Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging Henrik Duus, 13.3.2012
KØBENHAVN CYKLERNES BY Cykelregnskabet 2010 Med cykelregnskabet følger vi hele tiden op på, hvor langt vi er nået i forholdtil vores målsætninger. Årets cykelregnskab viser, at de københavnske cyklister føler sig tryggere end tidligere i trafikken, og at der er god grund til det. Cykelhjulene snurrer 4,4 millioner kilometer eller 110 gange rundt om jorden - mellem hver alvorligt tilskadekommen cyklist. Der er en høj sikkerhed og ro i maven hos de forældre, der sender deres børn afsted på cykel til skole og en følelse af tryghed hos alle cyklister. København har et fantastisk brand som en af verdens bedste cykelbyer det skal vi værne om og gøre endnu bedre! Ayfer Baykal Teknik- og miljøborgmester
Bakgrunn for Sykkelregnskap Samferdselsdepartementet har gjennom Nasjonal transportplan 2010 2019 bedt Vegdirektoratet utarbeide en mal for sykkelregnskap, i kap 9.7 Nasjonal sykkelstrategi og tilrettelegging for gående : Der staten går inn med betydelige midler til tilrettelegging for syklister, vil det bli stilt krav til at kommunene og fylker følger opp sin del av planene. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til at det i fellesskap med lokale myndigheter etableres et system i form av et såkalt sykkelregnskap for oppfølging av vedtatte planer.
Bakgrunn forts: Et slikt system kan for eksempel vise: framdrift i gjennomføring av planen status for gjennomføring av planene etter to år hva som gjenstår og hvem har ansvar for gjennomføringen Samferdselsdepartementet mener at et slikt system kan gi kommunen eierskap til planen, samtidig som det vil klargjøre ansvar. Malen bør omfatte et bredere spekter av tema som er viktig for et attraktivt sykkeltilbud for alle.
København.. København har i en årrekke fulgt opp sitt arbeid gjennom Cykelregnskab. Denne byen regnes i dag som en av verdens aller fremste på tilrettelegging for sykkel, Sykkel har en vesentlig rolle i trafikkavviklingen i byen. Et system tilsvarende det som gjøres i København mener vi er en god løsning Malen for vårt sykkelregnskap bygger i det vesentligste på opplegget fra København.
Oppfølging av samarbeidsavtaler (Sykkelbyprosjekter) Målene er som regel knyttet til økt sykling, generelt, eller kanskje med spesiell fokus på reiser som erstatter bilturer, eksempelvis til og fra jobb, skole og til ærend i fritiden. Et annet hovedmål er som regel knyttet til reduksjon av ulykker hvor syklist er innblandet, både eneulykker og ulykker hvor andre er involvert. Sykkelregnskapet er en oppfølging av samarbeidsavtaler og politiske vedtak, og det settes fokus på endringer i: sykkelbruk utvikling i ulykker utvikling av infrastruktur annet som har betydning for sykkelbruken.
Oppfølging av samarbeidsavtaler forts. (Sykkelbyprosjekter) Innsatsen er de samlede ressurser hver av avtalepartnerne legger inn i prosjektet. Dette er en kombinasjon av: Egeninnsats fra avtalepartnernes organisasjon Økonomiske virkemidler Annen innsats
Sykkelbyprosjekter Mål og tiltak
Nasjonale må for sykkeltrafikk (Transportetatenes forslag til NTP 2014-23) Transportetatene foreslår å beholde det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. I dag er sykkelandelen 4 prosent (RVU 2009). Antallet sykkelturer må mer enn dobles, fordi det totale antallet reiser øker. Syklingen må øke mest i byene, fordi det der er lettest å få flere til å sykle. Sykkelandelen i byene må trolig ligge på 10-20 prosent for å nå det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. Transportetatene mener dette er realistisk å oppnå. Flere byer har vedtatt liknende mål.
Virkemidler for økt sykling (Transportetatenes forslag) Utbygging av nye sykkelanlegg, tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkarealer og bedre drift og vedlikehold i samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner er de viktigste virkemidlene for økt sykling. Vinterdriften er særlig viktig. Kompetanseutvikling, lokale og regionale påvirkningsaksjoner og kunnskapsformidling er også viktige tiltak. Økt samarbeid Erfaringer fra samarbeid mellom Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad, Mandal og Statens vegvesen region sør viser at samarbeid og felles innsats gir resultater. i disse byene ble syklingen doblet i perioden 2006-2009. Helsedirektoratet har beregnet helsenytten av dette til 250 mill. kr per år. Denne samarbeidsmodellen er videreført til 32 sykkel byer i hele landet. Denne innsatsen bør forsterkes. I nye bypakker må det sikres at sykkelens fortrinn som bytransportmiddel utnyttes effektivt.
Sykkelstamveg kan hjelpe (sykkelveg med fortau)
Behov for å dokumentere effekt. Sykkelregnskapet skal være en måleindikator på utviklingen for sykkeltrafikken, og en dokumentasjon på den innsats som gjøres. Dette må tilfredsstille kravene om dokumentasjon i forbindelse med tilskuddsordninger og i bypakker (NTP 2014-23). Målet er at syklingens andel av reisene skal dobles. Innsatsen må konsentreres om tiltak som bidrar til dette. Derfor er det nødvendig å finne en gunstig sammensetning av flere virkemidler som stimulerer til sykkelbruk. Sykkelregnskapet setter fokus på de tiltak som positivt fremmer sykling (og ikke på restriktive tiltak for andre reisemåter).
Sykkelbyavtale Forutsetningen for å lykkes ligger i et nært forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om det som er de viktigste virkemidlene for økt sykling: Utbygging av nye sykkelanlegg, Tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkarealer Bedre drift og vedlikehold (Inkl. vinterdriften) Kompetanseutvikling Lokale og regionale påvirkningsaksjoner Kunnskapsformidling er også viktige tiltak. Sykkelbyavtalene må være tydelige på mål innen dette, og på hvilken innsats hver avtalepart skal bidra med.
Utgangspunktet.. Sykkelbyavtalen må forankres i «dagens situasjon». Viktige element i denne er: Hva er sykkeltrafikken i området Hvordan er den sammensatt Sykkelulykker, hva er status Oversikt over eksisterende infrastruktur En omforent plan for sykkelvegnettet En plan for å realisere sykkelvegnettet Andre rammebetingelser for sykkeltrafikken. Organisatoriske rammer for prosjektet Økonomiske rammebetingelser Geografiske rammer Politiske føringer
Prosjektplan Sykkelbyavtalene er tidsavgrenset, og kan med fordel deles opp i «intervaller», eks 4 år + 4. Der hvor utgangspunktet og grunnlaget for arbeid er «svakt», kan man lage en avtale for 2 + 4 år, hvor de første 2 år er forprosjekt.. Prosjektplan er nødvendig for et langsiktig og målrettet arbeid og forutsigbarhet for deltakerne. Klar mht organisering Klar mht forpliktelser Klar mht oppfølging (= Sykkelregnskap) Politisk forankret
Sykkelregnskap Måle resultat Rapportere innsats Sammenheng mellom mål og innsats?
Om bruk av sykkelregnskap Foreløpig er det vanskelig å si om en type innsats gir bedre valuta for pengene enn annen innsats. Ved å sammenligne regnskap mellom byer og deres variasjon i intensitet og innfallsvinkel, kan man på sikt muligens si om noe kan være mer eller mindre virkningsfullt. Sykkelregnskap brukes fortrinnsvis i prosjektenes egeninteresse Utvikling i sykkelbruk og sykkelulykker er hovedfokus. (Det er samtidig viktig at fokuset i prosjektet er meget bevisst på å prioritere innsats der man mener det gir mest sykling for pengene. Der hvor anleggsteknisk samordning av veganlegg og sykkelanlegg prioriteres framfor beregnet økt sykkelbruk, bør det vurderes i hvilken grad den økonomiske innsatsen er relevant for sykkelregnskapet.)
Sykkelsatsing er laginnsats Sykkelregnskapet synliggjør forventninger og resultat for hver part og for samarbeidet som helhet.
Om sykkelregnskap Sykkelregnskap kan virke omfattende, men i mange tilfeller er det snakk om betydelig økonomisk innsats, og ikke minst er det betydelig samfunnsøkonomisk gevinst av økt sykkelbruk. Det er nødvendig å synliggjøre dette på lik linje med annen dokumentasjon av offentlig virksomhet. Dokumentasjon er en forutsetning der man søker om tilskudd Det må være opp til hvert enkelt prosjekt å vurdere innhold og omfang av regnskapet. Men det er viktig at tall og informasjon kan utveksles og sammenlignes. Det vil gi rom for bedre kunnskaper og mer effektiv innsats. Antakelig vil sykkelregnskap være en stor positiv sak å presentere.
Verdsetting av sykling Det er den helsemessige effekten av sykling som er gull verd, både for samfunnet, og for den enkelte. Helsedirektoratets notat «Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse» forklarer hvordan endringer i sykkelbruk kan vurderes sett i lys av verdsetting av fysisk aktivitet. En verdsetting av endret sykkelbruk inngår i sykkelregnskapet.
Endring i sykkelbruk Sykkeltrafikkens andel av alle reiser. Denne forteller om sammensetningen av reisevaner i området. Det nasjonale målet er knyttet til denne regnemåten, Byer og tettsteder bør opp i 15 20 %. Sykkeltrafikkens andel påvirkes av utviklingen i all reiseaktivitet. Transportarbeid på sykkel. Denne forteller om hvor mange km det sykles Det er produktet av: antall personer som sykler x antall turer pr dag x lengde på sykkelturen Det er viktig å få med lengden på sykkelturene for måle effekter eksempelvis til trafikksikkerhet, helseeffekt, klimaeffekter m.m. Andel av befolkningen som sykler daglig/ukentlig Sykling har en betydelig effekt for «personlig helse». Derfor er det et mål at flest mulig sykler ofte.
Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Sykler folk? Syklet i år? (andel ja) 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2006 2008 2010
Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Syklet du i går? (Spurt om sommeren) 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 2006 0 % 2008 2010
Andel av turer av ulik lengde.. 45 40 35 30 2006 2008 2010 25 20 15 10 5 0 Under 5 km 5,1-10 km 10,1-15 km 15,1-20 km Over 20 km
Syklet km pr innbygger pr dag.. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 2006 2008 2010 0,50 0,00 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Sykkelaktiviteten er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag fra 2006 til 2010..
Årsvariasjon (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Vår (mars, april, mai) Høst (sept, okt, nov) Sommer (juni, juli, aug) Vinter (des, jan, feb)
Sykkelandel i Sykkelbyene Antatt sykkelandel i sykkelbyene, basert på spørreundersøkelsen, og RVU 2005, reiseaktivitet i mindre byer: Notodden Sandefjord 8,1 % Kongsberg 9.9 % Grimstad 10,0 % Mandal 15,2 % 4,3% (har doblet sykkelbruken) (Tallene gjelder for tettstedet, og er justert for årsvariasjon, vår, sommer høst og vinter)
Sykkelulykker. Utvikling i sykkelulykker inngår i regnskapet. Antall sykkelulykker sett i sammenheng med sykkeltrafikkens omfang gir grunnlag for å beregne risiko ved sykling relatert til risiko for alvorlig skade. Med mellom 5 og 10 drepte syklister på landsbasis kan man ikke regne dødsrisiko i norske byer. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figuren viser utviklingen i hardt skadde syklister på landsbasis
Ulykkesstatistikk I mange mindre byer vil ofte ulykkesomfanget være relativt begrenset, og tilfeldigheter kan ofte føre til store variasjoner i ulykkestallene. Det medfører at det kan være vanskelig å se en trend på ulykkesstatistikken. Likevel gir ulykkesanalysene viktig informasjon om hvor man bør vurdere å rette trafikksikkerhetsinnsatsen for syklister.
Rapportere innsats Et sammenhengende sykkelvegnett med god kvalitet er en forutsetning for å kunne øke sykkelbruken. Sykkelparkering inngår som en del av infrastrukturen, likeså skilting av ruter Det forutsetter også at infrastrukturen er godt holdt vedlike, og driftes etter forutsatt standard. Sykkelregnskapet rapporterer på utvikling av infrastruktur, inklusiv parkeringsplasser i hht vedtatt plan og skilting av ruter. Likeså bør oppfølging av drift inngå, samt nødvendig utbedring av eksisterende infrastruktur.
Eksempel for hovednett sykkel. Utvikling av infrastruktur for sykkel (km): Definert lengde i hht Gjenstående behov, status pr.2012 Syklestad plan Status 01.01.2006 Realisert i perioden Samlet "godkjent" Utbedring Nyanlegg utbedring Nyanlegg utbedring Hovednett for sykkel 200 100 40 30 20 70 20 Lokalnett for sykkel 100 55 25 15 10 30 15 Tur / fritidsruter 150 35 40 60 20 55 20 Sum 450 190 105 105 50 155 55 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Samlet Nyanlegg utbedring Hovednett for sykkel Lokalnett for sykkel Tur / fritidsruter Definert lengde i hht plan Gjenstående behov, status pr.2012
Trafikantrettede tiltak I et strukturert opplegg for å endre folks vaner, er god kommunikasjon en forutsetning for å nå fram med budskapet. Satsingen forutsetter at man har et systematisk opplegg for kunnskapsoppbygging gjennom informasjon, kampanjer, mediehåndtering og lignende. En kommunikasjonsstrategi er et egnet virkemiddel for å planlegge denne virksomheten. Plan for kommunikasjon må inngå som en integrert del av det samlede arbeidet for å øke sykkelbruken, øke kunnskapen og for å øke trafikksikkerheten for syklister. Sykkelregnskapet vil fokusere på lokal innsats innen de nasjonale kampanjene, og på lokale aktiviteter.
Sykle til jobben-aksjonen Innsats for Sykle til jobben-aksjonen bør inngå i regnskapet. Sykle til jobben-aksjonen gjennomføres fra begynnelsen av mai til slutten av juni hvert år. Det er Bedriftsidretten som arrangerer Sykle til jobben-aksjonen. Bedriftsidretten fører statistikk og gir ut faktaopplysninger om deltakelsen i aksjonen. Antall deltakere i aksjonen rapporteres, evt også antall deltakende bedrifter.
Europeisk Mobilitetsuke Europeisk mobilitetsuke (European Mobility Week) gjennomføres i hele Europa i perioden 16. til 22. september hvert år. Aksjonen har godt fotfeste i Europa, og har nå også etablert seg godt i Norge. Statens vegvesen er koordinator for Mobilitetsuka i Norge. Bruk av sykkel har sterkt fokus, og det er naturlig å legge denne aksjonen til grunn i satsingen. Moblitetsuka gjennomføres i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, lag og organisasjoner. Tiltak i mobilitetsuka som fremmer sykling kan tas inn i sykkelregnskapet.
Lokale sykkelaksjoner Områder som alternativt velger å satse på egne aktiviteter omtaler innsats og resultat for dette. Flere byer har etter hvert tradisjon på egne kampanjer, eksempelvis Jeg kjører grønt. Innsats og deltakelse i disse rapporteres, eksempelvis gjennom rapportering av tiltak og deltakelse.
Sammenheng mellom innsats og resultat Sykkelregnskap er ikke forskning på sammenhenger mellom resultat og innsats. Sykkelregnskap er måling av resultat og Rapportering av innsats innen noen vesentlige innsatsområder Forskning på sykkelbyprosjekter kan muligens påvise hva som er mest effektiv innsats for økt sykkelbruk.
Lunsj
Bruk av sykkelregnskap Faktainnsamling Oppfølging av avtaler og vedtak
Sykkelregnskap plankekjøring Regnskapet må i størst mulig grad være sammenstilling av allerede tilgjengelig informasjon Utnytte partnernes interne systemer og rutiner Heller sørge for tillegg til eksisterende undersøkelser framfor å finne opp nye, eksempelvis brukes: Reisevaneundersøkelser Ulykkesanalysegrupper Kostra Timelister Resultatavtaler
Nasjonal reisevaneundersøkelser Reisevaneundersøkelsen med tilleggsutvalg for byene gir god dokumentasjon på sykkelbruk og endringer over tid. Spørreundersøkelsene for sykkelregnskapene kan med stor fordel samordnes og gjennomføres for flere byer samtidig. Spørsmålene standardiseres, og rapportene utarbeides slik at det kan sammenlignes byer/områder i mellom. Undersøkelsen gir tilstrekkelig tilleggsinformasjon til at gode analyser kan gjøres, eksempelvis knyttet til formål med turene, lengde på turer, sykling på aldersgrupper med mer. Reisevaneundersøkelsene gjelder reiseaktivitet på veg. Sykkelturer i skog og mark inngår ikke i undersøkelsen.
Et eksempel.. Tabellen under er hentet fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen Dette er data som er nødvendig for å beregne endringer i sykkelbruken i byen. Sykkelandel regnes av antall turer pr person pr dag (alle reiseformer på korte reiser). RVU gjennomføres hvert fjerde år..
Parameterne gir nok info 2005 2009 Endring Populasjon: Innbyggere 13 år eller eldre Datagrunnlag: Antall respondenter (uvektet n) Datagrunnlag: Antall reiser (uvektet n) Andel av innbyggere som reiste med sykkel (pr dag) Sykkelandel av samlet antall reiser Sykkelandel av samlet reiselengde Samlet antall reiser pr innbygger pr dag Antall sykkelreiser pr innbygger pr dag Samlet reiselengde pr innbygger pr dag (km) Reiselengde med sykkel pr innbygger pr dag (km) Reiselengde pr reise med sykkel (km) 63613 67815 6,20 % 893 1005 11,14 % 3197 3482 8,18 % 10,87 % 11,65 % 6,70 % 7,07 % 8,49 % 16,73 % 2,73 % 2,83 % 3,53 % 3,58 3,51-1,99 % 0,25 0,30 16,67 % 32,08 38,48 16,63 % 0,88 1,09 19,27 % 3,45 3,63 4,96 % Innbyggere i området Sikret tilstrekkelig datagrunnlag Totalt antall reiser Andel som syklet Sykkelandel av alle reiser Sykkelandel av transportarbeid Sum reiser pr innbygger pr dag Sykkelreiser pr innbygger Sum reiselengde Sum reiselengde på sykkel Lengde på sykkelturene.
Sykkelbyundersøkelser En del byer har gjennomført egne spørreundersøkelser for å kartlegge sykkelbruk. Dette har vært undersøkelser utelukkende om sykkelbruk. De gir ikke informasjon om andre reisevaner. Undersøkelsene er et godt alternativ, og gir gode muligheter for spesielle analyser og lokale vurderinger. Det forutsettes at det spørres et representativt utvalg, og for en middels norsk by vil det si i størrelsesorden 600 800 personer. I de største byene, eller i områder med svært liten sykkelandel (få sykkelopplysninger), kan utvalget med fordel være større. Det bør gjennomføres spørreundersøkelser minimum hvert fjerde år..
Sykkelbruk etter formål (all bruk) 60 50 40 30 20 2006 2008 2010 10 0 Til jobb Til skole Tur Ærend Trening
Automatisk telleutstyr. Sykkeltrafikk registreres også ved hjelp av telleutstyr på noen få utvalgte ruter. Mange av disse teller sykkeltrafikk kontinuerlig og hele året. Dette gir indikasjoner på variasjon i trafikken på den enkelte strekning. Sammenstilling av resultater kan si noe om trender. Mange av sykkeltellerne gir data som inngår i grunnlaget for å beregne en nasjonal sykkelindeks, nasjonal utvikling i sykkelbruk. Sykkelbarometere er blitt populære som en attraksjon. Disse har ikke noen funksjon som telleutstyr.
Sykling til skole Det er et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Det må gjennomføres egne undersøkelser om dette i de enkelte byene. Undersøkelsene kan gjennomføres som spørreundersøkelse på et utvalg av skolene. Alternativet kan være telling av sykler utenfor skolen. Tellingene knyttes til grunnskolenivået.
Sykkelulykkene.. Med forankring i 0-visjonen konsentreres innsatsen mot å redusere de alvorligste ulykkene (drepte og hardt skadde). Trafikksikkerhetsinnsats spesielt rettet mot gående og syklister er en naturlig del av rapporteringen i sykkelregnskapet. Sett i lys av sykkeltrafikken skal dobles, er det helt nødvendig å legge betydelig innsats i å bedre trafikksikkerheten for syklister. På 1970 tallet ble omtrent 40 syklister drept i trafikken hvert år. Det har sunket jevnt, og i 2010 ble kun 5 syklister drept. Det har vært mellom 5 og 10 drepte de siste årene og omtrent 60 hardt skadde.
Pålitelighet i datamaterialet. Sykkelulykker, spesielt dem med mindre personskade, er betydelig underrapportert i statistikk. Dette har nok sammenheng med at mange av ulykkene ikke involverer andre personer eller kjøretøy. Regnskapet må være konsekvent mht bruke av datakilder, politirapporterte ulykker, data fra sykehus/legevakt og eventuelt ulykkesdata fra spørreundersøkelser. Rapporteringen kan begrenses til de alvorligste ulykkene. Sykkelregnskapet skal inneholde en oversikt over sykkelulykkene og utviklingen av disse. Risikoen for å bli involvert i en alvorlig sykkelulykke skal beregnes og utviklingen over tid skal vises. Utviklingen i ulykker med barn skal omtales spesielt.
Sykkelulykkespunkt og strekninger Sykkelregnskapet bør ha en oversikt over sykkelulykkespunkt og strekninger, dersom dette er registrert. Trafikksikkerhetsplaner bør gi en oversikt over dette, og en plan for utbedringer. Dette tas med i sykkelregnskapet.
Om å ta hensyn til syklistene.
Tilfredshet blant syklister Syklistens oppfatning av forholdene er en avgjørende faktor i valg av sykkel som transportmiddel. Er man tilfreds, så er det enklere å ta sykkelen. Er syklistene mindre tilfreds, så kan det være en mulig forklaring på lite bruk av sykkel. Syklistenes Landsforening (www.syklistene.no) gjennomfører med jevne mellomrom spørreundersøkelser om hvor fornøyd syklistene er med forholdene for sykling i sin by. Denne spørreundersøkelsen er en god indikasjon på tilfredsheten. Det anbefales å bruke denne undersøkelsen i sykkelregnskapet, noe Syklistene er positive til. Spørsmålene besvares med karakter fra 5 1, hvor 5 er svært bra og 1 er svært dårlig
I 2010 var spørsmålene som følger: 1. Hvordan synes du forholdene er for sykling? 2. Hvor trygg eller utrygg føler du deg når du sykler? 3. Hvordan synes du fremkommeligheten er med sykkel? 4. Hva synes du om standarden på veganlegg for sykling (sykkelfelt, sykkelveger, gang- og sykkelveger)? 5. Er du tilfreds med sammenhengen i sykkelvegnettet? 6. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om sommeren? 7. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om vinteren (brøyting, strøing)? 8. Er du tilfreds med antall sykkelparkeringsstativ? 9. Er du tilfreds med plasseringen av sykkelparkeringsstativene? 10. Hva synes du om sykkelparkeringsmulighetene ved kollektive transportmidler? 11. Hva synes du om mulighetene til å ta med sykkel på kollektive transportmidler (lokale reiser)?
Utvikling for noen byer.. 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2008 2010 2,50 2,00 1,50 1,00 Lillestrøm Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø
Oppsummering Figuren over viser gjennomsnittlig poeng for de 11 spørsmålene over for undersøkelsene som ble gjort i 2008 og i 2010. Laveste poeng som gis er 1. Middels tilfredshet er dermed 3,0. For de fleste er det en positiv utvikling mht til tilfredshet. I sykkelregnskap vil utvikling innenfor de 11 spørsmålene kunne synliggjøres, under forutsetning av at det er et godt grunnlag av besvarelser. Trender innen enkelttema på bakgrunn av dagens omfang av besvarelser må vurderes med forsiktighet. Samlet vurdering for alle spørsmål gir indikasjon på en retning.
Økonomi Bidragsytere har langsiktige planer for investeringer, drift og vedlikehold, arbeidsinnsats og andre virkemidler som skal settes inn for å oppnå resultat. Innsatsen må identifiseres, i form av arbeidsinnsats og midler for de samarbeidende parter som inngår i regnskapsområdet, stat, fylke og kommune. Økonomien i sykkelregnskapet må synliggjøres innen følgende områder: Investeringer Drift Vedlikehold Informasjon Medgått arbeidstid (årsverk) Evt annen innsats av betydning
Læring Sykkelregnskap skal dokumentere resultat og oppsummere innsats. Det er nyttig for eventuelt å korrigere mål og innsats og for å kunne sammenligne med andre for å utveksle erfaringer. Det er avgjørende at kunnskap om virkningsfulle tiltak dokumenteres og formidles via nettverksarbeid og kan anvendes andre steder. Sykkelregnskapet skal sette fokus på noen innsatsområder som er essensielle for å øke sykkelbruken og redusere trafikkulykker. Dette gjøres gjennom brukerundersøkelser og resultat- og innsatsrapportering.
Oppsummering Godt samarbeid om sykkelbyer har gitt gode resultat Resultatmåling er inspirerende faktor i seg selv Sykkelregnskap innføres for å kunne drive systematisk oppfølging sykkelbyer. Sykkelregnskap dokumenterer effekt av tiltak og innsats.
Takk for Oppmerksomheten