Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Dokumentasjon. 98/11 Notater 1998

Transkript

1 98/11 Notater 1998 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Dokumentasjon Avdeling for næringsstatistikk / Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

2 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/11 Forord En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort. I dette notatet er detaljeringsgraden satt høyt for å tilfredsstille ønsker fra brukerne av dataene. Dette notatet har som hovedmål å dokumentere de ulike elementene i tilretteleggingen av datagrunnlaget til Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger Notatet beskriver hvordan datainnsamlingen er foretatt, hvilke kvalitetskontroller dataene har gjennomgått, hvordan dataene er organised og til slutt noen hovedresultater fra undersøkelsen. Siden Inntekts- og formuesundersøkelsen er en årlig utvalgsundersøkelse vil notatet være en viktig informasjonskilde ved gjennomføring av neste års undersøkelse. Notatet er også et viktig arbeidsredskap for de som skal framstille tabeller på grunnlag av dette datamaterialet. Filbeskrivelser, beskrivelse av aggregerte felter, beskrivelse av avledede kjennemerker og beskrivelse av pålcoblede kjennemerker er nyttig informasjon i denne forbindelsen. Vi har som mål å dokumentere hver årgang av undersøkelsene på en tilnærmet ensartet form slik at det skal være enkelt å finne fram til samme informasjon for hver årgang. Utgivelsestidspunktet vil variere ut fra de prioriteringer som til enhver tid blir gjort.

3

4 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/11 Innhold Forord 1 Innhold 3 1. Innledning Historikk Formal 4 2. Datafangst Datagrunnlag Omfang Utvalgsplan for IF Sammenveid materiale (SPA-fil) Innsamlingstidspunkt Etterkontroll og korrigering av husholdningssammensetningen 7 3. Registrering og kontroll 7 4. Estimering av vekter 7 5. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 7 Utvalgsvarians Utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil _ Feil i primærdataene Ekstremobservasjoner Andre svakheter _ _ Organisering av tabellfiler e waseeeseerecese eseeveo Individfil Husholdningsfil _ Regnskapsoppstillinger Selvangivelsesre gnskap _ _ _ Inntektsregnskap _... _ Formuesregnskap ,, Spesifikasjon av kjennemerker/variabler Gruppering etter sosioøkonomisk status Gruppering etter husholdningstype I Gruppering etter husholdningstype II Gruppering etter husholdningstype Gruppering etter geografisk beliggenhet Gruppering etter bostedskommunens størrelse Spesifikasjon av sum skatter og sum fradrag i Spesifikasjon av pensjonstype og pensjonsstatus *. Spesifikasjon av utdanningskoder 35 Vedlegg Vedlegg A. Filbeskrivelse personfil 36 Vedlegg B. Filbeskrivelse - husholdningsfil 47 Vedlegg C. Gjennomsnittstall for husholdninger 56 Vedlegg D. Utvalgte tabeller 63 Vedlegg E. Litteraturhenvisninger på området dokumentasjon 84 Vedlegg F. Skjema. Selvangivelse for personlige skattytere Desist utgitte publikasjonene i serien Notater

5 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen Innledning 1.1. Historikk Statistisk sentralbyrå har gjennomført en særskilt inntekts- og formuesundersøkelse (IF) hvert år siden inntektsåret 1982 med unntak av IF er en utvalgsundersøkelse, basert på et utvalg av personer påkoblet andre medlemmer av husholdningen. Tall fra undersøkelsen publiseres først i Ukens statistikk. Siste publikasjon utgitt med inntekts- og formuesundersøkelsene som grunnlagsmateriale, er NOS C 70 Inntekts- og formuesstatistikk 1982, Tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 ble publisert i Ukens statistikk nr. 17, 1997 (foreløpige tall). Endelige tall er ikke publisert, men viste små avvik i forhold til de publiserte tallene. Tabeller i dette notatet vil henvise til endelige tall Formål Inntekts- og formuesundersøkelsen skal gi en oversikt over inntektens og formuens fordeling på husholdninger gruppert etter størrelse, sammensetning og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Den skal også vise inntekts- og formuesstrukturen, dvs. hvordan inntekt og formue er sammensatt av ulike komponenter. Et hovedformål med inntektsstatistikken er a presentere inntektsmål som kan oppfattes som levekårsindikatorer og presentere data som måler de økonomiske ressurser som husholdningene har til disposisjon til sparing og forbruk. Inntektsmål alene kan aldri gi et fullstendig bilde av levekir, men kan hjelpe oss når vi skal vurdere fordelingen av levekår på grupper av befolkningen. Opplysningene i inntekts- og formuesstatistikken er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. Dette betyr at skattefrie inntekter og formuer bare kommer med i den grad dette inngår i ulike registre, f.eks. barnetrygd, bostøtte og stipend. Ifølge skatteloven skal formuen ansettes etter "antatt salgsverdi". Begrepet er ikke entydig, og særlig ved formuesansettelsen av realkapitalen og aksjeformuen er ligningsverdiene ofte lave i forhold til de virkelige omsetningsverdiene. 2. Datafangst 2.1. Datagrunnlag Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 har selvangivelsen for de personlige skattyterne som det viktigste datagrunnlaget. Disse opplysningene blir hentet fra Skattedirektoratets DSB-system. Inntekts- og formuesundersøkelsen henter også data fra en rekke andre kilder. Intervjuopplysninger er grunnlaget for husholdningssammensetningene. Administrative og statistiske registre har vi også brukt i stor utstrekning. Vi har hentet data fra følgende registre: Ligningsregisteret (utlignede skatter, nettoinntekt m.m.) Det sentrale personregister (bostedskommune, familienummer, ekteskapelig status) Utdanningsregisteret (høyeste fullførte utdanning) Statens lånekasse for utdanning (lån, stipend, gjeld) Husbanken (bostøtte) Sosialdepartementet (sosialhjelp) f Rikstrygdeverket (grunn- og hjelpestønad, pensjonstype og pensjonsstatus osv.) Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, attføringspenger og AFP) 4

6 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/ Omfang Inntekts- og formuesundersøkelsen har som formal å belyse inntekts- og formuesforholdene for hele den norske befolkningen, og for forskjellige delgrupper av befolkningen. Utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregister. Det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året er med uansett fødselsdato. Døde og utvan.drede ble behandlet etter følgende retningslinjer: Døde eller utvandret en person i årene før 1995, ble vedkommende ikke tatt med. Var vedkommende også intervjuobjekt, ble hele husholdningen tatt ut. Døde eller utvandret IO, ektefellen eller annen person (bam) i husholdningen i løpet av de siste fire månedene av 1995, har vi beholdt vedkommende i utvalget. Døde eller utvandret ektefellen eller annen person (barn) i husholdningen i løpet av de første åtte månedene av 1995, er vedkommende tatt ut av utvalget. Døde IO i løpet av inntektsårets første åtte måneder, er vedkommende tatt ut av utvalget sammen med resten av husholdningen Utvalgsplan for 1F95 Utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 inneholder tre ulike utvalg. Paneldelen til inntekts- og formuesundersøkelsene (IF) var med i IF82, og hvert år siden Dessuten inngår Helseundersøkelsens utvalg (inkl. tilleggsutvalget av gamle) og et tilleggsutvalg av personlige næringsdrivende (IFN) Antall. Antall Utval!...,...,...,. husl19ag Wn er/i0 personer Kun IF-panel Felles IF-panel og IFN Kun Helseundersøkelsen Felles Helseundersøkelsen og IFN Kun IFN..._ Totalt Utvalget i 1995 består av husholdninger med familier husholdninger med én familie, husholdninger med to familier, 29 med tre familier og 4 husholdninger med flere enn tre familier. Utvalget består av personer Justering for tilganger/avganger Justering av panelsammensetningen i IF95 følger de retningslinjer som er trukket opp av Johan Heldal (JOH/26.O1.88 "Panel av husholdninger. Prinsipper for vedlikehold". Notatet følger INO 91/7 "1F88" som vedlegg. I hovedsak går dette ut på at tilganger skal trekkes med samme sannsynlighet som det opprinnelige panelet. Tilgangene trekkes med følgende sannsynlighet n / N, der n = antall utvalgspersoner i alderen år i det opprinnelige panelet i 1986, og der N = antall personer i alderen år i populasjonen i Treldcesannsynligheten skal etter dette bli: 2142 (n) / (N) = 0,

7 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Antall tilganger skal etter dette bli Nye årganger, dvs. personer som har fylt 16 år siden siste gang panelet ble brukt 391 Innvandrere, dvs. personer som har kommet inn i populasjonen siden siste gang panelet ble brukt 132 Dessuten må det trekkes et tilleggsutvalg av personer som ikke dekkes av Panelutvalget, dvs. personer over 79 an Disse inngår ikke i panelet, men trekkes på nytt hvert år. Ekstrautvalg av personer over 79 år... _..._..._..._ Avganger: Intervjuobjekter med tilsvarende husholdninger som ikke lenger skal være med i panelet er: Døde JO (se kap. 2.2 Omfang) Utvandrede JO (se kap. 2.2 Omfang) JO som overskrider aldersgrensen i panelet ph 79 år 2.4. Saimnenveid materiale (SPA-fil) I 1995 ble det også gjennomført en inntekts- og formuesundersøkelse for personlig næringsdrivende (IFN). For dette utvalget ble det hentet inn regnskapsopplysninger i tillegg til selvangivelsesopplysninger fra Skattedirektoratets DSB-system. IFN95 benyttet alle næringsdrivende i IF-panelet og Helseundersøkelsen, men disse næringsdrivende dekket ikke alle næringer. Det ble derfor også trukket et tilleggsutvalg av næringsdrivende. Dette omfattende materialet ble for inntektsåret 1995 "sydd" sammen ved å koble sammen opplysningene fra selvangivelsene (DSB) med opplysninger fra næringsoppgavene for å danne et bedre grunnlag for å drive analyse og skatteforskning. Det sammenveide utvalget (LOTTE-grunnlaget) består i år av de samme personene som i de ordinære inntekts og formuesundersøkelsene, men som tidligere nevnt har personene i tillegg fått påkoblet opplysninger fra de ulike næringsoppgavene. Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende (IFN95) og det sammenveide materialet vil ikke bli ytterligere kommentert i dette notatet. IFN95 vil bli dokumentert i eget notat. I 0, x = 39. (Befolkningstall pr. 1. januar 1995). 2 Antall innflyttere til landet i alt i løpet av 1994 var personer. Av disse var norske statsborgere. De fleste av disse har trolig bare hatt et kortere opphold i utlandet og har dermed tidligere hatt trekke sannsynlighet til å komme med i utvalget dersom de har bodd i landet i perioden etter Vi har derfor besluttet å fjerne disse. Antallet personer med trekkesannsynlighet til panelet blir etter dette = , x = 13 3 De gamle trekkes med samme sannsynlighet som tilgangene til panelet. Antall personer i populasjonen som var over 79 ar 1. januar 1995, var Trekkesannsynligheten skal etter dette bli : 0, x = 129

8 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/ Innsamlingstidspunkt De fleste inntektsdataene bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for Intervjudataene for IF-panelet ble samlet inn i løpet av våren 1996, for Helseundersøkelsen skjedde innsamlingen høsten 1995 og for IFN våren Registerdataene ble innsamlet i perioden høsten våren Registerdataene er uten frafall. De viser med få unntak situasjonen ved utgangen av Det gjelder f.eks. sivilstatus, familiesammensetning osv. Inntekts- og fradragsdata gjelder hele året At datainnsamlingen ikke refererer seg til et bestemt tidspunkt, gir oss både teoretiske og praktiske problemer. Eksempelvis forekommer det at personer er lignet på basis av en familiesituasjon som ikke stemmer overens med situasjonen på intervjutidspunktet Etterkontroll og korrigering av husholdningssammensetningen Inntekts- og formuesundersøkelsen har et noe annet forhold til intervjutidspunktet og husholdningssammensetningen enn tilfellet vil være for den enkelte delundersøkelsen. Vi hadde ønsket oss at intervjuet kunne gjennomføres rundt årsskiftet da det er situasjonen ved utgangen av undersøkelsesåret som er den situasjonen vi prover å tilstrebe. Når intervjuet blir foretatt i f.eks. mai året etter undersøkelsesåret eller tidlig på høsten undersokelsesåret, vil dette medføre et ganske omfattende arbeid med å korrigere for endringer som har skjedd host- eller vårmånedene. I og med at delutvalgene til IF95 ble intervjuet våren året etter undersøkelsesåret, kom det med en del barn født i begynnelsen av Disse ble fjernet fra utvalget. Likeledes manglet Helseundersøkelsen barn som var fodt i høstmånedene i undersøkelsesåret. Disse ble lagt inn ved hjelp av kobling mot personregisteret pr. 1. januar Samtidig vu det også en del endringer i f.eks. sivilstand som vi måtte tilbakestille. 3. Registrering og kontroll Som tidligere ble selvangivelsens opplysninger hentet inn på maskinlesbart medium for hele utvalget. Jeg har også nevnt at de næringsdrivende i 1195 er en del av IFN95s utvalg. Disse oppgavene har også gjennomgatt en nærmere kontroll av sammenhengen mellom selvangivelsens opplysninger og de ulike næringsoppgavene. Deler av selvangivelsens opplysninger ble lastet inn i en database i ORACLE og knyttet til ei skjermrutine for kontroll og oppretting. Enkelte felter kunne ved hjelp av næringsoppgavene spesifiseres ytterligere. Dessuten er opplysninger om av- og nedskrivninger hentet inn fra næringsoppgavene til IF95s formål (se avsnittene ). 4. Estimering av vekter Estimering av vekter ble foretatt av Bjørg Western internt på seksjonen. En dokumentasjon av dette arbeidet vil bli publisert i serien Notater på et senere tidspunkt. 5. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 5.1. Utvalgsvarians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner, blir derfor ikke publisert. (Dette er hovedregelen, men enkelte unntak kan forekomme.) Et mål på usikkerheten ved de estimerte verdiene får vi ved (6. beregne størrelsen på standardavviket. tabellene har vi estimert størrelsen på standardavviket rundt gjennomsnittsverdiene for inntektsarter og formuesarter. Tallene er fordelt etter kjennemerker ved husholdningen og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. 7

9 Notater Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Når vi kjenner standardavviket til et gjennomsnittstall, kan vi beregne et konfidensintervall rundt den estimerte gjennomsnittsverdien. Konfidensintervallet er det intervall som med en bestemt sannsynlighet vil inneholde den sanne verdi i populasjonen. Det er vanlig å beregne dette intervallet for en slik sannsynlighet på 95 prosent. Under bestemte forutsetninger vil et 95 prosents konfidensintervall ligge +/- 2 x standardavviket (egentlig 1,96) fra det estimerte gjennomsnitt. Ved hjelp av tabellene kan vi vise hvordan usikkerheten øker når delgruppene blir mindre. Gjennomsnittlig disponibel inntekt for hele gruppen Yrkestilknyttede vil med 95 prosents sannsynlighet ligge et sted mellom kroner og kroner ( x 2 023). Tilsvarende er usikkerheten store når vi bare ser på gruppen Selvstendige. For denne gruppen kan vi med 95 prosents sikkerhet slå fast at den sanne verdi for gjennomsnittlig disponibel inntekt ligger et sted mellom kroner og kroner ( /- 2 x 8 051). For gruppen Selvstendige i prim2emæringene Økes usikkerheten ytterligere. Her kan vi med 95 prosents sannsynlighet si at inntekten ligger et sted mellom kroner og kroner ( /- 2 x 9 179). Lorentzkurver er figurer der vi langs den vannrette aksen har ordnet observasjonene etter størrelsen på samme måten som ved beregning av desiler. Langs den loddrette aksen angis hvor stor andel av totalen (f.eks. disponibel inntekt) de forskjellige gruppene har. Dersom alle observasjonene hadde vært like store, ville vi ha endt opp med en kurve som lå på diagonalen i figuren. Jo lenger kurven ligger fra diagonalen, desto skjevere er fordelingen. Lorentzkurve Ginikoeffisienten er definert som flateinnholdet av segmentet mellom Lorentzkurven og diagonalen dividert med flateinnholdet av trekanten under diagonalen. Ginikoeffisienten vil dermed variere mellom 0 og 1. Jo høyere verdi ginikoeffisienten har, jo skjevere er fordelingen. Husholdningstypene er dokumentert i avsnittene

10 Inntekts- og formuesundersokelsen 1995 Notater 98/11 Tabell Husholdnin enes dis onibk inntekt etter husholdnin e Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belo A 0 koeff. Alle husholdninger ,349 Enslige i alt Enslige under 45 år Enslige år Enslige 65 år og over Par uten barn i alt Eldste person under 45 år Eldste person år Eldste person 65 år og over Par med barn i alt Små barn 0-6 år Store barn 7-17 år Voksne barn 18 år og over Enslige forsørgere i alt Mor med barn 0-17år Far med barn 0-17år Mor/far med barn 18 år og over Flerfamiliehusholdninger Enslige Husholdninger uten barn 0-17 år Husholdninger med barn 0-17 fir Enslige i alt Par uten barn i alt Små barn O - 6 år Store barn 7-17år Mor/far med barn 0-17år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,274 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Gjennom- Ant, snitt. obs. Aritmetisk Alle husholdninger Gjennom- Std. snitt. avvik Beim) A Ginikoeff. 0,349 Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre ,278 0,371 0,282 0,409 0,260 0,343 0,283 0,602

11 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Tabell Husholdningenes bruttofinanskapital etter husholdningsty e Gjennom-Gjennom Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Beløp.^0 koeff. Alle husholdninger ,744 Enslige i alt ,765 Enslige under 45 år ,769 Enslige år ,780 Enslige 65 år og over ,666 Par uten barn i alt ,662 Eldste person under 45 år ,680 Eldste person år ,689 Eldste person 65 år og over ,593 Par med barn i alt ,732 Små barn 0-6 år ,696 Store barn 7-17 år ,761 Voksne bun 18 år og over ,651 Enslige forsørgere i alt ,835 Mor med bam O - 17 år ,872 Far med barn 0-17 år ,702 Mor/far med barn 18 år og over ,739 Flerfamiliehusholdninger ,781 Enslige ,790 Husholdninger uten barn 0-17 år ,714 Husholdninger med barn 0-17 år ,717 Enslige i alt ,765 Par uten barn i alt ,662 Sma barn 0-6 år ,696 Store barn 7-17 år ,761 Mor/far med barn 0-17 år ,859 Husholdninger med voksne barn ,679 Flerfamiliehusholdninger ,781 Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Beløp AO koeff Alle husholdninger ,744 Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre , , , , , , , ,951 10

12 Inntekts- og formuesundersokelsen 1995 Notater 98/11 Tabell Husholdningenes gjekl etter husholdningstype Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belo i AO koeff Alle husholdninger ,652 Enslige ii alt Enslige under 45 ar Enslige år Enslige 65 år og over Par uten barn i alt Eldste person under 45 år Eldste person år Eldste person 65 år og over Par med barn i alt Små barn 0-6 år Store bam 7-17 år Voksne barn 18 år og over Enslige forsørgere i alt Mor med barn 0-17år Far med barn 0-17år Mor/far med barn 18 ar og over Flerfamiliehusholdninger Enslige Husholdninger uten bam 0-17 år Husholdninger med bam 0-17 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,464 Enslige i alt ,734 Par uten barn i alt ,710 Små. barn 0-6 år ,384 Store barn 7-17 år ,442 Mor/far med barn 0-17 år ,620 Husholdninger med voksne barn ,594 Flerfamiliehusholdnin&er ,577 Tabell Husholdningenes Veld etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Beløp " O0 koeff. Alle husholdninger ,652 Yrkestilknyttede i alt ,541 Selvstendige i alt ,570 Selvstendige i primærnæringene ,513 Selvstendige i andre næringer ,582 Ansatte 5254 : ,520 Ikke yrkestilknyttede i alt ,805 Pensjonister og trygdede ,820 Andre : ,723 11

13 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Tabell Husholdningenes andel av disponibel inntekt etter desiler og husholdningstypel hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Prosent Desil nr Alle husholdninger 2,2 3,9 5,2 6,4 7,7 9,3 11,2 13,3 15,7 24,7 Husholdningstype Enslige 2,6 5,6 6,5 7,4 8,3 9,5 11,0 12,5 14,5 21,6 Par uten barn 4,2 5,7 6,5 7,4 8,4 9,3 10,4 11,6 13,2 22,7 Par med barn 0-6 år 4,9 6,9 7,8 8,5 9,1 9,7 10,5 11,3 12,8 18,0 Par med barn 7-17 at-4,4 6,6 7,4 8,1 8,7 9,3 10,1 11,0 12,5 21,5 Mor/far med barn 0-17 år 2,7 6,3 7,2 8,2 9,0 9,7 10,4 11,3 12,8 22,0 Husholdninger med voksne barn 4,1 5,8 6,9 7,8 8,9 9,9 10,9 12,0 13,5 19,7 Flerfamiliehusholdninger 2,6 5,3 7,0 7,8 8,4 9,7 10,9 12,1 14,6 21,2 Hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Yrkestilknyttede i all 3,3 5,1 6,2 7,3 8,6 9,9 11,0 12,3 14,2 21,6 Selvstendige alt 1,5 4,1 5,4 6,7 7,7 8,8 10,4 12,0 14,4 28,4 Selvstendige i primæmæringene 2,6 5,0 6,3 7,5 8,4 9,8 11,4 12,8 15,0 20,6 Selvstendige i andre næringer 1,0 3,7 5,0 6,3 7,4 8,4 10,0 11,7 14,2 31,7 Ansatte 3,6 5,2 6,3 7,5 8,8 10,0 11,2 12,5 14,2 20,2 Ikke yrkestilknyttede i alt 1,9 4,9 5,8 6,7 7,6 8,9 10,5 12,2 14,7 26,3 Pensjonister og trygdede 4,4 5,3 6,0 6,8 7,8 9,0 10,3 11,8 14,2 23,7 Andre -1,8 1,8 3,6 4,7 5,7 6,7 7,7 9,4 13,2 48,7 Tabell Husholdningenes andel av brutto finanskapital etter desiler og husholdningstype/ hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Prosent Desil nr Alle husholdninger 0,0 0,1 0,6 1,2 2,1 3,5 5,8 9,5 16,9 59,7 Husholdningstype Enslige 0,0 0,0 0,3 0,9 1,8 3,2 5,2 9,2 17,4 61,5 Par uten bam 0,1 0,6 1,3 2,3 3,6 5,3 7,5 11,0 16,9 51,0 Par med bam 0-6 år 0,0 0,5 1,1 1,8 2,8 4,2 6,4 9,9 17,9 54,8 Par med barn 747 år 0,0 0,4 0,8 1,4 2,2 3,4 5,0 7,7 13,9 64,8 Mor/far med bam 0-17 år 0,0 0,0 0,2 0,6 1,1 1,9 2,9 5,3 9,6 78,0 Husholdninger med voksne barn 0,0 0,5 1,0 2,0 3,1 4,7 7,0 11,2 18,3 51,6 Flerfamiliehusholdninger 0,0 0,2 0,6 1,0 1,5 2,7 4,0 6,4 15,6 67,6 Hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Yrkestilknyttede i alt 0,0 0,2 0,7 1,3 2,1 3,4 5,5 9,0 16,4 60,8 Selvstendige i alt 0,0 0,4 1,0 1,9 2,9 4,3 6,5 10,0 15,5 56,9 Selvstendige primærnæringene 0,1 0,8 1,5 2,8 4,4 6,1 9,1 14,6 20,4 39,7 Selvstendige i andre næringer 0,0 0,3 0,8 1,6 2,4 3,5 5,6 8,4 13,6 63,3 Ansatte 0,0 0,3 0,8 1,4 2,3 3,7 5,8 9,4 16,9 59,0 Ikke yrkestilknyttede i alt 0,0 0,0 0,4 1,1 2,2 3,9 6,4 10,4 17,2 58,0 Pensjonister og trygdede 0,0 0,2 0,8 1,8 3,0 5,0 7,5 11,6 18,2 51,3 Andre 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,6 1,5 3,8 93,5 12

14 Inntekts- og formuesundersokelsen 1995 Notater 98/11 Tabell Hushoklningenes andel av gjeld etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Prosent Desil nr Alle husholdninger 0,0 0,0 0,1 1,2 3,3 6,3 10,1 14,7 21,0 42,9 Husholdningstype Enslige 0,0 0,00,0 0,0 1,1 3,5 7,5 13,0 23,0 51,5 Par uten barn 0,0 0,0 0,0 0,2 1,8 4,4 8,3 14,1 21,8 48,9 Par med bam 0-6 Ar 0,5 2,9 5,2 6,8 8,2 9,8 11,3 12,9 15,7 26,3 Par med bam 7-17 år 0,4 2,64,3 5,7 7,2 8,8 10,6 12,7 15,8 31,5 Mor/far med barn 0-17 år 0,0 0,10, 8 2,3 4,6 7,4 10,2 13,6 18,5 42,1 Husholdninger med voksne barn 0,0 0,6 1,9 3,5 5,0 6,9 9,2 12,3 17,3 42,9 Herfamiliehusholdninger 0,0 0,5 1, 7 3,2 4,9 7,2 10,6 13,2 18,8 39,5 Hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Yrkestilknyttede alt 0,0 0,5 2, 1 4,0 6,1 8,3 10,8 13,9 17,9 36,0 Selvstendige alt 0,1 1,2 2,5 3,8 5,4 7,1 9,0 11,4 15,5 43,4 Selvstendige i primærnæringene0,2 1,3 2,6 4,0 5,7 8,5 10,7 13,9 19,5 33,2 Selvstendige i andre næringer0,1 1,3 2,7 3,8 5,2 6,7 8,4 10,5 14,3 46,4 Ansatte 0,0 0,5 2, 1 4,1 6,4 8,8 11,5 14,7 18,9 32,5 Ikke yrkestilknyttede i alt0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 4,0 10,3 21,3 63,1 Pensjonister og trygdede0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 3,1 9,2 21,4 65,6 Andre 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 5,0 7,8 12,1 19,1 53, Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til inntekts- og formuesundersokelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. For husholdninger som ikke har blitt intervjuet, har vi benyttet familien som husholdningsenhet. Da omtrent 90 prosent av alle husholdningene består av bare én familie, vil utvalgsskjevheten bli liten Innsamlings- og bearbeidingsfeil En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være dataregistreringsfeil, kodefeil, revisjonsfeil, feil i EDB-behandlingen etc. Det er utfort et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige Feil i primærdataene Våre viktigste primærdata er hentet fra selvangivelsene. Disse kan være utfylt feil av skattyter, noe er rettet av ligningskontorene mens andre kommer ut som feil i våre kontrollprogrammer. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Det kan fore til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Et felt som er av en viss betydning for oss, men som ikke registreres av ligningskontorene, er stilling. Vi brukte tidligere denne opplysningen for å tildele yrkeskode og for å kunne gi en mer detaljert inndeling etter «sosioøkonomisk status». 13

15 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen Ekstremobservasioner Hver årgang av inntekts- og formuesundersøkelsene vil inneholde et antall observasjoner som må betraktes som ekstremobservasjoner. Desto finere inndelinger vi betrakter, desto større påvirkning har disse observasjonene på resultatet. Vi har bestrebet oss på å finne disse observasjonene før materialet brukes som grunnlag for endelige tabeller, og å redusere deres påvirkning på resultatet ved at de gis vekt = Andre svakheter De viktigste primærdataene er som tidligere nevnt hentet fra selvangivelsen. De ansettelser vi her finner er satt ut fra skattemessige hensyn. For bolig opererer vi med ligningsverdi og for noen andre formuesgjenstander brukes verdien etter at bestemte skattefrie beløp er trukket fra, f.eks, innbo og løsøre. Beløpene vil derfor were svært lave i forhold til markedsverdien. Vi ser her klart en uoverensstemmelse mellom hva vi reelt måler og det vi aller helst skulle male. 6. Organisering av tabellfiler 6.1. Individfil Fra og med inntektsåret 1993 vii det ikke bli publisert individstatistildc på grunnlag av inntekts- og formuesundersøkelsenes utvalg slik vi er vant med fra årene før Selvangivelsesstatistikk for personer vil fra og med inntektsåret 1993 i hovedsak bli publisert på grunnlag av et uttrekk fra Skattedirektoratets DSBsystem (Datastøttet SelvangivelsesBehandling). Vi må allikevel danne personfiler på grunnlag av utvalget for kunne gi tidsserier som også dekker tiden før etablering av selvangivelsesstatistikken Enhet Den primære enhet i inntekts- og formuesundersøkelsen er individet. Alle personer som tilhører privathusholdninger, er representert med hver sin record på denne filen Inntektstaker Inntektstaker er en avledet enhet som brukes i en del sammenhenger. Som inntektstaker regnes alle personer som vi har registrert med en eller annen form for inntekt. Med inntekt mener vi i denne sammenheng følgende: Sum inntekter, post Underskudd i næring, postene , , og Barnetrygd Bostøtte Stipend Sosialhjelp Grunnstønad Hjelpestønad Kjennemerker Primære belopskjennemerker De primære beløpskjennemerkene er hentet fra postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» for inntektsåret Beløpene hentes i hovedsak fra et uttrekk fra Skattedirektoratets DSB-system. Dessuten kobles det på kjennemerker fra en rekke interne og eksterne registre Tilkoblede kjennemerker Det sentrale personregisteret - bostedskommune - familienummer 14

16 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/11 DSB-systemet ligningskommune postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» Ligningsregisteret Ansettelser - PI pensjoner (lav sats) - PI pensjoner fra delingsforetak, liberale næringer - PI pensjoner fra delingsforetak, andre næringer - PI Lønn - PI lønn fra delingsforetak, liberale næringer - PI lønn fra delingsforetak, andre næringer - PI Primærnæringer, enmannsforetak - PI Primærnæringer, deltakerlignet selskap - PI Primærnæringer, godtgjørelse - PI Liberale næringer, enmannsforetak - PI Liberale næringer, deltakerlignet selskap - PI Liberale næringer, godtgjørelse - PI Andre næringer, enmannsforetak - PI Andre næringer, deltakerlignet selskap - PI Andre næringer, godtgjørelse Godtgjørelse primærnæring - Godtgjørelse annen næring - Grunnlag for toppskatt - Alm. inntekt etter særfradrag som gir skatt - Netto inntekt stat som gir skatt - Netto formue kommune som gir skatt Netto formue stat som gir skatt - Alm. inntekt etter særfradrag som på SA Netto inntekt stat som på SA Netto formue kommune som på SA Netto formue stat som på SA Særfradrag hele summen - Sum pensjonsgivende inntekt (Summen av alle personinntektsfelter bortsett fra de tre feltene med personinntekt pensjoner) Boligverdi (ligningsverdi) Aksjeutbytte Skatter - Skatt på formue kommune - Skatt på formue stat - Skatt på inntekt kommune Skatt på inntekt stat (spesielle grupper) Fellesskatt - Toppskatt - Trygdeavgift lønn (mellomsats) - Trygdeavgift lønn fra delingsforetak Trygdeavgift pensjon (lay sats) - Trygdeavgift pensjon fra delingsforetak Trygdeavgift jord, skog og fiske (mellomsats) Trygdeavgift liberale næringer under 12G (høy sats) - Trygdeavgift liberale næringer over 12G (mellomsats) - Trygdeavgift annen næring under 12G (høy sats) 15

17 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen Trygdeavgift annen næring over 12G (mellomsats) - Skattetillegg brudd BSU (neg. beløp på lignreg. prod.fil) - Skattetillegg brudd AMS (neg. beløp på lignreg. prod.fil) - Skatt på etterbetalt pensjon Fradrag i skatt - Skattefradrag BSU (pos. beløp på lignreg. prod.fil) - Skattefradrag AMS (pos. beløp på lignreg. prod.fil) - Nedsettelse 65 prosent-regelen - Skattefradrag for utenlandsskatt - Skattefradrag på etterbetalt pensjon - Finnmarksfradrag - Skattebegrensning par.78 Godtgjørelsesfradrag (anvendt) - Forsørgerfradrag Annet Forsinkelsesavgift - Tilleggsskatt Skattemanntallsgruppe - Skatteklasse - Kode for ligning - Antall bam under 16 år - Antall barn over 15 år hel stønad - Antall barn over 15 år halv stønad Rikstrygdeverket pensjonstype (fra 1984) se avsnitt 8.2 pensjonsstatus (fra 1984) se avsnitt høyeste uføregrad - grunnstønad (beløp) - hjelpestønad (beløp) - særtilleggsfaktor (5 desimaler) - ventetilleggssum, andel av grunnbeløp i folketrygden (5 desimaler) - engangsstønad ved fødsel Sosialdepartementet - sosialhjelp Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket oversender sine data til Seksjon for levekårsstatistikk (350) hvor vi får våre koblinger. Den norske stats husbank - bostøtte utbetalt i løpet av 1995 Statens Lånekasse for utdanning - stipend utbetalt i. løpet av lån opptatt og utbetalt i løpet av totalt innbetalt dette året - innbetalte renter i året - gjeld ved 'årets utgang - rentesaldo ved årets utgang 16

18 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/11 i Lønns- og trekkoppgaveregisteret - arbeidsledighetstrygd (LTO - kode 147) - attføring i påvente av pensjon (LTO - kode 221) - attføringspenger (LTO-kode 222) - avtalefestet pensjon, AFP (LTO - kode 227) - andre skattefrie inntekter (LTO - kode 916) Utdanningsregisteret (Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (320)) - utdanningens art ( 2 pos.) se avsnitt pos. nivå 2. pos. fagfelt Avledede/aggregerte belopskjennemerker De avledede kjennemerkene er vesentlig enkeltposter i våre regnskapsoppstillinger, inntektsregnskap, selvangivelsesregnskap og formuesregnskap, og de er bygd opp av primære, beregnede og pikoblede kjennemerker. Her følger en oversikt over de avledede kjennemerkene og en beskrivelse av hvordan de er bygd opp på grunnlag av poster fra selvangivelsen og problede kjennemerker. Kontant lønn (inntl) Lønn Sjømannsinntekt Inntekt av barnepass i eget hjem Overskudd på utgiftsgodtgjørelse Annen arbeidsinntekt Dagpenger for selvstendig næringsdrivende Lønn til bam under 13 år Ytelser fra folketrygden (innt2) Egen Ektefelletillegg Ektefelles Tjenestepensjon m.m. (innt3) Egen Ektefelles Næringsinntekt i primærnæringene (innt4) Næringsinntekt av jordbruk, gartneri mv /I av skogbruk av fiske og fangst Sykepenger i primærnæring Næringsinntekt i andre næringer (innt5) Næringsinntekt av annen næring Næringsinntekt i KS Sykepenger i næring, liberale yrker Sykepenger i næring, annen næring Renter av bankinnskudd m.m. (innt6) Renter av innenlandske bankinnskudd Renter av utestående fordr., obi. og gjeldsbrev 17

19 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Aksjeutbytte (innt7) Utbytte fra norske selskap Utbytte fra utenlandske selskap Nettoinntekt av prosentlignet eiendom (innt8) Netto inntekt av prosentlignet boligeiendom (inkl. boligselskap) Netto inntekt av prosentlignet fritidseiendom Annen inntekt av fast eiendom (innt9) Andelseiers del av inntekter i boligselskap Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom Andre inntekter (innt10) Skattepliktig gevinst ved salg av aksjer Inntekter fra utlandet Andre inntekter Utenbygds inntekt (ikke prosentlignet) Inntektsføring: Gevinst- og tapskonto Inntektsføring: Tom negativ saldo Feilsummering inntekt (post ) Sum inntekter inntl Kontant lønn - innt2 Ytelser fra folketrygden innt3 Tjenestepensjon innt4 Næringsinntekt i primærnæringene innt5 Næringsinntekt i annen næring - innt6 Renter av bankinnskudd - innt7 Aksjeutbytte - innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom - innt9 Annen inntekt av fast eiendom - innt10 Andre inntekter Minstefradrag (fradl) Reiseutgifter (frad2) Av egen inntekt Faktiske utgifter Av ektefelles pensjon mv. Av ektefelletillegg Av hvert barns lønnsinntekt Av barnebidrag og barnepensjon Reiseutgifter til og fra arbeidssted Reiseutgifter ved besøk i hjemmet "Egenandel" reiseutgifter (6 000 kr) Underskudd i næring (frad3) Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre næringer Underskudd i K/S -F Underskudd ved utleie av fast eiendom Utenbygds underskudd i næring Tidligere års underskudd (framførbart) 18

20 Inntekts- og formuesundersokelsen 1995 Notater 98/11 Gjeldsrenter (frad4) Gjeldsrenter til norske fordringshavere Gjeldsrenter til utenlandske fordringshavere Andre fradrag (frad5) Merutgifter til kost og losji SjOrnannsfradrag Særfradrag i inntekt av fiske Næringsdrivendes premie til tilleggstrygd Fradragsberettiget tap ved salg av fast eiendom Andre fradrag Fradragsberettiget tap ved salg av aksjer Fradragsforing: Gevinst- og tapskonto Fradragsforing: Tom negativ saldo Feilsummering fradrag (post 3.4.5) Sum fradrag i inntekt Renter av gjeld i utlandet frad1 Minstefradrag frad2 Reiseutgifter frad3 Underskudd i næring frad4 Gjeldsrenter frad5 Andre fradrag Foreldrefradrag Fagforeningskontingent Pensjonspremie Pliktig underholdsbidrag Andel av boligselskapsutgifter Premie for egen pensjonsforsikring Korreksjon for negativ nettoinntekt (frad6) Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, innenbygds komm., utenbygds kommune Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, UB Særfradrag Sum inntekt Sum fradrag Renter av gjeld i utlandet (ikke tatt med i sum fradrag) Netto næringsinntektfør av- og nedskrivninger (inntil) Næringsinntekt av jordbruk Næringsinntekt av skogbruk Næringsinntekt av fiske Annen næringsinntekt Næringsinntekt i KS Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Sykepenger i næring, liberale yrker Sykepenger i næring, primærnæring Sykepenger i næring, annen næring Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre nwringer Underskudd i K/S Underskudd ved drift av fast eiendom Skattemessige av- og nedskrivninger 19

21 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995, Kommentar: Her burde strengt tatt også «Underskudd UB» også were trukket ut, men forrige år hadde vi ikke denne muligheten, da lå denne inntekten uspesifisert i andre fradrag. Det er kanskje et tvilsom argument at vi her har ivaretatt sammenlignbarheten med tidligere årganger. Andre kapitalinntekter (innt12) Andelseiers del av boligselskapets inntekter Skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom Skattepliktig gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer Inntekter fra utlandet Andre inntekter Feilsummering i sum inntekt Inntektsføring: Gevinst- og tapskonto Inntektsføring: Tom negativ saldo Mottatte bidrag m.m. (innt13) Egne bidrag Barns bidrag Annet Barnepensjon Andre overføringer (innt14) Sosialhjelp + Grunnstønad + Hjelpestønad Yrkesinntekt i alt (innt.1,5) inntl Kontant lønn + innt 1 1 Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger Kapitalinntekter i alt (innt16) innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom + innt6 Renter av bankinnskudd + innt7 Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse Avkastning på sparedelen av livsforsikring frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap + innt12 Andre kapitalinntekter OverfOringer i alt (innt17) innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m. + innt13 Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd (påkoblet for 1995) Bostøtte (Husbanken) Stipend (Lånekassa) Forsørgerfradrag (Ligningsregisteret) innt14 Andre overføringer Samlet inntekt (inklandre overføringer) (innt18) inntl Lønn inntil Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom innt6 Renter av bankinnskudd innt7 Aksjeutbytte Avkastning på sparedelen av livsforsikring 20

22 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/11 frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap + innt12 Andre kapitalinntekter + innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m. + innt 13 Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd Bostøtte Stipend Forsørgerfradrag + innt14 Andre overføringer = innt15 + innt16 + innt17 Sum skatter (skatl) Sum fradrag i skatt (skat2) Skatt på formue, kommune Skatt på formue, stat Skatt på inntekt, kommune Skatt på inntekt, stat Fellesskatt Toppskatt Tr.avgift pensjon (lav sats) ---"---- pensjon (lav sats), fra delingsforetak --"-- lønn (mellomsats) ----"---- lønn (mellomsats), fra delingsforetak ---"---- liberale næringer under 12G (høy sats) ----"-- liberale næringer over 12 G (mellomsats) -- annen næring under 12G (høy sats) ----"--- annen næring over 12G (mellomsats) ----"-- J/S/F (mellomsats) Skattetillegg for brudd BSU Skattetillegg for brudd AMS Skatt på etterbetalt pensjon Skattefradrag BSU Skattefradrag AMS Nedsettelse 65 prosent-regelen Skattefradrag for utenlandsskatt Skattefradrag på etterbetalt pensjon Finnmarksfradrag Skattebegrensning 78 Anvendt godtgjørelsesfradrag Disponibel inntekt (inkl. andre overføringer) (innt19) innt18 Samlet inntekt inkl. andre overføringer skatl Sum skatter + skat2 Sum fradrag i skatt Samlet inntekt uten andre overføringer (innt20) innt18 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - innt14 Andre overføringer Disponibel inntekt uten andre overføringer (innt21) innt19 Disponibel inntekt inkl. andre overføringer innt14 Andre overføringer 21

23 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen Mill F Samlet inntekt (inklandre ovetføringer, uten fradrag for gjeldsrenter) (innt22) innt18 Samlet inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligseiskap Disponibel inntekt (inkl.andre overføringer, utenfradrag for gjeldsrenter) (innt23) innt19 Disponibel inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap Faste eiendommer, anlegg, skog mv. (form]) Andelseiers del av boligselskapets lign.verdi Egen bolig Fritidsbolig Annen fast eiendom Produksjonskapital (form2) Konsumkapital (form3) F Realkapital i alt (form4) forml + form2 + form3 Yrkesbiler, maskiner, inventar mv. Buskap Varelager Skip, fiske- og fangstfartøy mv. Innbo og annet løsøre Fritidsbåter, salgsverdi under kr Skattefritt beløp (kr ) Fritidsbåter, salgsverdi over kr Motorkjøretøy Campingvogn Faste eiendommer, anlegg, skog mv. Produksjonskapital Konsumkapital Ihendehaverobligasjoner (form5) Norske ihendehaverobl. (registrert i VPS) Andre (ikke registrert i VPS) Aksjer i norske selskap (form6) Aksjer registrert i VPS Aksjer ikke registrert i VPS Feilsummering formue (post ) 4.7 Sum bruttoformue Bankinnskudd Netto kontanter Norske ihendehaverobl. (registrert i VPS) Andre (ikke registrert i VPS) Utestående fordringer, pantobl. o.l Aksjer registrert i VPS Aksjer ikke registrert i VPS Andre verdipapirer Nettobeløp av og Fritidsbåter, salgsverdi over kr Motorkjøretøy 22

24 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater 98/ Campingvogn Andelseiers del av boligselskapets lign.verdi Egen bolig Fritidsbolig Annen fast eiendom Yrkesbiler, maskiner, 'inventar mv Buskap Varelager Skip, fiske- og fangstfartøy mv Premiefond, egen pensjonsforsikring Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser Andelseiers del av boligsel. annen formue Annen skattepliktig formue Utenlandske bankinnskudd, aksjer og ihendehaverobl. Andre fordringer (form?) Kontanter, sjekker, remisser o.l Fribeløp Utestående fordringer, pantobl. o.l Andre verdipapirer Premiefond, egen pensjonsforsikring Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser Andelseiers del av boligsel. annen formue Annen skattepliktig formue Feilsummering formue Bruttofinanskapital i alt (form8) Bankinnskudd + form5 Ihendehaverobligasjoner Utenlandske bankinnskudd, aksjer og ihendehaverobl. + form6 Aksjer i norske selskap + form7 Andre fordringer Nettoformue kommune (form9) Nettoformue i bostedskommunen Nettoformue i andre kommuner Korreksjon for negativ nettoformue (form10) 4.7 Sum bruttoformue Sum gjeld Nettoformue i bostedskommunen Nettoformue i andre kommuner Oversikt over benyttede koder som ikke finnes selvangivelsen Oversikten inneholder underposter (koder) som benyttes i DSB-systemet, men som ikke er spesifisert på selvangivelsen. Noen variabler er hentet fra Ligningsregisteret og tildelt koder på produksjonsfila. I tillegg avledes enkelte variabler og tildeles koder 'i kontrollrutina for næringsoppgavene Lønn bare trygdeavgift (brukes bl.a. for enkelte oljearbeidere på britisk sokkel) Etterbetalt pensjon Næringsinntekt fra K/S Aksjeutbytte fra aksjefond Utenbygds inntekt (ikke prosentlignet) Feilsummering alminnelig inntekt Inntektsføring: Gevinst og tapskonto Inntektsføring: Tom positiv saldo Fribeløp maks kr 23

25 Notater 98/11 Inntekts- og formuesundersøkelsen Netto reiseutgifter Underskudd i plimæmæringene Underskudd i annen næring Underskudd K/S Underskudd ved utleie Underskudd utenbygds Fradragsføring: Gevinst- og tapskonto Fradragsføring: Tom negativ saldo Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, bostedskommune Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, utenby(gd)s kommune Særfradrag Toppskattegrunnlag Feilsummering fradrag Barns særfradrag Andre særfradrag Netto kontanter Andeler i aksjefond Skattefritt beløp innbo, maks kr Skattepliktig innbo Fast eiendom i utlandet Feilsummering formue Nettoformue kommune Nettoformue utenbys kommune Godkjente negative koder. Følgende koder skal godkjennes negative, alle andre skal bare være positive Feilsummering alminnelig inntekt Andre utgifter (i forbindelse med overføring mellom ektefeller) 3.4 Alminnelig inntekt før særfradrag Feilsummering fradrag 3.6 Sum grunnlag for beregning av kommune og fellesskatt Feilsummering formue 4.9 Nettoformue Av- og nedskrivninger Spesifikasjon av skattemessige av- og nedskrivninger Beløpene som inngår i dette kjennemerket er hentet fra andre skjematyper. Skjematype Filnavn Post Fra posisjon Alm. næringsoppg. $1NNTFORM/sbifu/wk15/prodalm. ssd Regniskattem. verdier $1NNTFORM/sbifu/wk15/prodpers.ssd Jordbruk $1NNTFORM/sbifu/wk15/prodj ord. ssd Skogbruk $1NNTFORM/sbifuiwk15/prodskog.ssd Fiske $INNTFORM/shifu/wk15/prodfisk.ssd SUM 01(780) - 14(433) + 02( ) + 03( ) + 05(219) Tall utenfor ( ) viser skjematype mens tall inni ) viser post. 24