Byrådssak 158/17. Levekår og helse i Bergen 2016 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 158/17 Levekår og helse i Bergen 2016 GEHA ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram rapporten «Levekår og helse i Bergen 2016» utarbeidet av Etat for helsetjenester. Arbeidet med levekår er forankret i Folkehelseloven som gir kommunene ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Loven pålegger kommunene å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Levekårsrapporten bekrefter at det er store levekårsforskjeller både mellom og innad i bydelene, og den blir dermed et viktig verktøy for politisk prioriteringer og beslutninger. Rapporten bygger på data fra Statistisk sentralbyrå, kommunale data, data fra politiet og data fra Folkehelseinstituttet Bedring av levekår og utjevning av sosiale forskjeller er tydelig forankret i byrådets politiske plattform. Byrådet vil prioritere sårbare og utsatte grupper, bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Kommunen skal benytte sine ressurser til det beste for alle kommunens innbyggere, fra de yngste til de eldste. Tidlig innsats, forebygging og helsefremmende tiltak er vesentlig for å utjevne sosiale forskjeller og helseutfordringer både mellom og innad i bydelene. Byrådet vil styrke arbeidet med analyse av helsemessige data innenfor alle befolkningsgrupper, og også bygge videre på data fra andre rapporter og planer som belyser temaet. Eksempler på slike dokumenter er «Barn og unge i Bergen, Helseatferd og påvirkningsfaktorer» (2014), folkehelseplanen «Aktiv by friskere bergensere» (2015) og «Handlingsplan mot av fattigdom» (2017). Kommunens områdesatsing, arbeid på oppvekstfeltet samt tiltak knyttet til klimautfordringer og forurensning er også viktige elementer i arbeidet for å bedre levekår i Bergen. Byrådet vil understreke betydningen av felles innsats fra alle byrådsavdelinger i arbeidet med levekårsutfordringene som framkommer i datagrunnlaget. Oppsummert vil byrådet styrke sitt arbeid med sosial utjevning gjennom systematisk bruk av data fra levekårsrapporten og rapporten Barn og unge i Bergen. Alt planarbeid og relevante saker i hele organisasjonen må derfor vurderes opp mot hvordan de påvirker levekår, helse, klima og sosial profil. Levekårsrapporten er også et levende verktøy som bør videreutvikles gjennom styrket analysearbeid, og tiltak som settes i verk på bakgrunn av rapporten må i større grad følges opp i forhold til effekt på nye målinger. Da effektiv sosial utjevning forutsetter samordnet innsats på tvers, skal alle planer og saker også reelt vurderes opp mot behov for involvering fra andre byrådsavdelinger. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken legges fram for bystyret med hjemmel i byrådets fullmakter 2.7 pkt a og c: Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Levekårsrapporten skal ligge til grunn for utjevning av levekårsforskjeller i Bergen kommune og være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planer og saker. 2. Levekårsrapporten skal videreutvikles som kunnskapsverktøy, ikke minst i forhold til levekårsutfordringer for eldre. Tiltak som settes i verk bør følges opp og vurderes i forhold til virkning. 3. I alle saker hvor det er relevant, skal byrådets overordnede målsetting om sosial utjevning og en grønnere by vurderes. Videre skal det fremgå hvilken betydning saken har for levekår og helse. Dato: 25. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vigdis Anita Gåskjenn byråd for helse og omsorg Vedlegg: Rapporten «Levekår og helse i Bergen 2016» 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn Byrådet legger med dette fram rapporten Levekår og helse i Bergen. Arbeidet med levekår er forankret i Folkehelseloven som gir kommunene ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Loven pålegger videre kommunene å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, ved å arbeide for «å fremme befolkningens helse og trivsel, forebygge psykisk og somatisk sykdom, beskytte mot helsetrusler og arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen» (Folkehelselovens 4 og 5). Bedring av levekår og utjevning av sosiale forskjeller er en viktig del av byrådets arbeid. Byrådets politiske plattform fremhever at alle skal kunne leve gode liv i Bergen, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon. Da må kommunen levere tjenester av høy kvalitet og ta et ekstra ansvar for dem som trenger fellesskapet mest. Byrådet vil prioritere sårbare og utsatte grupper, bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Kommunen skal benytte sine ressurser til det beste for alle kommunens innbyggere, fra de yngste til de eldste. Levekårsrapporten bekrefter at det er store levekårsforskjeller i Bergen kommune, både mellom og innad i bydelene, noe som også plattformen viser til. Slike forskjeller gjør seg også gjeldende på andre måter, blant annet gjennom ulik deltakelse i demokratiske prosesser, noe som er dokumentert gjennom rapporten «Byen og nærdemokratiet» som nettopp er overlevert byrådet. Levekårsapportene er dermed Bergen kommunes viktigste verktøy for selv å skaffe oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker denne. I levekårsrapportene er kommunen delt i 51 levekårssoner, hver med i gjennomsnitt cirka 5000 innbyggere. Rapportene bygger på data fra Statistisk sentralbyrå, kommunale data, data fra politiet og data fra Folkehelseinstituttet. Rapporten levekår og helse 2016 er den tredje levekårsrapporten som er laget. De forrige to rapportene ble lagt fram i 2008 og i I 2014 ble det også ferdigstilt og lagt fram en rapport; Barn og unge i Bergen, Helseatferd og påvirkningsfaktorer. Barn og unge-rapporten bygger på data hentet inn fra helsestasjon og skolehelse i Bergen, etter samme mal som levekårsrapportene. Samlet gir disse rapportene kommunen et viktig grunnlag for videre utvikling av de kommunale tjenestene, selv om det fortsatt er noen områder det må utvikles bedre kunnskapsgrunnlag på. Rapportene inneholder lite om forskjeller i levekår og helse hos den eldre befolkningen. I lys av den demografiske utviklingen trenger vi mer kunnskap om eldrebefolkningens levekår og byrådet vil derfor gi dette økt oppmerksomhet i senere rapporter. Byrådet vil styrke arbeidet med beslutningsgrunnlag og analyse av helsemessige data. Dette vil bidra til mer målrettet arbeid med folkehelse innenfor rammen av folkehelsesatsingen i 2017-budsjettet. Satsingen er i form av en tiltakspakke på forebygging som blant annet handler om å gjøre Bergen til en mer aldersvennlig by, og andre rettede forebyggende tiltak knyttet til livsstilssykdommer, rus og psykisk helse. 2. Levekår og helse i Bergen 2016, noen hovedfunn 2016-rapporten viser høyt sammenfall i forhold til funnene fra den forrige rapporten fra Noen få levekårssoner har endret rangeringen. Særlig positiv utvikling har funnet sted i Flaktveit og Nordre Fyllingen. Det er dessverre fortsatt betydelige forskjeller i levekår mellom ulike områder i Bergen, men på flere områder er gjennomsnittet for Bergen forbedret. Dette gjelder levealder, fysisk aktivitet blant unge, røyking hos småbarnsforeldre, luftveisplager hos barn og språk ved skolestart. 3

4 Barnefattigdom er fortsatt mest utbredt i de samme områdene som også tidligere har hatt høy andel; Slettebakken, Solheim Nord, Solheim Sør, Nygårdshøyden / Møhlenpris og Sentrum. Laksevåg er den bydelen som har størst utfordringer med skoleprestasjoner og frafall i videregående skole. Det er positivt at Slettebakken og Solheim Nord har fått redusert andelen kommunale boliger, men Solheim Sør har økt andelen kommunale boliger i perioden. Det er store forskjeller i innbyggernes sosiale nettverk. Særlig har mange innbyggere i Slettebakken utfordringer med begrenset nettverk. På den positive siden har flere 8. klassinger blitt mer aktive på fritiden, særlig gjelder det i Solheimsområdet. Det er også gledelig at barns helseforhold er forbedret ved at færre har foreldre som røyker, færre har luftveisplager, og færre har hull i tennene ved skolestart. Samtidig er ungdomsledigheten økende og viser høyest forekomst i bydelene Laksevåg og Åsane. De sentrumsnære områdene har den høyeste andelen av innbyggere som har anmeldt straffbare forhold. 3. Bruken av rapportene Utjevning av sosiale forskjeller er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Byrådet har en tydelig sosial profil, og vil prioritere sosial utjevning når det legges frem fagplaner og budsjetter. Levekårsrapporten gir innsikt i status på faktorer som spiller inn i forhold til levekår generelt, og hvilke geografiske områder som trenger tiltakene mest. Den politiske plattformen vektlegger også Bergen som en grønnere og tettere by. Vi mener den kortreiste og klimavennlige byen fremmer gode liv, levekår og god helse. Samtidig erkjenner vi at målet om sosial utjevning står i en viss spenning til byggingen av den grønne, klimavennlige byen. Fortetting i en allerede kompakt by er kostbart, og kan føre til stigende boligpriser. Utviklingen av tette boligområder gir mulighet for en mer sosial boligpolitikk dersom de nødvendige politiske redskapene kommer på plass. Derfor vil vi arbeide for nye statlige og kommunale redskaper, fra strategisk tomtekjøp til utvidete oppgaver for Husbanken med en mer aktiv statlig boligpolitikk der det grønne skiftet og sosial utjevning sees i sammenheng i den nye fortettede byen. Områdesatsingen er byrådets hovedsatsing når det gjelder å oppnå et godt sosialt mangfold, og påvirke levekårsindikatorer positivt i de levekårssoner som velges ut for en særlig innsats. Fokusområdene for områdesatsingen er 1) fysisk og teknisk opprustning og utvikling, 2) styrking av sosiale og kulturelle tiltak og 3)Etablere arenaer for dialog og samarbeid med beboere og aktører i området. Byrådet legger frem en egen sak om dette. Levekårsrapporten er imidlertid et verktøy som kan gi grunnlag for andre beslutninger som omhandler utjevning både innad og mellom bydelene. Byrådets plattform sier blant annet at barnehager, skoler, helsestasjoner og den pedagogisk-psykologiske tjenesten i områder med levekårsutfordringer skal prioriteres når ressurser fordeles, for å gi ekstra oppfølging til barn som trenger det. Alle barn i byen vår fortjener de samme mulighetene. Levekårsrapporten var derfor også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget til byrådets plan mot fattigdom og arbeid med oppvekstfeltet. Oppvekstfeltet veier tungt for byrådet når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller og for å sikre gode oppvekst- og levekår for barna i kommunen. God kvalitet i skolen og et likeverdig tilbud er avgjørende, og kommunen må ta vare på dem som trenger fellesskapet mest. Kommunen har gjennomført en viktig satsing på ulike arenaer for barn og unge i Årstad bydel. Da er det gledelig at områdene Solheim sør og Solheim nord har en positiv utvikling når det gjelder fysisk aktivitet. Også den nye idrettsplanen prioriterer arbeidet i tråd med levekårsrapporten og søker med dette å skape mer aktivitet for barn og unge der det trengs mest. Byrådet vil på bakgrunn av levekårsrapporten også vurdere satsing på møtearenaer for eldre hjemmeboende i samarbeid med frivillige krefter i form av for eksempel kafeer eller seniortrim. Her må det skaffes kunnskap som ikke fremkommer i levekårsrapporten, for eksempel om utfordringer knyttet til ensomhet og psykisk helse blant eldre. Her kan en vurdere de levekårssoner der områdesatsingen er aktiv, 4

5 i tillegg til de sonene som har en relativt stor eldrebefolkning. Bergen kommune scorer som storby høyt på andel eldre, og må ta høyde for dette i utviklingen av kommunen. Klimautfordringer og forurensning er områder som er sentrale i plattformen og som påvirker helsetilstanden. Byrådet vil ha kontinuerlig fokus på bedret luftkvalitet i byen samt også sikre at inneklima i skoler og barnehager er av god kvalitet. Tidlig innsats, forebygging og helsefremmende tiltak er vesentlig for å utjevne sosiale forskjeller og helseutfordringer både mellom og innad i bydelene. Tidlig innsats begynner ikke i skolen, men i førskoleårene. I tråd med planen Bergens barn byens fremtid, vil byrådet styrke innsatsen i helsestasjoner og barnehager. Helsestasjoner har en unik mulighet til å avdekke forhold som tilsier rettet innsats for å styrke barns mulighet til mestring. Kontakt med familier skjer allerede fra barseltid. Barselomsorgen skal styrkes og samhandling mellom barnehager og helsestasjoner skal utvikles med det mål å sette inn innsats tidlig i omsorgstrappen. Det er også et mål å sikre god kontakt med familier der barna ikke er i barnehage. Byrådet vil vurdere om spesielt utsatte levekårsområder skal prioriteres i videreutviklingen av arbeidet med tidlig innsats. Når det gjelder forebygging og helsefremming er folkehelseplanen Aktiv by - friske bergensere! Bergen kommunes visjon for befolkningens helse, trivsel og livskvalitet. Planen har et livsløpsperspektiv, men retter særlig oppmerksomhet mot barn, unge og eldre. Bergen kommune skal være en god kommune å bo i uansett utgangspunkt og individuelle behov. Rettede forebyggende tiltak er nødvendig for å gi et bedre utgangspunkt for enkelte individer og grupper. Dette kan for eksempel skje gjennom geografisk avgrensede kampanjer eller tiltak der det er størst behov, f.eks. innenfor tannhelse, frokostrutiner og språkopplæring. Budsjettsatsingen i folkehelseplanen for 2017 har form av en tiltakspakke som blant annet handler om styrking av Frisklivssentralen, bedre kapasitet på formidling av hjelpemidler som er viktig for å kunne bo lengre hjemme, samt Trygg på 2 bein. Pakken inneholder også ansettelse av en folkehelserådgiver som vil styrke både forebyggende arbeid i forhold til risikogrupper, samt bidra til å understøtte generelt helsefremmende fokus. Av alle tiltak denne planen identifiserer vil byrådet særskilt fremheve betydningen av felles innsats fra alle byrådsavdelinger i arbeidet med folkehelse og levekår, noe som er sammenfallende med et av plattformens hovedmål om utjevning av sosiale forskjeller. Systematiske forskjeller i helse og levealder er mange og sammensatte og knyttet til sosiale faktorer som for eksempel inntekt, utdanning og bosted, det vil si både på individuelt og kontekstuelt nivå. Tiltak må derfor rettes på mange ulike nivå, og ikke bare innen helse. Utjevning av sosiale og helsemessige forskjeller er således et kontinuerlig arbeid på tvers av sektorer og byrådsavdelinger, og vil være mest effektivt dersom det er godt samarbeid mellom etater og avdelinger. Dette er også i tråd med folkehelseloven. I Rundskriv 1-6/2011 Ikraftsetting av Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven), blir «Helse i alt vi gjør» lagt til grunn som et viktig prinsipp for folkehelsearbeidet. Dette betyr at folkehelse skal fremmes i alle sektorer og at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser 5