Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig à gjre noe for ndre. Det má ikke vrre for slitsomt. Annet: 2 Vokulr enrg l=i -l l- noksá enig uenig Je V t-r D l. E ri t t_t T 4 S E Sett inn ord fr teksten i riktig form, slik t og.tyr omtrent det smme. FN hr vedttt t reid er en menneskerett. FN...... t reid er en menneskerett. L Det virker som om de fleste onsker á reide. De fleste znske á reide. L Hun tjener nok til á klre seg. Hun tjener til á klre seg. Hvorfor znsker de fleste á joe? Hv de fleste onsker à ioe?
Tilke til joen Sett inn srkker (pà) i riktig form Er du t du vil h full io? Jeg er ikke...... om det er sá lurt. Vi vr Det er ikke Ekspertene er ikke Det er t vi skulle klre det. t det er sá vnskelig. hv som er est. est t foreldrene lir eniee. 4 Vokulr Les teksten godt. Velg ut fem ord eller uttrykk som du synes er viktige. Sitt smmen og fortell hverndre hvilke ord dere hr vlgt. Sjekk t lle forstàr lle uttrykkene godf. 5 Rollespill Lg en diskusjon mellom to nykte foreldre, en estemor og en estefr. De diskuterer hvordn det er iiktig à fordele permisjonen mellom foreldrene: Fren synes t det or lovfestes t fren skl h minst en tredjedel v permisjonstid. Selv vil hn gjerne h hlvprten v permisjonen. Hn hr lyst til à li edre kjent med rnet, og hn slmes det er viktig à fà nsvret hjemme tidlig - mens rnet er lite. Fn tror det er riktig àde for hm og for rnet t de kn tilringe mye tid smmen. Pà den màten kn det lettest li likestilling mellom foreldrene i forholdet til rnet. Ellers lir det lett mor som estemmer det meste. Hn hr heller ikke noe imot en puse fr joen. Mot* slmes det er fint t fren etter hvert fár lengre pensjonstid. Men det mà ikke gà pá ekostning v den tid mor kn vre hjemme med rnet. Kvinner trenger tid med rnet. Alle sier t det er viktig à mme, og for mnge vil det vrre umulig à mme efter t de gàr tilke til joen. Mnge er ogsà slitre etter et lngt svngerskp og etter fodselen. For sin del vil hun gjerne kunne t det rolig smmen med rnet de forste 9-10 mànedene. Hun hr ikke lyst til à gà tilke til jo for mot slutten v perínisjonstid. Hun foretrekker t fren tr den siste delen v permisjonstid nàr rnet er litt storre og ikj<e trenger morsmelk lenger. Bestemor synes det er mest nturlig t mor fàr sà mye permisjon som mulig. Det er noe helt spesielt i forholdet mellom mor og rn som mï fà, tid til à utvikle seg. En mnn kn ikke ersttte en mor. Hn sr selvfolgelig hjelpe til og vre med pà rnestellet, men ikke h hovednsvr mens
rnet er sà lite. Det er nettopp pà grunn v lng fodselspermisjon t norske kvinner nà klrer á fà rn og h en krriere. Hvis mnnen skl overt noe v kvinnens permisjonstid, ror hun t flere vil velge ikke à fá rn eller à {à fnrre rn. Bestefren synes t moderne fedre er heldige som kn vrre med pá rnepsset fr rn er smà. D hns rn le fdt, flte hn seg noksá utenfor. Forst nàr rn kunne egynne á gá pà ski og spille fotll, fil:k hn en viktig rolle. Hn slmes det mà v re en nturlig konsekvens v likestillingen t fren kommer inn og tr nsvr tidlig. De mà klre à finne prktiske losninger pá mming og den slgs. Nà som kvinner legger vekt pà à fà smme lonn og krriere som menn, or de ikke vrre sà lense orte.fr reidslivet. Kjonn og reid 6 Motsetning Sett inn ikke d.esto mindre, til tross fo4 mens eller sel om (se side ó2). Mnge velger trdisjonelt...... oppmuntringer til à velge nnerledes. Jenter velger i stor grd omsorgsyrker guftene vil li meknikere.... en del menn joer i rnehge, er det kvinnene som dominerer. Det er ikke mnge kvinnelige rrleggere... jentene lir oppmuntret til á velge slike yrker. Det hr vert mnge kmpnjer for à fà kvinner og meírn til á velge utrdisjonelle yrker. velger de fleste trdisjonelt. Kvinner velger oftere deltid eírn menn t de kn tpe pensjonspoeng. 7 Tekst Fyll ut, slik t setningen gir god mening og steínmer med innholdet i teksten. Menn joer Kvinner joer Konsekvensene v t kvinner ioer mindre enn menn, Tiltk for á fà kvinner n à ke reidstid
Det-setn i nger/utryti ng Det er/r + som-setning ruker vi ofte med uestemt sujekt (se ogsà side 13): Noen onsker lengre reidstid. > Det er noen som onsker lengre reidstid. Vi ruker den ogsà for à frmheve et ledd: Mennene joer flest timer. > Det er mennene som joer flest timer. 8 Gior om til setning med det som suiekt Eksempel: Mnge kvinner joer i kommunen. -) Det er mnge kuinner som joer i kommunen. Fà menn ioer deltid. En del kvinner vil gjerne joe mer. Flest modre ioer deltid. Kvinnene velger selv à joe deltid. Noen menn tr lng fodselspermisjon. 25 o/o v prene med rn under ó àr joer fulltid. Sysselsetting 9 Sett inn ordene i riktig form oksen innundrer Skolen fikk hjelp v en Det er kommet flere... til kommunen. hr nà fàtt io.
':1:,,i1,:.Aiuerytiiv fglig klifiksjon nnvndrernes... er gode. Hn onsket à ruke slne. Jeg onsker à foredre mine... 10Vokulr Sett inn uttrykk fr teksten, slik t og "tyt omtrent det smme. Mn trenger flere nstte i reidslivet. ef stort. L Joensmsvrer ikke med utdnningen. Joen utdnningen. Fun er ikke fornoyd med sltuslonen. Hun slme situsjonen... L Regjeringen hr Regjeringen vil. tenkt à strte forsok med kvotering. forsk med kvoterinq. Bedriften vàr skl delti undersokelsen. Bedriften vár... i undersokelsen. enkel = lett, ukomplisert Hnkjonn: en enkel oppgve ntetkjnn: et enkeh sporsmál Flertll: enkle svr. enkett = eít St r en enkelt gng flertll er etydningen noen, isse: Enkehe gnger hr jeg lyst til á protestere. Enkehe mennesker lir ldri fornyde. Komprtiv: Livet er litt enklere. Superltiv: Det er enklest for meg à t il. Det er vnlig à ruke djektivet enkeh som sustntiv (se side 43): Den enkehe màt nsvr Enkelte sier t...
11 Smmenlign setningene og forklr ulikheter i etydning ^ Hun trives smmen med enkelte mennesker. Fun trives smmen med enkle mennesker. Hun er re interessert i enkle prolemer. Hun er re interessert i enkelte prolemer. Det lokle sykehuset kn re ehndle enkle sykdommer. Det lokle sykehuset kn re ehndle enkelte sykdommer. 12 Fyll ut med enkel eller enkelt i riktig form Pá...... reidsplsser er reidsmiljoet dàrlig. Ved...... v hotellene i sentrum hr mn stoyprolemer. De estilte rom pá et \,ï fikk en veldig Jeg fikk noen oppgve. sporsmá. hotell nr strnd. Den gng nordmenn vr emigrnter 13 Vokulr Fyll ut og sett inn et v ordene i setningene under. Ver mngle emrgrere lengte Sustntiv reid/et morl/en Adjektiv skuffet religiose Det er. som fár Det vr stor pá reidskrft i mnge rnsjer for tid. Men det er ikke lle som de er utdnnet til. fr Europ pà 1800-tllet. Ogsà fr Norge vr det
12,' Àreidsliv mnge som....... Mnge fnt seg godt til rette, men det vr ogsá mnge som opplevde store Hiem...... kunne vrre sterk. sporsmàl vr viktige for mnge. De vr oppttt v ungdommens 14 Tekst Fyll ut, slik t innholdet stemmer med innholdet i tekstok. Nà for tid er det Norse For noen genersjoner siden reiste De fleste Forventningene vr store, men Hvis mn ikke kunne engelsk, Det vr ogsà noen v de religiose utvndrerne... Orgnisering v reidslivet Sustntiviske prtisi pper Pà smme màte som djektiv kn prtisipper stà lene og fungere som et sustnriv. Prtisippet oyes som djektiv med -e i estemt form og i flertll (se ogsà side 123): en nstt den nstte nstte de nstte Etter som skl ordene ikke h rtikkel i entll: Som nstt hr hun visse rettigheter. Prtisippene kn fà, genitis-s: de nstter rettigheter. 15 Sett inn prtisippene i riktig form nstt Noen klger pà reidstid. Mnge v...... trives pà joen. Nà er mnge i oljeindustrien. Sjefen hsrte pà...... onsker. Í48
tillitsvlgt Som... skl hun hjelpe de nye til rette. Hun liker àvnre Mnge gjor en godlnnsts. Vi má finne en ny fgorgnisert Hun innklte Som Mnge Sjefen hrte pà... til et mote. hr du visse fordeler. er oppttt v reidsmiliet'.. rgumenter. 16 Vokulr Finn ord i teksten som gir omtrent smme mening som ordet til venstre. diskusjoner enighet noe lle snkket om ngir De kommer frm til enighet gjennom De kom frm til en ny Medlemskpet koster Medlemskp kn gi fordeler for De... Det er mnge forhold som...... forholdene pà reidsplssen..'... lle. 17 Enig eller uenig? Hv ville du tenke hvis du vr sjef og skulle nsette noen? Sett kryss og diskuter resulttet. Det er prolemer med á nsette smàrnsmodre. De nstte mà kunne reide overtid nár det trengs. Kvinner er edre ledere enn menn Visse joer psser edre for menn enn for kvinner. Visse joer psser edre for kvinner enn for menn. God utdnning er det viktigste. Gode krkterer pá skolen er viktig. Det viktigste er evnen til à smreide. Det er est t de nstte ikke er fgorgnisert. De nstte mà h god helse. enig n n T n T n uenrg r n n n nn l rl