Vidar Pedersen. Inntekts- og. formuesundersøkelsen Dokumentasjon. Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønsstatistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vidar Pedersen. Inntekts- og. formuesundersøkelsen Dokumentasjon. Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønsstatistikk"

Transkript

1 97/14 Notater 1997 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønsstatistikk

2 Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort. Dette dokumentasjonsnotatet er ment å være et internt dokument. Detaljeringsgraden er satt høyt for å tilfredsstille ønsker fra brukerne av disse dataene. Dette arbeidsnotatet har som hovedmål å dokumentere de ulike elementene i tilretteleggingen av datagrunnlaget til Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger Notatet beskriver hvordan datainnsamlingen er foretatt, hvilke kvalitetskontroller dataene har gjennomgått, hvordan dataene er organisert og til slutt noen hovedresultater fra undersøkelsen. Siden Inntekts- og formuesundersøkelsen er en årlig utvalgsundersøkelse vil arbeidsnotatet være en viktig informasjonskilde ved gjennomføring av neste års undersøkelse, spesielt ved et eventuelt saksbehandlerskifte. Arbeidsnotatet er også et viktig arbeidsredskap for de som skal framstille tabeller på grunnlag av dette datamaterialet. Filbeskrivelser, beskrivelse av aggregerte felter, beskrivelse av avledede kjennemerker og beskrivelse av påkoblede kjennemerker er nyttig informasjon i denne forbindelsen. Vi har som mål å dokumentere hver årgang av undersøkelsene pd en tilnærmet ensartet form slik at det skal være enkelt å finne fram til samme informasjon for hver årgang. Utgivelsestidspunktet vil variere ut fra de prioriteringer som til enhver tid blir gjort. 2

3 inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING 5 Li HISTORIKK NYTT AV ÅRET 5 L3 FORMAL DATAFANGST DATAGRUNNLAG OMFANG UTVALGSPLAN FOR 1F Justering for tilganger/avganger SAMMENVEID MATERIALE (SPA-FIL) 7 Figur Illustrasjon av utvalgssammensetningen INNSAMLINGSTIDSPUNKT ETTERKONTROLL OG KORRIGERING AV HUSHOLDNINGSSAMMENSETNINGEN REGISTRERING OG KONTROLL ESTIMERING AV VEKTER FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE UTVALGSVARIANS 9 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter husholdningstype I 1 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter husholdningstype Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994,..I2 Tabell Husholdningenes gjeld etter husholdningstype Tabell Husholdningenes gjeld etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter desiler og husholdningstype/ hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent 14 Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent 14 Tabell Husholdningenes gjeld etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent UTVALGSSKJEVHET INNSAMLINGS- OG BEARBEIDINGSFEIL FEIL I PRIMÆRDATAENE EKSTREMOBSERVASJONER ANDRE SVAKHETER ORGANISERING AV TABELLFILER INDIVIDFIL Enhet lnntektstaker Kjennemerker Primære belopskjennemerker Beregnede belopskjennemerker Tilkoblede kjennemerker Avledede/aggregerte belopskjennemerker Kjennemerker avledet under revisjon Av- og nedskrivninger Andre kjennemerker HUSHOLDNINGSFIL 27 3

4 Dokumentas on Enhet Husholdning Definisjon av hovedinntektstaker Kjennemerker Beløpskjennemerker ,3.2 Andre kjennemerker Antall forbruksenheter i husholdningen REGNSKAPSOPPSTILLINGER SELVANGIVELSESREGNSKAP INNTEKTSREGNSKAP FORMUESREGNSKAP SPESIFIKASJON AV KJENNEMERKER/VARIABLER GRUPPERING ETTER SOSIOØKONOMISK STATUS GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE I GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE II GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE III GRUPPERING ETTER GEOGRAFISK BELIGGENHET _._..._ GRUPPERING ETTER BOSTEDSKOMMUNENS STØRRELSE Koder for kommunestorrelse SPESIFIKASJON AV SUM SKATTER OG SUM FRADRAG I SKATT _..._ SPESIFIKASJON AV PENSJONSTYPE OG PENSJONSSTATUS _ SPESIFIKASJON AV UTDANNINGSKODER VEDLEGG L FILBESKRIVELSE - PERSONFIL emes 000me a eees 37 VEDLEGG 2. FILBESKRIVELSE HUSHOLDNINGSFIL VEDLEGG 3. GJENNOMSNITTSTALL FOR VEDLEGG 4. UTVALGTE TABELLER 66 VEDLEGG 5. LITTERATURHENVISNINGER PA OMRÅDET DOKUMENTASJON 88 VEDLEGG 6. SKJEMA. SELVANGIVELSE FOR PERSONLIGE SKATTYTERE De sist utgitte publikasjonene i serien Notater

5 LO Innledning 1.1 Historikk Statistisk sentralbyrå har gjennomfort en særskilt inntekts- og formuesundersøkelse (IF) hvert år siden inntektsåret 1982 med unntak av IF er en utvalgsundersøkelse, basert på et utvalg av personer påkoblet andre medlemmer av husholdningen. Tall fra undersøkelsen publiseres først i Ukens statistikk. Siste publikasjon utgitt med Inntekts- og formuesundersøkelsene som grunnlagsmateriale, er NOS C 70 Inntekts- og formuesstatistikk 1982, Tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 ble publisert i Ukens statistikk nr. 11, 1996 (foreløpige tall) og Ukens statistikk nr. 34, 1996 (endelige tall). 1.2 Nytt av året Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 skiller seg fra tidligere undersøkelser ved at selvangivelsesopplysningene kun ble innhentet på maskinlesbart medium. Fra og med inntektsåret 1993 var DSB-systemet (Datastøttet Selvangivelses Behandling) fullt utbygd ved ligningskontorene. Dette har medfort at vi får overfort seivangivelsesopplysningene for samtlige personer i landet på maskinlesbart medium. Denne datatilgangen har resultert i at selvangivelsesstatistikk på individnivå nå er blitt en registerbasert statistikk og at inntekts- og formuesundersøkelsene primært er grunnlag for husholdningsstatistikk. 1.3 Formål Inntekts- og formuesundersøkelsen skal gi en oversikt over inntektens og formuens fordeling på husholdninger gruppert etter størrelse, sammensetning og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Den skal også vise inntekts- og formuesstrukturen, dvs. hvordan inntekt og formue er sammensatt av ulike komponenter. Et hovedformål med inntektsstatistikken er å presentere inntektsmål som kan oppfattes som levekårsindikatorer og presentere data som måler de økonomiske ressurser som husholdningene har til disposisjon til sparing og forbruk. Inntektsmål alene kan aldri gi et fullstendig bilde av levekår, men kan hjelpe oss når vi skal vurdere fordelingen av levekår på grupper av befolkningen. Opplysningene i inntekts- og formuesstatistikken er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. Dette betyr at skattefrie inntekter og formuer bare kommer med i den grad dette inngår i ulike registre, f.eks. barnetrygd, bostøtte og stipend. Ifølge skatteloven skal formuen ansettes etter "antatt salgsverdi". Begrepet er ikke entydig, og særlig ved formuesansettelsen av realkapitalen er ligningsverdiene ofte lave i forhold til de virkelige omsetningsverdiene. 2.0 Datafangst 2.1 Datagrunnlag lnntekts- og formuesundersøkelsen 1994 har selvangivelsen for de personlige skattyterne som det viktigste datagrunnlaget. Som nevnt over ble disse opplysningene hentet fra Skattedirektoratets DSB-system. Inntektsog formuesundersøkelsen henter også data fra en rekke andre kilder. Intervjuopplysninger er grunnlaget for husholdningssammensetningene. Administrative og statistiske registre har vi også brukt i stor utstrekning. Folgende registre har vi hentet data fra: - Ligningsregisteret (utlignede skatter, nettoinntekt m.m.) - Det sentrale personregister (familienummer, ekteskapelig status) - Utdanningsregisteret (høyeste fullførte utdanning) - Statens lånekasse for utdanning (lån, stipend, gjeld) 5

6 - Husbanken (bostøtte) - Sosialdepartementet (sosialhjelp) - Rikstrygdeverket (grunn- og hjelpestønad, pensjonstype og pensjonsstatus osv.) - Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, attføringspenger og AFP) 2.2 Omfang Inntekts- og formuesundersokelsen har som formål å belyse inntekts- og formuesforholdene for hele den norske befolkningen, og for forskjellige delgrupper av befolkningen. Utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregister. Det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn fait i løpet av året er med uansett fødselsdato. Dale og utvandrede ble behandlet etter følgende retningslinjer: - Døde eller utvandret en person i årene for 1994, ble vedkommende ikke tatt med. Var vedkommende også intervjuobjekt, ble hele husholdningen tatt ut. - Døde eller utvandret JO, ektefellen eller annen person (barn) i husholdningen i løpet av de siste fire månedene av 1994, har vi beholdt vedkommende i utvalget. - Dale eller utvandret ektefellen eller annen person (barn) i husholdningen i løpet av de første åtte månedene av 1994, er vedkommende tatt ut av utvalget. - Døde 10 i løpet av inntektsårets første åtte måneder, er vedkommende tatt ut av utvalget sammen med resten av husholdningen. 2.3 Utvalgsplan for 1F94 Utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 inneholder tre ulike utvalg. Paneldelen til inntekts- og formuesundersøkelsene (ca JO) var med i IF82, og hvert år siden Dessuten inngår boforholdsundersøkelsens generelle utvalg og det nye levekårspanelet. Utvalg IF-panelet Boforholdsundersokelsen Levekårspanelet Totalt Antall husholdninger/i Antall personer Utvalget i 1994 består av husholdninger med familier husholdninger med én familie, husholdninger med to familier, 49 med tre familier og 7 husholdninger med flere enn tre familier. Utvalget består av personer. Flere personer/husholdninger er med i to eller flere av utvalgene det ser vi ved at summering til linjen med «Totalt» ikke stemmer. Se for øvrig figur

7 2.3.1 Justering for tilganger/avganger Justering av panelsammensetningen i IF94 følger de retningslinjer som er trukket opp av Johan Heldal (J0H/ "Panel av husholdninger. Prinsipper for vedlikehold". Notatet følger INO 91/7 "IF88" som vedlegg. I hovedsak går dette ut på at tilganger skal trekkes med samme sannsynlighet som det opprinnelige panelet. Tilgangene trekkes med folgende sannsynlighet n / N, der n = antall utvalgspersoner i alderen år i det opprinnelige panelet i 1986, og der N = antall personer i alderen år i populasjonen i Trekkesannsynligheten skal etter dette bli: 2142 (n) / (N) = 0, Antall tilganger skal etter dette bli - Nye årganger, dvs. personer som har fylt 16 år siden siste gang panelet ble brukt Innvandrere, dvs. personer som har kommet inn i populasjonen siden siste gang panelet ble brukt 172 Dessuten må det trekkes et tilleggsutvalg av personer som ikke dekkes av Levekårsutvalget, dvs. personer over 79 år. Disse inngår ikke i panelet, men trekkes på nytt hvert år. Ekstrautvalg av personer over 79 år 1263 Avganger: Intervjuobjekter med tilsvarende husholdninger som ikke lenger skal være med i panelet er: - Døde JO (se kap. 2.2 Omfang) - Utvandrede JO (se kap. 2.2 Omfang) - TO som overskrider aldersgrensen i panelet på 79 år 2.4 Sammenveid materiale (SPA-fil) 1994 ble det også gjennomført en inntekts- og formuesundersøkelse for personlig næringsdrivende (IFN). For dette utvalget ble det også hentet inn regnskapsopplysninger i tillegg til selvangivelsesopplysninger fra Skattedirektoratets DSB-system. IFN94 benytter alle næringsdrivende i IF94, men disse næringsdrivende vil 0, x (Befolkningstall pr. 1. januar 1994). 2 Antall innflyttere til landet i alt i løpet av 1993 var personer. Av disse var norske statsborgere. De fleste av disse har trolig bare hatt et kortere opphold i utlandet og har dermed tidligere hatt trekkesannsynlighet til å komme med i utvalget dersom de har bodd i landet i perioden etter Vi har derfor besluttet å fjerne disse. Antallet personer med trekkesannsynlighet til panelet bli etter dette , x De gamle trekkes med samme sannsynlighet som tilgangene til panelet. Antall personer i populasjonen som var over 79 år 1. januar 1994, var Trekkesannsynligheten skal etter dette bli : 0, x

8 I Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 ikke dekke alle næringer. Det er derfor også trukket et tilleggsutvalg av næringsdrivende. Dette omfattende materialet ble for inntektsåret 1994 "sydd" sammen for å danne et bedre grunnlag for å drive analyse og skatteforskning. Det vil ikke bli publisert tall med det sammenveide materialet som grunnlag. Figur 2.43 Illustrasjon av utvalgssammensetningen Felles personer og husholdninger Levekårsundersøkelsen Antall personer Antall husholdninger /174 Panelet til inntekts- og formuesundersøkelsen Antall personer Antall husholdninger linntektsundersokelsen for personlige næringsdrivende Antall personer Antall familier Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 Antall personer Antall husholdninger Boforholdsundersokelsen Antall personer Antall husholdninger SPA-fil 1994 Antall personer Antall husholdnifamilier Det sammenveide utvalget består av i alt husholdninger/familier med i alt personer. I IF94 er opplysninger om husholdningenes sammensetning innhentet ved å intervjue personer i husholdningene. En del av de uttrukne personene har vi av forskjellige grunner ikke fått intervju med. For disse er familieenheten brukt som husholdningsenhet. For IFN94 er det ikke gjennomført et slikt intervju. Derfor består alle IFNs husholdninger av bare én familie. Familie er et snevrere begrep enn husholdning. En familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot, omfatter alle personer som bor og spiser sammen (kosthusholdning). Husholdningen kan dermed bestå av flere familier. Feilen som begås i de tilfeller der familieenhet brukes som husholdningsenhet, er imidlertid liten. De aller fleste vil få riktig husholdningssammensetning da nesten 88 prosent av alle husholdninger i utvalget til IF94 består av bare én familie. Inntekts- og formuesundersokelsen for personlig næringsdrivende (IFN94) og det sammenveide materialet vil ikke bli ytterligere kommentert i dette notatet. IFN94 vil bli dokumentert i eget notat. 2.5 Innsamlingstidspunkt De fleste inntektsdataene bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for Intervjudataene for panelet ble samlet inn i løpet av mars 1995, for Boforholdsundersøkelsen fram til mai 1995 og for Levekårsundersøkelsen fram til mars Registerdataene ble innsamlet høsten 1995 til våren Registerdataene er uten frafall. De viser med få unntak situasjonen ved utgangen av Det gjelder f.eks. 8

9 sivilstatus, familiesammensetning osv. Inntekts- og fradragsdata gjelder hele året At datainnsamlingen ikke refererer seg til et bestemt tidspunkt, gir oss både teoretiske og praktiske problemer. Eksempelvis forekommer det at personer er lignet på basis av en familiesituasjon som ikke stemmer overens med situasjonen på intervjutidspunktet. 2.6 Etterkontroll og korrigering av husholdningssammensetningen Inntekts- og formuesundersøkelsen har et noe annet forhold til intervjutidspunktet og husholdningssammensetningen enn tilfellet vil være for den enkelte delundersøkelsen. Vi hadde ønsket oss at intervjuet kunne gjennomføres rundt årsskiftet da det er situasjonen ved utgangen av undersøkelsesåret som er den situasjonen vi prover å tilstrebe. Når intervuet blir foretatt i f.eks. mai året etter undersøkelsesåret eller tidlig på hosten i undersøkelsesåret, vil dette medføre et ganske omfattende arbeid med å korrigere for endringer som har skjedd i høst- eller vårmånedene. I og med at delutvalgene til IF94 ble intervjuet våren året etter undersøkelsesåret, kom det med en del barn fodt i begynnelsen av Disse ble fjernet fra utvalget. Samtidig var det også en del endringer i f.eks. sivilstand som vi måtte tilbakestille. 3.0 Registrering og kontroll Som tidligere ble selvangivelsens opplysninger hentet inn på maskinlesbart medium for hele utvalget. Jeg har også nevnt at de næringsdrivende i IF94 er en del av IFN94s utvalg. Disse oppgavene har også gjennomgått en nærmere kontroll av sammenhengen mellom selvangivelsens opplysninger og de ulike næringsoppgavene. Deler av selvangivelsens opplysninger ble lastet inn i en database i ORACLE og knyttet til ei skjermrutine for kontroll og oppretting. Enkelte felter kunne ved hjelp av næringsoppgavene spesifiseres ytterligere. Dessuten har IF94 behov for å få koblet på opplysninger om av- og nedskrivninger fra næringsoppgavene. 4.0 Estimering av vekter Estimering av vekter ble foretatt av Egil Heilund internt på seksjonen. En dokumentasjon av dette arbeidet vil bli publisert i serien Notater på et senere tidspunkt. 5.0 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 5.1 Utvalgsvarians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner, blir derfor ikke publisert. (Dette er hovedregelen, men enkelte unntak kan forekomme). Et mål på usikkerheten ved de estimerte verdiene får vi ved å beregne størrelsen på standardavviket. I tabellene har vi estimert størrelsen på standardavviket rundt gjennomsnittsverdiene for inntektsarter og formuearter. Tallene er fordelt etter kjennemerker ved husholdningen og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Når vi kjenner standardavviket til et gjennomsnittstall, kan vi beregne et konfidensintervall rundt den estimerte gjennomsnittsverdien. Konfidensintervallet er det intervall som med en bestemt sannsynlighet vil inneholde den sanne verdi i populasjonen. Det er vanlig å beregne dette intervallet for en slik sannsynlighet på 95 prosent. Under bestemte forutsetninger vil et 95 prosents konfidensintervall ligge +/- 2 x standardavviket (egentlig 1,96) fra det estimerte gjennomsnitt. Ved hjelp av tabellene kan vi vise hvordan usikkerheten oker når delgruppene blir mindre. 9

10 Gjennomsnittlig disponibel inntekt for hele gruppen Selvstendige vil med 95 prosents sannsynlighet ligge et sted mellom kroner og kroner ( /- 2 x ). Tilsvarende er usikkerheten mindre når vi bare ser på gruppen Selvstendige i jord-, skogbruk og fiske. For denne gruppen kan vi med 95 prosents sikkerhet slå fast at den sanne verdi for gjennomsnittlig disponibel inntekt ligger et sted mellom kroner og kroner ( x 7 926). For gruppen Selvstendige i andre næringer er usikkerheten større enn for hele gruppen Selvstendige. Her kan vi med 95 prosents sannsynlighet si at inntekten ligger et sted mellom kroner og kroner ( x ). Lorentzkurver er figurer der vi langs den vannrette aksen har ordnet observasjonene etter størrelsen på samme måten som ved beregning av desiler. Langs den loddrette aksen angis hvor stor andel av totalen (f.eks. disponibel inntekt) de forskjellige gruppene har. Dersom alle observasjonene hadde vært like store, ville vi ha endt opp med en kurve som lå på diagonalen i figuren. Jo lenger kurven ligger fra diagonalen, desto skjevere er fordelingen. Lorentzkurve Ginikoeffisienten er definert som flateinnholdet av segmentet mellom Lorentzkurven og diagonalen dividert med flateinnholdet av trekanten under diagonalen. Ginikoeffisienten vil dermed variere mellom 0 og 1. Jo høyere verdi ginikoeffisienten har, jo skjevere er fordelingen. Husholdningstypene er dokumentert i avsnittene

11 Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter husholdningstype Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik BelopAO koeff. Alle husholdninger ,363 Enslige i alt ,287 Enslige under 45 år ,307 Enslige år ,277 Enslige 65 år og over ,215 Par uten barn i alt ,276 Eldste person under 45 år ,251 Eldste person år ,253 Eldste person 65 år og over ,263 Par med barn i all ,226 Smd barn 0-6 år ,203 Store bam 7-17 år ,235 Voksne barn 18 år og over ,213 Enslige forsorgere i alt ,236 Mor med barn 0-17 år ,217 Far med barn 0-17 år ,210 Mor/far med barn 18 år og over ,204 Flerfamiliehusholdninger ,269 Enslige ,263 Husholdninger uten barn 0-17 år ,190 Husholdninger med barn 0-17 år ,266 Enslige i alt ,287 Par uten barn i alt ,276 Par med små barn 0-6 år ,203 Par med store barn 7-17 år ,235 Mor/far med bam 0-17 år ,225 Husholdninger med voksne bam ,248 Flerfamiliehusholdninger ,269 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop^0 koeff. Alle husholdninger ,363 Yrkestilknyttede i alt ,285 Selvstendige i alt ,355 Selvstendige i primærnæringene ,247 Selvstendige i andre næringer ,408 Ansatte ,269 Ikke yrkestilknyttede i alt ,360 Pensjonister og trygdede ,303 Andre ,636 11

12 Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter husholdningstype Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop A 0 koeff. Alle husholdninger ,747 Enslige i alt ,744 Enslige under 45 år ,779 Enslige år ,767 Enslige 65 år og over ,637 Par uten barn i all ,681 Eldste person under 45 år ,691 Eldste person år ,687 Eldste person 65 år og over ,620 Par med barn i alt ,743 Små barn 0-6 år ,716 Store barn 7-17 år ,744 Voksne barn 18 år og over ,691 Enslige forsorgere i alt ,806 Mor med bam 0-17 år ,796 Far med barn 0-17 år ,714 Mor/far med bam 18 år og over ,740 Flerfamiliehusholdninger ,705 Enslige ,778 Husholdninger uten bam 0-17 år ,494 Husholdninger med bam 0-17 år ,645 Enslige i alt ,744 Par uten bam i alt ,681 Par med små bam 0-6 år ,716 Par med store barn 7-17 år ,744 Mor/far med bam 0-17 år ,799 Husholdninger med voksne bam ,710 Flerfamiliehusholdninger ,705 Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belo') A 0 koeff. Alle husholdninger ,747 Yrkestilknyttede i alt ,754 Selvstendige i alt ,688 Selvstendige i primærnæringene ,540 Selvstendige i andre næringer ,744 Ansatte ,741 Ikke yrkestilknyttede i alt ,736 Pensjonister og trygdede ,695 Andre ,934 12

13 Tabell Husholdningenes gjeld etter husholdningstype Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop AO koeff. Alle husholdninger ,657 Enslige i alt ,762 Enslige under 45 år ,636 Enslige år ,747 Enslige 65 år og over ,890 Par uten barn i all ,693 Eldste person under 45 år ,454 Eldste person år ,609 Eldste person 65 år og over ,853 Par med barn i alt ,452 Små barn O - 6 år ,387 Store barn 7-17 år ,457 Voksne barn 18 år og over ,564 Enslige forsorgere i alt ,562 Mor med barn 0-17 år ,583 Far med barn 0-17 år ,410 Mor/far med bam 18 år og over ,548 Flerfamiliehusholdninger ,584 Enslige ,580 Husholdninger uten bam 0-17 år ,603 Husholdninger med barn 0-17 år ,500 Enslige i alt Par uten barn i alt Småbarn 0-6 år Store barn 7-17 år Mor/far med barn 0-17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger ,762 0,693 0,387 0,457 0,568 0,569 0,584 Tabell Husholdningenes gjeld etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik BelopA0 koeff. Alle husholdninger ,657 Yrkestilknyttede i alt ,537 Selvstendige i alt ,552 Selvstendige i primæmæringene ,480 Selvstendige i andre næringer ,573 Ansatte ,520 Ikke yrkestilknyttede i alt ,825 Pensjonister og trygdede ,836 Andre ,759 13

14 Tabell Husholdningenes disponible inntekt etter desiler og husholdningstype/ hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent Desil nr ,03,7 Alle husholdninger 5,0 6,3 7,5 9,2 11,1 13,2 15,8 25,7 Husholdningstype Enslige Par uten barn Par med barn O - 6 år Par med bam 7-17 år Mor/far med barn O - 17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre 2,2 5, 7 6,4 7,3 8,3 9,6 11,1 12,6 14,6 21,7 4,0 5, 5 6,4 7,3 8,3 9,3 10, ,2 23,7 4,6 6, 8 7,6 8,3 9,0 9,6 10, ,7 19,2 4,4 6,4 7,3 8,0 8,6 9,2 9, ,5 22,2 3,4 6,3 7,4 8,3 9,2 10,0 10,7 11,8 13,2 19,2 3,9 5, 7 6,8 7,8 8,8 9,8 10,7 11,8 13,3 20,9 3,2 5, 1 6,7 7,7 8,4 9,7 10, ,4 21,0 3,4 5, 0 6,1 7,3 8,5 9,7 10,9 12, ,4 1,9 4,4 5,6 6,7 7,9 8,9 10,3 11,8 14,4 27,6 3,4 5,6 6,9 7,8 8,8 9,8 11,1 12,2 14,4 19,5 1,3 3, 7 4,9 6,0 7,2 8,5 9,9 11, ,4 3,6 5,2 6,2 7,4 8,7 9,9 11,1 12, ,0 1,4 5,0 5,7 6,5 7,4 8,7 10, ,0 27,5 4,3 5,2 5,8 6,6 7,5 8,7 10,1 11, ,2-5,2 Li 3,4 5,0 6,4 7,7 9, ,3 Tabell Husholdningenes brutto finanskapital etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonorniske status. Prosent Desil nr ,0 Alle husholdninger 0,1 0,5 1,1 2,13, 5 5,8 9,6 17,0 59,9 Husholdningstype Enslige Par uten barn Par med barn 0-6 år Par med bam 7-17 år Mor/far med barn 0-17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre 0,0 0,0 0,3 0,9 1,9 3,5 6,0 10,3 18,9 57,8 0,0 0,5 1,1 2,1 3,2 4,9 7,3 10,7 16,8 52,9 0,0 0,4 1,0 1,7 2,7 4,1 6,1 9,3 15,9 58,2 0,0 0,4 0,9 1,5 2,4 3,8 5,6 8,5 13,8 62,5 0,0 0,0 0,2 0,8 1,6 2,7 4, 1 7,0 14,5 68,8 0,0 0,4 0,8 1,6 2,8 4,3 6,5 10,2 16,5 56,3 0,0 0,'") 0,5 i.3 2,8 4, ,9 17,2 55,0 0,0 0,2 0, ,0 3,3 5,4 8,9 16,2 61,6 0,0 0,4 1,2 2,1 3,4 4,8 6,9 9,9 15,5 55,2 0,2 1,0 2,3 3,9 5,6 7,6 9,9 13,3 19,2 36,6 0,0 0,3 0, ,5 3,7 5,4 8,4 14,0 62,9 0,0 0,2 0, ,2 3,6 5, ,7 59,9 0,0 0, ,2 3,9 6,4 10,6 18,0 57,1 0,0 0,2 0, ,9 4,6 7,2 11,3 18,3 52,6 0,0 0,0 0, ,0 0,2 0,8 2,3 7,2 89,1 14

15 Tabell Husholdningenes gjeld etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent Desil nr Alle husholdninger 0,0 0,0 0,0 0,9 3,0 6,2 10,1 15,1 21,4 42,8 Husholdningstype Enslige 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 2,5 6,2 12,7 22,3 55,6 Par uten bam 0,0 0,0 0,0 0,4 2,1 4,9 8,9 14,5 22,2 46,6 Par med bam 0-6 dr 0,32,6 5,1 6,8 8,3 9,9 11,5 13,2 15,9 25,9 Par med bam 7-17 år 0,32,3 4,0 5,5 7,0 8,6 10,4 12,6 16,3 32,4 Mor/far med bam 0-17 år 0,00,0 0,7 2,4 5,1 8,4 12,3 16,3 21,2 33,2 Husholdninger med voksne barn 0,0 0, 5 2,1 3,8 5,6 7,6 9,9 12,8 17,1 40,1 Flerfamiliehusholdninger 0,0 0,2 1,2 2,6 5,0 7,5 10,3 14,7 20,2 37,9 Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status 0,00,5 Yrkestilknyttede i alt 2,0 4,0 6,1 8,4 11,1 14,0 18,2 35,2 Selvstendige i alt 0,11,2 2,7 4,2 5,6 7,3 9,1 12,0 16,7 40,7 Selvstendige i primærnæringene 0,2 1,3 3,1 5,3 7,0 8,7 10,8 13,0 18,2 32,0 Selvstendige i andre næringer 0,1 1,2 2,5 3,7 5,1 6,8 8,8 11,6 16,7 43,0 Ansatte 0,0 0,4 2,0 4,2 6,4 8,8 11,7 14,8 19,0 32,3 Ikke yrkestilknyttede i alt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 3,0 8,8 21,1 66,4 Pensjonister og trygdede 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 2,2 7,7 21,0 68,8 Andre 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 3,1 7,0 11,7 18,8 57,7 5.2 Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. For husholdninger som ikke har blitt intervjuet, har vi benyttet familien som husholdningsenhet. Da omtrent 90 prosent av alle husholdningene består av bare én familie, vil utvalgsskjevheten bli liten. 5.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være dataregistreringsfeil, kodefeil, revisjonsfeil, feil i EDB-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. 5.4 Feil i primærdataene Våre viktigste primærdata er hentet fra selvangivelsene. De kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Også våre kontrollprogram avslører feil når det er logisk brist i skjemaene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Det kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Et felt som er av en viss betydning for oss, men som ikke registreres av ligningskontorene, er stilling. Vi brukte tidligere denne opplysningen for å tildele yrkeskode og for å kunne gi en mer detaljert inndeling etter «sosioøkonomisk status». 15

16 Inntekts- og formuesundersokelsen Ekstremobservasjoner Hver årgang av inntekts- og formuesundersøkelsene vil inneholde et antall observasjoner som må betraktes som ekstremobservasjoner. Desto finere inndelinger vi betrakter, desto stone påvirkning har disse observasjonene på resultatet. Vi har bestrebet oss pd å finne disse observasjonene for materialet brukes som grunnlag for endelige tabeller og redusere deres påvirkning på resultatet ved at de gis vekt = Andre svakheter De viktigste primærdataene er som tidligere nevnt hentet fra selvangivelsen. De ansettelser vi her finner er satt ut fra skattemessige hensyn. For bolig opererer vi med ligningsverdi og for noen andre formuesgjenstander brukes verdien etter at bestemte skattefrie beløp er trukket fra, f.eks. innbo og løsøre. Beløpene vil derfor være svært lave i forhold til markedsverdien. Vi ser her klart en uoverensstemmelse mellom hva vi reelt måler og det vi aller helst skulle måle. Vi er midt oppe i en diskusjon rundt problemet og mulige losninger skisseres etter hvert. Vi vil derfor inntil videre nøye oss med å påpeke denne svakheten. 6.0 Organisering av tabellfiler 6.1 Individfil Fra og med inntektsåret 1993 vil det ikke bli publisert individstatistikk på grunnlag av inntekts- og formuesundersøkelsenes utvalg slik vi er vant med fra årene før Selvangivelsesstatistikk for personer vil fra og med inntektsåret 1993 i hovedsak bli publisert pd grunnlag av et uttrekk fra Skattedirektoratets DSBsystem (Datastøttet SelvangivelsesBehandling). Vi må allikevel danne personfiler på grunnlag av utvalget for kunne gi tidsserier som også dekker tiden før etablering av selvangivelsesstatistikken Enhet Den primære enhet i inntekts- og formuesundersøkelsen er individet. Alle personer som tilhører privathusholdninger, er representert med hver sin record på denne filen Inntektstaker Inntektstaker er en avledet enhet som brukes i en del sammenhenger. Som inntektstaker regnes alle personer som vi har registrert med en eller annen form for inntekt. Med inntekt mener vi i denne sammenheng folgende: Sum inntekter, post Underskudd i næring, postene , , og Barnetrygd Bostotte Stipend Sosialhjelp Grunnstønad Hjelpestønad Kjennemerker Primære belopskjennemerker De primære beløpskjennemerkene er hentet fra postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» for inntektsåret Beløpene hentes i hovedsak fra et uttrekk fra Skattedirektoratets DSB-system. Dessuten kobles det på kjennemerker fra en rekke interne og eksterne registre Beregnede belopskjennemerker barnetrygd inkl. småbarnstillegg 16

17 Tilkoblede kjennemerker Det sentrale personregisteret. familienummer - innvandringskategori - fødeland - landbakgrunn DSB-systemet. ligningskommune postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» Ligningsregisteret. personinntekt fra lønn (lav sats) personinntekt lønn fra delingsforetak personinntekt fra primærnæringene (mellomsats) personinntekt fra annen næring (høy sats) - personinntekt fra pensjon (lav sats) personinntekt pensjon fra delingsforetak - godtgjørelse fra primærnæringene - godtgjørelse fra annen næring - grunnlag for toppskatt - grunnlag for skattebegrensning - alminnelig inntekt etter særfradrag - netto formue kommune - netto formue stat - alminnelig inntekt etter særfradrag - netto formue kommune - netto formue stat - swfradrag - boligsparing (BSU) - formuesskatt kommune - formuesskatt stat - inntektsskatt kommune - inntektsskatt stat (spesielle grupper) fellesskatt - toppskatt - trygdeavgift lønn, mellomsats - trygdeavgift lønn fra delingsforetak - trygdeavgift pensjon, lav sats - trygdeavgift pensjon fra delingsforetak - trygdeavgift primærnæring, mellomsats - trygdeavgift annen næring, høy sats - trygdeavgift over 12 g - skattetillegg for brudd på BSU - skattetillegg for brudd på AMS - skatt på etterbetalt pensjon - skattefradrag BSU - skattefradrag AMS - nedsettelse 65%-regelen som gir skatt som gir skatt som gir skatt som på selvangivelsen som på selvangivelsen som på selvangivelsen 17

18 Inntekts- og formuesundersokelsen skattefradrag for utenlandsskatt - skattefradrag på etterbetalt pensjon Finnmarksfradrag skattebegrensning 78 - godtgjørelsesfradrag - forsørgerfradrag forsinkelsesavgift - tilleggsskatt - skattemanntall gruppe - skatteklasse - kode for ligning - antall barn under 16 år - antall barn over 15 år hel stønad - antall barn over 15 år halv stønad Rikstrygdeverket. pensjonstype (fra 1984) se avsnitt pensjonsstatus (fra 1984) se avsnitt høyeste uføregrad - grunnstønad (beløp) - hjelpestønad (beløp) særtilleggsfaktor (5 desimaler) ventetilleggssum, andel av grunnbeløp i folketrygden (5 desimaler) - engangsstønad ved fødsel Sosialdepartementet - sosialhjelp Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket oversender sine data til Seksjon for levekårsstatistikk (350) hvor vi får våre koblinger. Den norske stats husbank - bostøtte utbetalt i løpet av 1994 Statens lånekasse for utdanning -stipend utbetalt i løpet av lån opptatt og utbetalt i løpet av totalt innbetalt dette året - innbetalte renter i året - gjeld ved årets utgang rentesaldo ved årets utgang Lønns- og trekkoppgaveregisteret - arbeidsledighetstrygd (LTO - kode 147) - attføring i påvente av pensjon (LTO - kode 221) - attføringspenger (LTO-kode 222) - avtalefestet pensjon, AFP (LTO - kode 227) Utdanningsregisteret (Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (320)) - utdanningens art ( 2 pos.) se avsnitt pos. nivå 18

19 Inntekts- og forrnuesundersokelsen pos. fagfelt Aviedede/aggregerte belopskjennemerker De avledede kjennemerkene er vesentlig enkeltposter i våre regnskapsoppstillinger, inntektsregnskap, selvangivelsesregnskap og formuesregnskap, og de er bygd opp av primære, beregnede og pakoblede kjennemerker. Her følger en oversikt over de avledede kjennemerkene og en beskrivelse av hvordan de er bygd opp på grunnlag av poster fra selvangivelsen og påkoblede kjennemerker. Kontant lønn (innt.1) Lønn Sjømannsinntekt Inntekt av barnepass i eget hjem Overskudd på utgiftsgodtgjørelse Annen arbeidsinntekt Dagpenger for selvstendig næringsdrivende Lønn til bam under 13 år = Ytelser fra folketrygden (innt2) Egen Ektefelletillegg Ektefelles Tjenestepensjon m.m. (innt3) Egen Ektefelles Næringsinntekt i primærnæringene (innt4) Næringsinntekt av jordbruk, gartneri mv av skogbruk av fiske og fangst Sykepenger i næring, mellomsats Næringsinntekt i andre næringer (innt5) Næringsinntekt av annen næring Næringsinntekt i KS Sykepenger i næring, høy sats Renter av bankinnskudd mm. (innt6) Renter av innenlandske bankinnskudd Renter av utestående fordr., obl. og gjeldsbrev Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse (innt7) Utbytte fra norske selskap Godtgjørelse Utbytte fra utenlandske selskap Nettoinntekt av prosentlignet eiendom (innt8) Netto inntekt av prosentlignet boligeiendom, Netto inntekt av prosentlignet bolig i boligselskap 19

20 Kommentar: I DSB-systemet blir utenbygds hytter plassert på post I vår aggregering velger vi derfor også å plassere «Inntekt av prosentlignet fritidseiendom» under andre inntekter for å behandle denne inntektskomponenten likt. For inntektsåret 1993 hadde vi skjemaet å konferere med og kunne således flytte inntekten til rett post. Annen inntekt av fast eiendom (innt9) Andelseiers del av inntekter i boligselskap Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Nettoinntekt ved utleie av fritidseiendom Gevinst ved salg av fast eiendom Andre inntekter (inntl 0) Sum inntekter - inntl Kontant lønn - innt2 Ytelser fra folketrygden - innt3 Tjenestepensjon m.m. - innt4 Næringsinntekt i primærnæringene innt5 Næringsinntekt i andre næringer - innt6 Renter av bankinnskudd mm. - innt7 Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse Avkastning på «sparedelen» - innt8 Nettoinntekt prosentlignet eiendom - innt9 Annen inntekt av fast eiendom Mottatte bidrag, livrenter og barnepensjon Kommentar: Dette innbcerer at andre inntekter vil bestå av : Nettoinntekt av prosentlignet fritidseiendom Gevinst ved salg av aksjer Inntekter fra utlandet Andre inntekter Feilsummering inntekt Inntektsforing: Gevinst- og tapskonto Inntektsforing: Tom negativ saldo Minstefradrag (fradl) Reiseutgifter (frad2) Av egen inntekt Av ektefelles pensjon mv. Av ektefelletillegg Av hvert barns lønnsinntekt Av barnebidrag og barnepensjon Faktiske utgifter Reiseutgifter til og fra arbeidssted Reiseutgifter ved besøk i hjemmet "Egenandel" reiseutgifer (6 000 kr) Netto reiseutgifter Underskudd i næring (frad3) Rest underskudd i næring (bor helst være 0) Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre næringer Underskudd i K/S Underskudd ved utleie av fast eiendom Tidligere års underskudd (fremførbart) 20

21 Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Gjeldsrenter Gjeldsrenter til norske fordringshavere Gjeldsrenter til utenlandske fordringshavere Andre fradrag (frwd5) Sum fradrag Renter av gjeld i utlandet (er ikke tatt med i sum fradrag) - fradl Minstefradrag Reiseutgifter frad3 Underskudd i næring frad4 Gjeldsrenter Fagforeningskontingent / Pensjonspremie Foreldrefradrag Underholdsbidrag,foclerådsytelser Andelseiers del av utgifter i boligselskap Pensjonsforsikring Kommentar: Dette innebærer at andre fradrag vil bestå av: Merutgifier til kost og losji Sjomannsfradrag Særfradrag i inntekt av fiske Næringsdrivendes premie til tilleggstrygd Fradragsberettiget tap ved salg av fast eiendom Andre fradrag Fradragsberettiget tap ved salg av aksjer Fradragsforing: Gevinst- og tapskonto Fradragsforing: Tom negativ saldo Feilsummering fradrag Korreksjon for negativ nettoinntekt (frad6) Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, bokom Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, UB Særfradrag Sum inntekt Sum fradrag Renter av gjeld i utlandet (ikke tatt med i sum fradrag) Kommentar: Korreksjon for negativ nettoinntekt skal i år ikke ta hensyn til aksjeutbytte. Både norsk og utenlandsk aksjeutbytte er nå flyttet til avsnittet for kapitalinntekter og vil således inngå i sum inntekter. Netto næringsinntekt for av- og nedskrivninger (innt11) Næringsinntekt av jordbruk Næringsinntekt av skogbruk Næringsinntekt av fiske Annen næringsinntekt Næringsinntekt KS Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom Sykepenger i næringsvirksomhet, høy sats Sykepenger i næringsvirksomhet, mellomsats Rest underskudd i næring (bor helst være 0) Underskudd i primærnæringer Underskudd i andre næringer Underskudd i KJS Underskudd ved drift av fast eiendom 21

22 Skattemessige av- og nedskrivninger Kommentar: Skattemessige av- og nedskrivninger må hentes,fra de ulike næringsoppgavene. En spesifikasjon av postene følger vedlagt. Andre kapitalinntekter (innt12) Inntekt av prosentlignet fritidseiendom Andelseiers del av boligselskapets inntekter Nettoinntekt ved utleie av fritidseiendom H Skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom Skattepliktig gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer Inntekter fra utlandet Andre inntekter Feilsummering i sum inntekt Inntektsføring: Gevinst- og tapskonto Inntektsføring: Tom negativ saldo Andre overforinger (innt14) Sosialhjelp + Grunnstønad + Hjelpestønad Kommentar: Disse beløpene må hentes fra Sosialdepartementets sosialhjelpsregister og GR1. Yrkesinntekt i alt (innt.15) inntl Kontant lønn + inntl Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger Kapitalinntekter i alt (innt16) innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom + innt6 Renter av bankinnskudd + innt7 Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse Avkastning på sparedelen av livsforsikring - frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap + innt12 Andre kapitalinntekter Overforinger i alt (inntl 7) innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd (beregnet for 1994) Bostøtte (Husbanken) Stipend (Lånekassa) Forsørgerfradrag (Ligningsregisteret) + innt14 Andre overføringer Samlet inntekt (inkl. andre overforinger) (innt18) inntl Lønn + inntil Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger + innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom + innt6 Renter av bankinnskudd + innt7 Aksjeutbytte Avkastning på sparedelen av livsforsikring frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap 22

23 + innt12 Andre kapitalinntekter + innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd Bostøtte Stipend Forsorgerfradrag + innt14 Andre overføringer = innt15 + innt16 + innt17 Sum skatter (skatl) Sum fradrag i skatt (skat2) Skatt på formue, kommune Skatt på formue, stat Skatt på inntekt, kommune Skatt på inntekt, stat Fellesskatt Toppskatt Tr.avgift pensjon (lay sats) Tr.avgift pensjon (lav sats), fra delingsforetak ----"---- lønn (mellomsats) ---"---- lønn (mellomsats), fra delingsforetak annen næring (Ivy sats) ----"---- J/S/F (mellomsats) ----"---- over 12G Skattetillegg for brudd BSU Skattetillegg for brudd AMS Skatt på efterbetalt pensjon Skattefradrag BSU Skattefradrag AMS Nedsettelse 65%-regelen Skattefradrag for utenlandsskaft Skattefradrag på efterbetalt pensjon Finnmarksfradrag Skattebegrensning 78 Anvendt godtgjørelsesfradrag 23

24 Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Disponibei inntekt (inkl. andre overføringer) (inntl innt18 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - skatl Sum skatter + skat2 Sum fradrag i skatt Kommentar: Forsørgerfradraget betraktes i denne sammenheng som en overforing og inngår dermed i samlet inntekt. Samlet inntekt uten andre overforinger (innt20) inntl 8 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - innt14 Andre overføringer Disponibel inntekt uten andre overforinger (innt2.0 innt19 Disponibei inntekt inkl. andre overforinger - innt14 Andre overføringer Samlet inntekt (inklandre overforinger, uten fradrag for gjeldsrenter) (innt22) inntl 8 Samlet inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap Disponibel inntekt (inklandre overføringer, uten fradrag for gjeldsrenter) (innt23) innt19 Disponibel inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter Andel av utgifter i boligselskap Faste eiendommer, anlegg, skog mv. (form]) Andelseiers del av boligselskapets lignnerdi Egen bolig Fritidsbolig Annen fast eiendom Produksjonskapital (form2) Yrkesbiler, maskiner, inventar mv Buskap Varelager Skip, fiske- og fangstfartøy mv. Konsumkapital (form3) Innbo og annet løsøre Fritidsbåter, salgsverdi under kr Skattefritt beløp (kr ) Fritidsbåter, salgsverdi over kr Motorkjøretøy Campingvogn Realkapital i alt (form4) formi Faste eiendommer, anlegg, skog mv. + form2 Produksjonskapital + fortn3 Konsumkapital Ihendehaverobligasjoner (forrn5) Norske ihendehaverobl. (registrert i VPS) Andre (ikke registrert i VPS) 24

25 Aksjer i norske selskap (form6) Aksjer registrert i VPS Aksjer ikke registrert i VPS Andre fordringer (form 7) Kontanter, sjekker, remisser o.l Fribeløp Utestående fordringer, pantobl. o.l Andre verdipapirer Premiefond, egen pensjonsforsikring Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser Andelseiers del av boligsel. annen formue Annen skattepliktig formue Feilsummering formue Bruttofinanskapital i alt (forrn8) Bankinnskudd + form5 Ihendehaverobligasjoner Uteniandske bankinnskudd, aksjer og ihendehaverobl. + form6 Aksjer i norske selskap + form7 Andre fordringer Nettoformue kommune (forrn9) Nettoformue i bostedskommunen Nettoformue i andre kommuner Korreksjon for negativ nettoformue (form] 0) 4.7 Sum bruttoformue Sum gjeld Nettoformue i bostedskommunen Nettoformue i andre kommuner Kjennemerker avledet under revisjon Personinntekt fra aksjeselskap Sykepenger til selvstendig næringsdrivende - høy sats Sykepenger til selvstendig næringsdrivende - mellomsats Feilsummering alminnelig inntekt Inntektsføring: Gevinst og tapskonto Inntektsføring: Tom positiv saldo Fribeløp maks kr Netto reiseutgifter Underskudd K/S Fradragsføring: Gevinst og tapskonto Fradragsføring: Tom negativ saldo Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, bostedskommune Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, utenby(gd)s kommune Særfradrag Toppskattegrunnlag Feilsummering fradrag 25

26 Netto kontanter Skattefritt beløp innbo, maks kr Skattepliktig innbo Fast eiendom i utlandet Feilsummering formue Nettoformue kommune Nettoformue utenbys kommune Godkjente negative koder. Folgende koder skal godkjennes negative, alle andre skal bare være positive Feilsummering alminnelig inntekt Andre utgifter (i forbindelse med overføring mellom ektefeller) 3.4 Alminnelig inntekt for særfradrag Feilsummering fradrag 3.6 Sum grunnlag for beregning av kommune og fellesskatt Feilsummering formue 4.9 Nettoformue Av- og nedskrivninger Spesifikasjon av skattemessige av- og nedskrivninger Beløpene som inngår i dette kjennemerket er hentet fra andre skjematyper. Skjematype Filnavn Post Fra posisjon 01 Alm. næringsoppg. PX244.S1554.PROD01.G9400.V Regniskattem.verdier PX244.S1554.PROD14.G9400.V Jordbruk PX244.S1554.PROD02.G9400.V Skogbruk PX244.S1554.PROD03.G9400.V Fiske PX244.S1554.PROD05.G9400.V SUM = 01(780) - 14(433) + 05(219) + 02( ) + 03( ) + 05(219) Tall utenfor ( ) viser skjematype mens tall inni ) viser post Andre kjennemerker - Kjønn - Alder pr. 31/12-94 Yrke Sosioøkonomisk status (se avsn. 8.5) - Utdanning Ekteskapelig status 26

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Dokumentasjon. 97/13 Notater 1997

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Dokumentasjon. 97/13 Notater 1997 97/13 Notater 1997 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1993 Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere

Detaljer

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Dokumentasjon. 98/11 Notater 1998

Vidar Pedersen. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Dokumentasjon. 98/11 Notater 1998 98/11 Notater 1998 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Dokumentasjon Avdeling for næringsstatistikk / Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Inntekts- og formuesundersøkelsen 1995 Notater

Detaljer

97/12 Notater 1997. Grethe Sparby. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Dokumentasjon

97/12 Notater 1997. Grethe Sparby. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Dokumentasjon 97/12 Notater 1997 Grethe Sparby Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992 Seksjon for inntekts og lønnsstatistikk 1997 Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort.

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Grethe Sparby. Dokumentasjon. Selvangivelsesstatistikk 1993-1996. 99/13 Notateri 1999

Grethe Sparby. Dokumentasjon. Selvangivelsesstatistikk 1993-1996. 99/13 Notateri 1999 99/13 Notateri 1999 Grethe Sparby Selvangivelsesstatistikk 1993-1996 Dokumentasjon Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Sammendrag 1. Grunnlag for statistikken 2. Omfanget

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (v17) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene fastsetter inntekten hver for seg, (adskilt etter sktl

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h17) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men

Detaljer

Notater. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Dokumentasjon av inntektsstatistikken

Notater. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Dokumentasjon av inntektsstatistikken 2001/61 Notater 2001 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Notater Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998 En nærmere beskrivelse av inntektsvariabler til Folke- og boligtellingen

Detaljer

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger C 581 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1986-1996 Income and Property Statistics for Households 1986-1996 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger C 701 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1997-1999 Income and Property Statistics for Households 1997-1999 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (h12) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Sigrun Kristoffersen. Inntekts- og formuesundersøkelsene for personlig næringsdrivende 1991 og 1992 Filbeskrivelser og benyttede skjematyper

Sigrun Kristoffersen. Inntekts- og formuesundersøkelsene for personlig næringsdrivende 1991 og 1992 Filbeskrivelser og benyttede skjematyper 95/13 Notater 1995 Sigrun Kristoffersen Inntekts- og formuesundersøkelsene for personlig næringsdrivende 1991 og 1992 Filbeskrivelser og benyttede skjematyper Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUE SUNDERS ØKELSEN DOKUMENTASJON

INNTEKTS- OG FORMUE SUNDERS ØKELSEN DOKUMENTASJON 91/7 22. mai 1991 INNTEKTS- OG MUE SUNDERS ØKELSEN 198 8 DOKUMENTASJON Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Redigert av Grethe Sparby 1. Innledning................... 2. Forberedende arbeid...............

Detaljer

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Notater. Carina Nordseth og Toril Sandnes. FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000. 2003/18 Notater 2003

Notater. Carina Nordseth og Toril Sandnes. FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000. 2003/18 Notater 2003 2003/18 Notater 2003 Carina Nordseth og Toril Sandnes Notater FD - Trygd Dokumentasjonsrapport Inntekt og formue, 1992-2000 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2002

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2002 D 310 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2002 Income and Property Statistics for Households 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Tilrådinger fra et utvalg

Tilrådinger fra et utvalg 97/56 Notater 1997 Opplysninger am inntekt formue og skatt i forløpsdatabasen Trygd-fobhistorie Tilrådinger fra et utvalg Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Innhold Side 1. Innledning

Detaljer

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 D 248 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Income and Property Statistics for Households 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

inntektene finner vi i Oslo

inntektene finner vi i Oslo BamefamilienesinntekterSamfunnsspeilet 1/97 Barnefamiliene: De høy este og laveste inntektene finner vi i Det er til dels betydelige regionale inntektsforskjeller mellom barnefamiliene i Norge. Barnefamilier

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN 1987 "DOKUMENTASJON" Redigert av Vidar Pedersen

STATISTISK SENTRALBYRÅ INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN 1987 DOKUMENTASJON Redigert av Vidar Pedersen Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 90/17 14. mai 1990 INNTEKTS- OG MUESUNDERSØKELSEN 1987 "DOKUMENTASJON" Redigert av Vidar Pedersen Kontor for inntekts-,formues- og skattestatistikk 1. Innledning...e..ee.....e.e.e.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER

REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER 91/21 6. desember 1991 REGISTERBASERT INNTEKTS- FORMUES- OG SKATTESTATISTIKK FOR PERSONER DOKUMENTASJONSNOTAT Av Børge Strand Seksjon for inntekt og lønn 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 2 1.1. Historikk..................

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Oslo flest fattige og størst ulikhet Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig

Detaljer

Notater. Reidar Eriksen og Berit Haveråen. Inntekts- og formuesundersøkelsen. næringsdrivende 1996 Dokumentasjon. 1999/77 Notater 1999

Notater. Reidar Eriksen og Berit Haveråen. Inntekts- og formuesundersøkelsen. næringsdrivende 1996 Dokumentasjon. 1999/77 Notater 1999 1999/77 Notater 1999 Reidar Eriksen og Berit Haveråen Notater Inntekts- og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende 1996 Dokumentasjon Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2

Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2 Vedleggstabeller Vedlegg A Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i skatteklasse 1 og 2 Tabell A1. Utviklingen i inntektsskatter (medregnet trygdepremier) i prosent av inntekt deflatert med gjennomsnittlig

Detaljer

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II

HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II I0 75/6 5. februar 1975 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ÅRENE FRA 1970 TIL 1975 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002 5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN 1986 DOKUMENTASJON"

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN 1986 DOKUMENTASJON Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 1. mars 1989 INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN 1986 DOKUMENTASJON" Redigert av Grethe Sparby 1. Innledning...................... 3 2. Forberedende arbeid.................

Detaljer

rne 21/2-2012 A. INN-VARIABLE I LOTTE

rne 21/2-2012 A. INN-VARIABLE I LOTTE rne 21/2-2012 A. INN-VARIABLE I LOTTE PERSONKJENNETEGN OG SELVANGIVELSESPOSTER Variable fra Inntektsstatistikken for husholdninger, dvs. basert på selvangivelsesdata, folkeregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret

Detaljer

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt

Detaljer

Feltoversikt. Denne oversikten viser hvilke felt som er med i de ulike brukerprofilene/produktene som er tilgjengelig for offentlig sektor.

Feltoversikt. Denne oversikten viser hvilke felt som er med i de ulike brukerprofilene/produktene som er tilgjengelig for offentlig sektor. Feltoversikt Denne oversikten viser hvilke felt som er med i de ulike brukerprofilene/produktene som er tilgjengelig for offentlig sektor. Oversikten inneholder beskrivelse av følgende filer: - Standard

Detaljer

2. Har De tidligere fått en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven? Ja Nei. Underskrift

2. Har De tidligere fått en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven? Ja Nei. Underskrift Registrering av gjeldsordningssak/søknad om gjeldsforhandling Etter lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Søknaden fremsettes for namsmannen

Detaljer

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk 6 Analysenytt 01I2016 Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget.

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Income- and Property Survey 1996

Income- and Property Survey 1996 Norge Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistics Norway Income- and Property Survey 1996 Study Documentation December 21, 2016 Metadata Production Metadata Producer(s) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Fattigdomsresultater etter kommune og bydel

Fattigdomsresultater etter kommune og bydel Vedlegg A Fattigdomsresultater etter kommune og bydel Tabell A. Prosent fattige, etter kommune i hovedstadsregionen. 200 Fylke Kommune Regionspesifikke Landspesifikk Forskjellen i andelen fattigdomsgrenser

Detaljer

at inntekt gir utslag på andre indikatorer, for eksempel boligstandard. En høy inntekt vil også ofte henge sammen med en god utdanning.

at inntekt gir utslag på andre indikatorer, for eksempel boligstandard. En høy inntekt vil også ofte henge sammen med en god utdanning. Generasjonsforskjeller i levekår Kari Skrede sutviklingen i etterkrigstida har vært preget av forbedring i materielle levekår fra en generasjon til den neste. I en analyse som vi utforte for sutvalget

Detaljer

Til /77051 Finansdepartementet

Til /77051 Finansdepartementet Skattedirektoratet notat Dato Referanse Til 09.02.2015 2015/77051 Finansdepartementet Fra Rettsavdelingen, Personskatt v/ingrid Sørum Kopi Høringssvar - forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling

Detaljer

Kalibrering av vektene i utvalgsundersøkelsen Erfaringer fra utvalgene til inntektsog formuesundersøkelsene 1991 og 1992

Kalibrering av vektene i utvalgsundersøkelsen Erfaringer fra utvalgene til inntektsog formuesundersøkelsene 1991 og 1992 94/23 Notater 1994 Ann Marit Kleive og Leiv Solheim Kalibrering av vektene i utvalgsundersøkelsen Erfaringer fra utvalgene til inntektsog formuesundersøkelsene 1991 og 1992 Avdeling for samordning og utvikling/seksjon

Detaljer

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør Personlig økonomi - Skatt Karl Erik Roland Skatt sør Hva skal vi gjennom i dag? Hvorfor betaler vi skatt? Begrep definisjoner Skattekort Typer skattekort Enkelt eksempel på bergning av prosentkort Skattesatser

Detaljer

94/21 Rapporter Reports

94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports 94/21 Rapporter Reports Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Årene 1975-1994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn

Detaljer

Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen

Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen 95/19 Rapporter Reports Marie W. Arneberg, Hanne A. Gravningsmyhr, Kirsten Hansen, Nina Langbraaten, Bård Lian og Thor Olav Thoresen LOTTE en mikrosimuleringsmodell for beregning av skatter og trygder

Detaljer

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( ) Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)

Detaljer

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser 2017-2018 Prop. 1 LS 29 Skaner, avgifter og toll 2018 1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser Tabell 1.5 viser skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2017 og med regjeringens forslag for 2018.

Detaljer

Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget

Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget Side 1 av 5 Retur: Utsira kommune Postboks 63 5547 Utsira Vår dato 09.01.2017 012345 Per Persen Soap Pers vei 11 Leilighet 2 5547 Utsira Bostøtte for desember 2016 søknaden din er innvilget Husbanken har

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 12.12.2017 nr. 2183 Stortingsvedtak

Detaljer

meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005

meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005 Skattedirektoratet meldinger SKD 2/05, 25. januar 2005 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 569 INNTEKTSSTATISTIKK INCOME STATISTICS 1982 ISBN ISSN

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 569 INNTEKTSSTATISTIKK INCOME STATISTICS 1982 ISBN ISSN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 569 INNTEKTSSTATISTIKK 1982 INOME STATISTIS 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2264-8 ISSN 8-2967 EMNEGRUPPE Inntekt og formue ANDRE EMNEORD Gjennomsnittsinntekter

Detaljer

meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006

meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 1/06, 03. januar 2006 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,

Detaljer

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen

Arbeidsnotat 2/2005. Skattefunksjoner i Norge Vivian Almendingen Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner i Norge 1990-2004 Vivian Almendingen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Arbeidsnotat 2/2005 efunksjoner

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537- 1738-5

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 267 IN NTEKTSSTAT STIKK INCOME STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537- 1738-5 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 67 IN NTEKTSSTAT STIKK 979 INCOME STATISTICS 979 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 98 ISBN 8-537- 738-5 FORORD Inntektsstatistikk 979 inneholder opplysninger om

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse 1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 19 2.1. Befolkningsstruktur... 19 2.2. Befolkningsendringer... 38 2.3. Personer med flyktningbakgrunn... 50 3. Utdanning... 59 4. Arbeid... 79 5. Inntekt...

Detaljer

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk... 1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 17 2.1. Befolkningsstruktur... 17 2.2. Demografiske endringer... 34 2.3. Flyktninger... 46 3. Utdanning... 55 4. Arbeid... 73 5. Inntekt... 89 6. Valgdeltakelse...

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour v16) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 Oppgave a: Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim

Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim Hva er A-ordningen? Storbysamling 3.og 4. november 2016 Vibeke Starheim Faktisk inntekt - Nytt inntektsgrunnlag I dag beregnes bostøtte som hovedregel med siste ligning (2015) lagt til grunn for beregningen

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Tidligpensjon til jordbrukere

Tidligpensjon til jordbrukere Tidligpensjon til jordbrukere Formålet med ordningen er: Tidligpensjon skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket. Enbrukerpensjon - tobrukerpensjon Det kan ytes enbrukerpensjon fra bruker

Detaljer