Fordeling av trygdene. Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere

Transkript

1 Fordeling av trygdene Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere

2 Plan for dagen Kort oppsummering fra Mandag Arbeidsrelatert stønad vs helserelatert stønad Overføringer til barnefamiliene Pensjonssystemet i folketrygden

3 Pensum Kapittel 11,15 & 16 Kapittel 6

4 Hva er trygd? Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall Formålsparagrafen i folketrygdloven 1-1

5 Folketrygdens formål Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer ( 1 1 annet ledd)

6 Livsløp i velferdsstaten Inntekt Alder

7 Folketrygdens funksjon Sikre trygghet Omfordeling Over livsløpet Mellom ulike grupper Men også: styre befolkningens atferd

8 Folketrygdens funksjon Sikre trygghet Omfordeling Over livsløpet Mellom ulike grupper Men også: styre befolkningens atferd F.eks Ut i arbeid, utsette pensjonering, få flere barn, fedre hjemme med barn

9 Økning i bruk av helserelaterte trygder Sammensetning av arbeidsstyrken? Endring i arbeidsbetingelser? Holdningsendringer? Dårligere helse?

10 Syk eller arbeidsledig? Hatland & Øverbye

11 Mange arbeidsuføre få arbeidsledige Norge er i en særstilling internasjonalt ved at vi har så få registrerte arbeidsledige og så mange sykmeldte og uføre Norge: 24 ganger så store utgifter til helserelaterte trygder (h-trygder) som til arbeidsledighetstrygd (a-trygder) (OECD 2010) Gjennomsnitt for OECD: tre ganger så store utgifter til h-trygder som a-trygder

12 Forholdet a-trygder vs h-trygder

13 Hvordan kan dette forklares? Dårligere helse enn andre land kan ikke være forklaringen De fleste helseindikatorer tyder på at helsa er bedre, ikke dårligere, enn i de fleste OECD land Levealderen i Norge høyere enn gjennomsnittet i OECD (80,6 mot 79,1) Neppe mer brutalt arbeidsliv enn i andre OECDland Arbeidsmiljøindikatorene spriker riktignok Stor andel av befolkningen sysselsatt tyder på et mer inkluderende arbeidsliv

14 Alternativ forklaring: Stønadssystemets utforming Hypotese: Stønadssystemet i Norge er slik utformet at det leder langt flere mot h-trygder og langt færre mot a-trygder enn i andre OECD-land H-trygder = sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon A-trygd = dagpenger

15 A-trygder vs h-trygder Inngangskriterier Kompensasjonsgrad Varighet Kontroll vs

16 Inngangskriterier for arbeids- og helserelaterte trygder: personkrets Personkretsen som er sikret ved inntektsbortfall: Dagpenger: Arbeidstakere Sykepenger: Arbeidstakere og selvstendige Andre h-trygder: Alle yrkesaktive og personer utenfor arbeidsstyrken

17 Inngangskriterier - opptjeningstid Sykepenger (arbeidstakere): 4 ukers opptjeningstid for fulle sykepenger Dagpenger: Arbeid foregående kalenderår for fulle dagpenger hele kalenderåret

18 Kompensasjonsnivå H-trygder: Sykepenger 100 prosent av inntekten uten karenstid Arbeidsavklaringspenger 66% av inntekten Arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og alderspensjon sikrer alle minstenivå (normalt 2 G) A-trygd: 62,4 % av inntekt etter tre dagers karenstid

19 Varigheten H-trygd kan gi livslang trygghet: Sykepenger ett år arbeidsavklaringspenger fire år uførepensjon til pensjonsalderen alderspensjon livet ut A-trygd: To år Tiltak? Sosialhjelp?

20 Sterkere plikter for a-trygd Pliktene på frammarsj i velferdslovgivningen H-trygder: Meldeplikt, plikt til medvirkning til behandling og aktivisering A-trygd: Meldeplikt Yrkesmessig mobilitet: ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane Geografiske mobilitet: ta arbeid hvor som helst i Norge, akseptere deltidsarbeid Delta på arbeidsmarkedstiltak

21 Oppsummering av ubalansen i regelverket Rettighetene til h-trygder er langt mer sjenerøse enn til a-trygder fordi personkretsen er videre, (Inngangskriterier) opptjeningstiden er kortere, (Inngangskriterier) stønadsnivået er høyere, (Kompensasjonsnivå) varigheten er lengre (varighet pliktene er svakere Dette legger sterke føringer til å velge sykmelding framfor arbeidsledighet for de som kan

22 Hvor fritt er valget? Usikkert hvor mange som kan velge h-trygd framfor a-trygd, men mye tyder på at gruppen er stor. 2007: sysselsatte hadde varige helseplager. Arbeidsledighet kan i seg selv medføre helseplager (depresjoner m.v.) Grunn til å tro at leger vil strekke seg langt for arbeidsledige med liten eller ingen rett til dagpenger

23 Velferdsfella

24

25 Velferdsavhengighet The lessons of history, confirmed by evidence immediately before me, show conclusively that continued dependence on relief induces a spiritual and moral disintegration fundamentally destructive to the national fiber. To dole out relief in this way is to administer a narcotic, a subtle destroyer of the human spirit. It is inimical to the dictates of sound policy. (Roosevelt, 1938)

26 Økonomiske overføringer «Countries which currently have high unemployment and significantly reduce benefit disincentives may experience a considerable improvement in their unemployment situation within a few years» OECD Jobs study

27 Økonomiske overføringer «Offentlige trygdeordninger som dagpengeordningen, skal sikre den enkelte trygghet og velferd. Imidlertid vil arbeidsstyrkens motivasjon bl.a. avhenge av økonomisk godtgjørelse og andre fordeler ved å være i jobb». (St. proposisjon nr )

28 Prinsipper i velferdsstaten

29 Velferdssystemets dilemma Sjenerøse overføringer Ivaretar velferdshensyn Svekker motivasjon? Høy langvarig ledighet? Lite sjenerøse overføringer Vil ønske å komme i arbeid Ta jobber som ikke passer? Dårlig råd

30 Del II Overføringer til barnefamilier

31 Overføringer til barnefamiliene

32 Barnetrygd Inngangskriterie: barn under 18 år Kompensasjonsgrad: (se neste) Varighet: Opp til 18 år

33 Barnetrygden Beløp pr måned Ordinær sats pr barn: 970 kr. Finnmarkstillegget pr barn: 320 kr. Svalbardtillegget pr barn: 320 kr. Småbarnstillegg til enslig forsørger: 660 kr. Utvidet barnetrygd til enslig forsørger: 970 kr. Barnetrygden er skattefri og utbetales en gang per måned.

34 Barnetrygden Universell ordning Flat Atferdsvirkninger vs. Fordelingsvirkning Hva om fattige fristes til å få mange barn? (A) Samme beløp til fattig som rik (F) Behovsprøves? (F) Meningen: å omfordele til barnefamiliene dele på utgiftene siden barn er framtiden Fordeling over livsløpet (siden de fleste får barn)

35 Fødselspenger Fødselspenger Adopsjonspenger Engangsstønad Inngangskriterier, kompensasjonsgrad og varighet?

36 Inngangskriterier Født barn Adoptert barn

37 Kompensasjonsgrad Fødsels- og adopsjonspenger: 80 eller 100 prosent av full lønn (Avhengig av varighet) Opp til 6 G Dersom ikke opptjent rettigheter til fødselspenger: Engangsstønad 2011:

38 Varighet Avhengig av valgt kompensasjonsgrad 100 %: 47 uker 80 %: 57 uker (For barn født etter 1. Juli 2011)

39 Fedrekvote

40 Fedrekvote 1977 (Fedre fikk uttaksrett dette året): Ubetydelig antall 1993 (Fedrekvoten innføres): 2-3 prosent prosent 2000 (selvstendig opptjeningsrett for menn utenom fedrekvoten innføres): 56 prosent 2005 (Fem ukers fedrekvote, lønn etter egen stillingsdel): 63 prosent 2006 (Seks ukers fedrekvote) prosent 2009 (Ti ukers fedrekvote) Tallene ikke klare ennå 2011 (12 ukers fedrekvote) Kilde: Audun Lysbakken

41 Fedrekvote - bruk

42 Mottakere av overføringer til barnefamilier

43 Utgifter til overføringer til barnefamilier

44 Kontantstøtte Inngangskriterier: Foreldre til barn mellom 1 og 3 år som ikke går i barnehage Kompensasjonsgrad: 3303 kroner Varighet: Maksimalt 23 måneder

45 Kontantstøtte Mulighet til å velge mellom Penger (kontantstøtte) og tjenester (barnehage) Frykt for insentivvirkninger: redusere kvinners yrkesdeltakelse I ettertid: ikke påvist slike effekter Men, reduksjon i vekst i kvinners yrkesdeltakelse

46 Enslige forsørgere, enker og enkemenn

47 Enslige forsørgere, enker og enkemenn Stønader som skal beskytte mot tap av forsørger: Overgangsstønad Gjenlevendepensjon Stønad til barnetilsyn Utdanningsstønad

48 Prinsipielle spørsmål Likeartet nok til å forsvare rettighet, eller bør det behovsprøves? Altså trygd vs. Sosialhjelp Diskusjoner om atferdsvirkninger: Utglidning av seksualmoral (ugifte mødre) Vil flere søke skillsmisse? Undergrave normen om at voksne mennesker skal forsørge seg selv? (Enslige vs par)

49 Prinsipper i ordningene Stønader til livsopphold Overgangsstønad og gjenlevendepensjon Tilføre ressurser for å muliggjøre selvforsørgelse Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd til flytting.

50 Tendenser Fra stønader til kvinner med antatt behov for forsørgelse til stønader til enslige foreldre. Antall gjenlevende (enker) med stønadsbehov har falt Antall enslige forsørgere med overgangsstønad nesten tidoblet i perioden

51 Forelesningsnotater ordpress.com/

52