Forsert utbetaling av pensjon? Forsert utbetaling av pensjon?

Transkript

1 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 1 av 14 Forsert utbetaling av pensjon? En av de mest prinsipielle endringene i pensjonssystemet som følge av pensjonsreformen er innføringen av nøytrale uttaksregler. Dette prinsippet innebærer i alle fall i teorien at forventet alderspensjon fra folketrygden blir konstant uavhengig av når utbetalingen starter. Effen av flere år med utbetalinger og effen av lavere årlig utbetaling opphever med andre ord hverandre. Det nye prinsippet innebærer også at det ikke lenger er nødvendig med regler om avkorting av pensjon mot lønnsinnt. For personer som planlegger å fortsette å jobbe hel eller gradert stilling etter fylte 62 år oppstår da spørsmålet om hvorvidt det lønner seg å starte utbetaling av alderspensjon fra folketrygden, AFP og tjenestepensjon allerede ved fylte 62 år. I dette dokumentet vil vi beskrive hvilke faktorer som avgjør om slik forsert utbetaling er lønnsomt. Noen har formidlet et fullstendig feilaktig inntrykk av at slik forsering er lønnsom for alle. Dette vrengebildet har blitt formidlet til fremtidige pensjonister gjennom bred omtale i landets største aviser og nettaviser. Vi vil avslutningsvis presentere konkrete pensjonsberegninger som viser at personer kan tape mange hundre tusen på å forsere pensjonsuttaket. Dette er samme type beregninger som vi gjennomfører som del av våre Individuelle svurderinger. Problemstillingen er reell både for personer i offentlig og privat sor. Innholdsfortegnelse Forklaring av relevante begreper...3 Forsert utbataling av pensjon...3 Faktorer som bestemmer om forsering er lønnsomt...3 Kjønn / levetidsforventning Størrelsen på opptjente pensjonsrettigheter...4 skull...4 Forventet avkastning på forsert utbetaling...5 Eksempel på pensjonsberegninger...5 Org. nr: MVA

2 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 2 av 14 Alternativ 1a...7 Alternativ 1b...8 Alternativ 1c...9 Alternativ 1d... 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Alternativ 2c Alternativ 2d Org. nr: MVA

3 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 3 av 14 Forklaring av relevante begreper Vi har funnet det nyttig å definere en del begreper i forbindelse med vår rådgivningsvirksomhet. Disse synes etter hvert også ha etablert seg: Balansert uttak er tilfelle når gradert alderspensjon tilsvarer nedtrappingen av stillingsprosent. Eksempel er en person som går ned i 6 % stilling ved 62 år og helt trer ut av arbeidslivet ved fylte 65 år. I dette tilfellet vil uttaket være balansert dersom han tar ut 4% alderspensjon fra 62 år og 1% fra 65 år. Forsert uttak er tilfelle når uttaket av alderspensjon er høyere enn det nedtrapping av stillingsprosent tilsier. I eksmpelet over vil et 1% uttak fra 62 år være forsert. For å kunne beregne og sammenligne de enkelte alternativene opp mot hverandre har vi definert begrepet søkonomi. søkonomi er summen av nåverdien av hvert enkelt pensjonselement og hvert enkelt inntselement i perioden fra 62 år og utover. søkonomi kan vi beregne for alle mulige kombinasjoner av lønnsinnt, næringsinnt, kapitalinnt, pensjonsinnt, skattefrie innter og uføreytelser. søkonomi kan vi videre beregne før og etter skatt. Vi bruker derfor begrepene Brutto søkonomi og søkonomi. Forsert utbataling av pensjon Faktorer som bestemmer om forsering er lønnsomt Ved hjelp av våre pensjonsberegningsmodeller har vi identifisert at det er følgende kvantitative faktorer som bestemmer om det er lønnsomt å forsere uttak av pensjonsutbetalinger: Kjønn / levetidsforventning Opptjente pensjonsrettigheter skull Forventet avkastning på forsert utbetaling Nedenfor skal vi kortfattet gå igjennom hvert av disse kriteriene. Kjønn / levetidsforventning Ettersom folketrygden opererer med kjønnsnøytrale forholds- og delingstall er det spesielt gunstig for personer som har en levetidsforventning som er kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull å starte utbetalingen tidlig. Mange kriterier legger føringer på levetidsforventning, men kjønn er det Org. nr: MVA

4 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 4 av 14 kriteriet som er mest påfallende og håndgripelig. For menn vil det tendensielt være gunstig å forsere utbetaling av folketrygd. Tilsvarende vil gjelde for personer som har klare indikasjoner på at de ikke vil leve like lenge som gjennomsnittet for sitt årskull, for eksempel som følge av sykdom. For kvinner vil det altså tendensielt være mindre gunstig å forsere utbetaling av pensjon. Forsering av folketrygd vil tendensielt være mest lønnsom for personer med en lav lønnsinnt ettersom en mindre del av pensjonsutbetalingen blir gjenstand for toppskatt 1 og toppskatt 2. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Mann - 2,5 år Mann Gjennomsnitt årskull Kvinne Kvinne + 2,5 år % Figur 1 Levetidsforventningskurver Størrelsen på opptjente pensjonsrettigheter Forseringen av folketrygd kan gi en betydelig varlig skattemessig eff. Denne effen er størst for personer som har lave opptjente pensjonsrettigheter ettersom forseringen vil medføre at de kommer inn i den bratteste delen av kurven vist i figuren til høyre. Når vi i denne sammenheng snakker om størrelsen på opptjente pensjoner, mener vi ikke bare alderspensjonen fra Figur 2 Nytt skattefradrag basert på pensjonsgrad 1%. folketrygden, men alle utbetalinger som skal beskattes som pensjonsinnt. skull I forbindelse med vedtak om pensjonsreform ble det etablert en skjerming av forholdstallet, som innebærer at forholdstallet fra ett årskull til det neste ikke skal vokse med mer enn,5%. Dette er langt mindre enn den antatte veksten i levetidsforventning for de første årskullene som omfattes av pensjonsreformen. Konsekvensen er at årskullene i første halvdel av 5-tallet har en faktisk Org. nr: MVA

5 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 5 av 14 levetidsforventning som er opptil flere år lenger enn det forholdstallet legger til grunn. Denne underreguleringen medfører at det for disse årskullene tendensielt er mindre gunstig å forsere folketrygd. Forventet avkastning på forsert utbetaling Konsekvensen av en forsert utbetaling av pensjon er at det vil oppstå behov for å forvalte et tidlig beløp i potensielt mange år fram til pengene skal brukes. Dette kan gi grobunn for at banker og andre finansinstitusjoner presenterer nye spareprodukter som lover høy avkastning. Dette er en bekymring som statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet også gir uttrykk for. I våre beregninger legger vi derfor til grunn en svært konservativ avkastning på slik forvaltning og denne avkastningen alene vil i våre modeller aldri rettferdiggjøre et forsert uttak. Eneste unntak er de tilfeller hvor 62-åringen fremdeles sitter med lån som han har til hensikt å nedbetale. Da kan det være gunstig å benytte den tidlige utbetalingen til å nedbetale resterende lån, slik at man er gjeldfri når stillingsandelen reduseres. Nedbetaling av gjeld er som kjent den formen for risikofri forvaltning som gir høyest avkastning. Eksempel på pensjonsberegninger På de neste sidene viser vi eksempler på pensjonsberegninger ved hjelp av vår beregningsmodell. I de påfølgende kapitlene har vi foretatt pensjonsberegninger basert på to forskjellige alternativer for opptjening og fire forskjellige alternativer for utbetaling, totalt altså totalt åtte kombinasjoner: 1a: 6 % stilling i perioden 62 til 65 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år, tjenestepensjon fra 62 år 1b: 6 % stilling i perioden 62 til 65 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år, tjenestepensjon fra 65 år 1c: 6 % stilling i perioden 62 til 65 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 65 år, tjenestepensjon fra 65 år 1d: 6 % stilling i perioden 62 til 65 år 4 % uttak av folketrygd fra 62 år, 1 % fra 65 år, AFP fra 65 år, tjenestepensjon fra 65 år 2a: 1 % stilling i perioden 62 til 65 år, 6 % fra 65 til 67 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år, tjenestepensjon fra 62 år 2b: 1 % stilling i perioden 62 til 65 år, 6 % fra 65 til 67 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 62 år, tjenestepensjon fra 67 år 2c: 1 % stilling i perioden 62 til 65 år, 6 % fra 65 til 67 år 1 % uttak av folketrygd fra 62 år, AFP fra 67 år, tjenestepensjon fra 67 år 2d: 1 % stilling i perioden 62 til 65 år, 6 % fra 65 til 67 år 4 % uttak av folketrygd fra 65 år, 1 % fra 67 år, AFP fra 67 år, tjenestepensjon fra 67 år Org. nr: MVA

6 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 6 av 14 Den øverste figuren for hver beregning viser innter fordelt på er og ulike pensjonselementer. I figuren under er de samme totalinntene fordelt på de fem typene av innt som er relevant for det nye beskatningssystemet (sinnt, lønnsinnt, pensjonsinnt, kapitalinnt og skattefri innt). Nederst er skatten beregnet ved hjelp av dette nye systemet for beskatning av pensjonsinnter. Alle beløp er presentert i dagens pengeverdi. Det faktum at de fleste pensjonselementene har en høyere verdi (høyere søyle) til høyre enn til venstre skyldes altså at årlig regulering er større enn inflasjonen. Org. nr: MVA

7 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 7 av 14 Alternativ 1a kr kr Figur 3 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger efri sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 4 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

8 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 8 av 14 Alternativ 1b kr kr Figur 5 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger efri sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 6 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

9 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 9 av 14 Alternativ 1c kr kr Figur 7 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger efri sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 8 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

10 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 1 av 14 Alternativ 1d kr kr Figur 9 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger efri sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 1 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

11 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 11 av 14 Alternativ 2a kr kr efri Figur 11 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 12 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

12 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 12 av 14 Alternativ 2b kr kr efri Figur 13 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 14 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

13 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 13 av 14 Alternativ 2c kr kr efri Figur 15 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 16 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA

14 Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 14 av 14 Alternativ 2d kr kr efri Figur 17 Grafisk presentasjon av pensjonsutbetalinger sinnt YT TP s efri PI efri % % % % % % % % % % % % % % % % % Figur 18 Tabellarisk presentasjon av pensjonsutbetalinger Org. nr: MVA