Familien 5/2000. Økonomien etter samlivsbrudd. Ådne Cappelen: «Oljepengene er og blir brukt fornuftig»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Familien 5/2000. Økonomien etter samlivsbrudd. Ådne Cappelen: «Oljepengene er og blir brukt fornuftig»"

Transkript

1 Tidsskrift for levekår Familien og livsstil amfunnsspeilet Økonomien etter samlivsbrudd Familien og inntekt Kjærligheten består! Arbeidsdeling Kontantstøtte og deltid Familier og måltider Barnehagedekning Ådne Cappelen: «Oljepengene er og blir brukt fornuftig» 5/2000

2 Samfunnsspeilet 5/2000 Innhold Mottakere og ytere av barnebidrag: Hvem har best økonomi? 2 Mads Ivar Kirkeberg og Vidar Pedersen Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i 11 Akershus og lavest i Hedmark Ahmed Mohamed og Jon Epland Kjærligheten fremdeles levende? Noen grunner til hvorfor 16 du kanskje likevel ikke skal hate Statistisk sentralbyrå Anders Barstad Er småbarnsmødre fornøyd med arbeidsdelingen hjemme? 24 Ragni Hege Kitterød Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: 34 Størst likedeling blant de høyt utdannede Ragni Hege Kitterød Kontantstøtten: Flere småbarnsmødre har blitt deltidsarbeidere 48 Tale Hellevik Søndag - ikke lenger den store familiedagen? 52 Aase Lømo 1 Barnehagesektoren: Fortsatt vekst, tross kontantstøtten 60 Terje Risberg Byråprofilen: 50 år og like tydelig 64 Dag Ellingsen Siden sist 68 Dagens statistikk fra Samfunnsspeilet Nr. 5/ årgang Redaksjon: Johan-Kristian Tønder (ansv. red.), Dag Ellingsen (red.), Mads Ivar Kirkeberg, Ragni Hege Kitterød, Berit Otnes, Jorunn Ramm, Elisabeth Rønning. Redigering: Else Efjestad, Liv Hansen, Anne Skarateppen, Åshild Vestaberg, Audhild Øverby. Design/Omslag: Siri Elisabet Boquist. Trykk: Grønlands Grafiske. Priser: Pr. år kr 310,- (institusjoner), kr 190,- (private). Enkeltnr. kr 60,-. Internett: Samfunnsspeilet publiseres på Internett. Webadresse: ISSN ISBN Artikler i tidsskriftet kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning. Ved bruk av stoff fra tidsskriftet, oppgi kilde: Samfunnsspeilet/Statistisk sentralbyrå.

3 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000 Mottakere og ytere av barnebidrag: Hvem har best økonomi? Mads Ivar Kirkeberg og Vidar Pedersen Bidragsytere har gjennomsnittlig bedre økonomi enn mottakere av barnebidrag, men det er store variasjoner i inntekt avhengig av blant annet ny familieetablering etter samlivsbruddet. Hvis mor og far har funnet seg en ny partner stiller de langt sterkere økonomisk enn de enslige bidragsyterne og de enslige forsørgerne. Prøver vi å korrigere for bidragsyters utgifter ved samvær med barna, gir dette relativt store utslag i inntekten for mange. Det er imidlertid ingen enkel oppgave å beregne samværsutgiftene. 2 I diskusjonen rundt forslaget til ny barnebidragsmodell er bidragspartenes inntektsforhold et svært sentralt punkt. Etter det regelverket vi har i dag beregnes barnebidraget som en viss prosentsats av inntekten til bidragsyter. I det nye regelverket foreslås det å ta hensyn til begge foreldrenes inntekt ved fastsetting av bidraget. Barnebidraget beregnes ut fra at utgiftene ved barnets underhold fordeles forholdsmessig mellom mor og far etter hvor høy inntekten deres er (Barne- og familiedepartementet 1999). La oss derfor se litt nærmere på både mors og fars økonomiske levekår etter samlivsbruddet. Tidligere undersøkelser gir forskjellige svar Det er i de siste årene utført flere undersøkelser av de økonomiske levekårene til bidragspartene ved bruk av ulike datagrunnlag og metoder. I det første nummeret av Samfunnsspeilet i 1997 viste Ingrid Melby(1997) at bidragsyterne hadde bedre økonomi enn mottakerne av barnebidrag. Den samlede husholdningsinntekten etter skatt var tilnærmet lik for de to gruppene, men hvis inntekten ble justert for forskjeller i husholdningsstørrelse kom mottakerne av barnebidrag dårligere ut. Årsaken til forskjellen var med andre ord at inntekten i husholdningen til mottakere av barnebidrag måtte forsørge flere personer. Datagrunnlaget til denne analysen var hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse for husholdninger og selvangivelsesstatistikken for inntektsåret To år senere publiserte Espen Bratberg og Sigve Tjøtta fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF 1999) en undersøkelse om levekår i barnefamilier etter skilsmisse. De fant også forskjeller i de økonomiske levekårene til skilte foreldre. Men resultatene her viste at foreldre uten daglig omsorg for barna (bidragsytere) i gjennomsnitt hadde mye lavere inntekt enn foreldre med daglig omsorg (bidragsmottakere). Datagrunnlaget i denne undersøkelsen var hentet fra KIRUT-basen. KIRUT (Klientstrømmer Inn i, Rundt i og Ut av Trygdesystemet og arbeidsmarkedet) er en database som gir opplysninger om inntektsforhold, utdannelse, yrkeserfaring etc. for forskning om befolkningens bevegelser i trygdesystemet og arbeidsmarkedet i Norge over tid (Kiberg 1997). De ulike resultater som disse to undersøkelsene har gitt er blitt omtalt ved flere anledninger, blant annet i høringsnotatet til ny barnebidragsmodell (Barne- og familiedepartementet 1999) og i stortingsmeldingen om fordeling av inntekt og levekår i Norge (Sosial- og helsedepartementet 1999). I løpet av denne artikkelen skal vi prøve å komme med noen forklaringer på hvorfor de to nevnte undersøkelsene gir så vidt forskjellige svar. Ni av ti bidragsmottakere er kvinner Ved utgangen av 1997 var det bosatte bidragsytere og bosatte bidragsmottakere som fikk sitt barnebidrag fastsatt og/eller innkrevd av det offentlige. Drøye 90 prosent av bidragsmottakerne er kvinner og drøye 90 prosent av bidragsyterne er menn. Tallene omfatter også personer som er registrert som både mottakere og ytere av barnebidrag. I denne artikkelen vil disse inngå i analysen som både bidragsmottakere og bidragsytere.

4 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Datagrunnlaget Populasjonen i denne artikkelen er identifisert ved hjelp av opplysninger fra Rikstrygdeverket om hvilke bidragsytere og bidragsmottakere som i løpet av 1997 benyttet det offentliges tilbud om fastsettelse og/eller innkreving av barnebidrag. Dette utgjør om lag 90 prosent av alle barnebidragssaker. De resterende 10 prosentene har en privat avtale uten at det offentlige er involvert. Disse "private" barnebidragssakene omfattes altså ikke i denne analysen. Selvangivelsesstatistikken omfatter alle skattepliktige inntekter, fradrag i inntekt, gjeld og skattemessig formue oppført i selvangivelsen til alle personer med et ligningsforhold. Beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Statistikken omfatter ikke skattefrie inntekter. Mottatte barnebidrag vil i artikkelen være beløp innberettet på post i selvangivelsen (mottatt bidrag for barn som er 16 år eller yngre), mens betalte bidrag vil være beløp på posten (pliktig underholdsbidrag o.l.) 1. Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger er en utvalgsundersøkelse som for inntektsåret 1997 omfatter i alt ca husholdninger. Opplysninger om inntekt og formue blir hentet fra selvangivelsesstatistikken. I tillegg blir det innhentet opplysninger om skattefrie inntekter som tilfaller husholdningen. Eksempler på slik inntekt er barnetrygd, bostøtte, stipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad og engangsstønad ved fødsel. Opplysninger om husholdningens størrelse og sammensetning er innhentet ved intervju. mottakere med for eksempel bruttoinntekt på kroner eller høyere var tilsvarende andel 3,5 prosent. Grupperer vi bidragsyterne etter bruttoinntekt, ser vi at bidraget øker med bruttoinntekten. Størrel- Figur 1. Gjennomsnittlig betalte bidrag og betalte bidrag i prosent av bruttoinntekt, etter bruttoinntektsgrupper Prosent kroner Bidragsyterne har høyest bruttoinntekt Bidragsyterne hadde i 1997 en gjennomsnittlig bruttoinntekt som var 30 prosent høyere enn tilsvarende inntekt hos bidragsmottakerne. Ser vi på forholdet mellom mannlige bidragsytere og kvinnelige bidragsmottakere øker forskjellen til drøye 43 prosent. Bruttoinntekten omfatter all skattepliktig inntekt som inngår i selvangivelsen før fradrag i inntekt. Bidragsyterne betalte i gjennomsnitt kroner i barnebidrag, mens bidragsmottakerne gjennomsnittlig mottok kroner i bidrag i En årsak til at bidragsyterne betaler mer i bidrag enn det som mottas er at staten beholder en del av bidraget utover bidragsforskudd (minstebeløp) når bidragsmottaker mottar overgangsstønad. Blant bidragsmottakerne er størrelsen på mottatt bidrag omtrent upåvirket av mottakerens bruttoinntekt. Dette innebærer naturlig nok at bidraget har størst betydning for de med lavest inntekt. For mottakere med en bruttoinntekt under kroner utgjorde bidraget nesten 22 prosent av inntekten. For 0 0 Under og over Bruttoinntekt i kroner Betalte bidrag i prosent av bruttoinntekt Betalte bidrag i kroner Kilde: Selvangivelsesstatistikk Figur 2. Gjennomsnittlig mottatte bidrag og mottatte bidrag i prosent av bruttoinntekt, etter bruttoinntektsgrupper Prosent kroner Tabell 1. Bruttoinntekt og bidrag for bosatte bidragsytere og bidragsmottakere, etter kjønn. Gjennomsnitt Kroner Bidragsytere Bidragsmottakere I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Bruttoinntekt Betalte bidrag Mottatte bidrag Antall personer Under og over Bruttoinntekt i kroner Mottatte bidrag i prosent av bruttoinntekt Mottatte bidrag i kroner Kilde: Selvangivelsesstatistikk 1997.

5 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000 Tabell 2. Bruttoinntekt og bidrag for bosatte bidragsytere og bidragsmottakere, etter alder. Gjennomsnitt og prosent Alder I alt Bidragsytere Bruttoinntekt Betalt bidrag Betalt bidrag i prosent av bruttoinntekt 9,1 5,7 7,4 8,8 9,6 9,8 9,3 8,7 Antall personer Andel personer. Prosent 100,0 4,0 12,3 20,7 23,520,4 11,7 7,4 Bidragsmottakere Bruttoinntekt Mottatt bidrag Mottatt bidrag i prosent av bruttoinntekt 10,6 12,7 12,9 13,1 11,2 8,4 6,3 5,2 Antall personer Andel personer. Prosent 100,0 7,9 17,3 23,523,3 17,0 7,8 3,2 4 sen på bidraget i prosent av bruttoinntekten er omtrent den samme for alle inntektstrinn, ca prosent, men betyr noe mindre blant yterne med høyest bruttoinntekt (ca. 7 prosent). Husholdningssammensetning etter samlivsbruddet viktig Hvis man skal se nærmere på de økonomiske levekårene til en bestemt gruppe mennesker, er det ikke likegyldig hvilken statistisk enhet som brukes. Hittil har vi kun sett litt på bidragsmottakere og -ytere som individer og deres individuelle inntekt. Dette gir langtfra et fullstendig bilde. Vi er nødt til å Beregning av barnebidrag Bidraget beregnes ut fra den bidragspliktiges inntekt, og er som hovedregel en viss prosentsats av inntekten. Som inntektsgrunnlag regnes lønn, næringsinntekt fratrukket 10 prosent, pensjonsinntekter og kapitalinntekter utover kroner. For ett barn betaler bidragsyter 11 prosent av inntekten i bidrag, 18 prosent betales for to barn og 24 og 28 prosent betales for henholdsvis tre og fire eller flere barn. I visse tilfeller fastsettes også bidraget ved skjønn. se nærmere på hvilken type husholdning mor og far tilhører etter at de har gått fra hverandre. Husholdningens sammensetning og størrelse har naturlig nok betydning både for hvor mange som bidrar med inntekt til husholdningen, og hvor mange som skal forsørges av den samlede husholdningsinntekten. Her kommer vi også inn på kanskje den største forskjellen i de tidligere omtalte undersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB)og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Bratberg og Tjøtta (SNF) benytter ordene hushold og husholdningsinntekt, men KIRUT-basen som de har benyttet, inneholder ikke opplysninger om husholdningssammensetning. Opplysninger om husholdning finnes ikke på noe administrativt register i Norge, men kun i utvalgsundersøkelser og de ti-årlige folke- og boligtellingene. KIRUT inneholder kun opplysninger om ekteparet, og etter en skilsmisse vil alle skilte derfor bli registrert som enslige (dersom de ikke straks gifter seg igjen). Forfatterne av SNF-rapporten nevner riktignok innledningsvis at deres datagrunnlag ikke hadde opplysninger om gjengifte, nye samboerskap og ellers nye familieforhold og at de derfor står i fare for å vurdere levekårene blant skilte foreldre til å være dårligere enn det de faktisk er. Melby (SSB) har derimot tilgang til opplysninger om husholdningen til mor og far etter samlivsbruddet fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelse for husholdninger. Husholdningsopplysningene er i denne undersøkelsen fremskaffet ved intervju. Seks av ti bidragsmottakere er enslige forsørgere Ved å koble sammen opplysninger om de nevnte bidragsytere og -mottakere i 1997 fra Rikstrygdeverket med SSBs inntekts- og formuesundersøkelse for husholdninger samme år, finner vi at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse hos bidragsmottakerne er 3,1 personer. Tilsvarende husholdningsstørrelse for bidragsyterne er 2,1 personer. Dette stemmer godt overens med hva Melby (SSB) fant i sin undersøkelse. I 35 prosent av tilfellene bor bidragsmottakeren sammen med en

6 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Figur 3. Husholdningenes sammensetning for husholdninger med bidragsytere og bidragsmottakere Prosent Par uten barn Bidragsytere Enslige Par med barn 0-19 år Andre husholdningstyper Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger ny partner og har hjemmeboende barn i alderen 0-19 år. Tilsvarende tall for bidragsyterne er 27 prosent, men i tillegg bor 10 prosent av yterne sammen med en ny partner uten å ha hjemmeboende barn. Om lag seks av ti bidragsmottakere (58 prosent) lever som enslige forsørgere av barn i alderen 0-19 år, mens i underkant av halvparten av bidragsyterne (46 prosent) bor helt alene. Ulike valg av inntektsbegrep for å måle økonomiske levekår Vi har tidligere kun sett på bruttoinntekten til bidragsyterne og mottakerne. Dette er et skattemessig inntektsbegrep som ikke måler økonomiske levekår eller ressurser særlig godt. For å kunne gi et godt nok bilde av hva en husholdning har disponibelt til forbruk og eventuelt sparing, må man se nærmere på både husholdningens samlede skattepliktige inntekter som yrkesinntekt, kapitalinntekt, pensjoner og arbeidsledighetstrygd samt skattefrie inntekter som for eksempel barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp og grunn- og hjelpestønad. Bidragsmottakere Mor/far med barn 0-19 år Par med barn 0-19 år Andre husholdningstyper I undersøkelsen til Bratberg og Tjøtta (SNF) opererer de med begrepet "kontantinntekt" som består av pensjonsgivende inntekt etter skatt justert for offentlige overføringer til barnefamilier og skilte familier samt barnebidrag. Her er det igjen datagrunnlaget i KIRUT som setter begrensninger. Pensjonsgivende inntekt er et skattemessig inntektsbegrep som blant annet ikke inneholder kapitalinntekter. Dessuten blir inntekten til selvstendig næringsdrivende klart undervurdert i dette inntektsbegrepet. Vi vet fra SSBs inntekts- og formuesundersøkelse, som inneholder alle husholdningsinntekter, at husholdningen til bidragsytere både har større kapitalinntekter og høyere næringsinntekter enn gjennomsnittshusholdningen. Fra dette inntektsbegrepet, pensjonsgivende inntekt, trekker man i SNF-undersøkelsen så alle inntekts- og formuesskatter samt medlemsavgifter til folketrygden. Samtidig med at man ikke har opplysninger om inntekten til andre medlemmer i husholdningen fører dette til at inntekten til mange skilte foreldre blir svært lav i analysen til SNF. Melby (SSB) har i sin undersøkelse tilgang til data som gir et mer omfattende inntektsbegrep. I denne analysen opereres det med begrepet inntekt etter skatt som består av yrkesinntekt (all skattepliktig lønnsinntekt og netto næringsinntekt), alle kapitalinntekter samt en hel rekke ulike overføringer til husholdningen. Selve barnebidraget legges til bidragsmottakers inntekt og trekkes ifra bidragsyters inntekt. Fra dette inntektsbegrepet trekkes, som i undersøkelsen til SNF, total utlignet skatt. Denne inntekten etter skatt beregnes så for hele husholdningen til henholdsvis bidragsmottaker og bidragsyter. De to viktigste årsakene til de forskjellige funnene i undersøkelsene til SNF og SSB skyldes med andre ord valg av ulike analyseenheter og ulike inntektsbegreper. Store forskjeller i inntektens sammensetning Det er til dels store forskjeller i husholdningenes inntektssammensetning for henholdsvis bidragsmottakere og -ytere. Tall fra inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 viser at for alle mottakerhusholdninger sett under ett utgjør yrkesinntekten 67 prosent av husholdningens samlede inntekt. Skattepliktige og skattefrie overføringer har en andel på 31 prosent. For bidragsyternes husholdninger har yrkesinntekten en høyere andel med 78 prosent, mens overføringene utgjør 16 prosent. Går vi over til å studere noen av husholdningstypene blir forskjellene enda større. Hos enslige bidragsytere utgjør yrkesinntekten 83 prosent og overføringene 16 prosent av samlet inntekt. Blant bidragsmottakere som bor alene med barna, utgjør yrkesinntekten bare litt over 5

7 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000 Tabell 3. Inntektsregnskap for husholdninger med bidragsytere og bidragsmottakere. Gjennomsnitt Kroner Bidrags- Bidragsytere mottakere Yrkesinntekt Lønn Netto næringsinntekt Kapitalinntekt Brutto renteinntekter Aksjeutbytte Realisasjonsgevinster Realisasjonstap Andre kapitalinntekter Tabell 4. Andel husholdninger i alt og husholdninger med bidragsytere og bidragsmottakere, etter størrelsen på husholdningens gjeld i forhold til samlet inntekt Prosent Alle husholdninger. Hovedinntektstakers alder Bi- Bi- drags- Under år drags- motta- I alt 30 år år år og eldre ytere kere I alt Gjeld mindre eller lik inntekt Gjeld 1-2 ganger inntekt Gjeld 2-3 ganger inntekt Gjeld større enn 3 ganger inntekt Antall observasjoner Overføringer Skattepliktige overføringer Ytelser fra folketrygden Tjenestepensjon m.m Arbeidsledighetstrygd Mottatte barnebidrag m.m Skattefrie overføringer Barnetrygd Bostøtte Stipend Forsørgerfradrag Sosialhjelp Grunn- og hjelpestønad Engangsstønad ved fødsel Andre overføringer = Samlet inntekt Sum utlignet skatt og negative overføringer Utlignet skatt Sum skatter Sum fradrag i skatt Negative overføringer inkl. betalt barnebidrag = Inntekt etter skatt Antall observasjoner Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse 2,1 3,1 halvparten av samlet inntekt (52 prosent), mens ulike overføringer utgjør 46 prosent. Av overføringene er det ulike ytelser fra folketrygden, deriblant overgangsstønad, som betyr mest for de enslige forsørgerne med en andel på 14 prosent av samlet inntekt, fulgt av barnetrygd (12 prosent) og mottatt barnebidrag (9 prosent). I husholdningstypen par med hjemmeboende barn finner vi derimot små forskjeller i inntektssammensetningen mellom bidragsmottakere og -ytere. Bidragsyterne har oftest mest gjeld En sammenligning av gjeldsbelastningen til bidragspartenes husholdninger i tabell 4 viser at bidragsyterne oftere har mer gjeld enn bidragsmottakerne. Mens 15 prosent av yternes husholdninger har en gjeld som er større enn tre ganger husholdningens samlede inntekt, har bare 7 prosent av mottakernes husholdninger en slik høy gjeldsbelastning. I andre enden av fordelingen finner vi mindre forskjeller. Andelen husholdninger som har en gjeld mindre enn eller lik samlet inntekt er 41 og 43 prosent for henholdsvis bidragsyterne og bidragsmottakerne. Gjennomsnittlig ekvivalentinntekt høyest hos bidragsyterne Hvis vi igjen ser på tall fra Inntektsog formuesundersøkelsen 1997 finner vi at husholdningene til bidragsmottakerne gjennomsnittlig har en høyere inntekt etter skatt enn husholdningene til bidragsyterne. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt utgjorde kroner hos bidragsmottakerne sammenlignet med kroner hos bidragsyterne. Disse tallene blir likevel misvisende siden vi ikke her tar hensyn til den tidligere omtalte forskjellen i husholdningsstørrelse. Den vanligste måten å sammenligne inntekten til husholdninger med ulik størrelse og sammensetning er å benytte seg av såkalte ekvivalensskalaer (se egen omtale i grå boks). Både undersøkelsene til Melby (SSB) og Bratberg og Tjøtta (SNF) bruker for øvrig ulike ekvivalensskalaer i sine analyser. Ut fra tabell 5 ser vi at uansett valg av ekvivalensskala så ligger gjennomsnittlig inntekt etter skatt høyere hos bidragsyterne enn hos bidragsmottakerne for alle hushold-

8 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Ekvivalensskalaer I denne analysen benytter vi oss av tre ulike ekvivalensskalaer. OECD-skalaen gir første voksne i husholdningen vekt 1, de resterende voksne får vekt 0,7 hver mens barna får vekten 0,5 hver. Den andre skalaen tar utgangspunkt i antall personer i husholdningen uavhengig av alder. Inntekten til husholdningen deles på antall personer i husholdningen opphøyd i 0,5 (EL=0,5). I den siste skalaen deles husholdningsinntekten på antall personer opphøyd i 0,33 (EL=0,33). Med OECD-skalaen må en husholdning på to voksne og to barn ha 2,7 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha like god økonomi. Ved bruk av skalaen med EL=0,5 holder det med to ganger så høy husholdningsinntekt som den enslige. Den siste skalaen, EL=0,33, legger i stor grad vekt på stordriftsfordeler ved at flere bor sammen, og her holder det at inntekten bare er 1,6 ganger så høy som inntekten til den enslige. Det forutsettes vanligvis at de økonomiske ressursene fordeles slik i husholdningen at alle husholdningsmedlemmene får det samme velferdsnivået. Det er likevel viktig å være klar over at bruk av slike ekvivalensskalaer representerer et svært forenklet system for velferdssammenligninger. ningstyper samlet. Hvis vi bruker OECD-skalaen har bidragsyterne en gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet på kroner. Bidragsmottakerne har en tilsvarende inntekt på kroner, eller 19 prosent lavere. Hvis vi benytter de to skalaene som tar mer hensyn til stordriftsfordelene ved at flere bor sammen, minsker naturlig nok inntektsforskjellen til henholdsvis 11 prosent for skalaen med EL=0,5 og 3 prosent for skalaen med EL=0,33. Tabellen viser for øvrig at bidragsyternes husholdninger har en inntekt etter skatt per forbruksenhet på linje med husholdningene totalt, uansett valg av ekvivalensskala. Enslige forsørgere har lavest inntekt... Hvis vi går over til å se på inntekt etter skatt per forbruksenhet i de ulike husholdningstyper, blir bildet igjen mer nyansert. Blant bidragsmottakerne er det de enslige forsørgerne som har lavest gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, mens det blant bidragsyterne er de enslige som ligger lavest i inntekt. Enslige forsørgere har lavere inntekt etter skatt per forbruksenhet enn det enslige bidragsytere har både ved OECD-skalaen og ved EL=0,5. Bare ved den ekvivalensskalaen som legger til grunn større stordriftsfordeler (EL=0,33) ligger gjennomsnittlig ekvivalentinntekt høyere hos de enslige forsørgerne enn hos de enslige bidragsyterne.... mens bidragsytere med ny partner uten barn har høyest inntekt Bidragsytere som har funnet seg en ny partner, og ikke har hjemmeboende barn, har den desidert høyeste gjennomsnittlige ekvivalentinntekten. Denne gruppen av bidragsytere har for eksempel en inntekt som ligger 30 prosent høyere sammenlignet med alle par uten barn. Litt interessant er det også å legge merke til at i de tilfeller hvor både mannen og kvinnen har funnet seg en ny partner etter samlivsbruddet, og hvor begge husholdninger har hjemmeboende barn, ligger ekvivalentinntekten på omtrent samme nivå uansett hvilken ekvivalensskala som benyttes. Dette stemmer for øvrig godt overens med det som Melby (SSB) fant i sin undersøkelse. Hva skjer hvis vi tar hensyn til samværsretten? De gjennomsnittlige ekvivalentinntektene vi har sett på hittil, har ikke tatt hensyn til at bidragsyter i de aller fleste tilfeller har samværsrett med barna sine. Dette betyr at i deler av året har bidragsyter en større husholdning å forsørge når vedkommende har besøk av sine barn. Likeledes har bidragsmottaker en tilsvarende mindre husholdning i samme tidsrom. Her finner vi for øvrig enda en forskjell i de omtalte undersøkelsene til SSB og SNF. Melby (SSB) kommenterer i sin undersøkelse at det ikke er tatt hensyn til at bidragsyter har samværsrett, men at dette ville ha påvirket beregningene. Bratberg og Tjøtta (SNF) har derimot tatt hensyn til bidragsyters samværsutgifter. SNF justerer sin ekvivalensskala med en estimert samværsandel på 25,6 prosent for å avspeile at bidragsyter har utgifter i forbindelse med samværet. Barnas samvær med bidragsmottaker reduseres tilsvarende. En samværsandel på 25,6 prosent stemmer for øvrig godt overens med hva Barne- og familiedepartementet tidligere har forutsatt som et gjennomsnitt for vanlig samvær (Barne- og familiedepartementet 1996). Departementet tar utgangspunkt i et generelt samvær på åtte dager per måned for bidragsyter. Dette tilsvarer en samværsandel på 26 prosent. Det kan stilles spørsmålstegn ved om en slik justering av ekvivalentinntekten kan gi et litt feilaktig bilde av det økonomiske velferdsnivået til bidragspartene. Bidragssystemet baserer seg i utgangspunktet på at alle faste utgifter dekkes av 7

9 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/ Tabell 5. Inntekt etter skatt per forbruksenhet, etter husholdningstype. Gjennomsnitt Kroner Inntekt etter skatt per forbruksenhet EL=0.5 Inntekt Antall korrigert for observa- OECD- samværssjoner 1 skala EL=0.5EL=0.33 utgifter Alle husholdninger Av dette Enslige Par uten barn Par med barn 0-19 år Mor/far med barn 0-19 år Bidragsytere i alt Av dette Enslige Par uten barn Par med barn 0-19 år Bidragsmottakere i alt Av dette Par med barn 0-19 år Mor/far med barn 0-19 år På grunn av avvik mellom husholdningsstørrelsen i RTVs materiale og inntekts- og formuesundersøkelsen er 17 husholdninger holdt utenfor i denne tabellen. bidragsmottaker. Alle utgiftene hos bidragsmottaker vil ikke bli redusert selv om barna er hos bidragsyter en begrenset del av året. Dette betyr at det er urimelig å anta at for eksempel en enslig bidragsmottaker, der barna i deler av året oppholder seg hos bidragsyter, i den samme perioden vil ha nøyaktig det samme utgiftsnivået og inntektsbehovet som en enslig uten barn. Store utgiftsposter, som for eksempel bolig og bil, vil være uforandret av at bidragsmottakeren ikke har barna hos seg hele tiden. Dette er forhold som de generelle ekvivalensskalaene, som helst benyttes til å sammenligne den økonomiske velferden til bredt sammensatte grupper, ikke klarer å ta hensyn til. Fradrag for utgifter ved samvær I vår undersøkelse har vi prøvd å ta hensyn til bidragsyter sin samværsrett ved å benytte en annen metode. Vi velger å korrigere husholdningens inntekt etter skatt for løpende utgifter under samværet, men endrer ikke bidragsmottakers og bidragsyters husholdningsstørrelse. Bidragsyters husholdning gis et fradrag i sin inntekt på 70 kroner per barn per dag vedkommende har samvær. Satsen på 70 kroner er hentet fra forslaget til nytt barnebidragsregelverk (Barneog familiedepartementet 1999) hvor det er foreslått å beregne et samværsfradrag 2. Selve beløpet er ment å dekke løpende utgifter under samværet som mat, drikke, helse- og hygieneartikler og utgifter til lek og fritid. Transportutgifter under selve samværet er også inkludert, men ikke utgifter til transport til og fra bidragsmottaker. Det forutsettes at bidragsmottaker sparer tilsvarende utgifter. Bidragsmottakers husholdning gis derfor et tillegg i inntekten tilsvarende bidragsyters fradrag. Vi forutsetter en samværsandel på 26 prosent (åtte dager i måneden). Fratrekk i inntekten til bidragsyter for ett barn gjennom ett år blir med andre ord kroner. Inntekten etter skatt, korrigert for løpende utgifter under samvær, beregnes per forbruksenhet ved å benytte ekvivalensskala med elastisitet lik 0,5. Hvis vi igjen kaster et blikk på tabell 5 ser vi hvordan inntekt etter skatt per forbruksenhet minsker for bidragsyterne og øker for bidragsmottakerne. Når vi sammenligner med ekvivalensskala med EL=0,5 uten korrigering for samvær ser vi at for enslige bidragsytere endres ekvivalentinntekten fra til kroner, en nedgang på 7 prosent. Til sammenligning endres ekvivalentinntekten til enslige forsørgere fra til kroner, en økning på 4 prosent. For husholdningstypen par med barn er endringen i ekvivalentinntekt på under 2 prosent for både bidragsmottakere og bidragsytere. Bidragsytere med ny partner uten hjemmeboende barn får også en liten endring i sin ekvivalentinntekt, en nedgang på drøye 2 prosent. Flest enslige forsørgere på de laveste inntektstrinnene... Vi har frem til nå kun kommentert gjennomsnittstall. Dette gir en pekepinn på tingenes tilstand, men kan naturligvis skjule store forskjeller. La oss nå se nærmere på hvordan bidragsmottakernes og bidragsyternes husholdninger grupperer seg etter inntektstrinn. I tabell 6 har vi nok en gang benyttet inntekt etter skatt justert med ekvivalensskalaen med elastisitet på 0,5.

10 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Gjennomsnittstallene viste at enslige bidragsytere og enslige forsørgere kommer dårligst ut rent økonomisk. Inntektsfordelingen gir det samme bildet. Blant de enslige forsørgerne har nesten hver tredje husholdning en så lav ekvivalentinntekt at den plasserer seg på det laveste trinnet, under kroner. De enslige bidragsyterne følger ikke langt etter med en andel på 29 prosent i dette inntektstrinnet. Hvis vi ser høyere opp på inntektstrinnene finner vi litt andre resultater for disse to gruppene. Kun 3 prosent av de enslige forsørgerne plasserer seg i toppen, det vil si med en ekvivalentinntekt over kroner, mens blant de enslige bidragsyterne er andelen betraktelig høyere med 11 prosent. Tabell 6. Andel husholdninger 1, etter husholdningstype og inntekt etter skatt per forbruksenhet. Korrigering for samværsutgifter Prosent Bidragsytere Bidragsmottakere Par med Par med Mor/far Par uten barn barn med barn Enslige barn 0-19 år 0-19 år 0-19 år Elastisitet = 0.5 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,2 8,2 7,2 5,0 30, ,0 13,525,7 23,0 48, ,8 28,3 46,6 47,3 17, og over 11,0 50,0 20,5 24,7 3,0 Elastisitet = 0.5 Inntekt korrigert for samværsutgifter I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under ,9 7,0 7,2 4,4 22, ,4 18,0 29,8 23,0 51, ,3 29,7 43,3 46,1 23, og over 8,4 45,4 19,6 26,5 3,1 1 På grunn av avvik mellom husholdningsstørrelsen i RTVs materiale og inntekts- og formuesundersøkelsen er 17 husholdninger holdt utenfor i denne tabellen. Hvis vi ser nærmere på husholdningstypen par med barn kommer bidragsmottakerne bedre ut. Om lag hver fjerde husholdning blant bidragsmottakerne har her en ekvivalentinntekt over kroner sammenlignet med hver femte husholdning blant bidragsyterne. Bidragsytere som har skaffet seg en ny partner, men som ikke har hjemmeboende barn, kommer igjen best ut. Halvparten av disse ligger øverst i inntektsfordelingen i tabell 6, mens 8 prosent har en ekvivalentinntekt under kroner.... men ikke når vi tar hensyn til samværsutgifter Hva skjer med inntektsfordelingen i tabell 6 hvis vi igjen justerer for bidragsyters samværsrett? Vi vil da forvente en forskyvning nedover på inntektstrinnene for bidragsyterne og det motsatte for bidragsmottakerne. Vi ser da også at andelen enslige bidragsytere på det laveste trinnet øker til 36 prosent hvis vi korrigerer for samværet ved å gi husholdningens inntekt etter skatt et fradrag som tidligere. For de enslige forsørgerne synker andelen med ekvivalentinntekt under kroner til 22 prosent når vi tar hensyn til bidragsmottakers innsparing i daglige omsorgsutgifter. Endringen i antall enslige forsørgere med ekvivalentinntekt på det høyeste trinnet, over kroner, er derimot helt marginal. For par med hjemmeboende barn fører korrigeringen for samvær til mindre endringer i inntektsfordelingen, både for bidragsytere og bidragsmottakere. Hvordan beregne riktige samværsutgifter? Få vil nok være uenig i at man i en analyse av den økonomiske situasjonen for bidragsmottaker og bidragsyter, på et eller annet vis bør korrigere for de utgifter som bidragsyter har under samvær med sine barn. Spørsmålet blir hvordan man skal gjøre dette for å få frem et mest mulig korrekt bilde. Det er svært viktig å understreke at den metoden som er brukt for å korrigere bidragspartenes husholdningsinntekt for samvær bygger på rene gjennomsnittsbetraktninger. Det vil eksistere et mangfold av måter å tilpasse seg en ny tilværelse på etter et samlivsbrudd slik at spredningen i disse barnebidragssakene vil være svært stor. Den skisserte metoden for å ta hensyn til bidragsyters samværsrett forutsetter et generelt samvær på åtte dager i måneden for bidragsyter. Dette representerer selvsagt en veldig forenkling av virkeligheten. Omfanget av samvær vil naturligvis variere fra familie til familie. En undersøkelse foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning (Clausen og Jensen 1997) viser for eksempel at delte familier med lite samvær var kjennetegnet av følgende forhold: Foreldrene levde ikke 9

11 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/ sammen ved barnets fødsel, foreldrene flyttet fra hverandre etter kort tid, moren har foreldreansvaret alene, det forelå ingen samværsavtale mellom foreldrene og foreldrene bodde langt fra hverandre målt i reisetid. Undersøkelsen viste videre at omfanget av samvær var mer bestemt ut fra praktiske problemer som tid, bolig og etablering av ny familie fremfor rene økonomiske forhold. Vi har lagt til grunn et bestemt beløp ved beregning av de løpende utgifter som bidragsyter har under samvær med sine barn. Her må igjen analysen bygge på et gjennomsnitt. I virkeligheten vil samværsutgiftene til bidragsyterne vise en stor spredning. Noen bidragsytere vil for eksempel kjøpe klær og sko til sine barn, og noen vil også ha store transportutgifter til og fra bidragsmottaker. Slike utgifter er ikke inkludert i det sjablonbeløpet som er benyttet i beregningene. Bidragsytere med et omfattende samvær vil kanskje investere i en større bolig og en større bil enn hva de hadde klart seg med hvis de hadde hatt et langt mindre samværsomfang. Samtidig vil nok det sjablonbeløpet som er benyttet ligge for høyt for en del bidragsytere ved at de i utgangspunktet har en så lav inntekt at den ikke tillater en slik daglig utgift, men likevel har de samvær med sine barn. Tilsvarende vil nok også beløpet for en del bidragsmottakere ligge høyere enn det de faktisk har i utgifter i den daglige omsorgen. Det vil derfor ikke nødvendigvis være riktig å si at bidragsmottakerne sparer et tilsvarende beløp som bidragsyter har i utgift. seg på, både i forhold til sine tidligere og eventuelle nye partnere, gjør at spredningen i denne gruppen vil være svært stor. I tillegg kan det være grunn til å spørre seg om den metoden som vanligvis benyttes når man sammenligner den økonomiske velferden til personer i husholdninger av ulik størrelse, egner seg like godt når man skal sammenligne den økonomiske velferden til bidragsytere og bidragsmottakere. Bruk av ekvivalensskalaer forutsetter at ressursene fordeles likt innenfor husholdningen, slik at alle husholdningsmedlemmene får det samme velferdsnivået. Men er det sikkert at en bidragsmottakers eller en bidragsyters nye partner vil føle det samme økonomiske ansvaret for sin nye partner og hans eller hennes særkullsbarn, som vedkommende føler for sine egne barn og for seg selv? 1. Selvangivelsens poster og gir ikke helt korrekt størrelse på mottatte og betalte bidrag. Postene inneholder foruten mottatte og betalte bidrag også mottatte og betalte føderådsytelser utenfor jord- og skogbruk. Vi antar imidlertid at dette vil utgjøre en ubetydelig feilkilde for den populasjonen denne artikkelen omfatter. Posten omfatter kun bidrag for barn som er 16 år eller yngre. Eldre barn fører mottatt bidrag i egen selvangivelse. Dette er ikke tatt med i denne undersøkelsen. 2. I Barne- og familiedepartementets forslag til ny barnebidragsmodell er samværsfradraget ment som et fradrag i selve barnebidraget. Departementet foreslår ulike satser avhengig av barnets alder. En sats på 55 kroner foreslås gitt for barn i aldersgruppen 0-5 år, 70 kroner for barn i alderen 6-10 år og 85 kroner for barn i alderen år. Vi velger i vår analyse å bruke satsen på 70 kroner som et gjennomsnitt. Litteratur Barne- og familiedepartementet (1996): Forslag til endringer i barnebidragsordningen etter barneloven. Høringsnotat. Barne- og familiedepartementet (1999): Forslag til endringer i barnebidragsregelverket, forskotteringsordningen mv. Høringsnotat. Bratberg, Espen og Sigve Tjøtta (1999): Levekår i barnefamilier etter skilsmisse, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Rapporter 1/99. Clausen og Jensen (1997): Samvær og fravær. NIBR-rapport 1997:103. Epland, Jon (1998): Inntekt etter skatt. Revisjon av inntektsregnskapet i inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger, Notater 98/43, Statistisk sentralbyrå. Kiberg, Dag (1997): Introduksjon til KIRUTdatabasen med kodebok, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Rapport nr Melby, Ingrid (1997): Etter samlivsbruddet: Far har best økonomi, Samfunnsspeilet 1997,1, Statistisk sentralbyrå. Sosial- og helsedepartementet (1999): Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg, Stortingsmelding nr. 50 ( ). Mads Ivar Kirkeberg er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Vidar Pedersen er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Avslutningsvis må det derfor igjen understrekes at det utall av måter som bidragspartene kan innrette

12 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i Akershus hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var kroner høyere enn familier bosatt i Hedmark. Mødre med barn i alderen 0-17 år i Finmark hadde en yrkesinntekt som tilsvarte 67 prosent av det familiefedrene hadde. For mødrene i Rogaland var tilsvarende andel kun 41 prosent. Småbarnsfamiliene i Vest-Agder mottar mest i kontantstøtte, mens småbarnsfamiliene i Oslo og Finnmark mottar minst. I Finnmark er det mer vanlig at mødrene er familiens hovedforsørger enn i andre fylker. Figur 1. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for familier, etter fylke Kroner Hele landet Hedmark Nord-Trøndelag Oppland Østfold Nordland Telemark Sør-Trøndelag Aust-Agder Vest-Agder Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vestfold Buskerud Hordaland Finnmark Rogaland Oslo Akershus kroner Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, Det er familier (det vil si ektepar med og uten barn og samboere med felles barn) bosatt i Oslo og Akershus som har høyest gjennomsnittlig inntekt etter skatt, mens de laveste inntektene finner en blant familier i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. I 1998 hadde familiene i Akershus en inntekt etter skatt på kroner. Tilsvarende inntekt for familier bosatt i Hedmark var kroner. I 1998 var gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle familier kroner. Den viktigste inntektskilden for norske familier er yrkesinntekt. Yrkesinntekt består av både lønnsinntekter og inntekt fra næringsvirksomhet. I 1998 utgjorde yrkesinntektene 77 prosent av samlet familieinntekt. Den nest viktigste inntektskomponenten var overføringer. Overføringer består både av pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjoner, generelle stønader som for eksempel barnetrygd og av behovsprøvde stønader som for eksempel bostøtte og sosialhjelp. Knapt 17 prosent av samlet inntekt bestod av overføringer. Den siste inntektskilden er kapitalinntekter, det vil si renter av bankinnskudd og avkastningen på ulike verdipapirer. Denne komponenten utgjorde knapt 7 prosent av samlet inntekt. Ektepar uten barn Også blant ektepar uten barn varierer inntektene med hvor i landet en bor. Det er særlig to fylker som skiller seg ut med å ha høye inntekter. I Oslo og Akershus ligger gjennomsnittsinntekten for denne familietypen på henholdsvis og kroner. Dette var kroner mer enn landsgjennomsnittet som var på kroner. De laveste inntektene finner vi blant ekteparene i Hedmark og Oppland. I disse fylkene var gjennomsnittsinntekten på kun kroner, eller 38 prosent lavere enn i Oslo. Yrkesinntektene er en mindre dominerende inntektskilde blant par uten barn enn blant familier med barn. I 1998 utgjorde yrkesinntektene litt over halvparten (56 prosent) av samlet familieinntekt for denne gruppen. Derimot så kommer en større del av inntekten i form av overføringer. Overføringene utgjorde knapt 36 prosent av samlet inntekt for denne gruppen. Kapitalinntekten utgjorde 9 prosent av samlet inntekt. Den relativt høye andelen som overføringene og kapi- 11

13 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/2000 Kjennetegn og begreper Familiestatistikken omfatter ektepar uten hjemmeboende barn, ektepar med barn og samboerpar med felles barn. Med barnefamilier menes her familier der minst ett av barna er i alderen 0-17 år. Hovedinntektstaker er den i familien som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerene. I de tilfeller der det ikke finnes noen inntektstaker i familien, er eldste person hovedinntektstaker. Mer om statistikken finnes på Internett: Figur 3. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt, etter fylke og familietype. Ektepar og samboere med barn i alderen 0-17 år Kroner Hele landet Hedmark Oppland talinntektene utgjør av samlet inntekt tyder på at det er mange eldre og pensjonister i denne gruppen. I om lag 43 prosent av alle ekteparene uten barn var hovedinntektstakeren alderspensjonist. Nord-Trøndelag Østfold 12 Figur 2. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for ektepar uten barn, etter fylke Kroner Hele landet Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Møre og Romsdal Troms Telemark Østfold Aust-Agder Vest-Agder Sør-Trøndelag Høyere inntekt blant ektepar enn blant samboere Ektepar med barn i alderen 0-17 år hadde vel kroner mer i inntekt etter skatt enn samboerpar med barn i samme alder. Gjennomsnittlig inntekt etter skatt for alle ektepar med barn var kroner i 1998, mens samboerpar med felles barn hadde en tilsvarende inntekt på kroner. Den store forskjellen i inntekt mellom ektepar og samboere skyldes blant annet at samboere har flere yngre barn enn ektepar og at yrkesaktiviteten dermed er noe lavere. I 1998 hadde 81 prosent av alle samboere med felles barn minst ett barn i førskolealder (0-5 år). Tilsvarende andel blant ektepar med barn var bare 45 prosent. Aust Agder Telemark Vest Agder Nordland Sør-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Buskerud Hordaland Finnmark Vestfold Hordaland Buskerud Rogaland Akershus Oslo kroner 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke inkludert. Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, For alle familier med barn i alderen 0-17 år var yrkesinntekt den klart største inntektskilden. Hele 85 prosent av familieinntekten kom i form av arbeidsinntekt i Overføringene bidro med 9 prosent av samlet familieinntekt, mens kapitalinntektene utgjorde 6 prosent. Overføringer er en noe viktigere inntektskilde for samboere med barn enn for ektepar med barn. På den annen side mottar ekteparene en noe større andel i kapitalinntekt enn Finnmark Rogaland Akershus Oslo kroner Ektepar Samboerpar 1 I tallet på ektepar er registrerte partnerskap ikke inkludert. Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, 1998.

14 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt samboere. Dette skyldes igjen trolig det at ekteparene er noe eldre og mer "etablerte" enn samboerne. Sammenheng mellom yrkesinntekt og yngste barns alder Det er nær sammenheng mellom størrelsen på mødrenes yrkesinntekter og yngste barns alder i familien. Blant par med barn (både ektepar og samboere) i alderen 0-17 år var det i 1998 en forskjell på over kroner i yrkesinntekt mellom mødre med en ettåring og mødre der yngste barn var 17 år. Som figur 4 viser, faller yrkesinntekten for mødrene når barnet fyller ett år til i gjennomsnitt kroner. Dette skyldes først og fremst at den betalte fødselspermisjonen nå har løpt ut og at flere mødre da velger å være hjemme med barna eller å arbeide deltid. Deretter stiger mødrenes yrkesinntekter jevnt etter hvert som barna blir eldre. For par med barn der yngste barn var 17 år, var mødrenes yrkesinntekt i gjennomsnitt kroner i Det er naturlig å se denne økning i yrkesinntekt etter yngste barns alder i sammenheng med økt yrkesaktivitet blant mødrene. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser for eksempel at 90 prosent av alle gifte/samboende kvinner med barn og der yngste barn var i alderen år var yrkesaktive i Tilsvarende tall for mødre med barn i aldersgruppen 0-2 år var 75 prosent (Bø og Molden 2000). Utviklingen er noe annerledes når vi ser på fedrenes inntekter. Her stiger også yrkesinntektene jevnt med barnas alder, men bare til yngste barn er om lag 10 år. Deretter flater inntektene ut eller blir noe redusert. Dette betyr igjen at mødrenes yrkesinntekter nærmer seg fedrenes etter hvert som barna vokser til. Mens mødrenes yrkesinntekter kun utgjorde 43 prosent av fedrenes yrkesinntekter i familier med en ettåring, var tilsvarende forholdstall Figur 4. Gjennomsnittlig yrkesinntekt for mødre og fedre. Par med barn i alderen 0-17 år Kroner Under 1 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år kroner Fars yrkesinntekt Mors yrkesinntekt Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, prosent i familier der yngsteman var 17 år. Forskjeller mellom nord og sør Det er klare regionale variasjoner i størrelsen på yrkesinntektene til menn og kvinner. Finnmark peker seg ut som det fylket der mødrene bidrar mest til familieøkonomien, mens mødrene i Agderfylkene og Rogaland har den laveste andelen yrkesinntekt i forhold til fedrene. Blant par med barn i alderen 0-17 år hadde mødrene i Finnmark en yrkesinntekt på kroner i Dette utgjorde om lag to tredjedeler (67 prosent) av fedrenes yrkesinntekter i Finnmark. Det var ingen andre fylker der forskjellen mellom mors og fars yrkesinntekt var mindre enn i Finnmark. De små forskjellene mellom mødrenes og fedrenes inntekter i Finnmark skyldes både at fedrene i Finnmark hadde en svært lav yrkesinntekt sammenlignet med fedrene i andre deler av landet, og at mødrene hadde et inntektsnivå som var relativt høyt sammenlignet med resten av landet. Med unntak for Oslo og Akershus var det ingen fylker der mødrene hadde høyere yrkesinntekt enn i Finnmark. Dette står i klar kontrast til Agderfylkene og Rogaland. I Rogaland har for eksempel mødrene en yrkesinntekt som bare utgjorde 41 prosent av fedrenes inntekter. Nå skyldes ikke dette primært det at mødrene hadde så lav gjennomsnittsinntekt i dette fylket. Mødrene i Rogaland hadde faktisk en yrkesinntekt som bare lå 4 prosent under landsgjennomsnittet for denne familietypen i Derimot ligger forklaringen snarere i det at familiefedrene hadde en svært høy inntekt i Rogaland. Det var bare i Akershus at familiefedrene hadde 13

15 Familier og inntekt Samfunnsspeilet 5/ Figur 5. Mødrenes yrkesinntekter i prosent av fedrenes yrkesinntekt, etter fylke. Familier med barn i alderen 0-17 år Hele landet Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Vestfold Møre og Romsdal Telemark Akershus Oslo Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Troms Finnmark Prosent Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, en høyere yrkesinntekt enn familiefedrene i Rogaland. To andre fylker som også peker seg ut ved at mødrenes inntekter er lave i forhold til fedrene er Vest- og Aust-Agder. I disse fylkene hadde mødrene en inntekt som utgjorde henholdsvis 42 og 45 prosent av fedrenes inntekter. Til sammenligning utgjorde mødrenes inntekter på landsbasis 49 prosent av fedrenes inntekter innen familietypen par med barn. De store regionale forskjellene i yrkesinntekt tyder på at det er ulik grad av sysselsetting blant mødrene i de ulike fylkene. Dette blir i noen grad støttet av barnehagestatistikk som viser at i 1999 hadde 81 prosent av barnehagene i Finnmark heldagsplasser, mens tilsvarende andel var kun 40 prosent i Vest-Agder og 47 prosent i Aust- Agder (Statistisk sentralbyrå 5. september 2000). Som vi har sett, er det klare variasjoner mellom fylkene i størrelsen på kvinnenes yrkesinntekter. Det er særlig når barna er små at de regionale forskjellene i mødrenes yrkesinntekt er tydelige. Mødrene i Finnmark hadde for eksempel en gjennomsnittlig yrkesinntekt på kroner når yngste barn var 3 år, mens tilsvarende tall for Vest-Agder bare var kroner. Når barna blir eldre, avtar forskjellen mellom de to fylkene. For familier med tenåringer er det bare vel kroner i yrkesinntekt som skiller mødrene i Finnmark og Vest-Agder. Mest kontantstøtte i sør Vi har sett at det er regionale forskjeller i mødrenes yrkesinntekter når barna er små og at dette trolig henger sammen med ulik grad av tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette blir ytterligere bekreftet når vi ser på bruk av kontantstøtte blant småbarnsfamiliene. Fra og med august 1998 ble det innført en kontantstøtte til familier med barn som ikke hadde barna i heltidsplass i barnehager med statlig driftstilskudd. En familie med et barn som fikk full kontantstøtte, kunne i 1998 motta kroner pr. måned eller kroner for hele Figur 6 viser andelen som benyttet seg av kontantstøtteordningen i de ulike fylkene blant alle familier med minst ett barn i alderen 0-2 år. 1 Figuren viser at på landsbasis var det om lag fire av ti småbarnsfamilier som benyttet seg av ordningen. Det er imidlertid klare forskjeller mellom fylkene. Oslo og Finnmark skiller seg ut som de fylkene der færrest mottok kontantstøtte. I Oslo var det bare 27 prosent av småbarnsfamiliene som mottok kontantstøtte, mens tilsvarende andel i Finnmark var 29 prosent. Andelen var relativt lav også i de andre fylkene i Nord-Norge og i Akershus. Ordningen er mest populær i fylkene Vest-Agder, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Oppland, der om lag 43 prosent av småbarnsfamiliene mottok kontantstøtte. Størrelsen på beløpet som en mottar i kontantstøtte, blir gradert ut fra hvor mange timer i uka barna oppholder seg i barnehage. Dersom en ikke har barna i barnehage i det hele tatt, har en rett på full kontantstøtte, mens opphold i for eksempel 1-15 timer gir rett til 80 prosent av full kontantstøtte. Ved opphold i 31 timer eller mer hadde en ikke rett på kontantstøtte i Som forventet er det familiene i de fylkene der kontantstøtten er minst populær som mottar minst i gjennomsnittlig kontantstøtte. Mens gjennomsnittlig beløp for alle par med barn i alderen 0-2 år var kroner i 1998, var tilsvarende beløp henholdsvis kroner og kroner i fylkene Oslo og Finnmark. Det høyeste beløpet i kontantstøtte var det familier bosatt i Agder-fylkene og Vestfold som mottok. I gjennomsnitt mottok alle småbarnsfamilier i Vest-Agder kroner i kontantstøtte. Dersom en bare ser på de småbarnsfamiliene som faktisk mottar kontantstøtte, så er det igjen Agder-fylkene som sammen med

16 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og inntekt Figur 6. Andelen familier med barn 0-2 år som mottar kontantstøtte, etter fylke Prosent Figur 7. Andel mødre som er hovedinntektstakere, etter fylke. Familier med barn i alderen 0-17 år Prosent der det også var relativt mange mødre som var hovedforsørgere, var Troms, Nordland og Oslo. Hele landet Oslo Finnmark Troms Akershus Nordland Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Hele landet Vest Agder Rogaland Møre og Romsdal Hordaland Aust Agder Vestfold Telemark Buskerud Det var minst vanlig at mor var hovedforsørger i fylkene Vest-Agder og Rogaland. I Vest-Agder var for eksempel bare 12 prosent av mødrene familiens hovedinntektstaker i Kontantstøtten ble innført for ettåringer fra 1. august Barn som fikk kontantstøtte som ettåringer, fikk beholde ytelsen også etter å ha fylt 2 år i løpet av 1998 (Rikstrygdeverket 2000). Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Akershus Østfold Sør-Trøndelag Litteratur Bø, Tor Petter og Thomas Hugaas Molden (2000): "Arbeid", i Sosialt utsyn 2000, Statistiske analyser 35, Statistisk sentralbyrå. Hedmark Telemark Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Oppland Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Hedmark Nordland Oslo Troms Finnmark Statistisk sentralbyrå (5. september 2000): "Flere barn har plass i barnehager", [lesedato ] Rikstrygdeverket (2000): Trygdestatistisk årbok. Jon Epland er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Prosent Kilde: Inntektsstatistikk. Personer og familier, Prosent Kilde: Inntektsstatistikk. Registerbasert Ahmed Mohamed er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Rogaland mottar mest i kontantstøtte, mens dette beløpet er lavest for familiene i Sogn og Fjordane. Variasjonen i utbetalt kontantstøtte mellom fylkene på topp og på bunn var imidlertid bare på 800 kroner. Mødre oftere hovedforsørgere i Nord-Norge Mødrene i Finnmark bidrar altså i større grad til familieinntekten enn mødrene i andre fylker. Dette får vi videre bekreftet når vi avslutningsvis ser på hvor ofte det er mødrene som er hovedforsørgere i familien, det vil si den i familien med høyest inntekt. Det er fremdeles relativt sjelden at det er mødrene som er hovedinntektstakere i familien. I 1998 hadde 16 prosent av alle familier med barn i alderen 0-17 år mødre som var hovedforsørgere, det vil si den i familien som hadde høyeste samlet inntekt. Finnmark skiller seg likevel igjen ut med å ha mange flere mødre som hovedforsørgere, sammenlignet med andre fylker. I Finnmark var denne andelen 29 prosent, - den høyeste i landet. Andre fylker

17 Familier og forhold Samfunnsspeilet 5/2000 Kjærligheten fremdeles levende? Noen grunner til hvorfor du kanskje likevel ikke skal hate Statistisk sentralbyrå Anders Barstad Rundt 1950 mente tre av ti menn at idealkvinnen først og fremst skulle være en god husmor og flink til å lage mat. Kanskje var dette noe av grunnlaget for at kvinnene etter hvert protesterte og forlangte skilsmisse? Historien om skilsmissene i etterkrigstidens Norge er en sammensatt historie, som ikke bare handler om hvor vanskelig det er blitt å virkeliggjøre en livslang kjærlighet. 16 "Du skal hate Statistisk sentralbyrå". Denne, ved første øyekast, selsomme oppfordring kan iakttas på baksiden av boka "Anti-sex", forfattet av Vetle Lid Larssen, og utgitt i Forfatterens hovedanklage mot oss er alvorlig. Vi bidrar til å undergrave troen på den livsviktige kjærligheten: "Går du til alters i dag - eller til skrivebords- har oddsen aldri vært dårligere. Det er bare å kontakte det evindelige Statistisk sentralbyrå - som gjør det beste det kan for å forpeste våre liv - så får man vite at hvert tredje ekteskap ryker, at hvert fjerde havner i rettssalen og at hvert femte går så å si direkte fra bryllupsmiddagen til kirkegården. (...). I et samfunn som sier at ifølge Statistisk sentralbyrå finnes faktisk ikke kjærligheten i ditt distrikt, er det noe som har gått galt. For kjærligheten utføres i praksis, men leves i troen - og uten denne troen, den ubøyelige, stålharde, vanvittige troen på at, joda, kjærligheten finnes, går det til helvete". Lid Larssens bok er for øvrig bare ett av flere eksempler på en ikke altfor velvillig holdning til SSB innenfor deler av norsk skjønnlitteratur og essayistikk. I kultboka framfor noen de siste årene, "Naiv.Super." (Erlend Loe 1996), har hovedpersonen to venner, en god og en dårlig. Kan du gjette hvor den dårlige vennen har sitt arbeid? Ganske riktig: Statistisk sentralbyrå. Den dårlige vennen, Kent, sier nesten alltid dumme eller ubehagelige ting. "Han vet hvor mange liter melk nordmenn drikker i året og hvor ofte folk har sex. Gjennomsnittlig, vel og merke" 1. Ingenting sies direkte, men er den dårlige vennens arbeidssted valgt helt på måfå? Vi skal la fenomenet Kent få ligge i fred for denne gang, men heller konsentrere meg om Lid Larssen og anklagen om at vi undergraver troen på kjærligheten. Er det så ille som han framstiller det; har for eksempel oddsen for et vellykket kjærlighetsforhold innenfor rammene av ekteskapet aldri vært dårligere? Og kan skilsmissestatistikken virkelig tolkes som et uttrykk for kjærlighetens kranke skjebne? Kjærlighet og parforhold Først litt om begrepet kjærlighet og kjærlighetens betydning. Kjærligheten er en så dypt personlig opplevelse, at det virker som halsløs gjerning å gi noe svar på spørsmålet om hva den innebærer. Spør fem av dine venner om hva kjærlighet er, og du får sikkert like mange forskjellige svar. Kjærligheten har et mangfold av former og uttrykk, som varierer mellom ulike kulturer og historiske epoker. Likevel er det ikke så rent få som har dristet seg til å definere hva den "sanne" kjærligheten består i. I den berømte boka "Om kjærlighet" hevdet Erich Fromm, tysk-amerikansk sosialfilosof og psykoanalytiker, at kjærlighetens vesen var å gi heller enn å få, og at den alltid innbefattet elementene ansvar, omsorg, respekt og forståelse (Fromm 1971). De sterkeste kjærlighetsbåndene er de som oppstår i barndommen, mellom foreldre og barn, og mellom voksne når de danner et "par", enten det er innenfor eller utenfor rammen av et ekteskap. Kjærligheten i parforholdet har spesielle kjennetegn sammenlignet med andre former for kjærlighet; moderne teorier framhever blant annet sterke følelser, erotisk lidenskap og intimitet, både fysisk og "åndelig". Kjærligheten mellom de to som utgjør et par, er kanskje den sterkeste kilden til mening og identitet i det

18 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og forhold moderne samfunnet; til en opplevelse av "vi", fellesskap og solidaritet. Den italienske sosiologen Francesco Alberoni (1997) har trukket en fantasieggende parallell mellom parforholdet og de store kollektive bevegelsene. Paret er det minste av alle sosiale fellesskap, et fellesskap som fødes i og gjennom forelskelsen (i hvert fall det vanligste utgangspunktet i vår kultur). Forelskelsen gir opphav til en kollektiv bevegelse for to. Som i andre bevegelser, er den kollektive energien og begeistringen stor, og årsak til revolusjonerende sosiale forandringer. En av mange paralleller er betydningen av å holde historien levende, det er viktig å kunne gjenoppleve med jevne mellomrom hva utgangspunktet for den kollektive bevegelsen var (jf. blant annet feiringen av bryllupsdager). Alberoni understreker at kjærligheten er en prosess som kontinuerlig skaper og gjenskaper fellesskapet mellom to mennesker: ".. kjærleik er det subjektive, kjenslemessige aspektet av prosessen der vi framavlar, samtidig som vi i vår tur blir framavla av noko som er større, vidare enn oss" (1997, s. 307). 1994, er det blitt færre skilsmisser de siste seks årene. Det er ikke uvanlig å høre at "annethvert ekteskap går i oppløsning". Noen og enhver kan bli skremt av slike framtidsutsikter. Fullt så ille er det likevel ikke, i det minste må en slik påstand nyanseres og presiseres. Den høyeste skilsmisseandelen som hittil er observert, finner vi blant dem som ble gift i Når sølvbryllupsåret nærmer seg, er bortimot 30 prosent av ekteskapene som ble inngått dette året, oppløst ved skilsmisse. Mye tyder riktignok på at senere ekteskapskohorter (dvs. alle som gifter seg i ett og samme år) vil rammes av skilsmisser i enda større grad enn dem som giftet seg på tallet. Blant dem som giftet seg i 1990, var 18 prosent skilt etter ni års ekteskap, betydelig flere enn i 1975-kullet. Tendensen kan likevel ha snudd. Ni år etter at ekteskapet ble inngått var andelen skilte i 1990-kullet noe lavere enn i kullet (Statistisk sentralbyrå 2000). Men hvor kommer da uttrykket "annethvert ekteskap går i oppløsning" fra? Det er basert på beregninger av hvor mange som etter hvert vil bli skilt, gitt at skilsmissemønsteret i et gitt år holder seg (Noack og Mamelund 1997). I 1960 viste slike beregninger, basert på datidens skilsmissetall, at etter 60 års ekteskap ville snaut en av ti være skilt. I 1999 viser tilsvarende beregninger at vel fire av ti (42 prosent) vil være skilt etter 60 år. Den beregnede skilsmisseandelen har imidlertid falt de siste fem årene, fra en topp på 47 prosent skilte i 1994 (figur 1). Uttrykket "annethvert ekteskap " har altså sitt grunnlag i en hypotetisk utvikling over en svært lang observasjonsperiode; det er vanskelig å spå om skilsmissemønsteret over en periode på 60 år. Og ikke minst viktig: Beregningene tyder på en lavere skilsmisserisiko de siste årene, det er med andre ord ikke så galt som Lid Larssen vil ha det til, at oddsen for dem som går til alters aldri har vært dårligere. Det er særlig blant de yngre aldersgruppene at skilsmisseratene har gått noe ned. 17 Skilsmisser før og nå Ekteskapet er fremdeles den viktigste rammen rundt kjærlighetsforholdet mellom mann og kvinne, og Lid Larssens påstand er altså at statistikken som viser hvor mange ekteskap som går i oppløsning bidrar til å undergrave troen på denne kjærligheten. Risikoen for skilsmisse, og skilsmisseutviklingen, kan presenteres på flere måter. Vel 10 av bestående ekteskap ble oppløst ved skilsmisse i 1999, noe som representerer mer enn en tredobling sammenlignet med tallet på skilsmisser i første halvdel av 1960-årene. Økningen var særlig sterk på og 1980-tallet. Etter en topp i Figur 1. Beregnet andel ekteskap som vil bli oppløst forutsatt skilsmissemønster som i det enkelte år Prosent Prosent Kilde: Befolkningsstatistikk

19 Familier og forhold Samfunnsspeilet 5/ Skilsmisseutviklingen fra de senere år lar seg imidlertid ikke tolke uten å ta hensyn til at det er blitt flere samboende. Framfor alt er samboerforholdet blitt en vanlig samlivsform i de yngre aldersgruppene. Vi vet at samboerforhold oppløses langt hyppigere enn ekteskapene, selv når det er barn med i bildet. Det er mulig at de som gifter seg etter hvert er blitt en mer spesiell gruppe, som er uvanlig sikre på forholdet seg imellom, og at skilsmisserisikoen derfor er for nedadgående. Oppsummert har det utvilsomt vært en sterk økning i skilsmissehyppigheten de siste 40 årene, og inntrykket av parforholdenes omskiftelighet forsterkes av ustabile samboerforhold. På den andre siden: Tallene som gjerne hentes fram når skilsmisserisikoen skal beskrives, gir et unyansert bilde av den faktiske utviklingen, og utviklingsretningen har i det siste vært positiv. Det finnes heller ingen entydige tegn til at befolkningen har mistet troen på kjærligheten og parforholdet. Som Turid Noack har vist i en tidligere artikkel i Samfunnsspeilet, er det ikke dekning for å si at ekteskapet er en utdatert institusjon blant yngre generasjoner i dagens Norge (Noack 1999). Andelen av de enkelte årskull som minst én gang i livet enten går inn i et samboerforhold eller gifter seg, ser ikke ut til å avta. Flertallet av dem som har et samlivsbrudd bak seg, danner etter hvert nye samliv (Blom mfl. 1993, Texmon 1999). Om å forklare skilsmisseutviklingen I noen tilfeller er statistiske data lette å tolke. Skal vi for eksempel tro boka "Bror min", startet Odd Aukrust sin karriere som statistiker ved å føre statistikk over det daglige antall hosterier, når han og broren Kjell ble rammet av kikhoste (Odd Aukrust ble senere direktør i Statistisk sentralbyrå). Statistikken ble samvittighetsfullt og nøyaktig ført på millimeterpapir, innkjøpt av faren til framstilling av jordbrukskrisa i 1920-årene, og endte opp med at Aukrust kunne legge fram noen "merkelige kurver". Nærheten til observasjonsmaterialet gjorde likevel at enkelte sterkt svingende kurver hadde sin forklaring: "Kjell ute at for tidlig". Det er et langt sprang fra kikhostestatistikk i familiens skjød, til skilsmissestatistikk i etterkrigstidens Norge. Tolkningen er i dette tilfellet langt vanskeligere, siden vi ikke har den samme nærhet til observasjonene og derfor må basere oss på kilder som på en mer indirekte måte kan kaste et lys over de merkelige kurvene. Figur 2. Andelen menn i Finland som opplever at det er noen som elsker dem og Prosent Prosent Alder Kilde: Kontula og Haavio-Mannila Mindre kjærlighet, eller mer? Hvor rimelig er det å se skilsmissene som et uttrykk for at kjærlighetens prosjekt er blitt vanskeligere? Kjærligheten unndrar seg som nevnt enkle definisjoner, men opplever folk flest at det er blitt mindre kjærlighet i deres liv, at den store kjærligheten er vanskeligere å realisere enn før? Slike undersøkelser finnes, så vidt vi vet, ikke i Norge, men ta en kikk på den finske undersøkelsen gjengitt i figur 2. Tallene er hentet fra to seksualvaneundersøkelser, gjennomført i 1971 og 1992 (Kontula og Haavio-Manilla 1995). Som i de fleste andre land, er stadig flere finske ekteskap blitt oppløst ved skilsmisse. Men samtidig er det ifølge denne undersøkelsen også blitt flere som føler seg elsket. Blant menn er det flere som opplever at noen virkelig elsker dem, 59 prosent i 1971 og 72 prosent i Blant kvinner var andelene henholdsvis 67 og 78 prosent. Alt i alt var det også flere i 1992 enn i 1971 som beskrev ekteskapet som lykkelig; en bidragende faktor til dette kan være at seksuallivet ble betraktet som mer tilfredsstillende i 1992, blant annet var det mer vanlig å få orgasme under samleiet, og det ble opplevd som lettere å diskutere seksuelle spørsmål med partneren. Hvordan skal vi forklare dette? En mulighet er naturligvis at det er de kjærlighetsløse ekteskapene som først blir oppløst. Lettere tilgang til skilsmisse, juridisk, kulturelt og sosialt, gir større muligheter til å bryte ut av slike ekteskap. Men det kan også innebære at kjærligheten er blitt et viktigere grunnlag for ekteskapet og for parforhold i sin alminnelighet. Ta en titt på tabell 1, som er meget interessant lesning i så måte. Den er hentet fra en undersøkelse Norsk Gallup gjennomførte i 1948, om hvilke egenskaper menn og kvinner helst ville at deres ektefeller skulle besitte. For mange menn var det øyensynlig ikke kjærlighetsevnen som stod i høysetet,

20 Samfunnsspeilet 5/2000 Familier og forhold Tabell 1. Hvilken egenskap ville De helst at Deres kone skulle ha? (Bare de sju vanligste svarene er gjengitt.) Prosent God husmor, god mat, ordenssans 30 Snill, god 12 Trofast 7 Økonomisk sans 6 Ærlig, rettskaffen 5 Tålmodig, forståelsesfull 4 Elske mannen 3 Kilde: Alstad 1969/Norsk Gallup. men de praktiske husmorferdighetene. Det var flest, tre av ti, som nevnte egenskapene "god husmor, god mat, ordenssans" som det viktigste. For kvinner var det derimot i større grad det relasjonelle ved ekteskapet som stod i fokus. Livshistorier og skilsmissegrunner Tabell 1 illustrerer kulturrevolusjonen som i løpet av et fåtall generasjoner har rystet ekteskapets og familiens grunnvoller. Sterke inntrykk av denne revolusjonen gir også beretninger fra kvinner og menn som har levd et langt liv, og som forteller historien om ekteskap under skiftende betingelser (Danielsen 1990). Forelskelse og kjærlighet var ikke uvesentlig når ekteskap ble inngått, men inntrykket en sitter igjen med er likevel at de praktiske sidene ved ekteskapet betydde mer for de eldre generasjonene enn de gjør i dag. For kvinner var ekteskapet i stor grad et spørsmål om økonomisk forsørgelse og sosial status. I førkrigsgenerasjonen var det viktig for kvinner fra arbeiderklassen å få en "skikkelig arbeidskar" til ektemann. En skikkelig mann var en mann som ikke drakk og som var en pålitelig forsørger. I middelklassen og borgerskapet ble kvinnene oppdratt til å "ta hensyn" og oppvarte sine menn. En legehustru (født 1912) forteller: "Vi var så vant til å se våre mødre oppvarte våre fedre, og vi skulle oppvarte våre menn. Jeg har stått på pinne for barna mine og mannen min. Min mann gjorde aldri noe. Det kunne ikke falle ham inn å gjøre noe". "Jeg husker at jeg av og til stod opp og måkte sne før han skulle på kontoret. For hvis han måtte måke sneen før han gikk på kontoret ville han bli trett, sliten og varm, og han skulle jo stå hele dagen i de samme klærne. Jeg syntes bare det var hyggelig å gjøre det" (Danielsen 1990). Dette sitatet fra legehustruen gir et bilde av den patriarkalske strukturen i familien, med mannen som overordnet autoritet og kvinnen og barna som undersåttene. "Mannen min har vært streng og jeg har føyet meg", som en annen kvinne uttrykker det. Den patriarkalske strukturen utelukker ikke kjærlighet og et varmt og nært forhold, men den skjeve maktfordelingen gjør at kjærligheten lett blir ensidig, dvs. en altoppofrende kjærlighet fra kvinnens side, mens mannen ikke bidrar i samme grad. Mye tyder på at en viktig årsak til flere skilsmisser i etterkrigstidens Norge er kvinners misnøye med den patriarkalske maktstrukturen, og mangelen på gjensidighet og nærhet i parforholdet. På bakgrunn av egen og andres forskning hevder Kari Moxnes at "... mangel på likestilling mellom menn og kvinner, eller mannsdominans og kvinneundertrykking, er den vanligste begrunnelsen for at kvinner vil skilles (Moxnes 1996). Annen forskning gir også inntrykk av at skjev maktfordeling og en opplevelse av underordning i dagens ekteskap er lite forenlig med nærhet og hengivenhet mellom ektefellene (Thagaard 1997). Studier av hvilke grunner som oppgis for skilsmissen, og hvordan motivene har endret seg over tid, bekrefter også at forhold som har med kjærlighet og følelser å gjøre etter hvert blir viktigere som begrunnelse for oppløsning av ekteskapet. Moxnes siterer en kvinne hun har intervjuet: "Min far var ond, han slo oss og mora mi og behandlet henne som en tjener, men hun skilte seg aldri fra han fordi "alle visste" at han var en god ektemann, han jobbet hardt og tjente godt. Min mann var snill, en god far og en utmerket forsørger, jeg skilte meg fordi jeg hadde behov for et tett og intimt forhold, men det var uten betydning for han. Det kunne aldri mora mi forstå" (Moxnes 1996). Såkalte relasjonelle skilsmissegrunner er blitt viktigere, grunner som refererer direkte til relasjonen mellom ektefeller og samboere, mens prinsipielle og institusjonelle begrunnelser, for eksempel utroskap eller andre brudd på "korrekt ektefelleatferd", betyr mindre. Samfunnsendringer som muliggjør skilsmisse En rekke samfunnsendringer har også bidratt til at skilsmissen i stadig større grad har framstått som et reelt handlingsalternativ, en løsning på en vanskelig livssituasjon, når ekteskapet ikke fungerer. Framfor alt er kvinner blitt mindre avhengige av ekteskapet for sin økonomiske forsørgelse. Flere kvinner har tatt høyere utdanning og gått ut i yrkeslivet; i dag har de fleste kvinner en selvstendig yrkeskarriere på linje med menn. Skilsmissene er også blitt mer aksepterte. Økningen i skilsmissene følger, som mange andre fenomener, en "snøballlogikk". Når snøballen først har begynt å rulle, ruller den som kjent mer og mer av seg selv. Det er vanskelig å ta ut skilsmisse når 19

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

Hvem har best økonomi?

Hvem har best økonomi? Mottakere og ytere av barnebidrag: Hvem har best økonomi? Mads Ivar Kirkeberg og Vidar Pedersen Bidragsytere har gjennomsnittlig bedre økonomi enn mottakere av barnebidrag, men det er store variasjoner

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater

Notater. Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland. Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling 2007/53. Notater 2007/53 Notater Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Notater Inntektsstatistikk for Oslo nivå, utvikling og fordeling Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Innhold 1. Oslos

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers

Detaljer

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/35 Rapporter Reports. Jan Lyngstad. Studenters inntekt og økonomiske levekår. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 999/35 Rapporter Reports Jan Lyngstad Studenters inntekt og økonomiske levekår Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen?

Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen? De nye reglene for beregning av barnebidrag som trådte i kraft høsten 2003, skulle gi en mer rettferdig fordeling av utgiftene til barnas forsørgelse mellom

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Rapporter. Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Reports 2016/11

Rapporter. Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. Reports 2016/11 Rapporter Reports 2016/11 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014 Rapporter 2016/11 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Barnefamilienes inntekter, formue og

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Jon Epland. Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker. 2001/9 Rapporter Reports

Jon Epland. Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker. 2001/9 Rapporter Reports 2001/9 Rapporter Reports Jon Epland Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Jan Lyngstad og Jon Epland

Jan Lyngstad og Jon Epland 003/ Rapporter Reports Jan Lyngstad og Jon Epland Barn av enslige forsørgere i lavinntektshusholdninger En analyse basert på registerdata Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel

Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Kvinner som får engangsstønad ved fødsel Av: Sille Ohrem Naper Sammendrag Alle som får barn i Norge har rett på økonomisk stønad. Enten foreldrepenger eller, dersom de ikke har opptjent rett til det, engangsstønad.

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Personbrukerundersøkelse 2016

Personbrukerundersøkelse 2016 Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Barnebidrag og ektefellebidrag

Barnebidrag og ektefellebidrag Underholdsbidrag Bokmål 2003 Barnebidrag og ektefellebidrag Denne brosjyren gjelder fra 01.10.2003 Innhold Barnebidrag og ektefellebidrag 3 Hvem fastsetter bidraget? 3 Bidragets størrelse 4 Endring 6 Hvor

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

2004/15 Rapporter Reports. Ragni Hege Kitterød

2004/15 Rapporter Reports. Ragni Hege Kitterød 2004/15 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Foreldreskap på tvers av hushold Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Statistisk

Detaljer

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006

Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Rapporter 2008/58 Gunnar Claus, Mona Furustad og Signe Vrålstad Inntektsstatistikk for Svalbard, Longyearbyen 2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres

Detaljer

Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016

Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016 Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016 Dette er andre utgave av Zmartas Lånebarometer. Lånebarometeret har som formål å gi en dypere forståelse av markedet for forbrukslån i Norge. Lånebarometeret ble

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer