97/12 Notater Grethe Sparby. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Dokumentasjon

Transkript

1 97/12 Notater 1997 Grethe Sparby Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Seksjon for inntekts og lønnsstatistikk 1997

2 Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort. Dette dokumentasjonsnotatet er ment å være et internt dokument. Detaljeringsgraden er satt høyt for å tilfredsstille ønsker fra brukerne av disse dataene. Dette arbeidsnotatet har som hovedmål å dokumentere de ulike aspektene ved gjennomføringen av undersøkelsen, dvs. en utdyping av hvordan planlegging, trekking, innhenting, bearbeiding og vekting av datamaterialet er foretatt. Arbeidsnotatet er et viktig arbeidsredskap for de som skal framstille tabeller på grunnlag av datagrunnlaget. Filbeskrivelser, beskrivelse av aggregerte felter, beskrivelse av aviedede kjennemerker og beskrivelse av problede kjennemerker er nyttig informasjon i. denne forbindelsen. Vi har som mål å dokumentere hver årgang av undersøkelsene på en tilnærmet ensartet måte slik at det skal være enkelt å finne fram til samme informasjon for hver årgang. Utgivelsestidspunktet vil variere ut fra de prioriteringer som til enhver tid blir gjort. 1

3 Innhold SAMMENDRAG 1 INNHOLD INNLEDNING HISTORIKK FORMAL DATAFANGST DATAGRUNNLAG OMFANG UTVALGSPLAN FOR IF Levekårsutvalget Forbruksutvalget UTVALGSSTØRRELSE SELVANGIVELSER FRA DSB-SYSTEMET Utsending av IF og IFN-utvalgene INNSAMLINGSTIDSPUNKT ErrERKONTROLL OG KORRIGERING AV HUSHOLDNLNGSSAMMENSETNINGEN REGISTRERING OG KONTROLL ESTIMERING AV VEKTER FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE UTVALGSVARIANS 9 Tabell a. Diponibel inntekt og standardavvik for husholdninger etter sosioøkonomisk status Tabell b. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, disponibel inntekt, fonnue og gjeldsrenter med tilhørende standardavvik for ulike husholdningstyper.... _ _ Tabell C. Gjennomsnittlig bruttoinntekt og fradrag i alt med tilhørende standardavvik-for personer 17 år og over etter sosioøkonomisk status..._ I UTVALGSSKJEVHET INNSAMLINGS- OG BEARBEIDINGSFEIL _ FEIL I PRIMÆRDATAENE EKSTREMOBSERVASJONER _ ANDRE SVAKHETER _ ORGANISERING AV TABELLFILER INDIVIDFIL _ Enhet Kjennemerker HUSHOLDNINGSHL Enhet Definisjon av hovedinntektstaker Kjennemerker REGNSKAPSOPPSTILLINGER 25 SELVANGIVELSESREGNSKAP INNTEKTSREGNSKAP 27 FORMUESREGNSKAP SPESIFIKASJON AV KJENNEMERKERNARIABLER GRUPPERING ETTER SOSIOØKONOMISK STATUS GRUPPERING En. ER HUSHOLDNINGSTYPE I GRUPPERING ETiiR HUSHOLDNINGSTYPE II 30 2

4 8.2 GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE I GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE II GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE III GRUPPERING ETTER GEOGRAFISK BELIGGENHET GRUPPERING ETTER BOSTEDSKOMMUNENS STØRRELSE Koder for kommunestorrelse SPESIFIKASJON AV SUM SKATTER OG SUM FRADRAG I SKATT 32 Sum skatter 32 Sum fradrag i skatt SPESIFIKASJON AV PENSJONSTYPE OG PENSJONSSTATUS SPESIFIKASJON AV UTDANNINGSKODER 35 VEDLEGG 1. FILBESKRIVELSE PERSONFIL 36 VEDLEGG 2. FILBESKRIVELSE - HUSHOLDNINGSFIL 46 VEDLEGG 3. GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONER 54 VEDLEGG 4. UTVALGTE TABELLER 59 VEDLEGG 5. SKJEMA. SELVANGIVELSE FOR PERSONLIGE SKATTYTERE VEDLEGG 6. FØLGEBREV TIL LIGNINGSKONTORENE 73 VEDLEGG 7. RETTLEDNING FOR LIGNINGSKONTORER UTEN DSB 74 VEDLEGG 8. RETTLEDNING FOR LIGNINGSKONTORER MED DSB 77 VEDLEGG 9. REVISJONSINSTRUKS 80 VEDLEGG 10. KONTROLLPROGRAM 85 VEDLEGG 11. INSTRUKS FOR BEHANDLING AV SA FRA DSB-SYSTEMET- 96 VEDLEGG 12. SAMMENHENG MELLOM LTO-KODER OG POSTER PA SELVANGIV VEDLEGG 13. OVERSIKT OVER DSB-KOMMUNER 99 VEDLEGG 14. LITTERATURHENVISNINGER Å OMRÅDET DOKUMENTASJON 100 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 101 3

5 1.0 Innledning 1.1 Historikk Statistisk sentralbyrd har gjennomført en særskilt inntekts- og formuesundersøkelse (IF) hvert år siden inntektsåret 1982 med unntak av IF er en utvalgsundersøkelse, basert på et utvalg av personer påkoblet andre medlemmer av husholdningen. Tall fra undersøkelsen publiseres først i Ukens statistikk. Siste publikasjon utgitt med inntekts- og formuesundersøkelsene som grunnlagsmateriale, er NOS C 70 Inntekts- og formuesstatistikk 1982, Tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 ble publisert i Ukens Statistikk nr. 35, Formål Inntekts- og formuesundersøkelsen skal gi en oversikt over inntektens og formuens fordeling grupper av personer, og på husholdninger gruppert etter størrelse, sammensetning og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Den skal også vise inntekts- og formuesstrukturen, dvs. hvordan inntekt og formue er sammensatt av ulike komponenter. Et hovedformål med inntektsstatistikken er å presentere inntektsmål som kan oppfattes som levekårsindikatorer, samt presentere data som måler de økonomiske ressursene som husholdningene har til disposisjon til forbruk og sparing. Inntektsmål alene kan aldri gi et fullstendig bilde av levekår, men kan hjelpe oss når vi skal vurdere fordelingen av levekår på grupper av befolkningen. Opplysningene i inntekts- og formuesstatistikken er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. Dette betyr at skattefrie inntekter og formuer bare kommer med i den grad dette inngår i ulike registre, f. eks. barnetrygd, bostøtte og stipend. Ifølge skatteloven skal formuen ansettes etter "antatt salgsverdi". Begrepet er ikke entydig, og særlig ved formuesansettelsen av realkapitalen er ligningsverdiene ofte lave i forhold til de virkelige omsetningsverdiene. 2.0 Datafangst 2.1 Datagrunnlag Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 har selvangivelsen (S/A) for de personlige skattyterne som det viktigste datagrunnlaget. Inntekts- og formuesundersøkelsen henter også data fra en rekke andre kilder. Intervjuopplysninger er grunnlaget for husholdningssammensetningene. Administrative og statistiske registre er også brukt i stor utstrekning. Følgende registre er det hentet data fra: Skattemanntallet (ligningskommune 1992) Datastøttet SelvangivelsesBehandling (DSB) (ferdigregistrert S/A) - Ligningsregisteret (utlignede skatter, nettoinntekt m.m.) - Det sentrale personregister (familienummer, ekteskapelig status) Utdanningsregisteret (høyeste fullførte utdanning) - Statens lånekasse for utdanning (lån, stipend, gjeld) - Den norske Stats husbank (bostøtte) - Sosialdepartementet (sosialhjelp) - Rikstrygdeverket (grunn- og hjelpestønad, pensjonstype og pensjonsstatus osv.) - Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, attføringspenger og AFP) 4

6 2.2 Omfang Inntekts- og forrnuesundersokelsen har som formål å belyse inntekts- og formuesforholdene for hele den norske befolkningen, og for forskjellige delgrupper av befolkningen. Utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregister. Det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i limpet av året er med uansett fødselsdato. Døde og utvandrede ble behandlet etter folgende retningslinjer: - Døde eller utvandret en person i årene før 1992, ble vedkommende ikke tatt med. Tidligere overførte vi beløpene fra den døde ektefellen til den gjenlevende, men på S/A for 1992 passer ikke kodene for ev. ektefelles lønnsinntekt, minstefradrag o.l. slik at den døde står registrert med egen S/A. For DSB-oppgavene fikk vi heller ikke mulighet til å overføre beløp fra døde til levende. Av den grunn ble vi enige om å behandle selvangivelsene likt uansett om de var i DSB-kommune eller ikke. Utvandrede i 1992 er ikke tatt med. Var vedkommende også intervjuobjekt ble heller ikke øvrige husholdningsmedlemmer tatt med. - Enslige (eget skatteobjekt) som døde i løpet av 1992, ble tatt med i utvalget som dødsbo (sivilstatus = 6) ev. sivilstatus 7 hvis vedkommende tilhørte IFN-delen. (Se mer om IFN under pk. 2.3 Utvalgsplan for IF92.) Personer som døde eller utvandret i 1993 ble beholdt i utvalget. Ekteskapelig status og personkode for personer i utvalget som døde i løpet av 1992: Ektepar: Døde: Ekteskapelig status = Personkode = 1 Familienr. = sitt eget fødselsnr. Enke: Ekteskapelig status = 3 Personkode = 1 Familienr. = sitt eget fociselsnr. Ev. barn: Må få gjenlevende ektefelles nye familienr. Husholdningstype: De levende må få husholdningstype som om den døde levde. Enslige: Disse registreres på vanlig måte som dødsbo med 6 i ekteskapelig status og 1 i personkode. 2.3 Utvalgsplan for 1F92 Utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 inneholder fem ulike utvalg. Paneldelen til inntekts- og formuesundersøkelsene (ca JO) var med i IF82, og hvert år siden Dessuten inngår Forbruksutvalgets rotasjonsdel med ca husholdninger. For inntektsåret 1992 ble også inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende (IFN) integrert i utvalget. Til sammen utgjorde disse fire utvalgene grunnlaget for Skattereformprosjektet. Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende 1991 og 1992 er dokumentert i Notater 95/12 og 95/13. I tillegg har vi også med to særutvalg som består av følgende: unge uføre personer arbeidsledige personer 5

7 Inntekts- og formuesundersokelsen 1992 Disse særutvalgene innhentet vi selvangivelser for på vanlig måte, men de er ikke med på produksjonsfilene, da det ikke er beregnet vekter for disse. Utvalg IF-panelet (Levekår) 1FN Forbruk 92 Forbruk 93 hnshol Antall ninger/i Antall ersoner Unge afore Arbeidsledige Utvalget i 1992 består av husholdninger med familier, herav i enfamiliehusholdning, 931 er i tofamiliehusholdning, 59 husholdninger har flere enn tre familier. Utvalget består av personer Levekårsutvalget Justering av panelsammensetningen i IF92 følger de retningslinjer som er trukket opp av Johan Heldal (J0H "Panel av husholdninger. Prinsipper for vedlikehold". Notatet følger INO 91/7 "IF88" som vedlegg, side 51.). I hovedsak går dette ut på at tilganger ska! trekkes med samme sannsynlighet som det opprinnelige panelet. Tilgangene trekkes med følgende sannsynlighet n / N, der n = antall utvalgspersoner i alderen år i det opprinnelige panelet i 1986, og der N = antall personer i alderen år i populasjonen i Antall tilganger blir: - Nye årganger, dvs. personer som har fylt 16 år siden sist gang panelet ble brukt Innvandrere, dvs. personer som har kommet inn i populasjonen den sisist gang paneletble brukt _ _ _..._......_ I tillegg må det trekkes et tilleggsutvalg av personer som ikke dekkes av Levekårsutvalget, dvs. personer over 79 år. Disse inngår ikke i panelet, men trekkes på nytt hvert hr. - Ekstrautvalg av personer over 79 hr _..._._ Ay_ganger: Intervjuobjekter med tilsvarende husholdninger som ikke lenger skal være med i panelet er: - Døde JO (se kap. 2.2 Omfang) Utvandrede JO (se kap. 2.2 Omfang) 10 som overskrider aldersgrensen i panelet på 79 hr 6

8 Inntekts- og formuesundersokelsen Forbruksutvalget I tillegg til Levekårsundersøkelsen skal det som for nevnt fylles på med husholdninger fra Forbruksundersokelsens rotasjonsdel. I første omgang er det planlagt å benytte: Antall husholdninger Bruttoutvalgets rotasjonsdel Utvalgsstorrelse Utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 inneholder også en del personer (husholdninger) som ble trukket ut og skulle representere Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende. Dette var et betalt oppdrag som skulle belyse den nye skattereformen, heretter kalt IFN. I IF92 er opplysninger om husholdningenes sammensetning innhentet ved å intervjue personer i husholdningene. Husholdningssammensetningen for IFN ble oppdatert etter opplysninger på selvangivelsene og kobling mot personregisteret. En del av de uttrukne personene har vi av forskjellige grunner ikke fått intervju med. For disse er familieenheten brukt som husholdningsenhet. For IFN92 er det ikke gjennomført et slikt intervju. Derfor består alle IFNs husholdninger av bare én familie. Familie er et snevrere begrep enn husholdning. En familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot, omfatter alle personer som bor og spiser sammen (kosthusholdning). Husholdningen kan dermed bestå av flere familier. Feilen som begås i de tilfeller der familieenhet brukes som husholdningsenhet, er imidlertid liten. De aller fleste vil få riktig husholdningssammensetning, da nærmere 90 prosent av alle husholdninger i utvalget til IF92 består av bare en familie. Det finnes ett problem og det er samboere. Samboere får aldri samme familienr., uansett om de har felles barn eller ikke, og kan ikke bli koblet sammen via register, da disse ikke har noen felles koblingsidentifikasjon. Dette resulterer i flere enslige husholdninger enn det som er faktisk. 2.5 Selvangivelser fra DSB-systemet I 1992 tilhørte nesten halvparten av skattyterne DSB-systemet ved ligningskontorene, 67 ligningskontorer er tilknyttet DSB-prosjektet. De mottok ett sett med utvalgslister for alle personer 13 år og over som er med i utvalgene. Ligningskontorene kjørte et eget program laget av Skattedirektoratet, som listet ut selvstendig næringsdrivende med visse kontrollopplysninger for SSBs revisjon. Disse kontrollopplysningene sammen med kopi av næringsoppgaver, personinntektsskjemaer, saldoskjemaer mv. ble returnert SSB. Vi mottok kassetter fra SKD med selvangivelsesopplysninger. Erfaringene våre fra dette arbeidet har vært positive, noe som lover bra for inntektsåret 1993, da samtlige selvangivelser blir formidlet elektronisk Utsending av IF og IFN-utvalgene Utvalgslistene ble kjørt ut for alle uansett alder. Antall IFN i DSB-kommuner: Antall IFN i ikke-dsb-kommuner: Antall IF i DSB-kommuner: Antall IF i ikke-dsb-kommuner: recorder recorder recorder recorder recorder recorder Totalt antall personer i IF og.1,fn. : recorder 7

9 2.6 Innsamlingstidspunkt De fleste inntektsdataene bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for For personene som var med i utvalget kopierte ligningskontorene selvangivelsene og næringsoppgavene for de som hadde det. Utvalgslistene med opplysninger om hvem det skulle kopieres for, ble sendt ut i slutten av mai 1993, og ble returnert fortløpende. De fleste oppgavene var sendt inn innen fristens utløp 1. september Intervjudataene for panelet ble samlet inn i løpet av april Opplysninger fra Forbruksutvalget ble samlet inn i løpet av Registerdataene ble innsamlet hosten 1993 og disse er uten frafall. De viser med få unntak situasjonen ved utgangen av Det gjelder f. eks. sivilstatus, familiesammensetning osv. Inntekts- og formuesdata gjelder hele året At datainnsamlingen ikke refererer seg til et bestemt tidspunkt, gir oss både teoretiske og praktiske problemer. Eksempelvis forekommer det at personer er lignet på basis av en familiesituasjon som ikke stemmer overens med situasjonen på intervjutidspunktet. Det er intervjutidspunktet som er avgjørende for husholdningssammensetningen i inntektsundersøkelsen. 2.7 Etterkontroll og korrigering av husholdningssammensetningen Inntekts- og formuesundersøkelsen har et noe annet forhold til intervjutidspunktet og husholdningssammensetningen enn tilfellet vil være for den enkelte del-undersøkelsen. Vi hadde ønsket oss at intervjuet kunne gjennomføres rundt årsskiftet da det er situasjonen ved utgangen av undersøkelsesåret som er den situasjonen vi prøver å tilstrebe. Når intervjuet blir foretatt i f.eks. mai året etter undersøkelsesåret eller tidlig på høsten i undersøkelsesåret vil dette medføre et ganske omfattende arbeid med å korrigere for endringer som har skjedd i høstmånedene eller vårmånedene. I og med at delutvalgene til IF92 ble intervjuet våren året etter undersøkelsesåret kom det med en del barn født i begynnelsen av Disse ble fjernet fra utvalget. Samtidig var det også en del endringer i f.eks. sivilstand som vi måtte tilbakestille. 3.0 Registrering og kontroll Instruksene inneholder en veiledning i hvordan skjemaene blir behandlet. De inneholder også noen generelle kode- og revisjonsinstruksjoner. Kontrollprogrammet, vedlegg 10, har henvisninger til Lignings-ABC for 1992 som sier noe mer om skatteregler og behandlingspraksis. Kontrollprogrammet beskriver de betingelser som lå til grunn for den maskinelle kontrollrutinen som alle oppgaver måtte passere. Se vedlegg 9, 10 og 11 når det gjelder revisjonsinstruks, kontrollprogram og instruks for behandling av selvangivelser fra DSB-systemet. 4.0 Estimering av vekter Det ble vedtatt å lage vekter for Levekårs- og forbruksutvalget i tillegg til personene som tilhørte utvalget til næringsdrivende. Utvalgene til unge uføre og arbeidsledige ble tatt ut av filene det ble beregnet vekter på. Når det gjelder beregningen av vektene for 1992 vises det til eget notat nr. 94/23 av Ann Marit Kleive og Leiv Solheim. 8

10 Inntekts- og formuesundersokelsen Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 5.1 Utvalgsvarians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert. (Dette er hovedregelen, men enkelte unntak kan forekomme.) Et mål på usikkerheten ved de estimerte verdiene får vi ved å beregne størrelsen pd standardavviket. I tabellene a, b og c har vi estimert størrelsen på standardavviket rundt gjennomsnittsverdiene for inntektsarter og formuesarter. Tallene er fordelt etter kjennemerker ved husholdningen og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Tabell a. Diponibel inntekt og standardavvik for husholdninger etter sosiookonomisk status. Disponibel Standard- Antall inntekt avvik observasjoner gjennomsnitt Alle husholdninger Selvstendig i primærnæringer Selvstendig i andre næringer Ansatte Pensjonister og trygdede Andre Vi ser at når grupperingen blir mer detaljert og færre observasjoner ligger til grunn for gjennomsnittstallene, oker også størrelsen på standardavviket eller usikkerheten ved estimatene. Når vi kjenner standardavviket til et gjennomsnittstall, kan vi beregne et konfidensintervall rundt den estimerte gjennomsnittsverdien. Konfidensintervallet er det intervall som med en bestemt sannsynlighet vil inneholde den sanne verdi i populasjonen. Det er vanlig å beregne dette intervallet for en slik sannsynlighet på 95 prosent. Under bestemte forutsetninger vil et 95 prosents konfidensintervall ligge +/- 2 x standardavviket (egentlig 1,96) fra det estimerte gjennomsnitt. Ved hjelp av tabellene a og b kan vi vise hvordan usikkerheten øker når delgruppene blir mindre. Gjennomsnittlig disponibel inntekt for gruppen selvstendig i primærnæringer vil med 95 prosents sannsynlighet ligge et sted mellom kroner og kroner ( /- 2 x 6 374). Vi har for å utvide dokumentasjonen av usikkerheten ved resultatene, foretatt ytterligere utlisting av gjennomsnitt og standardavvik på variablene bruttoinntekt, disponibel inntekt, gjeldsrenter og formue for ulike husholdningstyper (tabell b). For personer 17 år og over 9

11 , Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 har vi tatt ut gjennomsnittlig bruttoinntekt og fradrag i alt med tilhørende standardavvik. Denne tabellen har vi fordelt etter ulike grupper av sosioøkonomisk status (tabell c). Tabell b. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, disponibel inntekt, formue og gjeldsrenter med tilhørende standardavvik for ulike husholdningstyper. HUSHOLDNINGSTYPER Alle hush. Hush.type 1 Hush.type 2 Hush.type 3 Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gi.snitt Stavvik Gj.snitt Stavvik, Bruttoinntekt Disp. inntekt Formue , Gjeldsrenter Ant. obs forts. Tabell b. HUSHOLDNINGSTYPER Hush.type 4 Hush.type 5 Hush.type 6 Hush.type 7 Gj.snitt Stavvik Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gj.snitt St.avvik.. Bruttoinntekt Disp. inntekt Formue...._ Gjeldsrenter , Ant. obs., forts. Tabell b. HUSHOLDNINGSTYPER Hush.type 8 Hush.type 9 Hush.type 10 Hush.type 11 1 Gj.snitt St.avvik Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gj.snitt Stavvik Bruttoinntekt Disp. inntekt Formue Gjeldsrenter Ant. obs , 10

12 , Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 forts. Tabell b. Gjennomsnittlig bruttoinntekt, disponibel inntekt, formue og gjeldsrenter med tilhørende standardavvik for ulike husholdningstyper. HUSHOLDNINGSTYPER Hush.type 12 Hush.type 13 Hush.type 14 Hush.type 15 Gj.snitt Stavvik Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gj.snitt Stavvik Bruttoinntekt Disp. inntekt _ Formue Gjeldsrenter Ant. obs Tabell C. Gjennomsnittlig bruttoinntekt og fradrag i alt med tilhørende standardavvik for personer 17 år og over etter sosioøkonomisk status. SOSIOØKONOMISK STATUS 1 alt Selstendig i primærnær. Selvstendig i andre nær. Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gj.snitt St.avvik Bruttoinntekt Fradrag i alt Ant. obs., forts. Tabell c. SOSIOØKONOMISK STATUS Ansatte Pensjonister og trygdede Andre Gj.snitt St.avvik Gj.snitt Stavvik Gj.snitt Stavvik _ Bruttoinntekt Fradrag i alt Ant. obs _ 5.2 Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. Frafallet er imidlertid redusert betraktelig gjennom oppfølgingsintervju. For husholdninger som ikke har blitt intervjuet, har vi benyttet familien som husholdningsenhet. Da omtrent 90 prosent av alle husholdningene består av bare en familie, vil utvalgsskjevheten bli liten. 5.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være dataregistreringsfei I, kodefeil, revisjonsfeil, feil i EDB-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. 11

13 5.4 Feil i primærdataene Våre viktigste primærdata er hentet fra selvangivelsene. De kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Også våre kontrollprogram avslører feil når det er logisk brist i skjemaene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Det kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Et felt som er av en viss betydning for oss, men som ikke registreres av ligningskontorene, er stilling. Vi brukte tidligere denne opplysningen for å tildele yrkeskode og for å kunne gi en mer detaljert inndeling etter «sosioøkonomisk status». 5.5 Ekstremobservasjoner Hver årgang av inntekts- og formuesundersøkelsene vil inneholde et antall observasjoner som må betraktes som ekstremobservasjoner. Desto finere inndelinger vi betrakter, desto stone påvirkning har disse observasjonene på resultatet. Vi har bestrebet oss på å finne disse observasjonene før materialet brukes som grunnlag for endelige tabeller og redusere deres påvirkning på resultatet ved at de tas ut av utvalget. 5.6 Andre svakheter De viktigste primærdataene er som tidligere nevnt hentet fra selvangivelsen. De ansettelser vi her finner er satt ut fra skattemessige hensyn. For bolig opererer vi med ligningsverdi og for noen andre formuesgjenstander brukes verdien etter at bestemte skattefrie beløp er trukket fra, f.eks. innbo og løsøre. Beløpene vil derfor være svært lave i forhold til markedsverdien. Vi ser her klart en uoverensstemmelse mellom hva vi reelt skulle måle. 6.0 Organisering av tabellfiler 6.1 Individfil Inntektåret 1992 var siste året det ble publisert individstatistikk på grunnlag av inntekts- og formuesundersokeisenes utvalg. Selvangivelsesstatistikk for personer vil fra og med inntektsåret 1993 i hovedsak bli publisert på grunnlag av et uttrekk fra Skattedirektoratets DSB-system (Datastøttet SelvangivelsesBehandling). Vi må allikevel danne personfiler på grunnlag av utvalget for å kunne gi tidsserier som også dekker tiden før etablering av Selvangivelsesstatistikken Enhet Den primære enhet i inntekts- og formuesundersøkelsen er individet. Alle personer som tilhører privathusholdninger, er representert med hver sin record på denne filen Inntektstaker Inntektstaker er en avledet enhet som brukes i en del sammenhenger. Som inntektstaker regnes alle personer som vi har registrert med en eller annen form for inntekt. Med inntekt mener vi i denne sammenheng følgende: Sum inntekter, post Underskudd i næring, postene , , 3,2. 22 og Aksjeutbytte, postene 3.8.1, Barnetrygd Bostøtte Stipend 12

14 Inntekts- og formuesundersokelsen 1992 Sosialhjelp Grunnstønad Hjelpestønad Kjennemerker Primære belopskjennemerker De primære beløpskjennemerkene er hentet fra postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» for inntektsåret 1992, og beløp tilkoblet fra en rekke interne og eksterne registre Tilkoblede kjennemerker Det sentrale personregisteret DSB-systemet - familienummer - ligningskommune postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» Ligningsregisteret personinntekt fra lønn (lav sats) - herav: personinntekt lønn fra delingsforetak - personinntekt fra primærnæringene (mellomsats) - personinntekt fra annen næring (høy sats) personinntekt fra pensjon (lav sats) - herav: personinntekt pensjon fra delingsforetak - grunnlag for toppskatt - grunnlag for skattebegrensning - alminnelig inntekt etter særfradrag som gir skatt - netto formue kommune som gir skatt - netto formue stat som gir skatt - alminnelig inntekt etter særfradrag som på selvangivelsen - netto formue kommune som på selvangivelsen - netto formue stat som på selvangivelsen - sæfradrag - boligsparing (BSU) - formuesskatt kommune - formuesskatt stat - inntektsskatt kommune - inntektsskatt stat (spesielle grupper) - fellesskatt - toppskatt - trygdeavgift lønn, mellomsats - trygdeavgift lønn fra delingsforetak - trygdeavgift pensjon, lav sats - trygdeavgift pensjon fra delingsforetak - trygdeavgift primærnæring, mellomsats - trygdeavgift annen næring, høy sats 13

15 Inntekts- og formuesundersokelsen trygdeavgift over 12 G - skattetillegg for brudd på BSU - skattetillegg for brudd på AMS skatt på efterbetalt pensjon - skattefradrag BSU - skattefradrag AMS - nedsettelse 65%-regelen - skattefradrag for utenlandsskatt - skattefradrag på etterbetalt pensjon - Finnmarksfradrag skattebegrensning 78 - godtgjørelsesfradrag forsørgerfradrag - forsinkelsesavgift - tilleggsskatt - skattemanntall gruppe - skatteklasse - kode for ligning - antall barn under 16 år antall barn over 15 år hel stønad antall bam over 15 år halv stonad Rikstrygdeverket. - pensjonstype (fra 1984) se avsnitt pensjonsstatus (fra 1984) se avsnitt høyeste uføregrad - grunnstønad (beløp) - hjelpestønad (beløp) - særtilleggsfaktor (5 desimaler) ventetilleggssum, andel av grunnbeløp i folketrygden (5 desimaler) - barnetrygd inkl. småbamstillegg Sosialdepartementet - sosialhjelp Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket oversender sine data til Seksjon for helse, trygd og sosiale forhold hvor vi får våre koblinger. Den norske stats husbank - bostøtte utbetalt i løpet av 1992 Statens lånekasse for utdanning - stipend utbetalt i løpet av lån opptatt og utbetalt i løpet av totalt innbetalt dette året (2. des.) - innbetalte renter i året (2. des.) 14

16 - gjeld ved årets utgang (2. des.) - rentesaldo ved årets utgang (2. des.) Lønns- og trekkoppgaveregisteret - arbeidsledighetstrygd (LTO - kode 147) - attføring i påvente av pensjon (LTO - kode 221) - attføringspenger (LTO-kode 222) - avtalefestet pensjon, AFP (LTO - kode 227) Utdanningsregisteret (Seksjon for befolkning, reg og utdanning) - utdanningens art ( 2 pos.) se avsnitt pos. nivå 2. pos. fagfelt Avledede/aggregerte belopskjennemerker De avledede kjennemerkene er vesentlig enkeltposter i våre regnskapsoppstillinger, inntektsregnskap, selvangivelsesregnskap og formuesregnskap og de er bygd opp av primære, beregnede og påkoblede kjennemerker. Her følger en oversikt over de avledede kjennemerkene og en beskrivelse av hvordan de er bygd opp på grunnlag av poster fra selvangivelsen og påkoblede kjennemerker. KONTANT LØNN (INNT1) Lønn Sjømannsinntekt Inntekt av barnepass i eget hjem Overskudd på utgiftsgodtgjørelse Fri bil hjem/arbeid Annen arbeidsinntekt Dagpenger for selvstendig næringsdrivende Lønn til barn under 13 år YTELSER FRA FOLKETRYGDEN (INNT2) Egen Ektefelletillegg Ektefelles Barnepensjon til barn under 17 år TJENESTEPENSJON M.M. (INNT3) Egen Ektefelles BIDRAG, LIVRENTER, FØDERÅD UTENFOR JORD OG SKOG (INNT4) Egne bidrag Bidrag til barn under 17 år Annet 15

17 Inntekts- og formuesundersokelsen 1992 NÆRINGSINNTEKT I JORD/SKOG/FISKE (INNT5) Næringsinntekt av jordbruk, gartneri mv av skogbruk av fiske oc, fangst ANNEN NÆRINGSINNTEKT (INNT6) Næringsinntekt av annen næring Sykepenger til selvstendig næringsdrivende RENTER AV BANKINNSKUDD (INNT7) Renter av innenlandske bankinnskudd Renter av utestående fordringer, obl. og gjeldsbrev ± Inntekter fra utlandet (se kommentar) Kommentar: "Inntekter fra utlandet" inneholder bl.a. kapitalinntekter fra innskudd i utenlandske banker, ihendehaverobligasjoner og fordringer i utlandet. Dette tilsvarer kode 128 for AKSJEUTBYTTE (INNT8) Dessuten inneholder feltet inntekt av og gevinst ved salg av fast eiendom i utlandet. Det siste hadde ingen egen kode i Utbytte fra norske selskap Utbytte fra utenlandske selskap NETTOINNTEKT AV BOLIG, HYTTE (INNT9) Nettoinntekt av prosentlignet boligeiendom, nettoinntekt av prosentlignet bolig i boligselskap Nettoinntekt av prosentlignet fritidseiendom Kommentar: Fra 1993 vil nettoinntekt av prosentlignet boligeiendom og prosentlignet bolig i boligselskap være delt på to koder (2,8.1 og 2.8.2). NETTOINNTEKT AV ANNEN FAST EIENDOM (INNT10) Andelseiers del av inntekter i boligselskap Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Kommentar: Neste år (1993) vil også "Nettoinntekt ved utleie av prosentlignet fritidseiendom" (2.8,6) komme i tillegg på dette feltet. 16

18 Inntekts- og formuesundersokelsen 1992 GEVINST VED SALG AV TOMTER, FAST EIENDOM MV. (INNT11) Skattepliktig gevinst ved salg av bolig, tomt mv. Kommentar: Denne posten var fordelt på to koder i 1991, kode 125 og kode 126. SUM INNTEKTER AV BOLIG OG ANNEN FAST EIENDOM (ININT12) Kommentar: Fra 1993 vil dette være et spesifisert sumfelt på selvangivelsen (2.8.8), derfor foretar vi denne aggregeringen for ANDRE INNTEKTER (INNT13) Sum inntekter INNT1 Kontant lønn INNT2 Ytelser fra folketrygden INNT3 Tjenestepensjon m.m. INNT5 Næringsinntekt jord/skog/fiske - INNT6 Annen næringsinntekt INNT7 Renter av bankinnskudd INNT8 Aksjeutbytte Avkastning på sparedelen av livsforsikring INNT9 Nettoinntekt av bolig, hytte fnnt10 Nettoinntekt av annen fast eiendom INNT11 Gevinst ved salg av tomter, fast eiendom mv. SUM INNTEKTER (INNT14) Sum inntekt Aksjeutbytte fra norske selskaper Aksjeutbytte fra utenlandske selskaper Kommentar: I selvangivelsen for 1993 er aksjeutbytte fra norske og utenlandske selskaper flyttet til bolken for kapitalinntekter. MINSTEFRADRAG (FRAD1) Av egen inntekt Av ektefelles pensjon mv Av ektefelletillegg Av hvert barns lønnsinntekt Av barnebidrag og barnepensjon 17

19 REISEUTGIFTER (FRAD2) Reiseutgifter til og fra arbeidssted Reiseutgifter ved besøk i hjemmet "Egenandel" reiseutgifter (6000 kr) UNDERSKUDD I NÆRING (FRAD3) GJELDSRENTER (FRAD4) Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre næringer Underskudd ved utleie av fast eiendom Tidligere års underskudd (fremforbart) 3A.2 Gjeldsrenter til norske fodringshavere Gjeldsrenter til utenlandske fordringshavere Kommentar: Forrige år hadde vi ingen spesifikk post for gjeldsrenter til utenlandske fordringshavere, men antar at slike beløp var slått sammen med andre gjeldsrenter. ANDRE FRADRAG (FRAD5) Sum fradrag - FRAD1 Minstefradrag FRAD2 Reiseutgifter - FRAD3 Underskudd i næring FRAD4 Gjeldsrenter Faktiske utgifter Fagforeningskontingent Pensjonspremie Foreldrefradrag Underholdsbidrag, føderådsytelser Pensjonsforsikring KORREKSJON FOR NEGATIV NETTO INNTEKT (FRAD6) Alminnelig inntekt i bostedskommunen Alminnelig inntekt utenbys kommune Norsk aksjeutbytte INNT14 Sum inntekt Sum fradrag Kommentar: Alminnelig inntekt hentet.fra skattebåndet inneholder utenlandsk aksjeutbytte og er ikke redusert med særfradrag. NETTO NÆRINGSINNTEKT FOR FONDSAVS., AVSKRIVNINGER (INNT15) Næringsinntekt av jordbruk Næringsinntekt av skogbruk 18

20 Inntekts- og formuesundersokelsen Næringsinntekt av fiske Annen næringsinntekt Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Sykepenger i næringsvirksomhet Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre næringer Underskudd i KIS Underskudd ved drift av fast eiendom Ordinære og ekstraordinære avskrivninger Kommentar: Ordinære og ekstraordinære avskrivninger må hentes fra de ulike næringsoppgavene, se spesifikasjon i avsnitt ANDRE KAPITALINNTEKTER (INNT16) Andelseiers del av boligselskapets inntekter Skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom Andre inntekter Skattepliktig gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer Feilsummering i sum inntekt Kommentar: Skattepliktig gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer ble tidligere hentet fra Ligningsregisteret. Dette beløpet er nå et finne under kapitalinntekter i posten på selvangivelsen. Tilsvarende er fradragsberettiget tap plassert under kapitalutgifier i posten ANDRE OVERFØRINGER (INNT17) Sosialhjelp + Grunnstønad + Hjelpestonad YRKESINNTEKT I ALT (INNT18) INNT1 Kontant lønn + INNT15 Netto næringsinntekt for av- og nedskrivninger KAPITALINNTEKTER I ALT (INNT19) INNT9 Nettoinntekt av bolig, hytte + INNT7 Renter av bankinnskudd + INNT8 Aksjeutbytte Avkastning på sparedelen av livsforsikring - FRAD4 Gjeldsrenter + INNT16 Andre kapitalinntekter OVERFØRINGER I ALT (INNT20) INNT2 Ytelser fra folketrygden + INNT3 Tjenestepensjon m.m. + INNT4 Bidrag, livrenter, føderåd Barnetrygd 19

21 Bostøtte Stipend Forsørgerfradrag + INNT17 Andre overføringer SAMLET INNTEKT (INKL. SOSIALHJELP M.M.) (INNT21) SUM SKATTER (SKAT1) INNT1 Lønn + INNT15 Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger + INNT9 Nettoinntekt av bolig, hytte + INNT7 Renter av bankinnskudd + INNT8 Aksjeutbytte Avkastning på sparedelen av livsforsikring FRAD4 Gjeldsrenter + INNT16 Andre kapitalinntekter + INNT2 Ytelser fra folketrygden + INNT3 Tjenestepensjon m.m. + INNT4 Bidrag, livrenter, føderåd Barnetrygd Bostøtte Stipend Forsørgerfradrag + INNT17 Andre overføringer Skatt på formue, kommune Skatt på formue, stat Skatt på inntekt, kommune Skatt på inntekt, stat Fellesskatt Toppskatt Skatt på norsk aksjeutbytte Skatt på utenlandsk aksjeutbytte Trygdeavgift pensjon (lav sats) lønn (mellomsats) annen næring (høy sats) ES/F (mellomsats) over 12G Skattetillegg for brudd på aksjesparing Skatt på etterbetalt pensjon Kommentar: Skattepliktig gevinst ved aksjesalg og skatt på dette ble forrige år hentet fra ligningsregisteret. I år kommer dette beløpet fra i selvangivelsen og blir beskattet på lik linje med andre kapitalinntekter. Fradragsberettiget tap fores i Skatt på norsk og utenlandsk aksjeutbytte beskattes med ulike satser, hhv. 19,5% og 40,5%. Disse skattene er nå spesifisert på ligningsregisteret. 20

22 SUM FRADRAG I SKATT (SKAT2) Skattefradrag BSU Skattefradrag, aksjesparing Nedsettelse 65%-regelen - Skattefradrag for utenlandsskatt Skattefradrag på etterbetalt pensjon Finnmarksfradrag Skattebegrensning 78 DISPONIBEL INNTEKT (INKL. SOSIALHJELP M.M.) (INNT22) I1NNT21 Samlet inntekt inkl. andre overforinger - SKAT1 Sum skatter + SKAT2 Sum fradrag i skatt Kommentar: Forsorgerfradraget betraktes i denne sammenheng som en overforing og inngår dermed i samlet inntekt. SAMLET INNTEKT UTEN SOSIALHJELP M.M. (INNT23) INNT21 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - INNT17 Andre overføringer DISPONIBEL INNTEKT UTEN SOSIALHJELP M.M. (INNT24) INNT22 Disponibel inntekt inkl. andre overføringer INNT17 Andre overforinger SAMLET INNTEKT (INKL. SOSIALHJELP M.M., UTEN FRADRAG FOR GJELDSRENTER) (INNT25) INNT21 Samlet inntekt inkl. andre overforinger + FRAD4 Gjeldsrenter DISPONIBEL INNTEKT (INKL. SOSIALHJELP M.M., UTEN FRADRAG FOR GJELDSRENTER) (INNT26) INNT22 Disponibel inntekt inkl. andre overforinger + FRAD4 Gjeldsrenter FASTE EIENDOMMER, ANLEGG, SKOG MV. (FORIVI1) Andelseiers del av boligselskapets ligningsverdi Egen bolig Fritidsbolig Annen fast eiendom PRODUKSJONSKAPITAL (FOR1VI2) Yrkesbiler, maskiner, inventar mv. 21

23 Buskap Varelager Skip, fiske- og fangstfartøy mv. KONSUMKAPITAL (FORM3) Innbo og annet løsøre Fritidsbåter, salgsverdi under kr Skattefritt bebop (kr ) Fritidsbåter, salgsverdi over kr Motorkjoretøy Campingvogn REALKAPITAL I ALT (FORM4) FORM1 Faste eiendommer, anlegg, skog mv. + FORM2 Produksjonskapital + FORM3 Konsumkapital IHENDEHAVEROBLIGASJONER (FORMS) Norske ihendehaverobligasjoner (registrert i VPS) Andre (ikke registrert i VPS) AKSJER I NORSKE SELSKAP (FORM6) Aksjer registrert i VPS Aksjer ikke registrert i VPS ANDRE FORDRINGER (FOR1V17) Kontanter, sjekker, remisser o.l Fribeløp Utestående fordringer, pantobl. o.l Andre verdipapirer Premiefond, egen pensjonsforsikring Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser Andelseiers andel av boligselskapets annen formue Annen skattepliktig formue BRUTTOFINANSKAPITAL I ALT (FORIVI8) Bankinnskudd + FORM5 Ihendehaverobligasjoner Utenlandske bankinnskudd, aksjer og ihendehaverobligasjoner + FORM6 Aksjer i norske selskap + FORM7 Andre fordringer Kommentar: Forrige år kunne vi skille ut aksjer i utenlandske selskaper og norske og utenlandske aksjer ble summert til posten 'Aksjer" i formuesregnskapet. For 1992 er utenlandske aksjer tatt med i samme posten som utenlandske bankinnskudd og utenlandske ihendehaverobligasjoner. 22

24 FORMUE (FORM9) Postene 4.2.6, og er nye for Nettoformue i bostedskommunen Nettoformue i andre kommuner Kommentar: Tidligere år la vi også til fribeløpet på kapitalinntektene. Fribelopet eksisterer ikke to.m Ekstrakoder og påkoblinger 3.2A3 Sum inntekt Feilsummering i sum inntekt Inntektsforing: Differansesaldi fra ANS Inntektsføring: Differansesaldi fra K/S Inntektsforing: Gevinst- og tapskonto Inntektsføring: Differansesaldi Fribeløp maks 6000 kr Underskudd primærnæringer Underskudd andre næringer Underskudd KIS Underskudd utleie av fast eiendom Fradragsføring: Differansesaldi fra ANS Fradragsføring: Differansesaldi fra K/S Fradragsføring: Gevinst- og tapskonto Fradragsføring: Differansesaldi Alminnelig inntekt kommune Alminnelig inntekt utenbys kommune Særfradrag Toppskattegrunnlag Feilsummering fradrag Negativ inntekt overført fra ektefelle Skattefri«beløp innbo, maks kr Feilsummering formue Nettoformue kommune Nettoformue utenbys kommune Gjeld overført fra ektefelle, automatisk 23

25 Av- og nedskrivninger 1992 Skjematype Filnavn PX244.S Alm. næringsoppg. 14 Regniskattem.verdier 02 Jordbruk 03 Skogbruk 05 FiskeSKJTYP05.G92 06 Skogvirke 07 Reindrift 08 Pelsdyr SUM = 01(780) - 14(433) + 05(218) + Post 02( ) + 03( ) + 06( ) + 07( ) + 08( ) fra posisjon P 5.0 SKJTYPO1.G SKJTYP14.G SKJTYP02.G SKJTYP03.G SKJTYP06.G SKJTYP07.G SKJTYP08.G Tall utenfor viser skjematype mens tall inni 0 viser post Andre kjennemerker Kjønn - Alder pr Yrke Sosioøkonomisk status (se avsn. 8.1) Utdanning - Ekteskapelig status 24

26 6.2 HUSHOLDNINGSFIL Enhet Husholdning Husholdningen er definert i avsnitt 2.4. På personfilen kan alle individer knyttes til en husholdning ved å bruke husholdningsnummeret som ligger på hver enkelt personrecord. På husholdningsfilen er alle belopsfelt summert for personer som tilhorer samme husholdning. I tillegg til beløpsfeltene inneholder denne filen en del kjennemerker knyttet til hovedinntektstakeren i husholdningen (se under) Definisjon av hovedinntektstaker Hovedinntektstaker i en husholdning blir den inntektstakeren som har fått registrert høyest bruttoinntekt blant inntektstakeme i husholdningen. I de tilfellene det ikke finnes noen inntektstaker i husholdningen, regnes den eldste personen i husholdningen som hovedinntektstaker Kjennemerker Belopskjennemerker Alle belopskjennemerker er de samme som på individfilen, men her er alle beløp summert for alle personer som tilhører samme husholdning Andre kjennemerker Da alder, kjønn etc. er kjennemerker som ikke kan relateres til en husholdning, bruker vi ofte de verdiene som vi finner på hovedinntektstakerens individrecord. Disse verdiene ligger husholdningsfilen. Av andre kjennemerker ved husholdningen kan nevnes: - husholdningstype (se avsnitt 8.2, 8.3 og 8.4) - antall personer i husholdningen - antall barn i husholdningen (under 17 år) - antall barn i husholdningen (under 18 år) - antall barn i husholdningen (under 20 år) - antall yrkestilknyttede i husholdningen - antall forbruksenheter i husholdningen - antall trygdede i husholdningen (over 66 år) - antall trygdede i husholdningen (under 67 år) - antall med særtilleggsfaktor i husholdningen (minstepensjonist) - antall familier i husholdningen - yngste barns alder i husholdningen Antall forbruksenheter i husholdningen Beregningen av antall forbruksenheter i husholdningen følger OECDs anbefalinger fra 1982 (The OECD List og Social Indicators), der forste person over 16 år i husholdningen får vekten 1,0, øvrige personer i husholdningen som er over 16 år får vekten 0,7, mens personer under 17 år får vekten 0, Regnskapsoppstillinger Regnskapsoppstillingene henviser til spesifikasjone av postene i avsnitt eller direkte til poster i Selvangivelsen for

27 Selvangivelsesregnskap INNT14 INNT1 INNT3 INNT2 INNT5 Sum inntekter Lønn Tjenestepensjon o.l... Ytelser fra folketrygden. Næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske Annen næringsinntekt inkl. skattepliktige sykepenger i næringsvirks.. INNT6 Renter av bankinnskudd ol..... INNT7 Aksjeutbytte INNT8 Avkastning på sparedelen Skattefri del av renteinntekter og aksjeutbytte......,. UTGÅR Nettoinntekt av prosentlignet bolig, hytte o.l INNT9 Nettoinntekt av annen fast eiendom INNT10 Gevinst ved salg av tomter Andre inntekter INNT13 Fradrag Minstefradrag FRAD1 Reiseutgifter FRAD2 Andre virkelige utgifter i stilling Pensjonspremie Fagforeningskontingent Foreldrefradrag/ fradrag for enslig forsørger Underskudd i næring, inkl. tidl, års underskudd.... FR AD3 årytelser Underholdsbidrag,... kårytelser Premie for pensjonsforsikring Gjeldsrenter FRAD4 Del av underskudd i borettslag Andre fradrag FRAD5 Korreksjon for negativ nettoinntekt FRAD6 Alminnelig inntekt før særfradrag Særfradrag

28 Direkte inntektsskatter i alt for skattefradrag Formuesskatt til stat og kommune Skattefradrag Inntektsregnskap Yrkesinntekt +Donn +Netto næringsinntekt for fondsavsetninger, avskrivninger og særfradrag i fiske INNT18 INNT1 INNT15 +Kapitalinntekt INNT19 +Inntekt av bolig, hytte og landsted INNT9 +Brutto renteinntekt INNT7 +Aksjeutbytte INNT8 +Avkastning på livsforsikring Gjeldsrenter FRAD4 -Underskudd i borettslag Andre kapitalinntekter INNT16 +Overforinger mottatt... +Ytelser fra folketrygden Tjenestepensjon, livrenter +Bidrag o.l Barnetrygd +Bostøtte +Stipend +Forsørgerfradrag Andre overforinger INNT20 INNT2 INNT3 INNT4 INNT17 =Samlet inntekt INNT21 -Sum utlignet skatt SKAT1 SKAT2 +Sum skatter SKAT1 -Sum fradrag i skatt SKAT2 =Disponibel inntekt INNT22 Forsinkelsesavgift og tilleggsskatt

29 Formuesregnskap 1. Realkapital i alt FORM4 Faste eiendommer og skog FORM1 Annen produksjonskapital FORM2 Annen konsumkapital FORM3 2. Bruttofinanskapital i alt..... FORM8 Bankinnskudd Ihendehaverobligasjoner... FORMS Utenlandske bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner og aksjer Aksjer i norske selskaper..... FORMG Andre fordringer FORM7 3. Gjeld Av dette: Studiegjeld Netto finanskapital (2-3).. 5. Nettoformue (1+4) Skattefri finanskapital Korreksjon for negativ nettoformue Nettoformue ved statsskatteligningen (5-6+7) Formue ( ) Formuesskatt i alt Formuesskatt til kommunen. Formuesskatt til staten... Kommentar: Her får vi et brudd mht. aksjer i norske og utenlandske selskaper. Vi klarer ikke nå 6 skille ut aksjer i utenlandske selskaper. 28

30 8.0 Spesifikasjon av kjennemerker/variabler 8.1 Gruppering etter sosiookonomisk status. 1. Selvstendig eller ansatt (yrkestilknyttet) Næringsinntekt = postene Lønnsinntekt = posten Pensjoner = posten En person er yrkestilknyttet dersom inntekten av næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større eller lik folketrygdens minsteytelser til alders- og uførepensjonister og større eller lik pensjoner (2.2.3) på selvangivelsen. I 1992 var minsteytelsen kroner i gjennomsnitt. Legg merke til at vi her også tar hensyn til tallverdien av underskudd i primærnæringene (3.3.20) og underskudd i annen næring (3.3.21). Vi skiller de yrkestilknyttede i selvstendige og ansatte ved å se på inntektens sammensetning. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt. 3. Klassifisering av selvstendige De selvstendig næringsdrivende deles inn i to grupper: Selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Selvstendig næringsdrivende i andre næringer. Kriteriene for denne inndelingen er forholdet mellom de ulike næringsinntektene. Næringsinntekt i jord-/skogbruk og fiske =postene Næringsinntekt i andre næringer = postene Ikke yrkestilknyttet Dersom betingelsene i pkt. 1 ikke er oppfylt anses vedkommende for å være «ikke yrkestilknyttet». Dersom disse personene har et beløp på posten pensjoner, blir de klassifisert som «pensjonist eller trygdet», i motsatt fall som «andre, ikke yrkestilknyttede». I sistnevnte gruppe vil vi som oftest finne f.eks. barn, skoleelever, hjemmeværende husmødre m.fl. 8.2 Gruppering etter husholdningstype I Følgende gruppering av husholdningstype ble mest brukt i tabeller i 1982, mens den nye husholdningstypen som Statistisk sentralbyrå konstruerte, ble mest brukt i 1984 og de etterfølgende år. Husholdningstype 1 voksen 2 voksne 3 eller flere voksne 1 voksen og 1 barn 1 voksen og 2 eller flere barn 2 voksne og 1 barn 2 voksne og 2 barn 2 voksne og 3 eller flere barn 3 eller flere voksne med barn Kode og 00 * antall barn = og 00 * antall barn >0 29