1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Transkript

1 Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers inntekter. For personer gis det en oversikt over inntekter og fradragsposter fra selvangivelsen som har betydning ved beskatningen. I tillegg gis det tall for hvor mye skatt som blir utlignet, og hvordan disse skattene er sammensatt. For husholdningene vil en i tillegg til de skattepliktige inntektene også inkludere flere skattefrie inntekter som har betydning for husholdningene. Siktemålet her er å benytte inntekt som en indikator på økonomisk velferd Personer Inntekt og fradrag Inntekt Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige inntekter på selvangivelsen. For inntektsåret utgjorde summen av bruttoinntekten for alle bosatte personer 17 år og eldre 766 milliarder kroner. Vel 3,4 millioner personer, eller 99 prosent av alle voksne, hadde en eller annen form for skattepliktig inntekt i. Den klart største inntektsposten på selvangivelsen er lønnsinntekt. I utgjorde summen av all lønnsinntekt 523 milliarder kroner, eller 68 prosent av all bruttoinntekt. I lønnsposten på selvangivelsen inngår også sykepenger og dagpenger ved arbeidsløyse. Knapt 72 prosent av alle voksne hadde lønnsinntekt i. En annen stor inntektspost er ytelser fra Folketrygden. I var dette beløpet på 98 milliarder kroner, noe som tilsvarte 13 prosent av bruttoinntekten. Vel én million personer, eller om lag 3 prosent av alle voksne personer, mottok en eller annen skattepliktig folketrygdytelse i. Det ble registrert skattepliktige næringsinntekter på til sammen 49 milliarder kroner i. Den største summen kommer fra næringsvirksomhet i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske (35 milliarder kroner), mens næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske beløp seg til 14 milliarder kroner. I var det vel 119 personer som ble registrert med positiv næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske, mens 189 personer hadde en positiv næringsinntekt fra andre næringer. Blant kapitalinntektene er det renter av bankinnskudd og aksjeutbytte som er de største enkeltpostene på selvangivelsen. I ble det utbetalt 19,1 milliarder kroner i aksjeutbytte ifølge selvangivelsen, mens renteinntektene beløp seg til 17,2 milliarder kroner. Det er imidlertid 27

2 Inntekt, skatt og overføringer 21 Tabell 1.1. Inntektsposter i selvangivelsen. Total beløp og antall personer med beløp. Bosatte personer 17 år og over. Beløp Antall personer (Mrd. kr) med beløp Bruttoinntekt , Lønn , Næringsinntekt jord,skog, fiske 14,1 119 Næringsinntekt i annan næring 35,1 189 Tjenestepensjon... 26,8 57 Pensjoner fra folketrygden... 98, Renter av bankinnskudd... 17, Aksjeutbytte... 19,1 281 Gevinst ved salg av aksjer... 1, 156 Inntekt av egen bolig... 5, Annen inntekt av fast eiendom 4,3 448 Mottatte bidrag, livrenter mm. 4,2 191 Andre inntekter... 8,2 412 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Selvangivelsesstatistikk. stor forskjell i antallet personer som har hhv. renteinntekter og aksjeutbytte. "Renter av bankinnskudd" er den enkeltposten på selvangivelsen som flest personer har beløp på. I hadde vel 3,3 millioner personer, eller 96 prosent av alle voksne, renteinntekter. Til sammenligning var det kun 281 personer som mottok aksjeutbytte. Inntekt av prosentlignet bolig var på 5,8 milliarder kroner i. Til sammen 1,7 millioner personer var registrert med boliginntekt i. Tabell 1.2. Fradragsposter i selvangivelsen. Total beløp og antall personer med beløp. Bosatte personer 17 år og over. Beløp Antall personer (Mrd. kr) med beløp Fradrag i alt , Minstefradrag... 91, Reiseutgifter... 6,1 572 Pensjonspremie... 3,4893 Fagforeningskontingent... 1, Foreldrefradrag... 4,3 271 Underskudd i næring... 5,5 78 Underholdsbidrag... 3,6 138 Innbetaling til IPA... 1,2 136 Gjeldsrentefradrag... 51, Andel av boligselskapsutgift 2, 358 Andre fradrag... 7,9 428 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Selvangivelsesstatistikk. Inntektsfradrag Før skatten beregnes har skattyterne mulighet til å redusere den skattbare inntekten ved gjøre ulike fradrag i bruttoinntekten, først og fremst for utgifter en har pådratt seg i forbindelse med "inntektens ervervelse". I beløp summen av alle inntektsfradragene på selvangivelsen seg til 178 milliarder kroner. Den største fradragsposten var minstefradraget som tilsvarte et beløp på 92 milliarder kroner. Minstefradraget er et standardfradrag som kan benyttes som et alternativ til fradrag for faktiske utgifter til inntekts ervervelse. Minstefradraget ble økt betydelig i forbindelse med skattereformen i 1992, og nærmere 94 prosent av alle voksne personer benyttet minstefradraget i. Den nest største fradragsposten på selvangivelsen er fradrag for gjeldsrenter. Knapt 51 milliarder kroner gikk til fradrag for renter av gjeld i, og 66 prosent av alle voksne benyttet seg av dette fradraget i. Andre inntektsfradrag som blir hyppig benyttet, er fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for reiseutgifter og fradrag for betalt pensjonspremie. Beløpsmessig er imidlertid disse fradragene små Skatt Skatter defineres normalt som de pengeytelser det offentlige krever av fysiske og juridiske personer uten at det gis spesielt vederlag for ytelsen. Dette avsnittet vil omhandle ytelser i form av skatter for personer: inntekts- og formuesskatter til kommune, fylke og stat samt medlems- 28

3 Inntekt, skatt og overføringer 21 avgiften til folketrygden. For medlemsavgiften til folketrygden gis det vederlag i form av pensjoner og ytelser under sykdom, og skulle etter definisjonen over falle utenfor skatteområdet. Medlemsavgiften regnes likevel naturlig med som en skatt fordi avgiften ikke står i et bestemt forhold til motytelsene. Det er fra og med 1992 to beregningsgrunnlag for inntektsskatt: samlet personinntekt og alminnelig inntekt. Samlet personinntekt (toppskattegrunnlag) er et "bruttoinntektsbegrep" som omfatter arbeidsinntekt (personinntekt lønn samt beregnet personinntekt fra næring) og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette begrepet. Av dette personinntektsgrunnlaget beregnes progressiv toppskatt til staten. For personer som mottar ytelser fra folketrygden beregnes medlemsavgiften til folketrygden også av dette inntektsgrunnlaget. For hoveddelen av de som får utlignet medlemsavgift vil imidlertid personinntekt før pensjonsytelser i selvangivelsen være grunnlaget. Alminnelig inntekt er en skattepliktig nettoinntekt som beskattes med en proporsjonal (flat) sats på 28 prosent (etter at et eventuelt særfradrag er fratrukket). Denne satsen ble i inntektsåret fordelt mellom inntektsskatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt etter satser på henholdsvis 11,5 prosent, 6,6 prosent og 9,9 prosent. I Nord-Troms og Finnmark blir alminnelig inntekt beskattet med en sats på 24,5 prosent fordi fellesskatten i dette området utgjør 6,4 prosent. Grunnlaget for beregninger av formuesskatt til henholdsvis kommune og stat er netto skattepliktig ligningsformue. Skattestørrelsene som beskrives under, er hentet fra skattestatistikken for personer 17 år og over, og bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for inntektsåret. Sammensetning av sum skatter og fradrag i skatt De totale utlignede skatter for personer 17 år og over utgjorde om lag 195,8 milliarder kroner i. Utlignet skatt er et nettobeløp som er fremkommet etter at ulike skattefradrag er trukket fra bruttoskattene. Skattestatistikken viser at om lag 3,3 millioner personer fikk utlignet skatt i. De beregnede bruttoskattene var på om lag 27,3 milliarder kroner dette året (forsinkelsesavgift, tilleggsskatt og skatt på etterbetalt pensjon ikke inkludert). Bruttoskattene er sammensatt av flere ulike skattearter. Inntektsskatt til kommune og fylke var den største av enkeltkomponentene som inngår i sum bruttoskatter, med 89,2 milliarder kroner. Kommune- og fylkesskatt står med andre ord for 43 prosent av de totale beregnede bruttoskatter. Inntektsskatten til kommunen var alene på 56,7 milliarder kroner, og utgjorde 27 prosent av bruttoskattene. Inntektsskatten til fylkeskommunen var i overkant av 32,5 milliarder, mens fellesskatten utgjorde om lag 48,8 milliarder kroner. Det er alminnelig inntekt som er beregningsgrunnlag for samtlige av de delskattene som er nevnt over, og 3,3 millioner personer var gjenstand for slik beskatning. En annen stor delskatt er medlemsavgift til folketrygden. I var dette beløpet på 49 milliarder kroner, noe som tilsvarte 24 prosent av sum bruttoskatter. Om lag 3,8 millioner personer fikk beregnet en eller annen form for trygdeavgift dette 29

4 Inntekt, skatt og overføringer 21 året. Mest trygdeavgift ble beregnet på lønnsinntekt (41 milliarder kroner), mens trygdeavgift på pensjoner utgjorde 3,8 milliarder kroner. Vel 2,4 millioner personer fikk beregnet trygdeavgift fra lønnsinntekt, mens 1,1 millioner personer fikk beregnet trygdeavgift fra pensjoner. Beregnet trygdeavgift fra næring var totalt 4,2 milliarder kroner, hvor annen næring enn jordbruk, skogbruk og fiske stod for 82 prosent. Toppskatt til staten var registrert med 13,6 milliarder kroner i, og utgjorde 7 prosent av totale bruttoskatter. Formuesskatt til stat og kommune var samlet i underkant av 6,3 milliarder kroner i, og utgjorde 3 prosent av totale bruttoskatter dette året. Det var omlag 1,2 millioner personer som fikk beregnet formuesskatt til stat og 1,3 millioner personer som fikk beregnet formuesskatt til kommune. Figur 1.1. Ulike bruttoskatters andel av totale bruttoskatter for personer 17 år og over. Fellesskatt 23% Formuesskatt kommune/stat Inntektsskatt 3% stat inkl. toppskatt 7% Medlemsavgift til folketrygden 24% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Inntektsskatt kommune/fylke 43% Utlignet skatt fremkommer ved at ulike skattefradrag trekkes fra de samlede bruttoskattene. I var sum fradrag i skatt 12 milliarder kroner. Det er godtgjørelsesfradraget som er det klart største av fradragene med 5,3 milliarder kroner. Fradraget utgjorde om lag 44 prosent av totale skattefradrag. Fra og med inntektsåret 1993 ble beskatningen av aksjeutbytte for norske aksjonærer foretatt etter den såkalte godtgjørelsesmetoden. Denne metoden går i hovedsak ut på at aksjonæren får fradrag i sin skatt for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. Det var 273 personer som fikk en "godtgjørelse" i utlignet skatt på alminnelig inntekt i - som en følge av aksjeutbytte fra norske selskaper. Forsørgerfradraget er det skattefradraget som flest personer har nytte av (1 1 personer). Fradraget utgjør i underkant av 2 milliarder kroner eller om lag 17 prosent av totale skattefradrag. Nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne utgjorde drøye 3,1 milliarder kroner i. Skattytere i Nord-Troms og Finnmark har høyere klassefradrag enn skattytere ellers i landet, lavere fellesskatt og lavere toppskatt. Til sammen utgjorde disse skattelettene, det såkalte Finnmarksfradraget, 557 millioner kroner i. Skattefradrag som gjelder fradrag for utenlandsskatt, fradrag for etterbetalt pensjon og begrensning etter 8-prosentregelen blir benyttet av relativt få personer. Skattytere som benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med til sammen 775 millioner kroner i. 3

5 Inntekt, skatt og overføringer 21 Tabell 1.3. Sum utlignet skatt, brutto delskatter og skattefradrag samt antall personer 17 år og over med beløp i de enkelte postene. Antall personer 17 år og over Sum med beløp (Mill.kr) posten Sum utlignet skatt Bruttoskatter Skatt inntekt kommune/fylke Fellesskatt Skatt inntekt stat Toppskatt Skatt på utbetaling fra IPA.. 2 : Skatt formue kommune Skatt formue stat Trygdeavgift på pensjon Trygdeavgift lønn Trygdeavgift lønn - deling Trygdeavgift liberale næringer < 12G Trygdeavgift liberale næringer > 12G Trygdeavgift annen næring < 12G Trygdeavgift annen næring > 12G Trygdeavgift jord/skog/fiske Forsinkelsesavgift Tilleggsskatt Skatt på etterbetalt pensjon 98 1 Skattefradrag Forsørgerfradrag Finnmarksfradrag Fradrag for BSU Fradrag for AMS prosent regelen Paragraf Fradrag for utenlandsskatt Fradrag for etterbetalt pensjon 65 7 Godtgjørelsesfradrag Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Endringer i sammensetningen av skattene For forskuddspliktige skattytere totalt er det fellesskatten som har økt mest. I perioden 1992 til økte utlignet fellesskatt med hele 19 prosent i faste priser. Den sterke økningen skyldes i stor grad endrede skattesatser, fra 7 prosent i 1992 til 9,9 prosent i. Fellesskattens andel av de totale utlignede nettoskatter var 16 prosent i 1992, men utgjorde 24 prosent i. Inntektsskatt til kommune og fylke hadde en vekst på i underkant av 29 prosent (-kroner) i samme periode, men andelen av totalt utlignede skatter har gått noe ned i disse årene. Inntektsskatten til staten er redusert siden 1992 for forskuddspliktige skattytere. Det skyldes at ordinær inntektsskatt til staten falt bort i forbindelse med skattereformen i Fra og med dette inntektsåret Figur 1.2. Utlignede nettoskatter for personlige skattytere. Hele landet. Inkl. kontinentalsokkelen Mill. -kroner Mill. kroner Formuesskatt kommune/stat Medlemsavgift til folketrygden Fellesskatt Inntektsskatt stat Inntektsskatt kommune/fylke Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. 31

6 Inntekt, skatt og overføringer 21 omfatter inntektsskatten til staten hovedsakelig toppskatt. Den resterende delen er beregnet ordinær inntektsskatt til staten for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer bosatt i utlandet. Total inntektsskatt til staten har økt med 41 prosent (-kroner) fra 1992 til. Utvikling i toppskatt Toppskatten ble innført i Det året fikk 61 skattytere beregnet toppskatt (felleslignede ektefeller teller som èn toppskattyter i denne statistikken). Denne skatten beregnes ut fra skattyterens samlede personinntekt. I 1988 ble det ikke beregnet toppskatt av personinntekter under 18 kroner i skatteklasse 1 og 225 kroner i skatteklasse 2. Av overskytende beløp ble det beregnet 6 prosent toppskatt. I 1989 falt antall skattytere med toppskatt til om lag 527 på grunn av en relativt stor økning i fribeløpene. Hvert år siden, frem til 1998, har antall toppskattytere økt jevnt. Ved skattereformen i 1992 ble toppskatten gjort progressiv med to trinn. Fribeløpene ble samtidig redusert for samtlige skatteklasser. Fribeløpene i skatteklasse 1 og 2 var henholdsvis 2 og 242 kroner i Av de neste 25 kronene i klasse 1 og de neste 1 kronene i klasse 2 ble det beregnet 9,5 prosent toppskatt. Av overskytende beløp ble det beregnet 13 prosent toppskatt. Skattytere i Nord-Troms og Finnmark betalte derimot 9,5 prosent skatt av alt overskytende fribeløpet. Drøye 743 skattytere fikk utlignet toppskatt i I perioden 1992 til 1998 har toppskatten fortsatt å være progressiv med to trinn. Innslagspunktene for toppskatten er blitt Boks 1.1. Om produksjonen av inntektsstatistikk De ferskeste tallene som er benyttet i dette kapittelet er for inntektsåret. Når det ikke foreligger nyere tall skyldes dette at produksjonen av inntektsstatistikk er tidkrevende. En viktig årsak til dette, er at viktige grunnlagsdata som blir benyttet i statistikkproduksjonen ikke foreligger før nesten et år etter inntektsåret. Dette gjelder først og fremst ulike registre fra ligningsmyndighetene (f.eks. selvangivelsesregisteret og ligningsregisteret). Som kjent foreligger resultatet av det ferdige ligningsoppgjøret for alle skatteytere i landet, så sent som 1 måneder etter inntektsåret. For utvalgsundersøkelsene må det i tillegg hentes inn ulike næringsoppgaver for personlige næringsdrivende. Slike oppgaver en enda bare tilgjengelige som (papir)skjemaer, og må siden manuelt registreres før de kan inngå i inntektsundersøkelsene. I sum fører dette fører dette til at inntekt- og formuesundersøkelsen først kan publiseres måneder etter inntektsåret. justert oppover hvert år, men antall toppskattytere har likevel økt. I 1995 fikk 845 skattytere denne skatten, mens i 1998 hadde antallet økt til 917 toppskattytere. I ble innslagspunktene for toppskatten justert opp til kroner i skatteklasse 1 og til kroner i skatteklasse 2. Samtidig ble toppskatten ikke lenger progressiv (all personinntekt over disse nevnte grensene ble beskattet med 13,5 prosent). Økningen i innslagspunktene medførte at antall skattytere med toppskatt sank for første gang på 199-tallet. I fikk i underkant av 848 skattytere utlignet toppskatt. Dette var 7 færre skattytere enn året før. Skattestatistikken viser at utlignet toppskatt til staten økte med 55 prosent fra 32

7 Inntekt, skatt og overføringer 21 Boks 1.2. Selvangivelsen som datakilde Selvangivelsen inneholder alle inntekter som gir grunnlag for beskatning. Dette betyr også at de opplysningene som selvangivelsen gir vil være påvirket av gjeldende skatteregler. Inntekter som ikke er gjenstand for beskatning registreres derfor ikke i selvangivelsen. Det samme gjelder selvsagt inntekt som er unndratt beskatning (såkalte "svarte" inntekter). De siste årene har det skjedd endringer i skattereglene som også har påvirket de registerte beløpene på selvangivelsen. Endringene har blant annet bestått i at skattegrunnlaget gradvis har blitt utvidet for eksempel ved at flere naturalytelser nå inngår i lønnsbegrepet. De viktigste endringene fant her sted mellom 1987 og Skattereformen i 1992 endret også på de skattemessige inntektsbegrepene, særlig for næringsdrivende. Blant annet ble avskrivningssatsene redusert, og muligheter for fondsavsetninger ble opphevet. Dette betyr igjen at en del av de endringene i inntektsnivå over tid, for eksempel i gjennomsnittlig bruttoinntekt, også skyldes rent tekniske endringer som de som er nevnt over. Selvangivelsesdata er fra og med inntektsåret 1993 tilgjengelig både som et administrativt register fra Skattedirektoratet, og som utvalgsdata for de personer som inngår i husholdningsutvalget til de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene. I det store og hele så er de to kildene sammenlignbare. For utvalget har en imidlertid hatt muligheter til å foreta en grundigere kontroll av beløper enn det som er mulig på registeret. På den andre siden kan utvalget gi usikre tall på noen poster der det er få observasjoner. Det kan derfor være noen avvik mellom kildene på noen mindre poster. Figur 1.3. Utlignet toppskatt for personer 17 år og over Millioner - kroner Mill. kroner Figur 1.4. Antall skattytere med toppskatt (felleslignede ektefeller teller som èn skattyter) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Skattestatistikk. 33

8 Inntekt, skatt og overføringer til. Utlignet toppskatt utgjorde 8,8 milliarder kroner i 1992 og 13,6 milliarder kroner i (målt i - kroner) Utviklingen i gjennomsnittsbeløp Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne personer var 22 1 kroner i. Summen av alle fradrag utgjorde 51 1 kroner, mens utlignet skatt var på 55 2 kroner. Gjennomsnittlig bruttoinntekt målt i faste priser vokste kraftig fra 1984 og til 1988, for deretter å falle i Reduksjonen i 1989 må sees på bakgrunn av tilbakeslaget i norsk økonomi på slutten av 8-tallet, noe som bl.a. førte til reallønnsnedgang i 1989 (Nasjonalregnskapet). Siden 1989 har bruttoinntekten igjen økt hvert år. Særlig sterk har veksten vært i årene etter Justert for prisstigning økte bruttoinntekten med vel 37 kroner fra 1995 til. Figur 1.5. Utviklingen i bruttoinntekt for personer 17 år og over kroner Kroner Det er imidlertid viktig å være klar over at økningen i bruttoinntekt ikke bare skyldes at inntektene økte, også inntektsbegrepet ble utvidet til å omfatte flere inntektskomponenter som tidligere ikke ble beskattet. På slutten av 8-tallet ble f.eks. lønnsinntektsbegrepet utvidet ved at visse frynsegoder som f.eks. billige lån i arbeidsforhold og bruk av firmabil ble beskattet som lønn. Også skattereformen i 1992 endret på bruttoinntektsbegrepet, først og fremst for næringsdrivende. Fradragene økte også betydelig fram til 1988 for deretter å flate ut. I 1992 økte igjen fradragene betydelig, først og fremst som følge av at minstefradraget ble hevet i forbindelse med skattereformen. I perioden 1992 til 1997 ble imidlertid fradragene noe redusert som følge av mindre gjeldsrentefradrag på grunn av et lavere rentenivå. Etter at rentene igjen økte fra og med 1998 førte dette til at inntektsfradragene igjen økte noe. Figur 1.6. Utviklingen i fradrag og skatt for personer 17 år og over kroner Kroner Skatt Fradrag 1996 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsestatistikk og Skattestatistikk. 34

9 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.7. Utlignet skatt i prosent av bruttoinntekt Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsesstatistikk og Skattestatistikk. Gjennomsnittlig utlignet skatt økte også fram til 1988, men ble redusert i årene fram til Etter dette har gjennomsnittlig skatt økt hvert år. Stabil gjennomsnittsskatt Alle personer 17 år og over hadde i en gjennomsnittsskatt tilsvarende 25 prosent av bruttoinntekten. Gjennomsnittsskatten for alle personer har endret seg lite i perioden Gjennomsnittsskatten økte svakt fra 1984 og fram til , for deretter å bli redusert fram til Etter 1992 har gjennomsnittsskatten igjen økt noe, blant annet som følger av redusert rentefradrag. Tabell 1.4. Gjennomsnittlig utlignet inntektsskatt i prosent av bruttoinntekten for ulike inntektsgrupper Alle Topp kvartil kvartil kvartil kvartil Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene, Selvangivelsesstatistikk og Skattestatistikk. Det har også vært en stor grad av stabilitet i gjennomsnittsskatten for personer på ulike inntektsnivåer, men generelt så gjelder det at alle inntektsklassene hadde en høyere gjennomsnittskatt i enn på begynnelsen av 199-årene. Den firedelen av personene med lavest bruttoinntekt (kvartil 1) hadde f.eks. en gjennomsnittskatt på 7 prosent i Denne økte til 1 prosent i. For firedelen med høyest bruttoinntekt var gjennomsnittsskatten 27 prosent i 1992, mot 3 prosent i. For de fem prosent av personene med aller høyest bruttoinntekt økte gjennomsnittskatten fra 3 prosent i 1992 til 32 prosent i Utvikling i bruttoinntekt for ulike grupper Kvinner og menn Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne kvinner og menn var hhv kroner og kroner i. Den store forskjellen mellom kjønnene skyldes først og fremst at det er flere kvinner enn menn som er hjemmearbeidende eller som arbeider deltid. I perioden har det likevel funnet sted en utjevning i bruttoinntekt mellom kvinner og menn. Mens kvinnenes gjennomsnittlige bruttoinntekt kun var 47 prosent av mannens inntekt i 1984, var tilsvarende forholdstall 6 prosent i. Figuren viser at kvinnene særlig nærmet seg mennenes inntekter på begynnelsen av 9-tallet. Dette var en periode preget av lavkonjunktur i norsk økonomi. 35

10 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.8. Gjennomsnittlig bruttoinntekt kroner Kroner 3 25 Menn Kvinner Figur 1.9. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for ulike aldersgrupper kroner Kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. Alder Gjennomsnittlig bruttoinntekt var i høyest for personer i aldersgruppen år og var da kroner. Den laveste bruttoinntekten hadde de aller eldste (8 år og over) og de aller yngste (17-24 år) med en gjennomsnittlig inntekt på hhv. 129 kroner og 9 1 kroner. Mellom 1984 og fikk alle aldersgrupper en realvekst i bruttoinntekten. Det er imidlertid bare mellom 1994 og at den aller yngste aldersgruppen har hatt en økning i bruttoinntekten. Sosioøkonomisk status Det er personer som er selvstendig næringsdrivende i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske som har høyest bruttoinntekt. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for denne gruppen var på hele kroner i. Personer som var ansatte hadde tilsvarende en bruttoinntekt på 291, mens selvstendige i primærnæringene hadde en inntekt på Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk kroner. Den laveste bruttoinntektene hadde pensjonister og trygdemottakere (145 2 kroner). Det er selvstendige i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske, som har hatt den klart beste inntektsutviklingen på 199-tallet når en måler veksten i kroner, med en realvekst i bruttoinntekten på 18 kroner mellom 199 og. En del av denne økningen kan imidlertid tilskrives at bruttoinntektsbegrepet ble utvidet for selvstendige i forbindelse med skattereformen i Målt i prosenter er det også de selvstendige i andre næringer enn jordbruk, skogbruk og fiske som har har hatt den beste inntektsutviklingen på 199-tallet, med en realvekst på 34 prosent mellom 199 og. Også pensjonister og trygdede har hatt en sterk inntektsvekst i samme periode, med en økning på 33 prosent. Ansatte og selvstendige i primærnæringene har hatt en noe svakere inntektsutvikling mellom 199 og enn de andre gruppene, 36

11 Inntekt, skatt og overføringer 21 Boks 1.3. Inntektsbegreper i inntektsstatistikken I inntekts- og formuesundersøkelsene omfatter inntekt lønnsinntekt, næringsinntekt, kapitalinntekt og overføringer. Lønnsinntekt omfatter lønn, honorarer med videre, naturalytelser som fri bil og sykepenger (både fra arbeidsgiver og fra folketrygden). Lønnsinntektene omfatter altså naturalytelser, men omfanget og registreringen av disse på selvangivelsene har variert over tid (jfr. omtalen av selvangivelsen som statistikkilde over). Trolig er det særlig høytlønte som har hatt fordel av slike naturalytelser. Når slike ytelser har blitt skattepliktige, kan det i statistikken fremkomme som inntektsvekst for høytlønte, selv om det reelt sett bare reflekterer en regelendring og den faktiske inntekten kan ha vært den samme. Næringsinntekt omfatter, slik den er definert i inntektsstatistikken, inntekt av næringsvirksomhet før fondsavsetninger (til og med 1991) men etter av- og nedskrivinger og fradrag for driftsutgifter og skattemessige underskudd i næring. I tillegg inngår skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet. Kapitalinntekt omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, netto realisasjonsgevinst og andre kapitalinntekter (f.eks. leieinntekter og inntekter fra utlandet). Overføringer omfatter skattepliktige pensjoner fra folketrygden (alders-, uføre- og etterlattepensjon, overgangsstønad, barnepensjon og attføringspenger), arbeidsledighetstrygd, underholdsbidrag, legater o.l. og tjenestepensjon, og skattefrie ytelser som grunn- og hjelpestønad ved uførhet (f.o.m. 1991), barnetrygd, bostøtte, stipend fra Statens lånekasse for utdanning, forsørgerfradrag, sosialhjelp, fødselsengangstønad (f.o.m. 1994), kontantstøtte (f.o.m. 1998) og andre overføringer (LTO-kode 916). Negative overføringer er betalt underholdsbidrag og tvungen pensjonspremie i arbeidsforhold. Kapitalgevinster og -tap er delvis inkludert i inntektsstatistikken. Gevinster som påvirker næringsinntektene er i prinsippet med når de realiseres. Liberale avskrivingsregler, fondsordninger og betingede skattefritak bidrar til at ordinære inntekter har latt seg omforme til mer eller mindre skattefrie gevinster. Kapitalgevinster og -tap som følge av inflasjon eller tap på gjeld og fordringer fanges ikke opp av inntektsstatistikken. Realprisendringer på konsumkapital blir i varierende grad registrert. De inntektsbegrepene som blir benyttet her er: Samlet inntekt =Lønnsinntekt (Inntekt før skatt) +Næringsinntekt før fondsavsetninger (til og med 1991) men etter av- og nedskrivinger og fradrag for underskudd +Kapitalinntekt + Overføringer Inntekt etter skatt = Samlet inntekt - skatt og negative overføringer med en realvekst på henholdsvis 24 og 23 prosent Husholdninger Så langt har vi kun sett på skattepliktige inntekter og kun for personer. Når vi skal benytte inntekt som et mål på levestandard eller økonomiske ressurser, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å bare se på inntektene som er registrert på selvangivelsen. For flere personer har inntekter som ikke blir beskattet, også stor betydning. Eksempler på slike inntekter er barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp. Det 37

12 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur 1.1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt etter sosioøkonomisk status kroner Kroner Trygdede Ansatte Selvstandige i andre næringer Selvstendige i jord, skogbruk og fiske Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene og Selvangivelsesstatistikk. er i tillegg ikke nok å se på de individuelle inntektene når en skal måle økonomiske ressurser. Personer med lav eller ingen personlig inntekt kan for eksempel likevel ha en høy levestandard fordi de kan nyte godt av inntekter som andre husholdningsmedlemmer bidrar med. Dette gjelder for eksempel for de fleste barn og ungdommer. Skal en benytte inntekt som en levekårsindikator, må en derfor se på den samlede inntekten til alle personene som inngår i husholdet. En husholdning er i inntektsstatistikken definert som alle personer som bor og spiser sammen, uansett slektsforhold (kosthusholdning) Husholdningenes inntekter De fleste husholdninger mottar inntekter fra flere ulike kilder. I inntektsregnskapet er det vanlig å dele de ulike inntektskom- Boks 1.4. Ekvivalent inntekt og forbruksvekter En ekvivalensskala gir uttrykk hvor mye inntekt en husholdning med for eksempel to voksne og to barn må ha for at deres levestandard skal være like høy som levestandarden til en enslig med for eksempel 1 kr i inntekt. Det er utledet en hel rekke typer av ekvivalensskalaer, basert på forskjellige tilnærminger. I våre beregninger inngår en parameter q som gir uttrykk for antakelser om graden av stordriftsfordeler i husholdningene. Den varierer mellom og 1. Jo større q er, desto mindre er stordriftsfordelene i husholdningene. q= tilsvarer ukorrigert husholdningsinntekt, mens q=1 tilsvarer husholdningsinntekt pr person. Den såkalte "OECD-skalaen" har vært mye brukt innenfor analyser av inntektsulikhet i Norge. Den tilordner den første voksne person i husholdningen vekten 1,, de neste voksne personene i husholdningen har vekten,7, mens barn har vekten,5. OECD-skalaen brukt på norske data vil gi en q på mellom,75 og,8 og stordriftsfordelene er relativt små ved denne skalaen. Tabellen viser at resultatet av inntektssammenlikninger av husholdninger av ulik størrelse vil være sterkt påvirket av hvilke antakelser om stordriftsfordelene som legges til grunn. Dersom vi antar at den enslige har 1 i inntekt, så vil tilsvarende ekvivalente inntekt for en familie på fem være 138 ved q=,2 og 362 ved q=,8. Ekvivalensskalaer ved ulike forutsetninger om stordriftsfordeler Antall personer q=,2 q=,5 q=, ,15 1,41 1,74 3 1,25 1,73 2,41 41,32 2 3,3 5 1,38 2,23 3,62 38

13 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur Inntektssammensetning for husholdninger. Overføringer 21% Kapitalinntekt 7% Næringsinntekt 6% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. ponentene inn i lønn- og næringsinntekter, kapitalinntekter (for eksempel renteinntekter og avkastning på verdipapir), og overføringer (for eksempel trygder og Figur Andel husholdninger, etter største inntektskilde. Folketrygd 27% Andre overføringer 4% Næringsinntekt 4% Kapitalinntekt 2% Sosialhjelp 1% Lønn 61% Lønn 66% Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. stønader). I tillegg betaler de fleste husholdninger skatt, slik at den inntekten som er disponibel til sparing og forbruk vanligvis er lavere enn den samlede husholdningsinntekten. Gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt for alle husholdninger var på kroner i. Den største inntektskilden for husholdningene er lønnsinntekt (inkl. sykepenger). I utgjorde lønn 66 prosent av den samlede inntekten, og for nærmere 61 prosent av husholdningene var lønnsinntekt den viktigste inntektskilden. Den nest største inntektskilden var overføringer som utgjorde 21 prosent av samlet inntekt. For 27 prosent av husholdningene var ytelser fra folketrygden den største inntektskilden, men 5 prosent av husholdningene hadde andre typer overføringer som viktigste inntektskilde (f.eks. sosialhjelp, dagpenger ved arbeidsløyse og tjenestepensjon). Næringsinntekt og kapitalinntekt utgjorde hhv. 6 og 7 prosent av samlet inntekt. Knapt 4 prosent av husholdningene hadde næringsinntekt som største inntektskilde, mens vel to prosent av husholdningene var «rentenister", dvs. at hovedinntektskilden var kapitalinntekter. Gjennomsnittlig utlignet skatt for husholdningene var på 94 2 kroner i. Dette tilsvarte 25 prosent av samlet husholdningsinntekt. Knapt 16 prosent av husholdningene hadde en gjennomsnittskatt som var mindre enn 1 prosent av den samlede husholdningsinntekten, mens nesten halvparten (48 prosent) av husholdningene hadde en gjennomsnittsskatt mellom 2 og 3 prosent av samlet inntekt. I hadde 3 prosent av husholdningene hadde en skatteandel som utgjorde 35 prosent eller mer av samlet inntekt (figur 1.13). 39

14 Inntekt, skatt og overføringer 21 Figur Andelen husholdninger etter hvor mye skatt de betaler som prosent av samlet husholdningsinntekt (gjennomsnittsskatt) pst Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle husholdninger var på kroner i, og den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var på 2,2 personer Inntektssammensetningen til ulike typer husholdninger Sammensetningen av husholdningsinntekten varierer i stor grad med hvilken livsfase en befinner seg i. For yngre husholdninger er det yrkesinntekt som er den viktigste inntektskilden, mens overføringer og kapitalinntekter spiller en beskjeden rolle. For de eldste husholdningene er forholdet omvendt. Her er det trygder og pensjoner som er viktigste kilde til livsopphold og en viktig tilleggsinntekt er kapitalinntekter. Lønnsandelen er høyest for unge enslige og unge par uten barn, med hhv. 87 og 89 prosent av samlet inntekt. Også blant par med barn er lønnsandelen relativt høy. Andelen som næringsinntekten utgjør av samlet inntekt er størst for husholdninger som befinner seg "midtveis" i livet. For par uten hjemmeboende barn der eldste person er mellom 45 og 64 år og par med store barn (7-17 år) utgjorde for eksempel næringsinntekten hhv. 7 og 1 prosent av samlet inntekt i. Tabell 1.5. Inntektssammensetning for ulike typer husholdninger. Lønn Nærings- Kapital- Over- Samlet Skatt mm. inntekt inntekt føringer inntekt Alle Enslige Under 45 år år år og over Par uten barn Under 45 år år år og over Par uten barn Yngste barns alder -6 år år Enslige forsørgere Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. 4

15 Inntekt, skatt og overføringer 21 Kapitalinntektene utgjør en større del av inntekten for enslige pensjonister og pensjonistektepar, enn for andre typer husholdninger. Overføringsandelen er klart størst for enslige pensjonister. I utgjorde overføringene 86 prosent av samlet inntekt for denne gruppen. Også pensjonistektepar mottok en stor del av sin samlede inntekt i form av overføringer (69 prosent). En annen gruppe der overføringer betyr mye er enslige forsørgere (36 prosent av samlet inntekt). Overføringene betyr minst for unge par uten barn og for par med store barn. Utgiftspostene i inntektsregnskapet utlignet skatt og negative overføringer (pliktig underholdsbidrag og pensjonspremie i arbeidsforhold). I var det par uten barn der eldste person var mellom 45 og 64 år som hadde de største negative overføringene i forhold til inntekten (29 prosent) mens enslige pensjonister hadde de laveste (16 prosent) Inntektssammensetning for ulike inntektsklasser Hvordan inntektene til husholdningene er sammensatt varierer også med størrelsen på inntekten. I figur 1.14 har vi delt alle personene inn i ti like store inntektsklasser sortert etter størrelsen på husholdningsinntekten etter skatt (desiler). Inntektene har i tillegg blitt "justert" for ulikheter i husholdningsstørrelse ved hjelp av såkalte forbruksvekter (jf. boks om ekvivalentinntekt og forbruksvekter). De vektene som er benyttet her tilordner forbruksvekter tilsvarende kvadratroten av antall personer i husholdningen (q =,5). Som figuren viser er det pensjoner og andre stønader som er den viktigste Figur 1.14.Inntektssammensetning for personer i ulike inntektsklasser. Husholdningsinntekt per forbruksenhet. (q =,5). Prosent Andre overføringer Pensjoner Kapitalinntekter Næringsinntekter Lønn Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsen. inntektskilden til personer som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. For den tidelen med lavest husholdningsinntekt (desil 1) utgjorde for eksempel overføringene nesten to tredjedeler av den samlede inntekten i. Overføringene fortsetter å være en viktig inntektskilde også for personer som befinner seg lengre oppe i inntektsfordelingen, men fra og med desilgruppe 3, dvs. de 7 prosentene med høyest inntekt, overtar lønnsinntekt som den viktigste inntektskomponenten. Lønnsinntekt øker som andel av samlet inntekt helt opp til inntektsklassene 8 og 9 der lønn utgjør 82 prosent av samlet inntekt. For personene i den aller høyeste inntektsklassen (desil 1) er fremdeles lønnsinntekt største enkeltkomponent, men for disse personene utgjør både næringsinntekt og særlig kapitalinntekt en betydelig del av husholdningsinntekten. 41

16 Inntekt, skatt og overføringer Livsfase og levestandard I figur 1.15 ser vi på det relative inntektsnivået for husholdningsinntekt for personer som befinner seg i ulike aldersgrupper. Figuren viser gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer i ulike aldersgrupper i prosent av gjennomsnittlig inntekt for alle personer. Figuren viser f.eks. at barn i alderen -6 år hadde en husholdningsinntekt per forbruksenhet i, som var 93 prosent av gjennomsnittlig husholdningsinntekt per forbruksenhet for alle personer. Merk likevel at når det er person som er analyseenhet så kan personer som tilhører samme husholdning, for eksempel foreldre og barn i en barnefamilie, bli gruppert i hver sin aldersgruppe. Figuren viser at inntektsnivået i stor grad varierer med hvilken livsfase en befinner seg i. Vi ser f.eks. at det relative inntektsnivået er høyere for store barn (7-17 år) enn for små barn (under 7 år). Dette skyldes nok først og fremst at det i gjennomsnitt er færre yrkestilknyttede (dvs. flere hjemmearbeidende) og flere som arbeider deltid i småbarnsfamiliene, sammenlignet med familier der barna er større. Figuren viser også at inntektsnivået blir redusert for personer i aldersgruppene år. En forklaring på dette kan være at mange i denne aldersgruppen nylig har flyttet hjemmefra og har dannet egne husholdninger. Etablering av egen husholdning medfører ofte en reduksjon i husholdningsinntekten. Inntektsnivået er klart høyest for personer i alderen år. Denne gruppen har en gjennomsnittlig inntekt som er 23 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle. Inntektsnivået faller raskt for personer som har nådd pensjonsalderen. Det aller laveste inntektsnivået har personer som er 75 år eller eldre. Det relative inntektsnivået for disse var i kun 66 prosent av gjennomsnittet for alle, eller litt over halvparten av det som aldersgruppen år hadde. Her kan det imidlertid diskuteres om forbruksvektene også burde ta i betraktning at forbruksbehovet trolig er større for personer rundt 45 års alderen, enn for personer som hhv. er yngre og eldre (Rainwater, 1988). Figuren viser hvordan den tilsvarende fordelingen var i 199. Vi ser at fordelingen mellom de ulike aldergruppene hovedsakelig var den samme i 199 som det den var i. Noen endringer har likevel funnet sted. Vi ser for eksempel at både de aller yngste (-6 år) og de aller eldste (75 år og over) har hatt en relativ inntektsforbedring i perioden, ved at avstanden til gjennomsnittsinntekten for alle har blitt redusert. Vi ser også at alle Figur 1.15.Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer i ulike aldersgrupper. Prosent av husholdningsinntekt per forbruksenhet for alle personer. 199 og (q =,5) Prosent Alder 199 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene

17 Inntekt, skatt og overføringer 21 personer som er eldre enn 44 år har hatt en inntektsforbedring i perioden, mens de som var mellom 18 og 44 år i hadde et lavere inntektsnivå i forhold til gjennomsnittet, enn det personer i samme aldersgruppe hadde ti år tidligere. Alle aldersgrupper har imidlertid hatt en realvekst i inntektene de siste årene (Statistisk sentralbyrå, 21a) Inntektsfordeling Det knytter seg alltid stor interesse til spørsmål som berører inntektsfordeling og ulikhet, og om forskjellene har økt de siste årene. I det neste kapitelet skal vi derfor se på hvordan ulikheten i fordelingen av husholdningsinntektene har endret seg de siste årene. Inntektsfordelingen blir først belyst ved å se på utviklingen i Ginikoeffisienten for inntekt etter skatt, og etter å ha justert for ulik husholdningsstørrelse ved hjelp av forbruksvekter. Gini-koeffisienten er et summarisk mål for ulikhet som kan variere fra til 1. Dess høyere Gini-koeffisienten er, dess større er inntektsulikheten. I tillegg viser Boks 1.5. Ulikhetsmål Gini-koeffisienten (G) er et mål på ulikheten i fordelingen av inntekten populasjonen. G varierer mellom og 1, hvor ulikheten er større jo større G er. Dersom G= er all inntekt likt fordelt mens G=1 betyr at det er en person eller husholdning som mottar all inntekt og de andre ikke mottar noe. Dersom G er høyere i tilfellet uten et bestemt skattepolitisk virkemiddel enn med, fører dette virkemidlet til lavere ulikhet. For en nærmere drøfting av ulikhetskurver og ulikhetsmål, se Aaberge (1986). Tabell 1.6. Utviklingen i inntektsfordelingen. Husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer (q =,5). Gini-koeffisienter. Standardavvik i parentes År G ,222 (,2) ,219 (,2) ,228 (,2) ,237 (,3) ,254(,3) ,257 (,4) ,251 (,3)...,254 (,4) (Negativ husholdningsinntekt er satt lik ) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. tabellen standardavviket til Gini-koeffisienten. 1 Tabell 1.6 viser fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer, for perioden 1986 til. Tabellen viser at inntektsfordelingen har blitt noe mer ujevn i denne perioden. Vi ser at ulikheten, målt ved Ginikoeffisienten økte både mellom 1988 og 199 og i årene mellom 1992 og Ulikheten ser ut til å stabilisert seg etter Når en sammenligner utviklingen i inntektsulikhet tilbake til 198-årene må en imidlertid være klar over endringer i skattesystemet som har funnet sted i perioden. Endringene i forbindelse med skattereformen 1992 førte for eksempel til at aksjeinntekter ble mer synlige. Ulikhetsberegninger der en har gjort forsøk på å korrigere for endringer i beskatning av aksjer har vist at inntektsulikheten da økte noe mindre enn det som tabell 1.6 viser (se forøvrig kap. 6). 1 Standardavviket vil vise om de observerte endringene i Gini-koeffisienten er statistisk utsagnskraftige, eller ikke. Som en "tommelfingerregel" er det vanlig å beregne et intervall på +/- 2 ganger standardavviket til Gini-koeffisienten for å få et 95 prosents konfidensintervall. Først når disse intervallene ikke overlapper hverandre kan en si at endringene er signifikante. 43

18 Inntekt, skatt og overføringer 21 I tabell 1.7 ser vi nærmere på endringene i fordelingen. Ett summarisk mål som G kan ikke si noe om hvor i fordelingen endringene skjer. En måte å belyse dette på er å dele personene inn i desilgrupper, dvs. ti like store grupper sortert etter ekvivalentinntekten. Dersom fordelingen var helt lik, dvs. at alle personene fikk like mye av totalinntekten vil alle desilgruppene disponere ti prosent hver. Tabell 1.7 viser at det først og fremst er i toppen av fordelingen at det har skjedd endringer. Den tidelen personer med høyest ekvivalentinntekt disponerte i en klart større del av totalinntekten sammenlignet med 198-årene. Mens desil 1 disponerte 18,6 prosent av totalinntekten i 1986 var denne andelen økt til 21,8 prosent i. Den sterkere inntektskonsentrasjonen i toppen av fordelingen har ført til at alle andre inntektsklasser har fått redusert sin andel av totalinntekten. Vi ser for eksempel at personene i den laveste desilen har fått redusert sin andel av all inntekt fra 4,1 prosent i 1986 til 3,9 prosent i. Den kumulative fordelingen viser tilsvarende at mens den fattigste 5 prosent av alle personer disponerte 34,7 prosent av all ekvivalentinntekt i 1986, var denne andelen redusert til 33,1 i. Tallene for indikerer likevel at personene i de nederste inntektsklassene har økt sin andel av totalinntekten sammenlignet med midt på 199-tallet. Tidligere analyser har vist at den sterke økningen i aksjeutbytte er en medvirkende årsak til at ulikheten økte på 9-tallet (Epland, Aarbu og Thoresen 1997). I følge tall fra selvangivelsen så økte utbetalt utbytte fra omlag 8 milliarder kroner i 1993 til vel 19 milliarder kroner i (Statistisk sentralbyrå 21b). Utbytte er imidlertid en inntektskilde som er svært ulikt fordelt blant husholdningene. I 1996 mottok for eksempel de ti Tabell 1.7. Fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet, for personer. (q =,5). Andel av totalinntekten og kumulativ fordeling Prosent Desil ,1 6,1 7,2 8,2 9,1 9,9 1,9 12,1 13,8 18, ,2 6,1 7,3 8,2 9,1 9,9 1,8 12, 13,6 18, , 6, 7,2 8,2 9,1 9,9 1,9 12, 13,7 19, ,8 5,9 7, 8,1 9, 9,9 1,9 12,1 13,8 19, ,5 5,6 6,9 7,9 8,9 9,8 1,8 12, 13,7 2, ,7 5,6 6,9 7,9 8,8 9,7 1,6 11,7 13,421, ,9 5,8 6,9 7,9 8,7 9,6 1,5 11,7 13,5 21,4... 3,9 5,7 6,9 7,8 8,8 9,6 1,5 11,6 13,421,8 Kumulativ fordeling ,1 1,2 17,4 25,6 34,7 44,6 55,5 67,6 81, ,2 1,3 17,6 25,9 35, 44,9 55,7 67,7 81, , 1, 17,1 25,3 34,4 44,3 55,3 67,3 81, ,8 9,7 16,7 24,8 33,8 43,7 54,6 66,7 8, ,5 9,2 16, 24, 32,8 42,6 53,5 65,5 79, ,7 9,4 16,2 24,1 32,8 42,5 53,1 64,9 78, ,9 9,7 16,6 24,5 33,3 42,9 53,4 65,1 78, ,9 9,6 16,5 24,4 33,1 42,7 53,2 64,8 78,2 1 (Negative beløp er satt lik ) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. 44

19 Inntekt, skatt og overføringer 21 prosent av personene med høyest inntekt etter skatt per forbruksenhet nærmere 89 prosent av alt utbytte (Epland ). På den annen side så var trolig økningen i minstepensjonen i en medvirkende årsak til personene i den nedre del av fordelingen fikk forbedret sin stilling. Husholdningstyper I tillegg til å se på utviklingen i ulikhet for alle personer under ett, skal vi også se på utviklingen i ulikhet innen ulike husholdningstyper. Tabell 1.8. viser utviklingen i Gini-koeffisienten for inntekt etter skatt for hhv. enslige, par uten barn og for ulike barnefamilier. Tabellen viser at det er store ulikheter i inntektsfordelingen innen de ulike husholdningene. Den jevneste fordelingen finner vi blant enslige pensjonister og blant barnefamiliene, mens ulikheten er størst blant enslige under 45 år. Utviklingen i ulikhet har også vært forskjellig for de ulike husholdningstypene. Mens ulikheten ser ut til å ha blitt noe større innen gruppen par uten barn, - særlig for gruppen der eldste person er i alderen 45 til 64 år, så har det bare skjedd mindre endringer i ulikheten innen flere av de andre husholdningstypene. Tabell 1.8. Inntektsulikhet innen ulike husholdningstyper Gini-koeffisienter. Standardavvik i parentes Enslige Under 45 år,29,31,315,31 (,14) (,11) (,9) (,9) år,249,249,273,257 (,16) (,12) (,15) (,17) 65 år og over,21,22,213,192 (,1) (,12) (,13) (,17) Par uten barn Under 45 år,23,211,247,257 (,1) (,11) (,11) (,35) år,173,192,233,234 (,9) (,1) (,15) (,15) 65 år og over,195,195,25,241 (,8) (,7) (,19) (,18) Par med barn Yngste barn -6 år,171,181,189,197 (,6) (,13) (,6) (,16) 7-17 år,19,189,21,199 (,7) (,7) (,12) (,11) Mor/far med barn Yngste barn -17 år,25,224,225,24 (,17) (,12) (,11) (,5) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesundersøkelsene. 45