruppene, 36

11 Inntekt, skatt og overføringer 21 Boks 1.3. Inntektsbegreper i inntektsstatistikken I inntekts- og formuesundersøkelsene omfatter inntekt lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekt og overføringer. Lønnsinntekt omfatter lønn, honorarer med videre, naturalytelser som fri bil og sykepenger (både fra arbeidsgiver og fra folketrygden). Lønnsinntektene omfatter altså naturalytelser, men omfanget og registreringen av disse på selvangivelsene har variert over tid (jfr. omtalen av selvangivelsen som statistikkilde over). Trolig er det særlig høytlønte som har hatt fordel av slike naturalytelser. Når slike ytelser har blitt skattepliktige, kan det i statistikken fremkomme som inntektsvekst for høytlønte, selv om det reelt sett bare reflekterer en regelendring og den faktiske inntekten kan ha vært den samme. Næringsinntekt omfatter, slik den er definert i inntektsstatistikken, inntekt av næringsvirksomhet før fondsavsetninger (til og med 1991) men etter av- og nedskrivinger og fradrag for driftsutgifter og skattemessige underskudd i næring. I tillegg inngår skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet. Kapitalinntekt omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, netto realisasjonsgevinst og andre kapitalinntekter (f.eks. leieinntekter og inntekter fra utlandet). Overføringer omfatter skattepliktige pensjoner fra folketrygden (alders-, uføre- og etterlattepensjon, overgangsstønad, barnepensjon og attføringspenger), arbeidsledighetstrygd, underholdsbidrag, legater o.l. og tjenestepensjon, og skattefrie ytelser som grunn- og hjelpestønad ved uførhet (f.o.m. 1991), barnetrygd, bostøtte, stipend fra Statens lånekasse for utdanning, forsørgerfradrag, sosialhjelp, fødselsengangstønad (f.o.m. 1994), kontantstøtte (f.o.m. 1998) og andre overføringer (LTO-kode 916). Negative overføringer er betalt underholdsbidrag og tvungen pensjonspremie i arbeidsforhold. Kapitalgevinster og -tap er delvis inkludert i inntektsstatistikken. Gevinster som påvirker næringsinntektene er i prinsippet med når de realiseres. Liberale avskrivingsregler, fondsordninger og betingede skattefritak bidrar til at ordinære inntekter har latt seg omforme til mer eller mindre skattefrie gevinster. Kapitalgevinster og -tap som følge av inflasjon eller tap på gjeld og fordringer fanges ikke opp av inntektsstatistikken. Realprisendringer på konsumkapital blir i varierende grad registrert. De inntektsbegrepene som blir benyttet her er: Samlet inntekt =Lønnsinntekt (Inntekt før skatt) +Næringsinntekt før fondsavsetninger (til og med 1991) men etter av- og nedskrivinger og fradrag for underskudd +Kapitalinntekt + Overføringer Inntekt etter skatt = Samlet inntekt - skatt og negative overføringer med en realvekst på henholdsvis 24 og 23 prosent Husholdninger Så langt har vi kun sett på skattepliktige inntekter og kun for personer. Når vi skal benytte inntekt som et mål på levestandard eller økonomiske ressurser, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å bare se på inntektene som er registrert på selvangivelsen. For flere personer har inntekter som ikke blir beskattet, også stor betydning. Eksempler på slike inntekter er barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp. Det 37

12 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt etter sosioøkonomisk status kroner Kroner Trygdede Ansatte Selvstandige i andre næringer Selvstendige i jord, skogbruk og fiske Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. er i tillegg ikke nok å se på de individuelle inntektene når en skal måle økonomiske ressurser. Personer med lav eller ingen personlig inntekt kan for eksempel likevel ha en høy levestandard fordi de kan nyte godt av inntekter som andre husholdningsmedlemmer bidrar med. Dette gjelder for eksempel for de fleste barn og ungdommer. Skal en benytte inntekt som en levekårsindikator, må en derfor se på den samlede inntekten til alle personene som inngår i husholdet. En husholdning er i inntektsstatistikken definert som alle personer som bor og spiser sammen, uansett slektsforhold (kosthusholdning) Husholdningenes inntekter De fleste husholdninger mottar inntekter fra flere ulike kilder. I inntektsregnskapet er det vanlig å dele de ulike inntektskom- Boks 1.4. Ekvivalent inntekt og forbruksvekter En ekvivalensskala gir uttrykk hvor mye inntekt en husholdning med for eksempel to voksne og to barn må ha for at deres levestandard skal være like høy som levestandarden til en enslig med for eksempel 1 kr i inntekt. Det er utledet en hel rekke typer av ekvivalensskalaer, basert på forskjellige tilnærminger. I våre beregninger inngår en parameter q som gir uttrykk for antakelser om graden av stordriftsfordeler i husholdningene. Den varierer mellom og 1. Jo større q er, desto mindre er stordriftsfordelene i husholdningene. q= tilsvarer ukorrigert husholdningsinntekt, mens q=1 tilsvarer husholdningsinntekt pr person. Den såkalte "OECD-skalaen" har vært mye brukt innenfor analyser av inntektsulikhet i Norge. Den tilordner den første voksne person i husholdningen vekten 1,, de neste voksne personene i husholdningen har vekten,7, mens barn har vekten,5. OECD-skalaen brukt på norske data vil gi en q på mellom,75 og,8 og stordriftsfordelene er relativt små ved denne skalaen. Tabellen viser at resultatet av inntektssammenlikninger av husholdninger av ulik størrelse vil være sterkt påvirket av hvilke antakelser om stordriftsfordelene som legges til grunn. Dersom vi antar at den enslige har 1 i inntekt, så vil tilsvarende ekvivalente inntekt for en familie på fem være 138 ved q=,2 og 362 ved q=,8. Ekvivalensskalaer ved ulike forutsetninger om stordriftsfordeler Antall personer q=,2 q=,5 q=, ,15 1,41 1,74 3 1,25 1,73 2,41 41,32 2 3,3 5 1,38 2,23 3,62 38

13 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur Inntektssammensetning for husholdninger. Overføringer 21% Kapitalinntekt 7% Næringsinntekt 6% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. ponentene inn i lønn- og næringsinntekter, kapitalinntekter (for eksempel renteinntekter og avkastning på verdipapir), og overføringer (for eksempel trygder og Figur Andel husholdninger, etter største inntektskilde. Folketrygd 27% Andre overføringer 4% Næringsinntekt 4% Kapitalinntekt 2% Sosialhjelp 1% Lønn 61% Lønn 66% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. stønader). I tillegg betaler de fleste husholdninger skatt, slik at den inntekten som er disponibel til sparing og forbruk vanligvis er lavere enn den samlede husholdningsinntekten. Gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt for alle husholdninger var på kroner i. Den største inntektskilden for husholdningene er lønnsinntekt (inkl. sykepenger). I utgjorde lønn 66 prosent av den samlede inntekten, og for nærmere 61 prosent av husholdningene var lønnsinntekt den viktigste inntektskilden. Den nest største inntektskilden var overføringer som utgjorde 21 prosent av samlet inntekt. For 27 prosent av husholdningene var ytelser fra folketrygden den største inntektskilden, men 5 prosent av husholdningene hadde andre typer overføringer som viktigste inntektskilde (f.eks. sosialhjelp, dagpenger ved arbeidsløyse og tjenestepensjon). Næringsinntekt og kapitalinntekt utgjorde hhv. 6 og 7 prosent av samlet inntekt. Knapt 4 prosent av husholdningene hadde næringsinntekt som største inntektskilde, mens vel to prosent av husholdningene var «rentenister", dvs. at hovedinntektskilden var kapitalinntekter. Gjennomsnittlig utlignet skatt for husholdningene var på 94 2 kroner i. Dette tilsvarte 25 prosent av samlet husholdningsinntekt. Knapt 16 prosent av husholdningene hadde en gjennomsnittskatt som var mindre enn 1 prosent av den samlede husholdningsinntekten, mens nesten halvparten (48 prosent) av husholdningene hadde en gjennomsnittsskatt mellom 2 og 3 prosent av samlet inntekt. I hadde 3 prosent av husholdningene hadde en skatteandel som utgjorde 35 prosent eller mer av samlet inntekt (figur 1.13). 39

14 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur Andelen husholdninger etter hvor mye skatt de betaler som prosent av samlet husholdningsinntekt (gjennomsnittsskatt) pst Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle husholdninger var på kroner i, og den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var på 2,2 personer Inntektssammensetningen til ulike typer husholdninger Sammensetningen av husholdningsinntekten varierer i stor grad med hvilken livsfase en befinner seg i. For yngre husholdninger er det yrkesinntekt som er den viktigste inntektskilden, mens overføringer og kapitalinntekter spiller en beskjeden rolle. For de eldste husholdningene er forholdet omvendt. Her er det trygder og pensjoner som er viktigste kilde til livsopphold og en viktig tilleggsinntekt er kapitalinntekter. Lønnsandelen er høyest for unge enslige og unge par uten barn, med hhv. 87 og 89 prosent av samlet inntekt. Også blant par med barn er lønnsandelen relativt høy. Andelen som næringsinntekten utgjør av samlet inntekt er størst for husholdninger som befinner seg "midtveis" i livet. For par uten hjemmeboende barn der eldste person er mellom 45 og 64 år og par med store barn (7-17 år) utgjorde for eksempel næringsinntekten hhv. 7 og 1 prosent av samlet inntekt i. Tabell 1.5. Inntektssammensetning for ulike typer husholdninger. Lønn Nærings- Kapital- Over- Samlet Skatt mm. inntekt inntekt føringer inntekt Alle Enslige Under 45 år år år og over Par uten barn Under 45 år år år og over Par uten barn Yngste barns alder -6 år år Enslige forsørgere Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. 4

15 Inntekt, skatt og overføringer 21 Kapitalinntektene utgjør en større del av inntekten for enslige pensjonister og pensjonistektepar, enn for andre typer husholdninger. Overføringsandelen er klart størst for enslige pensjonister. I utgjorde overføringene 86 prosent av samlet inntekt for denne gruppen. Også pensjonistektepar mottok en stor del av sin samlede inntekt i form av overføringer (69 prosent). En annen gruppe der overføringer betyr mye er enslige forsørgere (36 prosent av samlet inntekt). Overføringene betyr minst for unge par uten barn og for par med store barn. Utgiftspostene i inntektsregnskapet utlignet skatt og negative overføringer (pliktig underholdsbidrag og pensjonspremie i arbeidsforhold). I var det par uten barn der eldste person var mellom 45 og 64 år som hadde de største negative overføringene i forhold til inntekten (29 prosent) mens enslige pensjonister hadde de laveste (16 prosent) Inntektssammensetning for ulike inntektsklasser Hvordan inntektene til husholdningene er sammensatt varierer også med størrelsen på inntekten. I figur 1.14 har vi delt alle personene inn i ti like store inntektsklasser sortert etter størrelsen på husholdningsinntekten etter skatt (desiler). Inntektene har i tillegg blitt "justert" for ulikheter i husholdningsstørrelse ved hjelp av såkalte forbruksvekter (jf. boks om ekvivalentinntekt og forbruksvekter). De vektene som er benyttet her tilordner forbruksvekter tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen (q =,5). Som figuren viser er det pensjoner og andre stønader som er den viktigste Figur 1.14.Inntektssammensetning for personer i ulike inntektsklasser. Husholdningsinntekt per forbruksenhet. (q =,5). Prosent Andre overføringer Pensjoner Kapitalinntekter Næringsinntekter Lønn Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. inntektskilden til personer som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. For den tidelen med lavest husholdningsinntekt (desil 1) utgjorde for eksempel overføringene nesten to tredjedeler av den samlede inntekten i. Overføringene fortsetter å være en viktig inntektskilde også for personer som befinner seg lengre oppe i inntektsfordelingen, men fra og med desilgruppe 3, dvs. de 7 prosentene med høyest inntekt, overtar lønnsinntekt som den viktigste inntektskomponenten. Lønnsinntekt øker som andel av samlet inntekt helt opp til inntektsklassene 8 og 9 der lønn utgjør 82 prosent av samlet inntekt. For personene i den aller høyeste inntektsklassen (desil 1) er fremdeles lønnsinntekt største enkeltkomponent, men for disse personene utgjør både næringsinntekt og særlig kapitalinntekt en betydelig del av husholdningsinntekten. 41

16 Inntekt, skatt og overføringer Livsfase og levestandard I figur 1.15 ser vi på det relative inntektsnivået for husholdningsinntekt for personer som befinner seg i ulike aldersgrupper. Figuren viser gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer i ulike aldersgrupper i prosent av gjennomsnittlig inntekt for alle personer. Figuren viser f.eks. at barn i alderen -6 år hadde en husholdningsinntekt per forbruksenhet i, som var 93 prosent av gjennomsnittlig husholdningsinntekt per forbruksenhet for alle personer. Merk likevel at når det er person som er analyseenhet så kan personer som tilhører samme husholdning, for eksempel foreldre og barn i en barnefamilie, bli gruppert i hver sin aldersgruppe. Figuren viser at inntektsnivået i stor grad varierer med hvilken livsfase en befinner seg i. Vi ser f.eks. at det relative inntektsnivået er høyere for store barn (7-17 år) enn for små barn (under 7 år). Dette skyldes nok først og fremst at det i gjennomsnitt er færre yrkestilknyttede (dvs. flere hjemmearbeidende) og flere som arbeider deltid i småbarnsfamiliene, sammenlignet med familier der barna er større. Figuren viser også at inntektsnivået blir redusert for personer i aldersgruppene år. En forklaring på dette kan være at mange i denne aldersgruppen nylig har flyttet hjemmefra og har dannet egne husholdninger. Etablering av egen husholdning medfører ofte en reduksjon i husholdningsinntekten. Inntektsnivået er klart høyest for personer i alderen år. Denne gruppen har en gjennomsnittlig inntekt som er 23 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle. Inntektsnivået faller raskt for personer som har nådd pensjonsalderen. Det aller laveste inntektsnivået har personer som er 75 år eller eldre. Det relative inntektsnivået for disse var i kun 66 prosent av gjennomsnittet for alle, eller litt over halvparten av det som aldersgruppen år hadde. Her kan det imidlertid diskuteres om forbruksvektene også burde ta i betraktning at forbruksbehovet trolig er større for personer rundt 45 års alderen, enn for personer som hhv. er yngre og eldre (Rainwater, 1988). Figuren viser hvordan den tilsvarende fordelingen var i 199. Vi ser at fordelingen mellom de ulike aldergruppene hovedsakelig var den samme i 199 som det den var i. Noen endringer har likevel funnet sted. Vi ser for eksempel at både de aller yngste (-6 år) og de aller eldste (75 år og over) har hatt en relativ inntektsforbedring i perioden, ved at avstanden til gjennomsnittsinntekten for alle har blitt redusert. Vi ser også at alle Figur 1.15.Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer i ulike aldersgrupper. Prosent av husholdningsinntekt per forbruksenhet for alle personer. 199 og (q =,5) Prosent Alder 199 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene

17 Inntekt, skatt og overføringer 21 personer som er eldre enn 44 år har hatt en inntektsforbedring i perioden, mens de som var mellom 18 og 44 år i hadde et lavere inntektsnivå i forhold til gjennomsnittet, enn det personer i samme aldersgruppe hadde ti år tidligere. Alle aldersgrupper har imidlertid hatt en realvekst i inntektene de siste årene (Statistisk sentralbyrå, 21a) Inntektsfordeling Det knytter seg alltid stor interesse til spørsmål som berører inntektsfordeling og ulikhet, og om forskjellene har økt de siste årene. I det neste kapitelet skal vi derfor se på hvordan ulikheten i fordelingen av husholdningsinntektene har endret seg de siste årene. Inntektsfordelingen blir først belyst ved å se på utviklingen i Ginikoeffisienten for inntekt etter skatt, og etter å ha justert for ulik husholdningsstørrelse ved hjelp av forbruksvekter. Gini-koeffisienten er et summarisk mål for ulikhet som kan variere fra til 1. Dess høyere Gini-koeffisienten er, dess større er inntektsulikheten. I tillegg viser Boks 1.5. Ulikhetsmål Gini-koeffisienten (G) er et mål på ulikheten i fordelingen av inntekten populasjonen. G varierer mellom og 1, hvor ulikheten er større jo større G er. Dersom G= er all inntekt likt fordelt mens G=1 betyr at det er en person eller husholdning som mottar all inntekt og de andre ikke mottar noe. Dersom G er høyere i tilfellet uten et bestemt skattepolitisk virkemiddel enn med, fører dette virkemidlet til lavere ulikhet. For en nærmere drøfting av ulikhetskurver og ulikhetsmål, se Aaberge (1986). Tabell 1.6. Utviklingen i inntektsfordelingen. Husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer (q =,5). Gini-koeffisienter. Standardavvik i parentes År G ,222 (,2) ,219 (,2) ,228 (,2) ,237 (,3) ,254(,3) ,257 (,4) ,251 (,3)...,254 (,4) (Negativ husholdningsinntekt er satt lik ) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. tabellen standardavviket til Gini-koeffisienten. 1 Tabell 1.6 viser fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer, for perioden 1986 til. Tabellen viser at inntektsfordelingen har blitt noe mer ujevn i denne perioden. Vi ser at ulikheten, målt ved Ginikoeffisienten økte både mellom 1988 og 199 og i årene mellom 1992 og Ulikheten ser ut til å stabilisert seg etter Når en sammenligner utviklingen i inntektsulikhet tilbake til 198-årene må en imidlertid være klar over endringer i skattesystemet som har funnet sted i perioden. Endringene i forbindelse med skattereformen 1992 førte for eksempel til at aksjeinntekter ble mer synlige. Ulikhetsberegninger der en har gjort forsøk på å korrigere for endringer i beskatning av aksjer har vist at inntektsulikheten da økte noe mindre enn det som tabell 1.6 viser (se forøvrig kap. 6). 1 Standardavviket vil vise om de observerte endringene i Gini-koeffisienten er statistisk utsagnskraftige, eller ikke. Som en "tommelfingerregel" er det vanlig å beregne et intervall på +/- 2 ganger standardavviket til Gini-koeffisienten for å få et 95 prosents konfidensintervall. Først når disse intervallene ikke overlapper hverandre kan en si at endringene er signifikante. 43

18 Inntekt, skatt og overføringer 21 I tabell 1.7 ser vi nærmere på endringene i fordelingen. Ett summarisk mål som G kan ikke si noe om hvor i fordelingen endringene skjer. En måte å belyse dette på er å dele personene inn i desilgrupper, dvs. ti like store grupper sortert etter ekvivalentinntekten. Dersom fordelingen var helt lik, dvs. at alle personene fikk like mye av totalinntekten vil alle desilgruppene disponere ti prosent hver. Tabell 1.7 viser at det først og fremst er i toppen av fordelingen at det har skjedd endringer. Den tidelen personer med høyest ekvivalentinntekt disponerte i en klart større del av totalinntekten sammenlignet med 198-årene. Mens desil 1 disponerte 18,6 prosent av totalinntekten i 1986 var denne andelen økt til 21,8 prosent i. Den sterkere inntektskonsentrasjonen i toppen av fordelingen har ført til at alle andre inntektsklasser har fått redusert sin andel av totalinntekten. Vi ser for eksempel at personene i den laveste desilen har fått redusert sin andel av all inntekt fra 4,1 prosent i 1986 til 3,9 prosent i. Den kumulative fordelingen viser tilsvarende at mens den fattigste 5 prosent av alle personer disponerte 34,7 prosent av all ekvivalentinntekt i 1986, var denne andelen redusert til 33,1 i. Tallene for indikerer likevel at personene i de nederste inntektsklassene har økt sin andel av totalinntekten sammenlignet med midt på 199-tallet. Tidligere analyser har vist at den sterke økningen i aksjeutbytte er en medvirkende årsak til at ulikheten økte på 9-tallet (Epland, Aarbu og Thoresen 1997). I følge tall fra selvangivelsen så økte utbetalt utbytte fra omlag 8 milliarder kroner i 1993 til vel 19 milliarder kroner i (Statistisk sentralbyrå 21b). Utbytte er imidlertid en inntektskilde som er svært ulikt fordelt blant husholdningene. I 1996 mottok for eksempel de ti Tabell 1.7. Fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet, for personer. (q =,5). Andel av totalinntekten og kumulativ fordeling Prosent Desil ,1 6,1 7,2 8,2 9,1 9,9 1,9 12,1 13,8 18, ,2 6,1 7,3 8,2 9,1 9,9 1,8 12, 13,6 18, , 6, 7,2 8,2 9,1 9,9 1,9 12, 13,7 19, ,8 5,9 7, 8,1 9, 9,9 1,9 12,1 13,8 19, ,5 5,6 6,9 7,9 8,9 9,8 1,8 12, 13,7 2, ,7 5,6 6,9 7,9 8,8 9,7 1,6 11,7 13,421, ,9 5,8 6,9 7,9 8,7 9,6 1,5 11,7 13,5 21,4... 3,9 5,7 6,9 7,8 8,8 9,6 1,5 11,6 13,421,8 Kumulativ fordeling ,1 1,2 17,4 25,6 34,7 44,6 55,5 67,6 81, ,2 1,3 17,6 25,9 35, 44,9 55,7 67,7 81, , 1, 17,1 25,3 34,4 44,3 55,3 67,3 81, ,8 9,7 16,7 24,8 33,8 43,7 54,6 66,7 8, ,5 9,2 16, 24, 32,8 42,6 53,5 65,5 79, ,7 9,4 16,2 24,1 32,8 42,5 53,1 64,9 78, ,9 9,7 16,6 24,5 33,3 42,9 53,4 65,1 78, ,9 9,6 16,5 24,4 33,1 42,7 53,2 64,8 78,2 1 (Negative beløp er satt lik ) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. 44

19 Inntekt, skatt og overføringer 21 prosent av personene med høyest inntekt etter skatt per forbruksenhet nærmere 89 prosent av alt utbytte (Epland ). På den annen side så var trolig økningen i minstepensjonen i en medvirkende årsak til personene i den nedre del av fordelingen fikk forbedret sin stilling. Husholdningstyper I tillegg til å se på utviklingen i ulikhet for alle personer under ett, skal vi også se på utviklingen i ulikhet innen ulike husholdningstyper. Tabell 1.8. viser utviklingen i Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt for hhv. enslige, par uten barn og for ulike barnefamilier. Tabellen viser at det er store ulikheter i inntektsfordelingen innen de ulike husholdningene. Den jevneste fordelingen finner vi blant enslige pensjonister og blant barnefamiliene, mens ulikheten er størst blant enslige under 45 år. Utviklingen i ulikhet har også vært forskjellig for de ulike husholdningstypene. Mens ulikheten ser ut til å ha blitt noe større innen gruppen par uten barn, - særlig for gruppen der eldste person er i alderen 45 til 64 år, så har det bare skjedd mindre endringer i ulikheten innen flere av de andre husholdningstypene. Tabell 1.8. Inntektsulikhet innen ulike husholdningstyper Gini-koeffisienter. Standardavvik i parentes Enslige Under 45 år,29,31,315,31 (,14) (,11) (,9) (,9) år,249,249,273,257 (,16) (,12) (,15) (,17) 65 år og over,21,22,213,192 (,1) (,12) (,13) (,17) Par uten barn Under 45 år,23,211,247,257 (,1) (,11) (,11) (,35) år,173,192,233,234 (,9) (,1) (,15) (,15) 65 år og over,195,195,25,241 (,8) (,7) (,19) (,18) Par med barn Yngste barn -6 år,171,181,189,197 (,6) (,13) (,6) (,16) 7-17 år,19,189,21,199 (,7) (,7) (,12) (,11) Mor/far med barn Yngste barn -17 år,25,224,225,24 (,17) (,12) (,11) (,5) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. 45

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 23 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å gi en oversikt over

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2005 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers inntekter. For personer gis det

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Inntekt, skatt og overføringer 2007. Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.)

Inntekt, skatt og overføringer 2007. Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.) 97 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2007 Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Notater. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Dokumentasjon av inntektsstatistikken

Notater. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Dokumentasjon av inntektsstatistikken 2001/61 Notater 2001 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Notater Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998 En nærmere beskrivelse av inntektsvariabler til Folke- og boligtellingen

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 2007/53 Notater >» «0 o z vi j/j HM (0 HH in Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling +» c.* v; "hm +» Nasjonalbiblioteket DepoLDioiioteket Avdeling

Detaljer

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Rapporter 2008/58 Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres

Detaljer

94/21 Rapporter Reports

94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene 1975-1994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn

Detaljer

Familien 5/2000. Økonomien etter samlivsbrudd. Ådne Cappelen: «Oljepengene er og blir brukt fornuftig»

Familien 5/2000. Økonomien etter samlivsbrudd. Ådne Cappelen: «Oljepengene er og blir brukt fornuftig» Tidsskrift for levekår Familien og livsstil amfunnsspeilet Økonomien etter samlivsbrudd Familien og inntekt Kjærligheten består! Arbeidsdeling Kontantstøtte og deltid Familier og måltider Barnehagedekning

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

97/12 Notater 1997. Grethe Sparby. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Dokumentasjon

97/12 Notater 1997. Grethe Sparby. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Dokumentasjon 97/12 Notater 1997 Grethe Sparby Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Seksjon for inntekts og lønnsstatistikk 1997 Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort.

Detaljer

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen

Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Økonomiske analyser 2/2002 Særregler i beskatningen av alderspensjonister Særregler i beskatningen av alderspensjonister * Dag Rønningen og Dennis Fredriksen Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Dokumentasjon. 97/13 Notater 1997

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Dokumentasjon. 97/13 Notater 1997 97/13 Notater 1997 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2

Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2 Vedleggstabeller Vedlegg A Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2 Tabell A1. Utviklingen i inntektsskatter (medregnet trygdepremier) i prosent av inntekt deflatert med gjennomsnittlig

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Inntekt, skatt og overføringer 2001

Inntekt, skatt og overføringer 2001 45 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres

Detaljer

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: (02) 11 67 70 Telefax: (02) 42 05 51 Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 33 Oslo Tlf.: (2) 11 67 7 Telefax: (2) 42 5 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 92/29 TYPEHUSHOLDSMODELLEN ODIN AV CHARLOTTE

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen?

3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland 3. Frynsegoder mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen? Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet,

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt

Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt 3. mars 2010 Høringsnotat endringer i reglene for skattlegging av pensjonsinntekt Side 1 1. Innledning og sammendrag...4 2. Bakgrunn...6 2.1 Innledning...6 2.2 Fleksibel alderspensjon i folketrygden...6

Detaljer

Skatteendringer for personlige skattytere

Skatteendringer for personlige skattytere Skatteendringer for personlige skattytere Stortinget. Fotografi. Wikimedia. 12. mai 2015. http://commons.wikimedia.org/wiki/file:stortinget,_oslo,_norway_(cropped).jpg Bacheloroppgave utført ved Høgskolen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Notater. Carina Nordseth og Toril Sandnes. FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000. 2003/18 Notater 2003

Notater. Carina Nordseth og Toril Sandnes. FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000. 2003/18 Notater 2003 2003/18 Notater 2003 Carina Nordseth og Toril Sandnes Notater FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 93/25 SKATTER OG OVERFØRINGER

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Tilrådinger fra et utvalg

Tilrådinger fra et utvalg 97/56 Notater 1997 Opplysninger am inntekt formue og skatt i forløpsdatabasen Trygd-fobhistorie Tilrådinger fra et utvalg Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Innhold Side 1. Innledning

Detaljer

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse

99/35 Notater 1999. Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller. Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 99/35 Notater 1999 Eva Birkeland (red.) Forskjeller i levekår Hefte 4: Regionale forskjeller Avdeling for personstatistikk/avdelingsledelse 1 Forord Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført en rekke oppdrag

Detaljer

Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen

Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen 95/19 Rapporter Reports Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen LOTTE en mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen LOTTE-Skatt en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer

Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen LOTTE-Skatt en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer Kirsten Hansen, Bård Lian, Runa Nesbakken og Thor Olav Thoresen en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? *

Hva vil det koste å fjerne barnefattigdommen i Norge? * Hva vil det koste å fjerne "barnefattidommen" i Norge Økonomiske analyser 4/2001 Hva vil det koste å fjerne "barnefattigdommen" i Norge? * Jon Epland Dersom en tar utgangspunkt i en tradisjonell tilnærming

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2011 0001 for lønnstakere og pensjonister mv. Ved den foreløpige skatteberegningen legges automatisk den gunstigste ligningsmåten

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage Unntatt offentlighet Offentleglova 13 jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer

Detaljer

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) 2002/20 Rapporter Reports Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer

Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage. Oppvekstsjefen

Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage. Oppvekstsjefen Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage Oppvekstsjefen 10.juni.2015 Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer. Reduksjon i foreldrebetalingen

Detaljer

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports

Jon Epland. Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. 2005/16 Rapporter Reports 2005/16 Rapporter Reports Jon Epland Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien

Detaljer

Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger?

Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger? Ny skattlegging av pensjonsinntekt: Trylle vekk halvparten av skatteøkninger? Steinar Ekern Norges Handelshøyskole FIBE, 5. januar 2011 2 Systemendring og radikal omfordeling Uendret eller redusert skatt

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer