Hun taper stort på å jobbe etter 67

Transkript

1 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler fullt ut budskapet om at offentlige ansatte som i dag er 67 år har liten økonomisk motivasjon til å fortsette å jobbe. Offentlig ansatte har imidlertid en svært liten motivasjon til å fortsette å jobbe etter fylte 62 år i det heletatt. De informasjonskildene som er tilgjengelige for offentlige ansatte er imidlertid i svært liten grad egnet til å beregne og beskrive hvordan denne incentivstrukturen er ettersom de tilgjengelige pensjonskalkulatorene kun beregner årlig bruttopensjoner. Statssekretæren i Arbeidsdepartementet har enten manglende kunnskap eller dårlig formidlingsevne uansett bidrar han til å tåkelegge hele problemstillingen. I et slikt perspektiv dannes det et totalt feilaktig inntrykk av at offentlige ansatte tjener på å utsette uttak av folketrygd til uttak av Offentlig Tjenestepensjon (heretter OfTP) starter. Hensikten med denne veilederen er å gi en kortfattet og korrekt presentasjon av sammenhengen mellom lønnsinntekt, AFP, folketrygd og OfTP for personer i offentlig sektor. Spesiell fokus vil være på hvorvidt det faktisk lønner seg å fortsette å være yrkesaktiv og motta inntekt fra stilling i offentlig sektor. Ulike muligheter offentlig ansatte har for å veksle over til privat sektor og dermed unngå hele problemstillingen, diskuteres ikke videre. Heller ikke muligheten til å heve pensjonslønn. Veilederen vil ikke gi en altomfattende beskrivelse av pensjonsordningen for offentlige ansatte. Innholdsfortegnelse: Overblikk over problemstillingen... 3 Generelt... 3 Pensjonsøkonomi... 3 Effekten av ett ekstra år (fra 62 til 63 år)... 4 Effekten av å jobbe ett ekstra år - totaloversikt... 5 Andre eksempler... 6 Kvinne, høy inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år... 6

2 Side: 2 av 11 Kvinne, høy inntekt, uten full opptjening ved fylte 62 år... 7 Kvinne født 1944, middels inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år... 8 Fleksibelt uttak av folketrygd... 9 Oppsummering... 11

3 Side: 3 av 11 Overblikk over problemstillingen Generelt Figuren til høyre beskriver en person født i 195 med en lønnsinntekt (pensjonsgrunnlag) på 7 G. For enkelthets skyld antar vi innledningsvis at personen ved fylte 62 har fullt opptjente rettigheter i tjenestepensjon (mer enn 29,5 års ansettelse). 8, 7, 6, 5, 4, 3, Dersom personen ønsker å fratre ved 62 år, vil han først få utbetalt folketrygdberegnet AFP (FT-AFP) i tre år. Deretter tjenestepensjonberegnet AFP (TP- AFP) i to år. 2, 1,, Inntekt FT OfTP FT-AFP TP-AFP 66 % Først fra 67 år vil han få Figur 1 Skjematisk presentasjon av typisk pensjonsrettighet i offentlig sektor utbetalt folketrygd og OfTP som på grunn av bruttogarantien vil utgjøre (minst) 66% av pensjonsgrunnlaget 1. Med utgangspunkt i denne situasjonen står pensjonisten overfor valget mellom flere muligheter: Fortsette å jobbe ett eller flere år til Ulike alternativer for hvordan de opptjente pensjonsrettighetene skal utbetales. Disse alternativene tiltar både i antall og betydning desto lenger personen velger å stå i arbeid. Pensjonsøkonomi For å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert begrepet Pensjonsøkonomi. Pensjonsøkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjonselement og hvert enkelt inntektselement i perioden fra 62 år og utover. Pensjonsøkonomi kan vi beregne for alle mulige 1 Dersom samordningsfordelene overstiger effekten av levealdersjusteringen, vil samlet pensjon bli litt (men vanligvis ganske marginalt) høyere enn 66% av pensjonsgrunnlaget. Dersom effekten av levealdersjusteringen overstiger samordningsfordelene, vil pensjonisten ha krav på et garantitillegg som dekker gapet opp til 66%, forutsatt at personen er født i 1958 eller tidligere.

4 Side: 4 av 11 kombinasjoner av lønnsinntekt og pensjon (samt næringsinntekt, kapitalinntekt og skattefrie inntekter, selv om dette ikke er relevant her). Pensjonsøkonomi kan vi videre beregne før og etter skatt. Vi bruker derfor begrepene Brutto Pensjonsøkonomi og Netto Pensjonsøkonomi. Pensjonsøkonomi vil være avhengig av personens levetidsforventning og følgelig avhengig av kjønn. I dette første eksempelet har vi valgt å regne på en mann. Dersom personen velger å fratre ved 62 år slik figur 1 indikerer, vil verdiene for pensjonsøkonomi være: Brutto: kr Netto: kr Total skatteprosent: 2,5 % Dersom eksempelpersonen hadde vært en kvinne, ville tilsvarende tall vært: Brutto: kr Netto: kr Total skatteprosent: 2,3 % Den betydelig lengre levetidsforventningen for kvinner i dette årskullet, gir altså store utslag på verdiberegningene. Effekten av ett ekstra år (fra 62 til 63 år) Dersom personen velger å jobbe ett ekstra år, vil bildet se ut som i figuren til høyre. Han har altså gitt avkall på ett år med FT-AFP og får ett år med lønnsinntekt i stedet. Effekten dette har på pensjonsøkonomien er som følger: Brutto: kr Netto: kr Total skatteprosent: 21,5 % I det ene året har personen hatt en brutto lønnsinntekt på 58. kroner mens brutto utbetalt FT-AFP har blitt redusert med ca 285. kr. Alt annet forblir likt, slik at økningen i brutto pensjonsøkonomi blir på 295. kr Figur 2 Pensjonsrettighet etter ett ekstra år Økningen i netto pensjonsøkonomi blir på kr.

5 Side: 5 av 11 Det man altså har igjen for å jobbe ett ekstra år er brutto 295. kr, hvilket utgjør 5,8% av lønnsinntekten (se blå søyle ved 63 år i figur 4). Etter skatt beholdes bare kr, hvilket utgjør 27,5% av bruttoinntekten (se rød søyle ved 63 år i figur 4). Effekten av å jobbe ett ekstra år - totaloversikt Dersom vi gjør samme beregning for hvert enkelt fremtidige ansettelsesår kan vi få et helhetlig inntrykk av hvilke tidspunkter som er mest gunstig. Figuren til høyre viser hvordan personens brutto og netto pensjonsøkonomi blir på ulike fratredelsestidspunkt. Figuren under viser hvor stor andel av brutto inntekt det enkelte år som faktisk beholdes, brutto og netto Figur 3 Brutto pensjonsøkonomi ved ulike fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto pensjonsøkonomi presentert som hvit linje. Det som er verdt å merke seg er følgende: 12 % I årene 63 til 65 vil verdien brutto og netto være som beregnet over. I de to årene med utbetaling av TP-AFP vil verdien av å jobbe være ennå mindre. Dette skyldes naturligvis at TP- AFP i dette eksempelet er vesentlig høyere enn FT-AFP. Pensjonen man gir avkall på ved å jobbe er altså større enn i perioden 62 til % 8 % 6 % 4 % 2 % % Det å jobbe ett år utover fylte 67 år er Figur 4 Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år for personer i 195-årskullet svært gunstig ettersom nesten hele bruttoinntekten beholdes uavkortet. Lønnsinntekten fører med andre ord knapt nok til reduksjon av pensjonsrettigheter i det heletatt. Grunnen til dette er at det nye regelverket tillater at man kompenserer for levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. For personer født i 195 innebærer dette nesten ett års ekstra inntekt. Etter skatt beholdes dette året 66% av bruttoinntekten. De to neste årene vil inntekten igjen medføre at pensjonen reduseres. Dette er den effekten som det var hovedfokus på i Aftenpostens reportasje. Tapet er likevel mindre enn i perioden 62 til 67 år.

6 Side: 6 av 11 Ved et tidspunkt like etter fylte 73 år vil OfTP gå i null. OfTP kan ikke bli negativ og hele bruttoinntekten beholdes følgelig. Andre eksempler På de følgende sidene vil vi gi en kort tilsvarende presentasjon av tilfeller som på ulike måter avviker fra personen som ble benyttet i det innledende eksempelet. Kvinne, høy inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år Beskrivelse Kvinne født i 195, inntekt 1 G. Full opptjening ved fylte 62 år. Beregninger Figur 5 Brutto pensjonsøkonomi ved ulike fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto pensjonsøkonomi presentert som hvit linje. 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Figur 6 Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år Vurdering Ettersom kvinner har vesentlig lenger forventet levetid enn menn, øker både brutto og netto pensjonsøkonomi. På grunn av høy inntekt, vil FT-AFP bli relativt liten og hun vil ha relativt mye igjen for å jobbe de to første årene (til 65 år)

7 Side: 7 av 11 Kvinne, høy inntekt, uten full opptjening ved fylte 62 år Beskrivelse Kvinne født i 195, inntekt 1 G. Ved fylte 62 år har hun følgende opptjening: Folketrygd: Tjenestepensjon: 3 år 22 år Beregninger % 16 1 % % 1 6 % % 4 2 % % Figur 7 Brutto pensjonsøkonomi ved ulike fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto pensjonsøkonomi presentert som hvit linje. Figur 8 Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år Vurdering På grunn av høy inntekt (og delvis også mangelfull opptjening av folketrygd), vil FT-AFP bli relativt liten og hun vil ha relativt mye igjen for å jobbe de tre første årene (til 65 år) Ettersom hun først i en alder av 7 år får fullt opptjent tjenestepensjon, vil brutto økning av brutto pensjonsøkonomi overstige verdien av selve inntekten det 68. året.

8 Side: 8 av 11 Kvinne født 1944, middels inntekt, med full opptjening ved fylte 62 år Beskrivelse Kvinne født i 1944, inntekt 5 G. Ved fylte 62 år har hun følgende opptjening: Folketrygd: Tjenestepensjon: 4 år 3 år Beregninger % 1 1 % 8 8 % 6 6 % 4 4 % 2 2 % % Figur 9 Brutto pensjonsøkonomi ved ulike fratredelsestidspunkter fordelt på element. Netto pensjonsøkonomi presentert som hvit linje. Figur 1 Brutto og netto verdi av å jobbe ett ekstra år Vurdering På grunn av relativt lav inntekt, vil FT-AFP gi en høy kompensasjonsgrad og hun vil derfor ha relativt lite igjen for å jobbe de to første årene (til 65 år) Hun tilhører et årskull hvor forholdstallet ved 67 år er svært lavt (1,5). Dette innebærer at effekten av levealdersjusteringen er tatt ut allerede etter en måned. I det 68. året blir derfor effekten av å være yrkesaktiv nesten like dårlig som foregående og direkte etterfølgende år. Først etter at OfTP er gått i null, stiger den økonomiske motivasjonen igjen.

9 Side: 9 av 11 Fleksibelt uttak av folketrygd For pensjonister i offentlig sektor er det kun folketrygd som kan utbetales fleksibelt. Fleksibiliteten innebærer at folketrygd kan utbetales fra 62 år, forutsatt at opptjeningen er tilstrekkelig stor til at utbetalt beløp fra 67 år minst tilsvarer nivået på minstepensjon. Man kan heller ikke ta ut folketrygd samtidig med AFP (gjelder både FT-AFP og TP-AFP). Det vil aldri være lønnsomt å si fra seg AFP for å ta ut folketrygd i stedet! Uttak av folketrygd er derfor kun aktuelt i perioder da man jobber 1% og derfor uansett ikke er berettiget til å få utbetalt AFP. Når folketrygd tas ut før nedtrapping av stillingsandel eller uttaket av folketrygd er større enn det reduksjonen i stillingsandel tilsier, snakker vi om forsert uttak av pensjon, i dette tilfellet forsert uttak av folketrygd. Effekten av forsert uttak av folketrygd illustreres nedenfor med følgende eksempel: Mann, fullt opptjent tjenestepensjon ved fylte 62 år, inntekt på 5G. Dersom han arbeider til fylte 7 år, kan folketrygd tas ut på mange ulike måter. Figur 9 viser hvordan pensjonen blir med maksimal forsering, mens figur 1 deretter viser pensjonsutbetalinger uten forsering i det heletatt. Mellom disse ytterkantene finnes det mange muligheter for gradert uttak. 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, TP-AFP FT-AFP OfTP FT Inntekt Target Figur 11 Skjematisk presentasjon av alternativet med å forsere utbetaling fra Folketrygd mest mulig. Det er umulig å fastslå hvilket av alternativene som er mest gunstig for den enkelte uten å beregne brutto og netto pensjonsøkonomi for hvert av alternativene. Dette har vi gjort i figur 11 og 12.

10 Side: 1 av 11 6, 5, 4, 3, 2, 1, TP-AFP FT-AFP OfTP FT Inntekt Target, Figur 12 Skjematisk presentasjon av alternativet uten å forsere utbetaling fra Folketrygd Figur 13 Brutto pensjonsøkonomi for hvert element uten forsering. Netto pensjonsøkonomi som hvit linje Figur 14 Tilsvarende med maksimal forsering. Gammel netto linje som stiplet linje (for enklere sammenligning). Med utgangspunkt i figurene 11 til 14 kan vi trekke følgende slutninger: Forsert utbetaling av folketrygd påvirker ikke bruttoverdien av noen av de andre elementene. Bruttoverdien av folketrygden øker. Denne veksten er i figur 14 markert med mørkeblå farge. Økningen skyldes at vi i eksempelet har brukt en mann. Menn har en levetidsforventning som er kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull. Merverdien er imidlertid liten, spesielt ved fratredelse før 67 år. I figur 14 ser vi at Netto pensjonsøkonomi har vokst langt mye mer enn veksten i brutto pensjonsøkonomi tilsier. Vi ser også at denne veksten er betydelig også for personer som planlegger å fratre ved 67 år eller tidligere. Grunnen til dette er at det nye regelverket for beskatning av pensjonsinntekter opphever nøytraliteten i uttaksreglene for folketrygd og gjør det skattemessig lønnsomt å forsere utbetaling av folketrygd.

11 Side: 11 av 11 Oppsummering Vurderingen har vist at ensidig fokus på reduksjon av årlig utbetalt OfTP ved arbeid ut over fylte 67 år er en avsporing. Problemstillingen om at pensjonssystemet i offentlig sektor ikke er basert på arbeidslinja er for så vidt relevant, men: Denne problemstillingen er langt større i aldersgruppen 62 til 67 år, ettersom beregningene i denne veilederen viser at det man har igjen for å jobbe i perioden 62 til 67 for de fleste personer er betydelig lavere enn i perioden 67 til 7. Andelen av offentlige ansatte som det er ønskelig å motivere til å jobbe i perioden 62 til 67 år er langt høyere enn i perioden 67 til 7 år. Samlet fokus på aldersintervallet 67 til 7 blir feil. Bortsett fra de første årskullene, er det for de første året etter fylte 67 år svært lønnsomt å forbli yrkesaktiv. Ensidig fokus på den årlige størrelsen på ett enkeltelement blir helt feil. For å få et korrekt bilde, må man beregne og vurdere den samlede verdien av pensjoner og inntekt for ulike relevante alternativer. I tillegg må denne beregningen gjøres etter skatt ettersom det nye skattesystemet opphever nøytraliteten. Pensjonseksperten AS har utviklet en beregningsmodell som fullt ut tar høyde for alle relevante effekter og dermed kan gi kvalitative råd til enkeltpersoner i forhold til pensjonstidspunkt, nedtrapping og forsert utbetaling av pensjon. Vi gir denne rådgivningen i form av et rådgivningsprodukt som vi kaller Individuell Pensjonsvurdering. Relevant informasjon om dette pensjonsproduktet finner du her: /bilder/pensjonsvurdering.pdf