Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001

Transkript

1 D 248 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Income and Property Statistics for Households 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. Statistisk sentralbyrå, august 2003 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emneord Inntekt, formue, skatt Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/90 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Forord Inntekts- og formuesstatistikk 2001 inneholder opplysninger om husholdningenes gjennomsnittsinntekter, inntektens sammensetning og inntektsfordelinger, og tilsvarende opplysninger om formuesforhold. Statistikken bygger i hovedsak på materiale fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 2001, som er en representativ utvalgsundersøkelse. Det er i tillegg enkelte tabeller fra tidsrommet , samt noen få tabeller med indekser tilbake til Inntektsopplysningene bygger på selvangivelsene for alle husholdningsmedlemmer med tillegg av opplysninger om skattefrie inntekter fra en rekke offentlige registre. Inntektsbegrepet omfatter dermed de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar. Et hovedformål med inntektsstatistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer. Statistikken presenterer data som måler de økonomiske ressursene som husholdningene har til disposisjon til sparing og forbruk. Hovedresultatene fra de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene for husholdninger er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås websider på Internett under emne: Inntekt, formue og skatt ( Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulent Laila Kleven sammen med seniorrådgiver Jon Epland. Ansvarlig seksjonsleder er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 11. juni 2003 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk Preface Income and property statistics for households 2001 provides information on households average income, income composition and distribution, and similar information about property. The statistics are based on material from the Income Distribution Survey 2001, which is a representative sample survey. The income information is based on tax returns for all household members and additional information on tax-free income from a number of public registers. The income definition thus covers most cash income received by households. One of the main purposes of the income statistics is to present income concepts that can be used as indicators of living standards. The statistics present data that measure the economic resources households have at their disposal for saving and consumption. The main results from the annual income distribution surveys for households are available on Statistics Norway s website by clicking Subjects, 05 Personal economy and housing conditions, and the Income Distribution Survey ( Ms. Laila Kleven and Mr. Jon Epland prepared the publication. Responsible Head of Division is Mr. Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 11 June 2003 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

5 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Innhold Tabellregister Hovedresultater og bruk av tabellene Hovedresultater Bruk av tabellene Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Om produksjon av statistikken Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Oppgavebyrde Kontroll og revisjon Analyse Begreper, kjennemerker og grupperinger Definisjon av de viktigste begrepene Definisjon av de viktigste kjennemerkene Standard grupperinger Feilkilder og usikkerhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Utvalgsfeil Ikke-utvalgsfeil Sammenlignbarhet og sammenheng Sammenlignbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Internettadresser Språk Publikasjoner Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Annen dokumentasjon...20 Tidligere utgitt på emneområdet...92 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

6 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk Contents 1. Main results and use of tables Main results Use of tables Background and purpose Purpose and history Users and applications Statistics production Population Data sources Sampling Collection of data Response burden Control and revision Analysis Concepts, variables and classifications Definition of the main concepts Definition of the main variables Standard classifications Sources of error and uncertainty Collection and processing errors Sampling errors Non-sampling errors Comparability and coherence Spatial comparability and comparability over time Coherence Availability Internet address Language Publications Storing and use of basic material Other documentation Previously issued on the subjects Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Tabellregister 1. Husholdningenes inntekt og formue. Tall for husholdningstyper. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt og formue. Tall for hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt og formue. Tall for hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt og formue. Tall for hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdinger. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter husholdningstype. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens pensjonsstatus. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter kvartilfordelt inntekt etter skatt. Gjennomsnitt Kr Inntektsregnskap for husholdninger, etter inntekt etter skatt for husholdningen. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter husholdningstype. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens pensjonsstatus. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter kvartilfordelt bruttoformue. Gjennomsnitt Kr Formuesregnskap for husholdninger, etter husholdningens formue ved ligning. Gjennomsnitt Kr Inntekt etter skatt for husholdninger, etter husholdningstype og kjennemerker ved hovedinntektstakeren Indeks for faste priser. 1986= Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter husholdningstype og kjennemerker ved hovedinntektstakeren Indeks for faste priser. 1986= Brutto finanskapital for husholdninger, etter husholdningstype og kjennemerker ved hovedinntektstakeren Indeks for faste priser. 1986= Bruttoformue for husholdninger, etter husholdningstype og kjennemerker ved hovedinntektstakeren Indeks for faste priser. 1986= Husholdningenes gjeld, etter husholdningstype og kjennemerker ved hovedinntektstakeren Indeks for faste priser. 1986= Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og husholdningstyper. Gjennomsnitt Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og husholdningstyper. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes inntekt etter skatt og inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0.5). Ginikoeffisient med standardavvik for ulike husholdningstyper Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosentvis fordeling Kr Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes inntekt etter skatt og inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5). Ginikoeffisient med standardavvik etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Prosentvis fordeling Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr

8 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk 39. Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes inntekt etter skatt og inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5). Ginikoeffisient med standardavvik, etter hovedinntektstakerens alder Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Prosentvis fordeling Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5), etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes inntekt etter skatt og inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (E=0,5). Ginikoeffisient med standardavvik, etter hovedinntektstakerens kjønn Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og husholdningstyper. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og husholdningstyper. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling Husholdningenes gjeld, etter desiler og husholdningstyper. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes gjeld, etter desiler og husholdningstyper. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes formue og gjeld. Ginikoeffisient med standardavvik etter husholdningstype Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosentvis fordeling Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosentvis fordeling Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes formue og gjeld. Ginikoeffisient med standardavvik etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Prosentvis fordeling Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Prosentvis fordeling Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens alder. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes formue og gjeld. Ginikoeffisient med standardavvik, etter hovedinntektstakerens alder Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes brutto finanskapital, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Prosentvis fordeling Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes bruttoformue, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Prosentvis fordeling Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Gjennomsnitt Kr Husholdningenes gjeld, etter desiler og hovedinntektstakerens kjønn. Prosentvis fordeling Utvikling i ulikhet i husholdningenes formue og gjeld. Ginikoeffisient med standardavvik etter hovedinntektstakerens kjønn

9 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 List of tables 1. Income and property for households. Figures for different types of household. Average per household Kroner Income and property for households. Figures for socioeconomic status og the main income earner. Average per household Kroner Income and property for households. Figures for age of the main income earner. Average per household Kroner Income and property for households. Figures for sex of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households. Average per household Kroner Income account for households, by type of household. Average per household Kroner Income account for households, by socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households, by the type of pension of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households, by age of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households, by sex of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households, by quartiles of after-tax income. Average per household Kroner Income account for households, by available income of households. Average per household Kroner Property account for households. Average per household Kroner Property account for households, by type of household. Average per household Kroner Property account for households, by socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner Income account for households, by the type of pension of the main income earner. Average per household Kroner Property account for households, by age of the main income earner. Average per household Kroner Property account for households, by sex of the main income earner. Average per household Kroner Property account for households, by quartiles of gross property. Average per household Kroner Property account for households, by assessed property of the household. Average Kroner After tax income for households, by types of household and by characteristics of the main income earner At constant prices. 1986= After-tax income per consumption unit, by types of household and by characteristics of the main income earner At constant prices. 1986= Gross financial capital for households, by types of household and by characteristics of the main income earner At constant prices. 1986= Gross property for households, by types of household and by characteristics of the main income earner At constant prices. 1986= Debt for households, by types of household and by characteristics of the main income earner At constant prices. 1986= After-tax income for households, by deciles and types of household. Average per household Kroner After-tax income for households, by deciles and types of household. Per cent After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and types of household. Average per household Kroner After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and types of household. Per cent Income inequality in different types of household After-tax income for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Per cent Kroner After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Per cent Income inequality, by socio-economic status of the main income earner

10 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk 36. After-tax income for households, by deciles and age of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income for households, by deciles and age of the main income earner. Per cent After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and age of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and age of the main income earner. Per cent Income inequality, by age of the main income earner After-tax income for households, by deciles and sex of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income for households, by deciles and sex of the main income earner. Per cent After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and sex of the main income earner. Average per household Kroner After-tax income per consumption unit (E=0.5) for households, by deciles and sex of the main income earner. Per cent Income inequality, by sex of the main income earner Gross financial capital for households, by deciles and types of household. Average per household Kroner Gross financial capital for households, by deciles and types of household. Per cent Gross property for households, by deciles and types of household. Average per household Kroner Gross property for households, by deciles and types of household. Per cent Debt for households, by deciles and types of household. Average per household Kroner Debt for households, by deciles and types of household. Per cent Inequality in property and debt, by type of household Gross financial capital for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner Gross financial capital for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Per cent Gross property for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner Gross property for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Per cent Debt for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Average per household Kroner Debt for households, by deciles and socio-economic status of the main income earner. Per cent Inequality in property and debt, by socio-economic status of the main income earner Gross financial capital for households, by deciles and age of the main income earner. Average per household Kroner Gross financial capital for households, by deciles and age of the main income earner. Per cent Gross property for households, by deciles and age of the main income earner. Average per household Kroner Gross property for households, by deciles and age of the main income earner. Per cent Debt for households, by deciles and age of the main income earner. Average per household Kroner Debt for households, by deciles and age of the main income earner. Per cent Inequality in property and debt, by age of the main income earner Gross financial capital for households, by deciles and sex of the main income earner. Average per household Kroner Gross financial capital for households, by deciles and sex of the main income earner. Per cent Gross property for households, by deciles and sex of the main income earner. Average per household Kroner Gross property for households, by deciles and sex of the main income earner. Per cent Debt for households, by deciles and sex of the main income earner. Average per household Kroner Debt for households, by deciles and sex of the main income earner. Per cent Inequality in property and debt, by sex of the main income earner

11 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1. Hovedresultater Gjennomsnittlig samlet husholdningsinntekt for alle husholdninger var på kroner i Den største inntektskilden for husholdningene er lønnsinntekt (inkl. sykepenger). I 2001 utgjorde lønn 67 prosent av den samlede inntekten. Den nest største inntektskilden var overføringer som utgjorde 21 prosent av samlet inntekt. Gjennomsnittlig utlignet skatt for husholdningene var på kroner i Dette tilsvarte 25 prosent av samlet husholdningsinntekt. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt var kroner. I 2001 fikk mange husholdninger en nedgang i den gjennomsnittlige husholdningsinntekten, når denne omregnes til faste kroner. Kraftig reduksjon i aksjeutbytte og aksjegevinster er hovedforklaringen på dette. Reduserte kapitalinntekter bidrog til at inntektsfordelingen ble noe jevnere i 2001 enn tidligere år. Økningen i inntekt etter skatt fra 1997 til 2001 var på ca kroner. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i perioden fra og med 1997 til og med 2001 var på 2,2 personer pr. husholdning. Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt justert for husholdningsstørrelse (pr. forbruksenhet) økte med 27 prosent for alle mellom 1986 og 2001, i faste priser. Den sterkeste inntektsveksten hadde selvstendige utenom primærnæringene og gruppen av pensjonister og trygdede, spesielt hadde de eldste husholdningene en sterkere inntektsvekst enn de yngre. Husholdningenes ligningsformue var på gjennomsnittlig kroner i Realkapitalen (faste eiendommer og skog samt produksjons- og konsumkapital) var på kroner, mens brutto finanskapital (summen av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer) var på kroner. Gjennomsnittlig gjeld var kroner. Det var naturlig nok husholdninger i etableringsfasen som hadde den største gjelden. Par der yngste barn var under 7 år hadde for eksempel en gjennomsnittsgjeld på kroner i Dette utgjør en økning på 8,5 prosent i faste priser fra Norske husholdninger økte sparingen både i form av bankinnskudd, aksjer og lignende fra 1997 til For eksempel økte bankinnskudd i gjennomsnitt med ca kroner. Andre plasseringer, som for eksempel aksjer og verdipapir, opplevde i 2001 en liten tilbakegang etter en kraftig vekst i siste halvdel av 1990-tallet. Spesielt fra 1997 til 1998 og fra 1999 til 2000 økte denne spareformen mye. Det er særlig husholdninger der hovedinntektstakeren er mellom 45 og 54 år som sparer mye i aksjer, mens som sparer mye i aksjer, mens pensjonisthusholdningene helst sparer i bank. Bruttofinanskapitalen blant husholdningene er kraftig skjevfordelt. Dersom en rangerer husholdningene etter størrelsen på bruttofinanskapital i ti like store grupper, finner man at den rikeste tidelen disponerte 66 prosent av all finansformue i Gjennomsnittlig finansformue for den tidelen med høyest formue var på samme tidspunkt 2,4 millioner kroner Bruk av tabellene Denne publikasjonen dekker i hovedsak I tillegg er enkelte tabeller som dekker femårsperioden 1997 til 2001 inkludert, samt et lite utvalg som gir indekser helt tilbake til 1986 hvor 1986 er satt lik 100. Disse er tatt med for å kunne sammenligne forskjellige størrelser lenger tilbake i tid. I denne perioden har det funnet sted flere endringer i datagrunnlaget til inntekts- og formuesundersøkelsen som i større eller mindre grad påvirker sammenligninger over tid (tidsserier). Dette skyldes for eksempel inntektsopplysninger som i løpet av perioden har blitt tilgjengelige i inntektsundersøkelsen. Dette gjelder blant annet grunn- og hjelpestønad og engangsstønad ved fødsel. I 2001 ble forsørgerfradraget tatt bort samtidig som barnetrygden ble økt med et tilsvarende beløp. I tillegg har endringer i skatteregler ført til at nye poster har kommet med i selvangivelsen, mens andre poster har fått endret innhold. Eksempler på det første er "avkastning på sparedelen til egen forsikring" (1987) og "utbetaling av egen pensjonsforsikring" (1989), mens utvidelsen av lønnsbegrepet ( ) og endring av næringsinntektsbegrepet i forbindelse med skattereformen 1992, er eksempler på det siste. Også formuesbegrepet har gjennomgått vesentlige endringer i perioden, særlig i forbindelse med skattereformen. Dette betyr at en må være varsom med tolkinger av formuesendringer fra 1991 og til Kronebeløpene er avrundet til nærmeste Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer også generell inntektsutvikling og inntektsfordeling blant ulike husholdningstyper. Den første inntekts- og formuesundersøkelsen ble gjennomført i 1958, men har siden gjennomgått flere endringer. Resultatene fra de eldste undersøkelsene er ikke uten videre mulig å sammenligne med de nyere undersøkelsene på området. I 1982 ble det for første 11

12 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk gang gjennomført intervju for å kartlegge husholdningssammensetningen, mens en tidligere kun benyttet opplysninger fra Det sentrale folkeregister. Undersøkelsen ble årlig fra og med inntektsåret Utover på 1990-tallet er undersøkelsen sterkt utvidet med bakgrunn i tilgang på mer administrative data knyttet til inntekt. Fra og med undersøkelsen for inntektsåret 1993 ble det blant annet mulig å innhente alle inntektsdata fra den personlige selvangivelsen på elektronisk form, mens en tidligere innhentet inntektsdata i form av papirskjema fra de enkelte ligningskontorene Brukere og anvendelsesområder De største brukerne er Finansdepartementet, Sosial- og Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og forskningsmiljøene innenfor områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt. Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. Dersom man ikke finner det materialet man søker i denne publikasjonen, kan det være aktuelt å ta direkte kontakt med Statistisk sentralbyrå for å få tilgang til ikke publisert materiale, eller bli veiledet til andre publikasjoner. Spesialanalyser basert på det samme materialet kan også være en mulighet. 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Inntekts- og formuesundersøkelsene er de enkelte år satt sammen av flere utvalgsundersøkelser om levekår. Opplysninger om husholdningenes sammensetning har vi fått gjennom å intervjue personer i husholdningene. En del av de uttrukne personene har vi av forskjellige grunner ikke fått intervju med. 1 For disse er opplysninger om husholdningens sammensetning hentet fra Folke- og boligtellingen En familie kan bestå av enslige, enslig far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot, omfatter alle personer som bor og spiser sammen (kosthusholdning). Husholdningen kan dermed bestå av flere familier. Undersøkelser som har blitt gjort viser likevel at de fleste husholdninger består av kun en familie. Inntekts- og formuesundersøkelsene har som formål å belyse inntekts- og formuesforholdene for hele den norske befolkningen, og for forskjellige delgrupper av befolkningen. Institusjonsbefolkningen, dvs. personer som bor på aldershjem, sykehjem, i fengsler etc. er likevel ikke med. 2 Utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale folkeregister. Det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn født i løpet av året er med uansett fødselsdato. Personer som døde eller utvandret etter 31. august i undersøkelsesåret er også med Datakilder Kilde til opplysninger om husholdningssammensetning har variert noe fra år til år, men tar utgangspunkt i årlige og representative utvalgsundersøkelser hvor Statistisk sentralbyrå innhenter opplysninger via intervju. Frem til og med 1993 ble utvalget stort sett hentet fra panelutvalget til inntekts- og formuesundersøkelsen og forbruksundersøkelsen med til sammen om lag husholdninger. Hvert fjerde år ble utvalget utvidet med levekårsundersøkelsen og undersøkelsen omfattet da om lag husholdninger. Fra og med 1994 og i årene etter har utvalget bestått av panelutvalget til inntekts- og formuesundersøkelsen, inntekts- og formuesundersøkelsen for personlige næringsdrivende og de temaroterende levekårsundersøkelsene. Dette har gjort det mulig å utvide undersøkelsen til å omfatte mellom husholdninger. I 2001 ble utvalget økt ytterligere ved at Statistisk Sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) ble inkludert. Utvalget består i 2001 av vel husholdninger, jf. avsnitt 3.3. Hovedkilde for inntekts- og formuesopplysninger er den personlige selvangivelsen innhentet fra Skattedirektoratet. I tillegg koples det til inntektsopplysninger og biografiske opplysninger fra: - Det sentrale folkeregister (sivilstand med videre) - Skattestatistikken for personlige skattytere (skatter, nettoinntekt med videre) - Lønnssumsstatistikken (arbeidsledighetstrygd og ulike skattefrie overføringer) - Rikstrygdeverket (grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre) - Sosialdepartementet (sosialhjelp) - SSBs register over befolkningens høyeste utdanning (høyeste fullførte utdanning) - Statens lånekasse for utdanning (lån, stipend, gjeld) - Husbanken (bostøtte) 1 Frafallet til de ulike intervjuundersøkelsene som inngår i Inntektsog formuesundersøkelsene i årene 1997 til og med 2001 er om lag 30 prosent. 2 En del institusjonsbeboere ved f.eks. syke- og aldershjem kan likevel inngå i undersøkelsen. Dette vil være personer som en ikke har oppnådd kontakt med i husholdningsintervjuet. I tallene fra 2001 er imidlertid alle institusjonsbeboerne fjernet fra utvalget. 12

13 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger Utvalg Husholdningene som inngår i inntekts- og formuesundersøkelsene er hentet fra ulike utvalgsundersøkelser som Statistisk sentralbyrå gjennomfører. En sentral del av utvalget har vært et panel av personer år og deres husholdningsmedlemmer (IF), som har vært med årlig siden Hvert år blir det trukket et tilleggsutvalg til IF med formål å rette opp skjevheter som oppstår i panelet over tid og for å få med ett representativt utvalg av personer over 80 år. I 1996 innførte Statistisk sentralbyrå ett nytt system for levekårsrelaterte undersøkelser. Fra og med dette året har det blitt gjennomført to levekårsundersøkelser i året, - en panelundersøkelse (LKP) i første halvår og en tverrsnittsundersøkelse (LKT) med roterende tema på høsten. Delutvalgene omtalt ovenfor blir trukket med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås standard utvalgsplan beskrevet i serien Notater (nr. 99/36). I 1991, 1992 og hvert år siden 1995 har også et tilleggsutvalg av personlige næringsdrivende (IFN) vært representert. I 1999 kom også næringsdrivende i Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse med (NA). Dette var for å få et representativt utvalg av næringsdrivende. I 2001 ble Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) for 4.kvartal inkludert i utvalget. Tabell 1 viser utviklingen i antall husholdninger som er med i undersøkelsen fra 1997 til 2001 og hvilke delutvalg som inngår i disse årene. Tabell 1. Utvalgssammensetningen til inntekts- og formuesundersøkelsen År Utvalg Antall husholdninger 1997 IF, IFN, LKP, LKT IF, IFN, LKP, LKT IF, IFN, LKP, NA IFN, LKP, NA, LKT IFN, LKP, LKT, AKU Datainnsamling Intervjuopplysninger om husholdningens sammensetning blir innhentet både pr. post og ved besøks- og telefonintervju. Andre opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. punkt Oppgavebyrde Ingen Kontroll og revisjon Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder (selvangivelsesstatistikk og skattestatistikk). For de selvstendig næringsdrivende blir det gjennomført ytterligere konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra selvangivelsen og næringsoppgaver Analyse Analyseenhet er person og husholdning. Det blir regnet ut vekter (oppblåsningsfaktorer) til utvalget basert på husholdningenes inverse trekksannsynlighet. I tillegg blir vektene kalibrert mot alderssammensetningen i befolkningsstatistikken og mot utvalgte ligningsstørrelser (nettoformue og ulike personinntekter) fra registerstatistikken. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelsene som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler. Dette gjelder de ulike personinntektene og nettoformuene. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene Inntekt etter skatt er det viktigste begrepet i inntektsstatistikken for husholdninger. Inntekt etter skatt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer, fratrukket utlignet skatt og negative overføringer. Formue er definert som summen av realkapital og finanskapital fratrukket gjeld og korrigert for negativ nettoformue. Alle verdier knyttet til formue og gjeld er skattemessige verdier. Inntektsregnskapet Inntektsregnskapet inneholder følgende hovedposter og underposter: Yrkesinntekt +Lønnsinntekt +Netto næringsinntekt +Kapitalinntekt +Brutto renteinntekt +Aksjeutbytte +Realisasjonsgevinster -Realisasjonstap +Andre kapitalinntekter +Overføringer +Skattepliktige overføringer +Pensjoner o.l. fra folketrygden +Tjenestepensjon m.m. +Arbeidsledighetstrygd +Mottatte bidrag m.m. +Skattefrie overføringer +Barnetrygd +Bostøtte +Stipend 13

14 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk +Sosialhjelp +Grunn- og hjelpestønad +Engangsstønad ved fødsel +Kontantstøtte +Andre overføringer =Samlet inntekt -Sum utlignet skatt og negative overføringer +Sum utlignet skatt +Negative overføringer =Inntekt etter skatt -Renteutgifter og boliginntekter +Renteutgifter -Boliginntekter Lønnsinntekt omfatter lønn, honorarer og andre godtgjørelser (inkl. inntekt opptjent til sjøs), fødselsog adopsjonspenger. Naturalytelser som for eksempel verdi av fri bil, fri avis og lignende inngår også. Overskudd på utgiftsgodtgjørelse, annen arbeidsinntekt og skattepliktige sykepenger inngår. Lønnsinntekt omfatter også barns lønnsinntekt (under 13 år). Arbeidsledighetstrygd er skilt ut som egen post under skattepliktige overføringer. Se for øvrig merknader til posten arbeidsledighetstrygd. Næringsinntekt omfatter inntekt av jord- og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet. Til fradrag kommer underskudd i næring og avskrivninger. Brutto renteinntekt omfatter renter av bankinnskudd i norske banker. Beløpet omfatter også renteinntekter på norske ihendehaverobligasjoner, panteobligasjoner og andre gjeldsbrev. Aksjeutbytte omfatter utbytte av aksjer i norske og utenlandske selskap, og i likestilte selskap (herunder andeler i aksjefond). Aksjeutbytte er i likhet med renteinntekter regnet brutto. Realisasjonsgevinster omfatter gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer. Realisasjonstap omfatter tap ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og tap ved salg av norske og utenlandske aksjer. Andre kapitalinntekter omfatter nettoinntekt ved utleie av fast eiendom, avkastning på sparedelen av livsforsikring, inntekter fra utlandet (ikke aksjeutbytte, aksjegevinst og arbeidsinntekter fra utlandet) og posten andre inntekter på selvangivelsen. Pensjoner o.l. fra folketrygden omfatter skattepliktige trygdeytelser, alderspensjon, uførepensjon, pensjon til gjenlevende ektefelle, overgangsstønad, egen barnepensjon og attføringspenger. Barnepensjon til barn under 17 år inngår også. Tjenestepensjon m.m. omfatter pensjon og livrenter som har sammenheng med eget og ektefelles tidligere arbeids- eller tjenesteforhold. I tillegg omfatter posten utbetalinger fra egen pensjonsforsikring. Arbeidsledighetstrygd omfatter lønnsmottakeres og næringsdrivendes dagpenger under arbeidsledighet og blir hentet inn fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. Arbeidsledighetstrygd i næringsvirksomhet blir spesifisert på selvangivelsen. Mottatte bidrag omfatter pliktig underholdsbidrag, livrenter utenfor arbeidsforhold, føderåd utenfor jordog skogbruk mv. Barnepensjon til barn under 17 år blir lagt til pensjoner og liknende fra folketrygden. Barnetrygd er en skattefri trygdeytelse som utbetales månedlig. For årene 1997 og 1998 ble beløpet beregnet på bakgrunn av opplysninger om antall barn, husholdningstype og bosted. Fra og med 1999 blir beløpet innhentet fra Rikstrygdeverket. Barnetrygden er i de fleste tilfeller beregnet og ført som inntekt for moren. Bostøtte utbetales til husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter, for eksempel barnefamilier, eldre og uføre. Beløpet er ført som inntekt for søkeren. Til og med 1997 fantes det to ulike bostøtteordninger: Sosialdepartementets botilskuddsordning for pensjonister og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning (KAD). I 1997 ble de to ordningene samordnet ved at botilskuddsordningen for pensjonister ble innlemmet i den ordinære bostøtteordningen fra KAD. I inntektsundersøkelsene før 1997 hadde en imidlertid bare opplysninger om den ene av de to ordningene, dvs. utbetalt bostøtte fra KADs bostøtteordning. Dette betyr at når de to ordningene ble samordnet i 1997, førte dette til at en i inntektsstatistikken fikk en økning i både antall mottakere av bostøtte og i utbetalt beløp som altså i stor grad må tilskrives denne regelendringen. Stipend omfatter utbetalinger fra Statens lånekasse for utdanning. Lån er ikke medregnet som inntekt. Forsørgerfradrag (fjernet fra og med inntektsåret 2001) ble trukket direkte fra i skatten, eller utbetalt som en overføring dersom vedkommende ikke ble ilignet skatt. I inntektsregnskapet blir forsørgerfradraget betraktet som en overføring. Dette betyr at forsørgerfradraget her ikke blir regnet med under fradrag i 14

15 Norges offisielle statistikk Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 skatt. Bortfallet av forsørgerfradraget blir kompensert gjennom en tilsvarende økning i barnetrygden. Sosialhjelp består av sosiale bidrag og sosiale lån. Grunn- og hjelpestønad inngår i inntektsbegrepet fra og med inntektsåret Engangsstønad ved fødsel inngår i inntektsbegrepet fra og med inntektsåret Denne engangsstønaden var i 2001 på kroner som ytes for hvert barn. Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen. Dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger. Kontantstøtten ble innført i august 1998 og statistikken omfatter derfor utbetalt kontantstøtte for fem måneder i I 1998 gjaldt ordningen bare for 1- åringer, men fra og med 1. januar 1999 ble det også innført kontantstøtte for 2-åringer. Fra og med 1999 utbetales kontantstøtten fra måneden etter at barnet er fylt 1 år og til og med den måneden barnet fyller 3 år. Vilkåret for å få kontantstøtte er at det ikke foreligger avtale om fulltids barnehageplass med statlig driftstilskudd. Det gis gradert kontantstøtte dersom avtalt oppholdstid i barnehage er under 33 timer per uke. Kontantstøtten ytes pr. barn uten inntekts- eller behovsprøving. Ordningen er skattefri. Andre overføringer består av diverse skattefrie utbetalinger som inngår i kode 916 "Skattefrie utbetalinger" på Lønns- og trekkoppgaveregisteret. Den viktigste komponenten her er stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere. Disse inntektene kom med i inntektsbegrepet fra og med I 1999 ble også utdanningsstønad til enslige forsørgere inkludert i denne inntektsposten. Sum utlignet skatt. Sum utlignet skatt omfatter sum skatter fratrukket sum fradrag i skatt. Sum skatter omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og staten og medlemsavgifter til folketrygden. Sum fradrag i skatt omfatter aksjesparing med skattefradrag (opphevet fra og med 2000), nedsettelse etter 65-prosentregelen (endret til 80 prosent fra og med 2000), fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), Finnmarksfradrag, fradrag i skatt på etterbetalt pensjon, skattebegrensning etter 78 og godtgjørelsesfradrag. Inntekt etter skatt omfatter samlet inntekt minus sum utlignet skatt. Renteutgifter omfatter summen av fradragsberettigede gjeldsrenter ført på selvangivelsen, og del av boligselskapsutgift (tidligere "underskudd i borettslag"). Boliginntekter omfatter inntekt av prosentlignet boligeiendom, herunder egen bolig i borettslag, boligaksjeselskap eller boligsameie. Formuesregnskapet I formuesstatistikken er formuesposter og gjeld stilt sammen til et formuesregnskap som har følgende form: 1. Realkapital i alt Faste eiendommer og skog Annen produksjonskapital Annen konsumkapital 2. Brutto finanskapital i alt Bankinnskudd Ihendehaverobligasjoner Utenlandske bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner og aksjer Aksjer i norske selskaper Andre fordringer 3. Gjeld Av dette studiegjeld 4. Netto finanskapital (2-3) 5. Nettoformue (1+4) 6. Korreksjon for negativ nettoformue 7. Nettoformue ved ligning (5+6) 8. Formuesskatt i alt Formuesskatt til kommunen Formuesskatt til staten Realkapital omfatter faste eiendommer, annen produksjonskapital og annen konsumkapital. Etter hovedregelen er det den antatte salgsverdien som skal legges til grunn ved verdiansettelsen av realkapitalen. Ofte foreligger det ingen markedsverdi, og dette fører til at verdisettingen blir preget av skjønn. Realkapitalen blir i de fleste tilfeller klart undervurdert ved ligningen. Faste eiendommer og skog omfatter faste eiendommer og anlegg av enhver art (tomter, gårdsbruk, skog, enebolig, bolighus, hytte, forretningsgård mv.). For disse formuesobjektene vil det som regel foreligge en eller annen takst (ligningstakst, eiendomsskattetakst, brannforsikringstakst etc.) som brukes ved verdiansettelsen. Skog ansettes til den verdien den har som varig inntektskilde ved hensiktsmessig drift. Annen produksjonskapital omfatter yrkesbiler, maskiner, redskap, inventar o.l. benyttet i næring, bu- 15

16 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001 Norges offisielle statistikk skap, travhester, pelsdyr og rein, beholdning av råstoffer og varer og avling for salg, skip og andre bokførte verdier (historisk anskaffelsesverdi minus avskrivninger). Også når det gjelder andre driftsmidler godkjennes som regel de bokførte verdiene. For husdyr og varelager i jordbruk fastsetter ligningsmyndighetene regelmessig normalverdier. For skip blir verdiansettelsene oftest basert på verdiskalaer som bygger på verdensmarkedets priser. Annen konsumkapital omfatter innbo og løsøre, privatbiler/motorsykler, campingvogner og lystfartøyer. Ligningsmyndighetene godkjenner som regel en meget forsiktig ansettelse av salgsverdien av innbo og løsøre. Denne verdien settes normalt til en bestemt del av brannforsikringssummen. Alt i alt er det bare en svært liten del av verdien av innbo og løsøre som kommer med i statistikken. Privatbiler/motorsykler, båter og campingvogner verdsettes for det meste med utgangspunkt i kostprisen som ny etter en fast skala som ligningsmyndighetene har satt opp. Denne skalaen viser den prosentvise verdiforringelsen etter motorkjøretøyets og campingvognens alder. Lystbåter til en antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) over en fastsatt minstepris ( kroner fra og med 1990) verdsettes særskilt. Brutto finanskapital er lik summen av bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner, aksjer og andre fordringer som er angitt i ligningen. Bankinnskudd omfatter innskudd i norske og utenlandske banker, innskudd i fast organiserte innenlandske spareforeninger, låne- og spareinnskudd i samvirke og spareinnskudd i boligbyggelag. Ihendehaverobligasjoner omfatter statsobligasjoner, spareobligasjoner, premieobligasjoner, kommuneobligasjoner og andre norske ihendehaverobligasjoner. Utenlandske ihendehaverobligasjoner er også medregnet. Ihendehaverobligasjonene verdsettes etter kursverdien. Dersom kurs ikke er notert eller kjent, skal obligasjonene verdsettes etter den antatte salgsverdien. Aksjer omfatter aksjer (parter) i norske aksjeselskaper og likestilte selskaper. Aksjer i utenlandske selskaper er også medregnet. Aksjer verdsettes etter ligningsverdi. Fra og med 1992 til og med 1998 ble aksjer notert på hovedlisten til Oslo Børs verdsatt til 75 prosent av markedsverdien. Andre aksjer ble verdsatt til 30 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapsformuen. Fra og med inntektsåret 1999 ble reglene endret slik at børsnoterte aksjer fikk ligningsverdien satt til 100 prosent av markedsverdien. Ikke-børsnoterte aksjer fikk ligningsverdien satt lik 65 prosent av omsetningsverdien. Andre fordringer omfatter stort sett fordringsposter som utestående fordringer, pantobligasjoner og andre gjeldsbrev, leieboerinnskudd, gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser, kontanter, sjekker, remisser og annen skattepliktig formue. Fordringene verdsettes etter pålydende. Gjeld omfatter den samlede gjelden pr. 31. desember i ligningsåret, både gjeld i forretningsforhold og privat gjeld, herunder andelseiers andel av boligselskapets gjeld, som det er gitt fradrag for i ligningen. Studiegjeld omfatter gjelden til Statens lånekasse for utdanning pr. 31. desember i ligningsåret. Netto finanskapital er lik bruttofinanskapital i alt minus gjeld. Korreksjon for negativ nettoformue omfatter beløp som legges til i de tilfellene hvor nettoformuen er negativ. Gjeldspostene er da større enn summen av realkapital og bruttofinanskapital. Dette blir gjort fordi nettoformue ved statsskatteligningen er satt lik null. Korreksjonen omfatter også negativ formue overført fra ektefelle og feilsummering. Disse beløpene er imidlertid meget beskjedne. Formuesskatt omfatter utlignet formuesskatt til stat og kommune før eventuelle fradrag i skatt. Nettoformue ved ligning er definert som det beløpet som fremkommer etter at vi korrigerer nettoformuen for negativ nettoformue. I de tilfellene der nettoformuen er mindre enn null (negativ) blir altså nettoformuen satt lik null. Husholdningenes formue tilsvarer summen av formuen for alle personene som inngår i husholdningen. Antall forbruksenheter i husholdningen For å få et tilnærmet mål for å beregne husholdningenes forbrukspotensiale, har det med utgangspunkt i ulike forbruksundersøkelser blitt beregnet hver persons betydning for husholdningens samlede forbruk. Dette kommer tilnærmet til utrykk ved å beregne antall forbruksenheter i husholdningen. I denne publikasjonen har en benyttet en skala som gir husholdningene en forbruksenhet tilsvarende kvadratroten av antall husholdsmedlemmer. En enslig vil med dette få vekt lik 1, en topersonhusholdning få vekt lik 1,41, en trepersonhusholdning får vekt lik 1,73 osv. Bruken av forbruksvekter i inntektsstatistikk er likevel problematisk, og beheftet med svakheter. Det er blant annet problematisk å forutsette at alle husholdninger av samme størrelse og sammensetning har ønske om samme konsummønster. Forbruksvektene som er benyttet her tar heller ikke hensyn til at prisnivået kan variere med bosted/region. Sist, men ikke minst, sier forbruksvektene ingenting om den interne fordelingen 16